2. Korinter 4:1–18

4  Derfor, siden vi har denne tjenesten+ på grunn av den barmhjertighet som er blitt vist oss, gir vi ikke opp.  Men vi har tatt avstand fra skammelige ting som blir gjort i det skjulte. Vi bruker ikke list og forfalsker ikke Guds ord.+ Åpent gjør vi sannheten kjent, og for Guds øyne er vi på den måten gode eksempler for alle mennesker og appellerer til deres samvittighet.+  Hvis det gode budskap vi forkynner, virkelig er tilslørt, så er det bare tilslørt for dem som kommer til å bli utslettet.  For denne verdensordningens gud+ har blindet de ikke-troendes sinn,+ så de ikke skal se lyset fra det herlige gode budskap om Kristus,+ som er Guds bilde.+  Vi forkynner ikke om oss selv, men vi forkynner at Jesus Kristus er Herre, og at vi er slaver for dere, for Jesu skyld.  Det var jo Gud som sa: «La lyset skinne fram av mørket»,+ og han har skint på våre hjerter for å opplyse dem+ med den herlige kunnskapen om Gud ved hjelp av Kristi ansikt.+  Men vi har denne skatten+ i leirkar,+ så det kan være tydelig at den kraften som er over det normale, er fra Gud og ikke fra oss selv.+  Vi er presset på alle måter,+ men har det ikke så trangt at vi ikke kan røre oss. Vi er usikre på hva vi skal gjøre, men er ikke helt uten utvei.*+  Vi blir forfulgt, men er ikke forlatt.+ Vi blir slått ned, men er ikke slått i hjel.+ 10  Vi merker hele tiden på kroppen den dødbringende behandlingen som Jesus gjennomgikk,+ for at også Jesu liv kan bli synlig i vår kropp. 11  Ja, vi som lever, blir hele tiden stilt ansikt til ansikt med døden+ for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal kunne ses i vår dødelige kropp. 12  Døden er altså i virksomhet i oss, men livet er virksomt i dere. 13  Vi har den samme troens ånd* som den som det står skrevet følgende om: «Jeg viste tro, derfor talte jeg.»+ Vi viser også tro, og derfor taler vi. 14  Vi vet jo at han som oppreiste Jesus, også skal oppreise oss for at vi skal være sammen med Jesus, og føre oss fram sammen med dere.+ 15  Alt dette skjer for deres skyld, for at den ufortjente godhet skal bli større og større etter hvert som mange flere takker Gud til hans ære.+ 16  Derfor gir vi ikke opp. Og selv om vårt ytre menneske tæres bort, blir vårt indre menneske+ fornyet fra dag til dag.+ 17  Prøvelsene er kortvarige og lette, men de fører til at vi oppnår en herlighet som blir stadig større og mer overveldende,* og som er evig.+ 18  Vi holder ikke blikket rettet mot det vi ser, men mot det vi ikke ser.+ For det vi ser, er midlertidig, men det vi ikke ser, er evig.

Fotnoter

El. muligens: «ikke helt fortvilet».
El.: «innstilling».
Bokst.: «som har mer og mer overveldende vekt».

Studienoter

tjenere: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. (Se studienote til Mt 20:26.) Her omtaler Paulus seg selv, Timoteus og alle salvede kristne som «tjenere for en ny pakt». (2Kt 1:1) De salvede er slike tjenere ved at de forkynner det gode budskap og underviser andre for å hjelpe dem til å komme inn i den nye pakt eller til å nyte godt av den. – Se studienote til Ro 11:13.

denne tjenesten: Det vil si den tjenesten som blir utført av dem som er omtalt i 2Kt 3:6, nemlig de som er «tjenere for en ny pakt». (Se studienote.) Ved hjelp av denne tjenesten, som Paulus omtaler som en skatt, blir sannheten gjort kjent. – 2Kt 4:2, 7.

