Apostlenes gjerninger 17:1–34

17  De reiste nå gjennom Amfịpolis og Apollọnia og kom til Tessalọnika,+ der det var en jødisk synagoge.  Paulus gikk inn i synagogen, slik han pleide,+ og på tre sabbater resonnerte han med dem ut fra Skriftene.+  Han forklarte og beviste ved hjelp av henvisninger at Kristus måtte lide+ og bli oppreist fra døden,+ og han sa: «Denne Jesus som jeg forkynner om for dere, han er Kristus.»  Noen av dem ble troende og sluttet seg til Paulus og Silas.+ Det gjorde også mange av de grekerne som tilba Gud, og en god del av de framstående kvinnene.  Men jødene ble misunnelige+ og fikk med seg noen onde menn som sto og hang på torget, og de dannet en pøbelflokk og laget stort oppstyr i byen. De stormet inn i huset til Jason og begynte å lete etter Paulus og Silas for å føre dem ut til pøbelen.+  Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens ledere og ropte: «Disse mennene som har skapt uro overalt,* har kommet hit også,+  og Jason har tatt imot dem i sitt hjem. Alle disse går imot keiserens påbud, for de sier at en annen er konge, nemlig Jesus.»+  Folkemengden og byens ledere ble svært urolige da de hørte dette,  men etter at Jason og de andre hadde stilt en stor nok pengesum som sikkerhet,* lot de dem gå. 10  Så snart det ble natt, sendte brødrene både Paulus og Silas til Berø̣a. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge. 11  Jødene der hadde et mer åpent sinn* enn de i Tessalọnika. De tok imot budskapet med stor iver og gransket Skriftene daglig for å se om det de hørte, var riktig. 12  Derfor ble mange av dem troende, og det ble også en god del framstående greske kvinner og dessuten noen greske menn. 13  Men da jødene i Tessalọnika fikk vite at Paulus også forkynte Guds ord i Berø̣a, kom de dit for å hisse opp folkemengden og skape uro.+ 14  Da sendte brødrene straks Paulus ned til kysten,+ mens både Silas og Timọteus ble igjen. 15  Men de som fulgte Paulus, tok ham med seg helt til Aten. Så dro de tilbake, med beskjed til Silas og Timọteus+ om at de skulle komme til Paulus så snart som mulig. 16  Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han* opprørt over å se at byen var full av avgudsbilder. 17  Han begynte derfor å resonnere i synagogen med jødene og de andre som tilba Gud, og på torget snakket han hver dag med dem han traff der. 18  Men noen av de epikureiske og de stoiske filosofene begynte å diskutere med ham, og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren har å si?» Andre sa: «Han forkynner visst om fremmede guder.» Det var fordi han forkynte det gode budskap om Jesus og oppstandelsen.+ 19  Så grep de tak i ham og førte ham til Areọpagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren som du forkynner, går ut på? 20  For du kommer med noe som vi aldri har hørt om før, og vi vil gjerne vite hva dette betyr.» 21  Alle atenerne og de utlendingene som bodde der, brukte faktisk ikke fritiden til noe annet enn å fortelle eller høre siste nytt. 22  Paulus sto nå fram midt på Areọpagos+ og sa: «Atenske menn, jeg legger merke til at dere på alle måter ser ut til å være mer religiøse* enn andre.+ 23  Mens jeg gikk rundt og så nøye på det dere tilber,* fant jeg for eksempel et alter med innskriften: ‘For en ukjent gud.’ Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg for dere. 24  Den Gud som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord,+ han bor ikke i templer som er bygd med menneskehender.+ 25  Han har heller ikke noe behov for å bli tjent av mennesker,+ for han gir selv alle liv og pust+ og alle ting. 26  Og fra ett menneske+ lot han hver nasjon av mennesker bli til. Han lot dem bo på hele jorden+ og bestemte de fastsatte tider og fastla grensene for hvor menneskene skulle bo.+ 27  For Gud vil at menneskene skal søke ham, ja lete* etter ham og virkelig finne ham.+ Han er nemlig ikke langt borte fra en eneste av oss. 28  For det er takket være* ham at vi lever, beveger oss og er til,+ slik også noen av deres egne diktere har sagt: ‘For vi er også hans barn.’* 29  Fordi vi altså er Guds barn,+ må vi ikke tenke at Gud* ligner noe av gull eller sølv eller stein, noe som er uttenkt og kunstnerisk utformet av mennesker.+ 30  Tidligere har Gud riktignok båret over med en slik uvitenhet,+ men nå sier han til alle mennesker overalt at de skal angre. 31  For han har fastsatt en dag da han skal dømme+ den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt. Og han har gitt en garanti til alle mennesker ved å oppreise ham fra døden.»+ 32  Da de hørte om en oppstandelse fra døden, begynte noen å håne ham,+ mens andre sa: «Vi vil gjerne høre mer om dette en annen gang.» 33  Så forlot Paulus dem, 34  men noen sluttet seg til ham og ble troende. Blant dem var Dionỵsios, som var dommer ved Areọpagos-domstolen, og en kvinne som het Dạmaris, og flere andre.

