Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vær på vakt mot å bli bedratt

Vær på vakt mot å bli bedratt

Vær på vakt mot å bli bedratt

DON QUIJOTE er en kjent, oppdiktet person som ble skapt på 1500-tallet av den spanske forfatteren Miguel de Cervantes i hans klassiske roman med samme navn. I denne romanen fyller Don Quijote sinnet med legender og fabler om tapre riddere i skinnende rustninger som redder jomfruer i nød. Snart innbiller han seg at han også er en edel ridder. I en kjent episode går han til angrep på noen vindmøller som han tar for å være en flokk farlige kjemper. Overbevist som han selv er om at det er i Guds interesse at han dreper disse kjempene, ender han opp med å bli fullstendig ydmyket.

Don Quijote er naturligvis bare en oppdiktet person som vekker en viss munterhet, men i virkelighetens verden er det å bli bedratt sjelden noe å le av. Tenk for eksempel på en alkoholiker som tror at han kan drikke så mye han vil, for så å ende opp med ødelagt helse og ødelagt familieliv. Eller tenk på en stakkars anorektiker som tror at hun er velnært og frisk, men i virkeligheten sakte, men sikkert sulter seg selv til døde.

Kunne noen av oss gå i den fellen å bli bedratt? Svaret er dessverre ja! Sannheten er at det er noe vi alle står i fare for å bli. Og det gjelder også i forbindelse med religiøse trosoppfatninger, noe som i så tilfelle kan få katastrofale følger. Hvorfor er det slik? Hvordan kan du være på vakt mot å bli bedratt?

Farene ved å bli bedratt

En ordbok sier at det å bedra vil si «å få det som er usant eller ugyldig, til å bli akseptert som sant eller gyldig». Det innebærer også å «gi noen en falsk forestilling som forårsaker uvitenhet, forvirring eller hjelpeløshet». Grunntanken i dette ordet, og også i slike ord som «villede» og «narre», er å lede noen på avveier ved hjelp av uærlige metoder. De som ikke selv vet at de på grunn av bevisst feilinformasjon blir holdt i en tilstand av «uvitenhet, forvirring eller hjelpeløshet», er naturligvis i stor fare.

Det er en sørgelig kjensgjerning at den som er blitt bedratt, eller villedet, ofte holder fast ved sin oppfatning til tross for sterke beviser for at den ikke er riktig. Kanskje vedkommende er blitt så følelsesmessig knyttet til sin oppfatning at han ganske enkelt lukker både øyne og ører for ethvert vitnesbyrd som taler imot den.

Er vi i faresonen?

«Er det ikke en overdrivelse å si at vi alle står i fare for å bli bedratt med hensyn til trosoppfatninger?» spør du kanskje. Nei, det er det ikke. Det er fordi Satan Djevelen, som Jesus omtalte som «løgnens far», er fast bestemt på å bedra og villede oss alle. (Johannes 8:44) I Bibelen blir Satan også beskrevet som «denne tingenes ordnings gud». Opp gjennom historien har han «blindet» millioner av menneskers sinn. (2. Korinter 4:4) Også i dag «villeder [han] hele den bebodde jord». – Åpenbaringen 12:9.

Satan begynte å bedra menneskene helt i begynnelsen av menneskehetens historie. Han forledet for eksempel Eva til å tro at hun ikke var underlagt Skaperens lover, og at hun kunne «bli som Gud og kjenne godt og ondt», det vil si, selv bestemme hva som var godt, og hva som var ondt. (1. Mosebok 3:1–5) Det var det første store bedrag, for selv om menneskene har fått frihet til å velge hva de vil gjøre, er de ikke blitt skapt med evnen til selv å bestemme hva som er rett, og hva som er galt. Det er bare Gud, som er Skaper og Overherre, som har rett og myndighet til det. (Jeremia 10:23; Åpenbaringen 4:11) For et bedrag det er å tro at det å ha rett til å velge mellom det som er godt, og det som er ondt, er det samme som å ha rett til å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt! Dette er dessverre en felle vi ufullkomne mennesker lett går i.

Kunne det skje med deg?