gir vi ikke opp: Eller: «mister vi ikke motet». I denne sammenhengen innebærer uttrykket at Paulus og medarbeiderne hans ikke ville tillate seg å bli slitne eller miste begeistringen i sin tjeneste.

for vi driver ikke handel med Guds ord: Eller: «for vi tjener ikke penger på Guds budskap». Til forskjell fra falske lærere hadde Paulus, apostlene og medarbeiderne deres gode motiver når de forkynte Guds rene budskap. Det greske verbet for «å drive handel med» (kapeleuo) ble opprinnelig brukt om en som drev småhandel eller var vertshusholder, men fikk etter hvert bibetydningen å være bedragersk og å ha grådige motiver. Et gresk ord som er beslektet med det som er brukt her, forekommer i Septuaginta i Jes 1:22 i formuleringen «dine vinhandlere kroverter»] blander vann i vinen». I den gresk-romerske verden var det vanlig å spe ut vinen med vann før man drakk den. For å tjene mer penger var det noen som spedde ut vinen med ekstra mye vann. Noen greskkyndige mener derfor at Paulus hentydet til slike uærlige vinhandlere. Den samme metaforen ble brukt i gresk litteratur for å beskrive omreisende filosofer som underviste mot betaling. Da Paulus sa at det var mange som drev «handel med Guds ord», siktet han tydeligvis til falske forkynnere som blandet tradisjoner, menneskelige filosofier og falske religiøse oppfatninger inn i Jehovas Ord. På den måten utvannet de billedlig talt Guds ord. De ødela budskapets duft og smak og svekket dets kraft til å gi glede. – Sl 104:15; se studienote til 2Kt 4:2.

forfalsker ikke Guds ord: Dette er den eneste forekomsten i De kristne greske skrifter av det greske verbet som er oversatt med «forfalsker». Men et beslektet substantiv er oversatt med «svik» i Ro 1:29 og 1Te 2:3 og med «list» i 2Kt 12:16. Den grunnleggende betydningen av uttrykket å ‘forfalske Guds ord’ er å forvrenge eller gi et feilaktig bilde av Guds budskap. Det kan også romme tanken om å blande Guds budskap med noe som er fremmed eller av dårligere kvalitet, for eksempel menneskelige filosofier eller personlige meninger. Paulus ville ikke forfalske Guds budskap ved å blande den rene sannheten i Guds ord med oppfatningene til de jødene og grekerne som han underviste, bare for å gjøre budskapet mer tiltalende for dem. Han nektet å vanne ut sannheten for å gjøre den lettere å godta for en verden som har en visdom som er tåpelig i Guds øyne. – 1Kt 1:21; se studienote til 2Kt 2:17.

planer: Eller: «mål; metoder». Det greske ordet nọema som er brukt her, kommer fra ordet nous, som betyr «sinn». Men her sikter det til Satans onde planer, det han tenker ut. Satan bruker all sin list for å få de kristne til å slutte å tjene Gud. Men evangelieberetningene avslører hva slags strategier Satan bruker, og det gjør også tidligere beretninger i Bibelen, for eksempel Jobs bok. (Job 1:7–12; Mt 4:3–10; Lu 22:31; Joh 8:44) Senere i sitt brev skriver Paulus at «slangen bedro Eva med sin list», og at «Satan selv gir seg stadig ut for å være en lysets engel». (2Kt 11:3, 14) Derfor kunne Paulus skrive: Vi er jo ikke uvitende om hans planer. Noen mener at Paulus her bruker et slags ordspill som kunne ha vært gjengitt med «vårt sinn er ikke uvitende om hans sinn», det vil si om hans onde måte å tenke på.

denne verdensordningens: Grunnbetydningen av det greske ordet aiọn er «tidsalder». Dette ordet kan betegne de forholdene eller trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. (Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».) Fordi Satan hersker over ‘denne verdensordningen’, har han formet den og gitt den bestemte trekk og en bestemt ånd. – Ef 2:1, 2.

