Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

De eldre — en ressurs for de unge

De eldre — en ressurs for de unge

De eldre — en ressurs for de unge

«Forlat meg ikke, Gud, selv ikke når jeg blir gammel og gråhåret, før jeg kan fortelle om din arm til neste generasjon, til alle dem som skal komme, om din velde.» — SALME 71: 18.

1, 2. Hva bør eldre tjenere for Gud være klar over, og hva skal vi nå se nærmere på?

EN KRISTEN eldste i Vest-Afrika besøkte en eldre, salvet bror og spurte ham: «Hvordan går det med deg?» «Jeg kan løpe, jeg kan springe, og jeg kan hoppe,» svarte han og prøvde å illustrere det han sa. «Men,» fortsatte han, «jeg kan ikke fly.» Meningen var klar: Det han kunne, gjorde han gjerne, men det han ikke kunne, gjorde han ikke. Den broren som kom på besøk til denne eldre salvede broren, er nå i 80-årene og tenker med glede tilbake på hans lojalitet og humoristiske sans.

2 De gudgitte egenskapene som en eldre person gjenspeiler, kan gjøre varig inntrykk på andre. Det at man blir eldre, betyr naturligvis ikke at man automatisk får stor visdom og andre kristuslignende egenskaper. (Forkynneren 4: 13) Bibelen sier: «Grått hår er en vakker krone når det finnes på rettferdighetens vei.» (Ordspråkene 16: 31) Hvis du er oppe i årene, er du da klar over at det du sier, og det du gjør, kan ha en gagnlig innvirkning på andre? Vi skal nå se nærmere på noen bibelske eksempler som viser hvordan eldre virkelig har vist seg å være en ressurs for de unge.

En tro som har gjort varig inntrykk

3. Hvordan har alle som nå lever, nytt godt av Noahs trofasthet?

3 Noahs tro og standhaftighet gjør inntrykk den dag i dag. Noah var nesten 600 år gammel da han bygde arken, samlet inn dyrene og forkynte for sine samtidige. (1. Mosebok 7: 6; 2. Peter 2: 5) På grunn av sin gudsfrykt overlevde Noah vannflommen sammen med sin familie, og han ble stamfar til alle som lever på jorden i dag. Noah levde riktignok i en tid da folk generelt sett levde lenger. Men han forble trofast selv i svært høy alder, og det var noe som brakte store velsignelser. Hvordan det?

4. Hvorfor er Noahs standhaftighet av verdi for Guds tjenere i dag?

4 Noah var omkring 800 år gammel da Nimrod begynte å bygge Babels tårn, noe som var direkte i strid med Jehovas befaling om å ’fylle jorden’. (1. Mosebok 9: 1; 11: 1—9) Noah tok imidlertid ikke del i Nimrods opprør. Derfor ble sannsynligvis ikke hans språk forandret da Jehova forvirret opprørernes språk. Noahs tro og standhaftighet, som ikke bare kom til uttrykk i hans alderdom, er noe tjenere for Gud i alle aldersgrupper gjør vel i å etterligne. — Hebreerne 11: 7.

God innflytelse på familien

5, 6. a) Hva bad Jehova den 75 år gamle Abraham om å gjøre? b) Hvordan reagerte Abraham på Guds befaling?

5 Den innflytelse eldre familiemedlemmer kan øve på andre familiemedlemmers tro, kom til uttrykk ved den måten patriarkene etter Noah levde på. Abraham var omkring 75 år gammel da Gud sa til ham: «Dra bort fra ditt land og fra dine slektninger og fra din fars hus til det land som jeg skal vise deg; og jeg skal gjøre deg til en stor nasjon, og jeg skal velsigne deg.» — 1. Mosebok 12: 1, 2.

