1. Mosebok 50:1–26

50  Da kastet Josef seg gråtende over faren+ og kysset ham.  Deretter ga Josef legene som tjente hos ham, befaling om å balsamere+ faren. Legene balsamerte så Israel.  Det tok 40 dager, for det er så lang tid man bruker på en balsamering. Og egypterne gråt over ham i 70 dager.  Da sørgetiden var over, sa Josef til faraos hoff:* «Vis meg velvilje og si dette til farao:  ‘Min far tok meg i ed+ og sa: «Jeg kommer snart til å dø.+ Du må gravlegge meg i det gravstedet som jeg har fått hogd ut i Kạnaan.»+ Så la meg få dra opp og gravlegge min far. Etterpå kommer jeg tilbake.’»  Farao svarte: «Dra og gravlegg din far, slik du lovte ham.»+  Så dro Josef av sted for å gravlegge faren, og sammen med ham dro alle faraos tjenere, de eldste+ ved hoffet og alle de eldste i Egypt.  Hele Josefs husstand og brødrene hans og farens husstand ble også med.+ Bare de små barna og småfeet og storfeet lot de bli igjen i Gosen.  Han hadde dessuten med seg vogner+ og ryttere, og til sammen ble det et stort følge. 10  Så kom de til Atads treskeplass, som ligger i Jordan-området, og der holdt de en meget stor og bitter sørgehøytid, og han sørget over faren i sju dager. 11  Landets innbyggere, kanaaneerne, så at de sørget på Atads treskeplass, og de utbrøt: «Dette er en stor sorg for egypterne!» Derfor fikk stedet navnet Abel-Mịsrajim.* Det ligger i Jordan-området. 12  Jakobs sønner gjorde altså nøyaktig som han hadde gitt dem instrukser om.+ 13  De førte ham til Kạnaan og gravla ham i hulen på Makpẹla-marken i nærheten av Mamre, den marken som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron for å ha som gravsted.+ 14  Etter at Josef hadde gravlagt faren, dro han tilbake til Egypt sammen med brødrene sine og alle som hadde dratt sammen med ham for å gravlegge hans far. 15  Nå som faren var død, sa Josefs brødre til hverandre: «Kanskje Josef egentlig hater oss og vil hevne seg på oss for alt det onde som vi gjorde mot ham.»+ 16  De sendte derfor følgende beskjed til Josef: «Din far ga denne befalingen før han døde: 17  ‘Dette er hva dere skal si til Josef: «Vær så snill, tilgi brødrene dine det gale de gjorde, og den synden de begikk da de handlet ondt mot deg.»’ Nå ber vi deg: Tilgi det gale som vi, din fars Guds tjenere, har gjort.» Josef gråt da han hørte dette. 18  Så kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Vi er dine slaver!»+ 19  Josef sa til dem: «Ikke vær redde. Kan jeg ta Guds plass? 20  Selv om dere ønsket å gjøre ondt mot meg,+ var det Guds hensikt å la det ende godt og å bevare mange mennesker i live, slik han gjør i dag.+ 21  Så ikke vær redde. Jeg skal fortsette å sørge for at dere og de små barna deres får mat.»+ Slik trøstet og beroliget han dem. 22  Josef ble boende i Egypt, han og hans fars familie,* og Josef ble 110 år. 23  Josef fikk se Ẹfraims sønner i tredje generasjon+ og også sønnene til Makir,+ Manạsses sønn. De ble født på Josefs knær.* 24  Til slutt sa Josef til brødrene sine: «Jeg kommer snart til å dø, men Gud skal vende sin oppmerksomhet mot dere+ og føre dere ut fra dette landet til det landet som han sverget at han skulle gi Abraham, Isak og Jakob.»+ 25  Josef tok så Israels sønner i ed og sa: «Gud skal vende sin oppmerksomhet mot dere. Lov meg at dere fører knoklene mine opp herfra.»+ 26  Så døde Josef, 110 år gammel, og de lot ham bli balsamert,+ og han ble lagt i en kiste i Egypt.

Fotnoter

El.: «husstand».
Betyr «egypternes sorg».
Bokst.: «hus».
Dvs. at han behandlet dem som sine egne barn.

Studienoter

Multimedia