denne verdensordningens gud: Det er Satan som blir omtalt som «gud» her. Det ser man tydelig av at verset fortsetter med å si at han «har blindet de ikke-troendes sinn». Jesus kalte Satan «denne verdens hersker» og sa at han skulle «kastes ut». (Joh 12:31) Jesu uttalelse og det at Satan blir omtalt som «denne verdensordningens [eller: «tidsalderens»] gud», viser at stillingen hans er midlertidig. – Jevnfør Åp 12:12.

sinn: Eller: «forstandsevner». Det greske ordet nọema blir oversatt med «sinn» i 2Kt 3:14; 11:3; Flp 4:7 [eller: «tanker», fotn.] og med «tanke» i 2Kt 10:5. – Se studienote til 2Kt 2:11.

det herlige gode budskap om Kristus: Det gode budskap kan virkelig omtales som ‘herlig’ på grunn av det innholdet det har. Dette budskapet handler om den enestående utviklingen av Guds hellige hemmelighet i forbindelse med Kristus (Kol 1:27), den rollen Kristi medregenter i Riket har (1Te 2:12; Åp 1:6), og også den fantastiske framtiden Gud har lovt hele menneskeheten. (Åp 21:3, 4) Det er også mulig å gjengi dette greske uttrykket med «det gode budskap om Kristi herlighet».

at de lærer deg å kjenne: Eller: «at de stadig tilegner seg kunnskap om deg; at de fortsetter å kjenne deg». Det greske verbet ginọsko har grunnbetydningen «å kjenne» og står her i presens, noe som angir vedvarende handling. Det kan brukes om det «å tilegne seg kunnskap om noen; å bli kjent med noen; å lære noen bedre å kjenne». Det kan også romme tanken om at det er en kontinuerlig prosess å gå inn for å bli bedre kjent med en som man allerede kjenner. I denne sammenhengen sikter det til at man styrker sitt personlige forhold til Gud ved at man stadig lærer mer om Gud og Kristus og får større tillit til dem. Dette innebærer selvfølgelig mer enn bare å vite hvem en person er, eller hva han heter. Det innebærer også å vite hva denne personen liker og ikke liker, og hvilke verdier og normer som er viktige for ham. – 1Jo 2:3; 4:8.

La lyset skinne: Eller: «Lyset skal skinne». Paulus hentyder her til 1Mo 1:3. Jehova Gud er Kilden til både fysisk og åndelig lys.

den herlige kunnskapen om Gud: Slik de hebraiske og greske verbene for «å vite; å kjenne» og de tilsvarende substantivene for «kunnskap» er brukt i Bibelen, siktes det ofte til noe mer enn bare å kjenne fakta eller sitte inne med opplysninger. Ordene kan også romme tanken om å kjenne noen personlig, anerkjenne hans stilling og være lydig mot ham. (Se studienote til Joh 17:3.) Her i 2Kt 4:6 blir «kunnskapen om Gud» satt i forbindelse med det åndelige lyset som Gud gir sine tjenere ved hjelp av Kristus. Kunnskapen om Gud kan omtales som ‘herlig’ fordi den har å gjøre med Guds herlige personlighet og egenskaper. Det greske uttrykket som er oversatt med «den herlige kunnskapen om Gud», kan også oversettes med «kunnskapen om Guds herlighet», noe som framhever at Guds herlighet er det sentrale i denne kunnskapen. Et lignende uttrykk er brukt i Hab 2:14, der det står: «Jorden skal være fylt med kunnskapen om Jehovas herlighet.»

ved hjelp av Kristi ansikt: Eller: «gjenspeilt i Kristi ansikt». Det at Paulus bruker «ansikt» her, er knyttet til det han nevner i 2Kt 3:7, 12, 13 om den herligheten som ansiktet til Moses gjenspeilte.