6 Tenk deg at du måtte dra bort fra ditt hjem, dine venner og ditt hjemland, og at du måtte gi avkall på den trygghet det er å ha slektninger i nærheten. Abraham ble bedt om å gjøre akkurat det. Han drog av sted, «akkurat som Jehova hadde sagt til ham», og resten av livet bodde han i telt som utlending og omvandrende innbygger i Kanaans land. (1. Mosebok 12: 4; Hebreerne 11: 8, 9) Jehova hadde sagt at Abraham skulle bli «en stor nasjon», men Abraham døde lenge før hans avkom ble tallrikt. Sara, hans kone, fødte ham bare én sønn, Isak, og det skjedde først etter at Abraham hadde bodd i det lovte land i 25 år. (1. Mosebok 21: 2, 5) Likevel gikk han ikke trett, og han vendte heller ikke tilbake til Ur, den byen han kom fra. Han var virkelig et godt eksempel ved sin tro og ved sin utholdenhet!

7. Hvilken innvirkning hadde Abrahams utholdenhet på hans sønn Isak, og hva har dette betydd for menneskeheten?

7 Abrahams utholdenhet hadde sterk innvirkning på hans sønn Isak, som var fastboende utlending i Kanaans land i hele sitt liv — 180 år. Isaks utholdenhet var basert på tro på Guds løfte, en tro som hans tilårskomne foreldre hadde hjulpet ham til å få, og som senere ble styrket som følge av det Jehova selv sa til ham. (1. Mosebok 26: 2—5) Isaks standhaftighet spilte en nøkkelrolle i oppfyllelsen av Jehovas løfte om at det skulle komme en ætt gjennom Abrahams familie som skulle bli til velsignelse for hele menneskeheten. Mange hundre år senere gjorde Jesus Kristus, den primære del av ætten, det mulig for alle som viser tro på ham, å bli forlikt med Gud og oppnå evig liv. — Galaterne 3: 16; Johannes 3: 16.

8. Hvordan viste Jakob at han hadde sterk tro, og hva førte det til?

8 Isak hjalp i sin tur sin sønn Jakob til å bygge opp en sterk tro, en tro som holdt ham oppe også etter at han var blitt gammel. Jakob var 97 år da han kjempet med en engel en hel natt for å få en velsignelse. (1. Mosebok 32: 24—28) Før Jakob døde, i en alder av 147 år, samlet han sine siste krefter og velsignet hver enkelt av sine tolv sønner. (1. Mosebok 47: 28) De profetiske ordene han uttalte, og som nå står i 1. Mosebok 49: 1—28, viste seg å være sanne, og de går fortsatt i oppfyllelse.

9. Hva kan sies om den innflytelse som åndelig modne eldre kan øve på sin familie?

9 Det er tydelig at eldre lojale tjenere for Gud kan øve en god innflytelse på andre medlemmer av sin familie. Bibelsk undervisning sammen med erfaringens røst og et eksempel hva utholdenhet angår, kan være avgjørende for om en ungdom skal vokse seg sterk i troen. (Ordspråkene 22: 6) De eldre bør aldri undervurdere verdien av den innflytelse de kan øve på sin familie.

God innflytelse på trosfeller

10. Hva gikk Josefs «påbud om sine ben» ut på, og hvilken virkning hadde dette påbudet?

10 De eldre kan også ha god innflytelse på sine trosfeller. I sin alderdom utførte Jakobs sønn Josef en enkel troshandling som fikk stor betydning for millioner av sanne tilbedere som har levd etter ham. Han var 110 år da «han gav påbud om sine ben», et påbud som gikk ut på at israelittene skulle ta hans ben med seg når de til slutt forlot Egypt. (Hebreerne 11: 22; 1. Mosebok 50: 25) Dette utgjorde et ytterligere glimt av håp for Israel i alle de årene med hardt slavearbeid etter Josefs død, for det utgjorde en forsikring om at deres utfrielse ville komme.

11. Hvilken innflytelse hadde sannsynligvis den tilårskomne Moses på Josva?

11 En av dem som holdt håpet levende som følge av Josefs uttrykk for tro, var Moses. Da han var 80 år, fikk han det privilegium å ta med seg Josefs ben ut av Egypts land. (2. Mosebok 13: 19) Det var omtrent på den tiden han ble kjent med Josva, som var mye yngre. I de etterfølgende 40 årene tjente Josva som Moses’ personlige medhjelper. (4. Mosebok 11: 28) Josva fulgte Moses et stykke på veien opp Sinai-fjellet og ventet på ham der til han gikk ned fra fjellet med Vitnesbyrdets tavler. (2. Mosebok 24: 12—18; 32: 15—17) For Josva må den tilårskomne Moses virkelig ha vært en kilde til visdom og moden veiledning!