Fotnoter

El.: «som har vendt opp ned på den bebodde jord».
El.: «hadde stilt kausjon».
El.: «var mer lærevillige; hadde et edlere sinn».
Bokst.: «hans ånd».
El.: «ser ut til å ha større frykt for gudene».
El.: «på helligdommene deres».
El.: «famle».
El.: «ved». Bokst.: «i».
El.: «avkom».
El.: «Det Guddommelige Vesen».

Studienoter

resonnerte: Paulus fortalte dem ikke bare om det gode budskap. Han forklarte det for dem og la fram beviser ut fra Skriftene, det vil si fra de inspirerte hebraiske skrifter. Han gjorde mer enn å lese fra Skriftene, for han resonnerte ut fra dem, og han tilpasset resonnementet til tilhørerne. Det greske verbet dialẹgomai er blitt definert som det «å delta i en dialog; å samtale; å drøfte» og rommer tanken om samspill med andre. Dette greske ordet er brukt også i Apg 17:17; 18:​4, 19; 19:​8, 9; 20:​7, 9.

beviste ved hjelp av henvisninger: Det greske ordet betyr bokstavelig «å stille ved siden av». Det er mulig at Paulus omhyggelig sammenlignet profetiene om Messias i De hebraiske skrifter med hendelser i Jesu liv og viste hvordan Jesus hadde oppfylt disse profetiene.

byens ledere: Bokstavelig: «politarkene», som betyr «byherskerne». Man finner ikke dette greske ordet (politạrkhes) i klassisk gresk litteratur. Men i Tessalonika-området og på andre steder i provinsen Makedonia er det blitt funnet innskrifter som inneholder denne tittelen, og noen av dem daterer seg fra det første århundre fvt. Disse funnene bekrefter beretningen i Apostlenes gjerninger og Lukas’ pålitelighet som historiker.

keiseren: Det var Tiberius som var romersk keiser mens Jesus utførte sin tjeneste her på jorden, men betegnelsen ble ikke brukt bare om den regjerende keiseren. «Keiseren» kunne sikte til den romerske offentlige myndighet, staten, og dens utnevnte representanter, som Paulus kalte «myndighetene» og Peter kalte «kongen» og hans «stattholdere». – Ro 13:1–7; 1Pe 2:13–17; Tit 3:1; se Ordforklaringer.

keiserens: Det var Claudius, som regjerte fra år 41 til 54 evt., som var romersk keiser på denne tiden. – Apg 11:28; 18:2; se studienote til Mt 22:17 og Ordforklaringer.

gransket: Eller: «studerte grundig». Det greske ordet anakrịno er blitt definert som «å sile; å dele opp; å sortere». Ordet brukes noen ganger i forbindelse med forhør og rettssaker. (Lu 23:14; Apg 4:9; 28:18; 1Kt 4:3) I denne sammenhengen formidler det derfor tanken om å foreta nøyaktige og grundige undersøkelser som i en rettsprosess. Jødene i Berøa studerte altså ikke på en overfladisk måte, men gikk grundig til verks for å få bekreftet at det som Paulus og Silas lærte dem ut fra Skriftene om Jesus som den lovte Messias, var sant.

torget: Torget (gresk: agorạ) i Aten var på nesten 50 mål og lå nordvest for Akropolis. Det var ikke bare et sted der man kunne kjøpe og selge, men var senteret for byens økonomiske, politiske og kulturelle liv. Atenerne elsket å samles der og delta i intellektuelle drøftelser.

de epikureiske ... filosofene: Tilhengere av den greske filosofen Epikur (341–270 fvt.). Deres filosofi dreide seg om at nytelse var det viktigste målet i livet. Epikureerne trodde at det fantes guder, men mente at gudene ikke var interessert i menneskene og verken ville belønne eller straffe dem, så det hadde ingen hensikt å be eller bære fram ofre. Epikureernes tankegang og handlinger var preget av fullstendig mangel på moralprinsipper. De oppfordret likevel til måtehold, for på den måten ville man slippe de negative følgene av overdreven nytelse. Og den eneste grunnen til at man burde søke kunnskap, var å bli kvitt religiøs frykt og overtro. Verken epikureerne eller stoikerne trodde på en oppstandelse. – Se studienoten til de stoiske filosofene i dette verset.