spesielle: Paulus bruker det greske ordet hyperbolẹ for å beskrive det «spesielle», eller enestående, ved de åpenbaringene han fikk. (Se studienote til 2Kt 12:2.) Dette greske ordet forekommer åtte ganger i De kristne greske skrifter, alle sammen i Paulus’ brev. Det er oversatt på forskjellige måter, avhengig av sammenhengen. For eksempel: I 2Kt 4:7 beskriver ordet «den kraften som er over det normale», og i 2Kt 1:8 beskriver det et ‘voldsomt press’ som Paulus og hans reisefeller ble utsatt for. – Se Ordforklaringer: «Hyperbol».

skatten i leirkar: Bibelen sammenligner mange ganger mennesker med krukker eller kar av leire. (Job 10:9; Sl 31:12) På Paulus’ tid fantes det hauger med knuste leirkar i nærheten av gamle havner og torg. Disse beholderne var blitt brukt til å transportere mat eller flytende varer – vin, korn, olje – og også sølv- og gullmynter. Ofte gikk beholderne i stykker eller ble kastet etter at det verdifulle innholdet var blitt levert. Leirkar var billige, men nyttige til å frakte verdifulle varer til bestemmelsesstedet. Slike leirkrukker ble også brukt til å oppbevare viktige gjenstander. (Jer 32:13–15) Et eksempel er Dødehavsrullene, som ble oppbevart i leirkrukker i Qumran-området. «Skatten» i Paulus’ illustrasjon er det oppdraget, eller den tjenesten, som Gud har gitt, og som går ut på at det livreddende budskapet om Guds rike skal forkynnes. (Mt 13:44; 2Kt 4:1, 2, 5) Leirkarene er de skrøpelige menneskene som Jehova har betrodd denne skatten. Selv om de er vanlige mennesker med ufullkomne kropper som har begrensninger, bruker Gud dem til å få «skatten» fram til bestemmelsesstedet.

den kraften som er over det normale: Paulus bruker her det greske ordet hyperbolẹ for å beskrive en kraft «som er over det normale», den helt spesielle kraften som bare Gud kan gi. – Se studienote til 2Kt 12:7.

den dødbringende behandlingen som Jesus gjennomgikk: Eller: «drepingen av Jesus». Det Paulus sier her, er at han og medarbeiderne hans konstant var utsatt for faren for å bli drept og for å gjennomgå samme lidelser som Jesus gjorde.

stilt ansikt til ansikt med døden: Eller: «overgitt til døden». I denne sammenhengen sikter uttrykket til det å «være i konstant fare for å dø» eller det å «være konstant utsatt for trusselen om å bli drept». Det greske verbet som er brukt i dette uttrykket, ofte gjengitt med «å overgi», brukes flere ganger om det at Jesus ble «overgitt» til de jødiske myndighetene. – Mt 20:18; 26:2; Mr 10:33; Lu 18:32.

Jeg viste tro: I Tillegg A3 kan man se et bilde av en side av et papyrushåndskrift med passasjen fra og med dette uttrykket i 2Kt 4:13 til og med 2Kt 5:1. (I virkeligheten inneholder siden 2Kt 4:13 til 5:4.) Dette papyrushåndskriftet er kjent som P46 og blir ofte datert til omkring år 200. Det er den eldste kjente håndskriftsamlingen av Paulus’ brev. Samlingen inneholder ni av brevene hans, blant annet nesten hele 1. og 2. Korinter. Det tidlige tidspunktet som kodeksen blir datert til, innebærer at den kan ha blitt skrevet bare rundt 150 år etter at Paulus skrev brevene sine.

Jeg viste tro, derfor talte jeg: Paulus siterer her Sl 116:10 fra Septuaginta (115:1, LXX).