12. Hvordan vet vi at Josva må ha hatt en god innflytelse på nasjonen Israel så lenge han levde?

12 Josva på sin side var til oppmuntring for nasjonen Israel så lenge han levde. I Dommerne 2: 7 sies det: «Folket fortsatte å tjene Jehova alle Josvas dager og alle de eldstes dager, de hvis dager strakte seg forbi Josva, og som hadde sett hele den store gjerning som Jehova hadde gjort for Israel.» Men da Josva og de andre eldste var døde, vinglet folket mellom sann og falsk tilbedelse i en periode på 300 år, helt fram til profeten Samuels tid.

Samuel «øvde rettferdighet»

13. Hva gjorde Samuel for å ’øve rettferdighet’?

13 Bibelen sier ikke noe om hvor gammel Samuel var da han døde, men 1. Samuelsbok forteller om hendelser som fant sted over en periode på omkring 102 år, og Samuel var vitne til de fleste av disse. I Hebreerne 11: 32, 33 leser vi at rettskafne dommere og profeter «øvde rettferdighet». Ja, Samuel tilskyndte noen av sine samtidige til å unngå eller forlate en gal handlemåte. (1. Samuelsbok 7: 2—4) Hvordan? Ved å være lojal mot Jehova hele sitt liv. (1. Samuelsbok 12: 2—5) Han våget til og med å gi streng veiledning til kongen. (1. Samuelsbok 15: 16—29) Samuel, som var «blitt gammel og grå», var dessuten et godt eksempel med hensyn til å be for andre. Han sa at det var «utenkelig å synde mot Jehova ved å holde opp med å be» for sine landsmenn, israelittene. — 1. Samuelsbok 12: 2, 23.

14, 15. Hvordan kan de eldre i vår tid etterligne Samuel når det gjelder bønn?

14 Alt dette understreker en viktig måte de eldre kan øve en god innflytelse på sine medtjenere for Jehova på. Trass i de begrensninger tilårskomne brødre og søstre måtte ha som følge av dårlig helse eller andre omstendigheter, kan de be for andre. Dere eldre, er dere klar over i hvor høy grad deres bønner er til hjelp for menigheten? Som følge av deres tro på Kristi utgytte blod står dere i en godkjent stilling innfor Jehova, og fordi dere har vært utholdende, har deres tro vist seg å være av ’prøvd kvalitet’. (Jakob 1: 3; 1. Peter 1: 7) Glem aldri dette: «Et rettferdig menneskes påkallelse har stor kraft når den er i virksomhet.» — Jakob 5: 16.

15 Det er behov for de bønnene dere ber for å støtte forkynnelsesarbeidet og virksomheten i menigheten. Noen av våre brødre sitter i fengsel på grunn av sin kristne nøytralitet. Andre er blitt offer for naturkatastrofer, kriger og interne stridigheter i det landet de bor i. Atter andre, kanskje i vår egen menighet, står overfor fristelser eller møter motstand. (Matteus 10: 35, 36) De som tar ledelsen i forkynnelsesarbeidet og fører tilsyn med menighetene, har også behov for at dere ber regelmessig for dem. (Efeserne 6: 18, 19; Kolosserne 4: 2, 3) Hvor godt er det ikke at dere nevner deres trosfeller i deres bønner, slik Epafras gjorde! — Kolosserne 4: 12.

Undervis «neste generasjon»

16, 17. Hva ble forutsagt i Salme 71: 18, og hvordan har det gått i oppfyllelse?

16 De «andre sauer», som har håp om å få leve evig på jorden, har fått den opplæring de trenger, ved å omgås trofaste blant den «lille hjord», de som har det himmelske kall. (Lukas 12: 32; Johannes 10: 16) Dette er blitt forutsagt i Salme 71: 18, hvor det står: «Forlat meg ikke, Gud, selv ikke når jeg blir gammel og gråhåret, før jeg kan fortelle om din arm til neste generasjon, til alle dem som skal komme, om din velde.» Før medlemmene av den «lille hjord» forlater sine medarbeidere blant de andre sauer og blir herliggjort sammen med Jesus Kristus, lærer de dem opp til å påta seg større ansvar.