Det kan være at trosoppfatninger som du setter høyt, har eksistert i mange hundre år, ja, de har kanskje gått i arv fra generasjon til generasjon. Men det betyr ikke nødvendigvis at de er sanne. Hvorfor ikke? Nei, for Bibelens beretning viser at det kort tid etter Kristi apostlers død oppstod svikefulle menn i den kristne menighet som talte «forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv». (Apostlenes gjerninger 20:29, 30) På en svært snedig måte villedet de folk «med overtalende argumenter» og «ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon». – Kolosserne 2:4, 8.

Er det annerledes i dag? Egentlig ikke, for apostelen Paulus advarte om at ting ville komme til å bli verre i «de siste dager», den tiden vi lever i. «Onde mennesker og bedragere vil gå fra vondt til verre», skrev han, «idet de leder vill og blir ledet vill.» – 2. Timoteus 3:1, 13.

Det er følgelig klokt å ta apostelen Paulus’ advarsel alvorlig: «La derfor den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» (1. Korinter 10:12) Paulus snakket om ens forhold til Gud. Å tro at Satan aldri vil kunne bedra deg, er i seg selv et stort bedrag. Absolutt ingen av oss er immune mot Satans «slu handlinger». (Efeserne 6:11, fotnote) Det er grunnen til at apostelen var bekymret for sine trosfeller. Han var redd for at «deres sinn på en eller annen måte [skulle] bli fordervet og vendt bort fra den oppriktighet og den renhet som Kristus har krav på», på samme måte som «slangen forledet Eva ved sin list». – 2. Korinter 11:3.

Hvordan kan du beskytte deg mot å bli bedratt?

Hvordan kan du så beskytte deg mot å bli bedratt av Satan? Hvordan kan du forvisse deg om at du tilber Gud «med ånd og sannhet»? (Johannes 4:24) Bruk det Jehova Gud har gitt deg. Han har for det første gitt deg «forstand», slik at du skal kunne skille mellom rett og galt. (1. Johannes 5:20) Han har også gjort det mulig for deg å finne ut hva Satans planer går ut på. (2. Korinter 2:11) Ja, han har gitt deg alt du trenger for å stå imot Satans forsøk på å villede deg. – Ordspråkene 3:1–6; Efeserne 6:10–18.

Gud har dessuten gitt deg et helt igjennom pålitelig redskap som du kan beskytte deg med. Hva er det? Det samme redskap som apostelen Paulus oppfordret sin medarbeider Timoteus til å stole på i trosspørsmål. Etter at Paulus hadde advart ham mot «onde mennesker og bedragere», sa han at Timoteus kunne motstå dem ved å basere alt han trodde på, på «de hellige skrifter» – det vil si, Guds hellige Ord, Bibelen. – 2. Timoteus 3:15.

Noen vil kanskje si at alle de som tror på Gud og godtar Bibelen som Hans inspirerte Ord, er villedet. Men det er i virkeligheten de som hardnakket ignorerer alle beviser for Skaperens eksistens og for at Bibelen virkelig er Guds inspirerte Ord, som er villedet. * – Romerne 1:18–25; 2. Timoteus 3:16, 17; 2. Peter 1:19–21.

La deg ikke bedra av «den ’kunnskap’ som falskelig kalles så», men bruk Guds Ord til å finne ut hva som er sant. (1. Timoteus 6:20, 21) Vær lik de menn og kvinner av «et edlere sinn» som Paulus forkynte for i Berøa. De «tok imot ordet med den største iver». De ikke bare trodde sterkt på det Paulus lærte dem, men de «gransket daglig Skriftene nøye for å se om disse ting forholdt seg slik». – Apostlenes gjerninger 17:11.

Du behøver ikke å være redd for å granske dine trosoppfatninger på denne måten. Bibelen oppfordrer oss til å ’forvisse oss om alle ting’ før vi aksepterer dem som sanne. (1. Tessaloniker 5:21) Mot slutten av det første århundre evt. sa apostelen Johannes til sine trosfeller: «Dere elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de er av Gud.» (1. Johannes 4:1) Ja, selv om en bestemt trosoppfatning ser ut til å være ’inspirert’ – eller komme fra Gud – er det klokt å granske den i lys av Bibelen før vi aksepterer den som sann. – Johannes 8:31, 32.