Vi holder ikke blikket rettet mot det vi ser, men mot det vi ikke ser: De kristne i Korint utførte sin tjeneste under store vanskeligheter. (2Kt 4:8, 9, 16) Paulus oppmuntrer derfor korinterne til å ikke la problemer og forfølgelse (det vi ser) få dem til å miste av syne den fantastiske belønningen som var lovt dem (det vi ikke ser). Uttrykket ‘holde blikket rettet mot’ er en oversettelse av et gresk ord (skopẹo) som betyr «følge nøye med på; fortsette å tenke på; stirre på; undersøke». Ved å følge Jesu eksempel og holde blikket rettet mot den lykkelige framtiden som deres kristne levemåte ville føre til, kunne de hver dag fornye sin beslutning om å fortsette å tjene trofast. – He 12:1–3.

vårt ytre menneske: Paulus sikter her til en kristens fysiske kropp, som tæres bort. Dette fysiske forfallet kan skyldes sykdom, tapt funksjonsevne og høy alder og også mishandling eller andre problemer.

blir vårt indre menneske fornyet: Paulus understreker at selv om det ytre mennesket «tæres bort», fornyer Jehova sine tjenere fra dag til dag ved å gi dem ny åndelig styrke. (Sl 92:12–14) «Vårt indre menneske» sikter til vår indre åndelige karakter og styrke. Uttrykket er beslektet med «den nye personlighet», som de kristne tar på seg. (Kol 3:9, 10) Paulus oppmuntrer de kristne til å fokusere på «det vi ikke ser», Guds storslagne løfte om en framtidig belønning. – Se studienote til 2Kt 4:18.

prøvelser: Eller: «problemer; trengsler». Det greske ordet som er brukt her, har grunnbetydningen «trykk» eller «press» og overbringer tanken om nød eller lidelse på grunn av vanskelige omstendigheter. Ordet brukes ofte i forbindelse med de vanskelighetene som er knyttet til forfølgelse. (Mt 24:9; Apg 11:19; 20:23; 2Kt 1:8; He 10:33; Åp 1:9) Prøvelsene kan bestå i at man blir satt i fengsel eller blir drept fordi man er lojal mot Gud. (Åp 2:10) Men andre omstendigheter, for eksempel matmangel (Apg 7:11), fattigdom, den vanskelige situasjonen foreldreløse og enker ofte er i (Jak 1:27), og også ekteskap og familieliv, kan føre til forskjellige grader av prøvelser og problemer. – 1Kt 7:28.

Prøvelsene: Det greske ordet som er brukt her, thlịpsis, kan i denne sammenhengen også gjengis med «trengslene; lidelsene; problemene». – Se studienote til 2Kt 1:4.

Vi holder ikke blikket rettet mot det vi ser, men mot det vi ikke ser: De kristne i Korint utførte sin tjeneste under store vanskeligheter. (2Kt 4:8, 9, 16) Paulus oppmuntrer derfor korinterne til å ikke la problemer og forfølgelse (det vi ser) få dem til å miste av syne den fantastiske belønningen som var lovt dem (det vi ikke ser). Uttrykket ‘holde blikket rettet mot’ er en oversettelse av et gresk ord (skopẹo) som betyr «følge nøye med på; fortsette å tenke på; stirre på; undersøke». Ved å følge Jesu eksempel og holde blikket rettet mot den lykkelige framtiden som deres kristne levemåte ville føre til, kunne de hver dag fornye sin beslutning om å fortsette å tjene trofast. – He 12:1–3.

Multimedia

Leirkar
Leirkar

Bildene viser leirkar fra det første århundre evt. Håndverkere i Korint framstilte slike kar. I sitt andre inspirerte brev til menigheten i Korint sammenlignet Paulus de kristne med en slik type billig beholder. For disiplene i Korint var det en del av hverdagslivet å håndtere krukker, kanner og lamper av leire. Slike leirkar gikk lett i stykker, så når disiplene håndterte dem, ble de minnet om at de måtte ha det rette synet på seg selv og de privilegiene Jehova hadde gitt dem. – 2Kt 4:1, 5–11.