17 Det Salme 71: 18 sier om å undervise «dem som skal komme», kan i prinsippet også anvendes på de andre sauer, som er blitt undervist av Guds salvede tjenere. Jehova har betrodd de eldre det privilegium å vitne om ham for dem som nå slutter seg til den sanne religion. (Joel 1: 2, 3) De andre sauer er takknemlige for alt det de har fått lære av de salvede, og de føler seg tilskyndt til å la andre som også ønsker å tjene Jehova, få del i det. — Åpenbaringen 7: 9, 10.

18, 19. a) Hvilken verdifull informasjon kan mange eldre tjenere for Jehova bringe videre? b) Hva kan eldre kristne være sikker på?

18 Eldre tjenere for Jehova, både blant de salvede og de andre sauer, utgjør levende bindeledd til viktige historiske begivenheter. Noen av dem som var til stede de første gangene da «Skapelsens fotodrama» ble vist, lever fortsatt. Noen kjente de brødrene i ledelsen som ble fengslet i 1918, personlig. Andre deltok i sendinger som ble sendt fra Vakttårnets egen radiostasjon, WBBR. Mange kan fortelle om den tiden da rettssaker i forbindelse med Jehovas vitners religionsfrihet ble brakt inn for høyere domstoler. Og andre igjen har stått fast for den sanne tilbedelse under diktatoriske regimer. Ja, mange eldre kan fortelle hvordan forståelsen av sannheten gradvis er blitt åpenbart. Bibelen oppfordrer oss til å dra nytte av deres store erfaring. — 5. Mosebok 32: 7.

19 Dere eldre blir oppfordret til å være gode eksempler for de unge. (Titus 2: 2—4) Dere ser kanskje ikke nå hvilken virkning deres utholdenhet, deres bønner og deres veiledning kan ha på andre. Noah, Abraham, Josef, Moses og andre kunne ikke vite hvilken virkning deres trofasthet ville ha på etterfølgende generasjoner. Den arv i form av tro og ulastelighet de etterlot seg, hadde ikke desto mindre stor virkning, og det kan også sies om det eksempel dere eldre foregår med, i vår tid.

20. Hvilke gleder venter dem som holder fast ved sitt håp inntil enden?

20 Det vil virkelig være en glede å få oppleve «det virkelige liv», enten ved at man blir bevart gjennom den ’store trengsel’, eller ved at man blir brakt tilbake til livet i oppstandelsen. (Matteus 24: 21; 1. Timoteus 6: 19) Bare tenk på den tiden under Kristi tusenårige styre når Jehova skal snu aldringsprosessen. I stedet for å erfare at kroppen vår gradvis forfaller, vil vi våkne hver dag og føle oss friskere og friskere — vi vil få mer energi, skarpere syn og bedre hørsel, og vi vil se bedre ut! (Job 33: 25; Jesaja 35: 5, 6) De som er så heldige å få leve i Guds nye verden, kommer alltid til å være unge sammenlignet med evigheten, som ennå ligger foran oss. (Jesaja 65: 22) Måtte vi derfor alle holde fast ved vårt håp inntil enden og fortsette å tjene Jehova helhjertet. Vi kan ha tillit til at Jehova vil oppfylle alle sine løfter, og at det han skal gjøre, vil overgå alle de forventninger vi måtte ha. — Salme 37: 4; 145: 16.

Hva svarer du?

• Hvordan førte den tilårskomne Noahs standhaftighet til velsignelser for hele menneskeheten?

• Hvilken virkning hadde patriarkenes tro på deres etterkommere?

• Hvordan styrket de tilårskomne mennene Josef, Moses, Josva og Samuel sine trosfeller?

• Hvilken arv kan mange eldre bringe videre?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 26]

Abrahams utholdenhet hadde sterk innvirkning på Isak

[Bilde på side 28]

Moses’ modne veiledning var til oppmuntring for Josva

[Bilde på side 29]

De bønnene du ber for andre, kan utrette mye godt

[Bilde på side 30]

De unge kan ha stort utbytte av å lytte til trofaste eldre