de stoiske filosofene: Stoisismen var en gresk filosofisk retning som lærte at lykken besto i å leve i harmoni med fornuften og naturen. En som etter disse filosofenes oppfatning virkelig var vis, stilte seg likegyldig til både smerte og nytelse. Stoikerne trodde at alt var en del av en upersonlig guddom, og at menneskesjelen kom fra den. Noen stoikere mente at sjelen til slutt kom til å bli tilintetgjort sammen med universet. Andre mente at sjelen til slutt ville bli absorbert av guddommen igjen. Verken stoikerne eller epikureerne trodde på en oppstandelse. – Se studienoten til de epikureiske ... filosofene i dette verset.

pratmakeren: Bokstavelig: «frøplukkeren; kornplukkeren». Det greske ordet som er brukt her (spermolọgos), ble brukt om en fugl som plukker opp frø. Overført ble ordet brukt i nedsettende betydning om en person som får tak i en matbit her og der ved å tigge eller ved å stjele. Det kunne også brukes om en inkompetent og enkel person som snapper opp og gjentar spredte opplysninger, en som plaprer i vei med intetsigende snakk. Disse lærde mennene sa i virkeligheten at Paulus var uvitende og snakket om ting han egentlig ikke hadde greie på.

Areopagos: Eller: «Ares-høyden». Ares var grekernes krigsgud. Areopagos lå nordvest for Akropolis og var det tradisjonelle møtestedet for Atens høyeste domstol. Betegnelsen «Areopagos» kan enten sikte til selve høyden eller til domstolen. (Apg 17:34) Noen bibelkommentatorer mener derfor at Paulus ble ført til denne høyden eller til et sted like ved for å bli forhørt, mens andre mener at han ble ført fram for domstolen et annet sted, kanskje på torget. Ettersom Ares svarer til romernes krigsgud Mars, er det noen bibeloversettelser som omtaler dette stedet som «Mars-høyden».

bodde: Eller: «var på besøk». Det greske ordet som er brukt her, epidemẹo, er blitt definert som «å oppholde seg på et sted som fremmed eller besøkende».

For en ukjent gud: De greske ordene Agnọstoi theoi var en del av en innskrift på et alter i Aten. Atenerne ga uttrykk for sin frykt for forskjellige guddommer ved å bygge mange templer og altere. De gikk så langt at de også reiste altere for abstrakte guddommer, som Berømmelse, Beskjedenhet, Energi, Overbevisning og Medlidenhet. Kanskje det var fordi atenerne var redde for å overse en gud og dermed falle i unåde hos denne guden at de hadde et alter viet til «en ukjent gud». Ved at atenerne hadde et slikt alter, innrømmet de at det fantes en Gud som de ikke kjente. Paulus tok på en dyktig måte utgangspunkt i dette alteret da han skulle forkynne for dem og fortelle dem om den sanne Gud – den Gud som til da hadde vært ukjent for dem.

verden ble til ved ham: Det greske ordet kọsmos («verden») sikter her til menneskeverdenen, noe som framgår av at det senere i verset står at verden kjente ham ikke. I ikke-religiøse skrifter ble dette greske ordet noen ganger brukt om universet og skaperverket i sin alminnelighet, og apostelen Paulus kan ha brukt det i denne betydningen da han talte til greske tilhørere. (Apg 17:24) Men i De kristne greske skrifter sikter ordet som oftest til menneskeverdenen eller til en del av den. Det er sant at Jesus var med på å skape alt, deriblant himmelen og jorden og alt som hører til dem. Men dette verset fokuserer på den rollen han hadde da menneskeheten ble til. – 1Mo 1:26; Joh 1:3; Kol 1:15–17.

verden: Det greske ordet kọsmos er nært knyttet til menneskeheten. Slik er det i verdslig gresk litteratur, og slik er det spesielt i Bibelen. (Se studienote til Joh 1:10.) Men noen ganger ble ordet brukt i verdslig gresk litteratur om universet og om skaperverket generelt. Det er mulig at Paulus, som prøvde å skape en felles plattform med sine greske tilhørere, brukte ordet i den betydningen her.