Lev etter det du lærer

Det er imidlertid også noe annet som kreves. Disippelen Jakob skrev: «Bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet dere bedrar dere selv ved et falskt resonnement.» (Jakob 1:22) Det er ikke nok å vite hva Bibelen lærer. Du må også følge det i praksis. Hvordan? Jo, ved å gjøre det Gud krever, og ved ikke å gjøre det han forbyr.

Se for eksempel på det moralske forfallet rundt oss. Viser ikke det hvor godt Satan har lyktes med å forlede folk til å tro at de ustraffet kan ignorere Guds moralnormer? På bakgrunn av det kom Paulus med denne direkte advarselen til de kristne: «Bli ikke villedet: Gud kan ikke holdes for narr. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» – Galaterne 6:7.

Vær ikke lik den ’uforstandige mannen’ som Jesus sammenlignet med dem som «hører» hans ord og ikke «gjør etter dem». I likhet med Cervantes’ Don Quijote, som ble bedratt av sin egen fantasi, ble denne mannen bedratt fordi han trodde han kunne bygge et solid, trygt hus på en ustabil sandgrunn. Vær heller lik den mannen som «bygde huset sitt på klippen». Jesus kalte ham «klok» og sa at de som hører Jesu ord «og gjør etter dem», er lik denne mannen. – Matteus 7:24–27.

[Fotnote]

^ avsn. 18 Flere opplysninger blir gitt i bøkene Finnes det en Skaper som bryr seg om oss? og Bibelen – Guds eller menneskers ord?, begge utgitt av Jehovas vitner.

[Ramme/bilde på sidene 12 og 13]

Ser du tingene slik de virkelig er?

I 1930-årene tegnet og offentliggjorde den svenske kunstneren Oscar Reutersvärd en rekke «umulige figurer». Et eksempel fra nyere tid er vist til venstre. Ved første øyekast ser slike tegninger riktige ut, men de framstiller noe som helt tydelig bryter med alle regler for sunn fornuft. Når man undersøker dem nærmere, ser man at de er en illusjon som kunstneren på en dyktig måte har skapt for å forvirre eller bedra øyet og sinnet til den som ser på dem.

Det er ikke bare slike umulige figurer som ser annerledes ut enn de i virkeligheten er. For omkring 2000 år siden advarte Bibelen: «Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» – Kolosserne 2:8.

Noe som forsterker denne advarselen, er at han som nedskrev den, selv hadde vært offer for bedrag. Ettersom han hadde studert ved føttene til en av datidens mest ansette religiøse lærere og stod i forbindelse med folk i høye stillinger, var han en person man i hvert fall skulle tro ikke ville bli bedratt. – Apostlenes gjerninger 22:3.

Denne mannen – Saulus fra Tarsus – var blitt forledet til å tro at enhver som ikke fulgte de samme religiøse tradisjoner og skikker som ham, var fordømt. De jødiske religiøse lederne fikk ham til å se det som sin gudgitte oppgave å forfølge alle som nektet å avsverge sin kristne tro. Han samtykte til og med i mordet på en av sine landsmenn som med urette ble anklaget for blasfemi. – Apostlenes gjerninger 22:4, 5, 20.

Med tiden ble Saulus hjulpet til å skille mellom rett og galt – hva Gud godkjenner, og hva han ikke godkjenner. Da denne nidkjære mannen forstod at han hadde tatt feil, forandret han seg og ble kjent som Paulus, en Jesu Kristi apostel. Han lot seg ikke lenger bedra, men fant den rette måten å tilbe Gud på. – Apostlenes gjerninger 22:6–16; Romerne 1:1.

I likhet med Paulus er det mange oppriktige mennesker som en gang er blitt bedratt av trosoppfatninger som kan sammenlignes med umulige figurer – trosoppfatninger som virker riktige, men som ikke er basert på Guds Ord. (Ordspråkene 14:12; Romerne 10:2, 3) De er så blitt hjulpet til å «se» sin religions trosoppfatninger og dens frukter slik de virkelig er. (Matteus 7:15–20) Etter hvert som de har tilegnet seg nøyaktig kunnskap fra Bibelen, har de forandret sine trosoppfatninger og sin livsførsel for å kunne oppnå Guds godkjennelse.

Er du i likhet med Paulus villig til å undersøke det du tror på, i lys av Guds Ord, Bibelen? Jehovas vitner vil gjerne hjelpe deg.

[Bilderettigheter på side 10]

Engravings by Doré