templer som er bygd med menneskehender: Det greske ordet kheiropoietos er også brukt i Apg 7:48 («bygd med menneskehender») og i He 9:11, 24 («laget med menneskehender»). I motsetning til den greske gudinnen Atene og de andre gudene som var avhengige av menneskelagde templer, helligdommer og altere for å bli æret, kan himmelens og jordens Suverene Herre ikke få plass i bokstavelige templer. (1Kg 8:27) Den sanne Gud er større enn noen av de avgudene man finner i menneskelagde templer. (Jes 40:18–26) Paulus kom kanskje med denne kommentaren fordi han så mange templer og helligdommer som var viet til forskjellige guddommer.

vi lever, beveger oss og er til: Noen mener at denne uttalelsen gjenspeiler en gresk retorisk stil som kalles trikolon, der tre parallelle ord blir brukt for å uttrykke en tanke. Filosofene Platon, Sofokles og Aristoteles brukte denne teknikken. Andre mener at Paulus hentydet til et dikt av Epimenides, en kretisk dikter som levde på 500-tallet fvt.

noen av deres egne diktere: Det ser ut til at Paulus siterte fra diktet Fainomena av den stoiske dikteren Aratos da han brukte uttrykket «for vi er også hans barn». En lignende ordlyd finnes i andre greske skrifter, deriblant i Hymne til Zevs av den stoiske dikteren Kleanthes. Paulus siterte kanskje greske poeter fordi det ble forventet at velutdannede talere brukte klassiske sitater som en del av sin bevisføring.

den bebodde jord: Her er det greske ordet for «den bebodde jord» (oikoumẹne) brukt i vid betydning og sikter til jorden som menneskenes bosted. (Lu 4:5; Ro 10:18; Åp 12:9; 16:14) I det første århundre ble dette ordet også brukt om det vidstrakte Romerriket, som jødene var spredt rundt omkring i. – Apg 24:5.

en garanti: Eller: «et bevis». Bokstavelig: «tro». Det ser ut til at det greske ordet pịstis, som de fleste gangene er oversatt med «tro», i denne sammenhengen er brukt for å formidle tanken om et bevis som gir grunn til å ha fullstendig tillit til noe som er lovt.

Areopagos: Eller: «Ares-høyden». Ares var grekernes krigsgud. Areopagos lå nordvest for Akropolis og var det tradisjonelle møtestedet for Atens høyeste domstol. Betegnelsen «Areopagos» kan enten sikte til selve høyden eller til domstolen. (Apg 17:34) Noen bibelkommentatorer mener derfor at Paulus ble ført til denne høyden eller til et sted like ved for å bli forhørt, mens andre mener at han ble ført fram for domstolen et annet sted, kanskje på torget. Ettersom Ares svarer til romernes krigsgud Mars, er det noen bibeloversettelser som omtaler dette stedet som «Mars-høyden».

som var dommer ved Areopagos-domstolen: Eller: «en areopagitt». Det vil si et medlem av Areopagos-domstolen. – Se studienote til Apg 17:19.

Multimedia

Berøa
Berøa

Dette er et bilde av nåtidens Veroia i Hellas, som ligger på samme sted som oldtidens Berøa, en by som Paulus og Silas besøkte. Den lå cirka 30 km sør for en berømt romersk hovedvei, Via Egnatia, og cirka 65 km vestsørvest for Tessalonika. Både jøder og grekere i Berøa reagerte positivt på det gode budskap. De lokale disiplene oppfordret Paulus til å forlate byen etter at urostiftere fra Tessalonika kom dit og hisset opp folkemengden. Men Silas og Timoteus ble værende i Berøa en tid og styrket den nye menigheten. (Apg 17:10–14) Berøa var den siste av byene i det fruktbare, men utfordrende distriktet i Makedonia som Paulus besøkte under sin andre misjonsreise.

Altere for ukjente guder
Altere for ukjente guder

Da Paulus talte på Areopagos i Aten, nevnte han «et alter med innskriften: ‘For en ukjent gud.’» (Apg 17:23) Det finnes både litterære og arkeologiske beviser for at man hadde slike altere i Romerriket. Geografen Pausanias, som levde på 100-tallet evt., skrev for eksempel om altere for ukjente guder som fantes i Hellas. Og Filostratos, som levde på 100- og 200-tallet, nevner konkret at det fantes slike altere i Aten. Bilde 1 viser restene av et alter fra 100-tallet evt. i Pergamon (i dagens Tyrkia). Innskriften er ufullstendig, men en sannsynlig gjengivelse av den første linjen er: «For ukjente guder». Bilde 2 viser et alter som ble funnet på Palatinerhøyden i Roma. Det er datert til cirka år 100 fvt. og var viet til en navnløs gud. Disse eksemplene støtter det Bibelen sier om at det fantes slike altere.