Kolosserne 2:1–23

2  For jeg vil at dere skal være klar over hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikẹa+ og for alle andre som ikke har møtt meg personlig.  Dette gjør jeg for at alle kan bli trøstet i hjertet,+ bli harmonisk knyttet sammen i kjærlighet+ og få hele den rikdom som kommer av at man er fullstendig overbevist i sin forståelse. Hensikten er at de skal få nøyaktig kunnskap om Guds hellige hemmelighet, nemlig Kristus.+  I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult.+  Dette sier jeg for at ingen skal kunne villede* dere med overtalende argumenter.  Selv om jeg ikke er fysisk til stede hos dere, er jeg med dere i tankene,* og jeg gleder meg over å se deres gode orden+ og over at dere er faste i troen på Kristus.+  Derfor, slik som dere har tatt imot Kristus Jesus, Herren, skal dere fortsette å vandre sammen med ham.+  Bli rotfestet og oppbygd i ham+ og stødige i troen,+ slik dere er blitt opplært til. Og gi alltid uttrykk for dyp takknemlighet mot Gud.+  Pass på at ingen får fanget dere ved hjelp av filosofi og tomt bedrag+ som bygger på menneskers tradisjon, på det som er grunnleggende i verden,+ og som ikke har noe med Kristus å gjøre.  For i hans kropp bor den guddommelige natur i fullt mål.+ 10  Ved hjelp av ham, som er hodet for all regjering og myndighet,+ har dere derfor fullt ut fått det dere trenger. 11  På grunn av deres forhold til ham ble dere også omskåret. Dere ble ikke omskåret med hender, men ved å legge av den fysiske* kroppen+ – ved den omskjærelsen som har med Kristus å gjøre.+ 12  For dere ble begravd med ham i en dåp+ som ligner hans. Og på grunn av deres forhold til ham ble dere også oppreist+ sammen med ham ved deres tro på det som Gud har utrettet ved sin kraft, han som oppreiste ham fra døden.+ 13  Og selv om dere var døde på grunn av deres synder og deres uomskårne kropp, gjorde Gud dere levende sammen med Kristus.+ Han tilga oss i sin godhet alle våre synder+ 14  og strøk ut det håndskrevne dokumentet+ med alle forskriftene,+ det som gikk imot oss.+ Han har tatt det bort ved å nagle det til torturpælen.+ 15  Ved hjelp av den har han avkledd regjeringene og myndighetene og vist dem fram offentlig som beseirede+ ved å føre dem som fanger i et triumftog. 16  La derfor ingen dømme dere når det gjelder det dere spiser og drikker,+ eller når det gjelder det å feire en høytid eller nymånedagen+ eller sabbaten.+ 17  Disse tingene er en skygge av det som skulle komme,+ men virkeligheten* er knyttet til Kristus.+ 18  La ikke seiersprisen+ bli tatt fra dere av noen som liker å vise en falsk ydmykhet og drive med en form for engletilbedelse. De «tar sitt standpunkt på grunnlag av» det de har sett, og er oppblåst uten grunn av sin fysiske tenkemåte. 19  Og de holder ikke fast ved ham som er hodet.+ Gjennom ham får hele kroppen det den trenger, og blir harmonisk sammenføyd ved hjelp av sine ledd og bånd, og slik vokser den med den veksten Gud gir.+ 20  Når dere har dødd sammen med Kristus med hensyn til det som er grunnleggende i verden,+ hvorfor lever dere da som om dere fortsatt var en del av verden, ved å rette dere etter disse påbudene:+ 21  «Ikke ta i, ikke smak på, ikke rør ved»? 22  Alt dette dreier seg om ting som brukes og forsvinner, og det er menneskers bud og lærdommer.+ 23  Slike påbud handler om en selvpålagt form for tilbedelse, en falsk ydmykhet og en hard behandling av kroppen.+ De kan nok virke kloke, men de er uten verdi i kampen mot fysiske lyster.

Fotnoter

El.: «bedra; narre».
Bokst.: «i ånden».
El.: «kjødelige; syndige».
El.: «det egentlige». Bokst.: «kroppen».

Studienoter

ingen: Eller: «ikke noe kjød». Det greske ordet for «kjød; kjøtt» (sarks) brukes her i betydningen menneske, et vesen av kjøtt og blod. – Se studienoter til Joh 3:6; 17:2.

Laodikea: En rik by i den vestlige delen av Lilleasia (i nærheten av vår tids Denizli i Tyrkia), cirka 18 km fra Kolossai og cirka 150 km fra Efesos. (Se Tillegg B13.) Byen lå i den fruktbare Lykos-dalen, på et sted der viktige handelsveier krysset hverandre. Dette verset viser at Paulus ikke hadde forkynt det gode budskap i Laodikea. Likevel nådde budskapet om Riket dette området (Apg 19:10), og det ble opprettet en menighet både i Laodikea og i nabobyene Kolossai og Hierapolis. (Kol 4:13, 15, 16) I Bibelen er Laodikea bare omtalt i Kolosserne og Åpenbaringen. – Åp 1:11; 3:14.

møtt meg personlig: Eller: «møtt meg ansikt til ansikt». Bokstavelig: «sett mitt ansikt i kjødet». – Se studienote til Ro 3:20.

de hellige hemmelighetene: Det greske ordet mystẹrion, som her står i flertall, er oversatt med «hellig hemmelighet» 25 ganger i Ny verden-oversettelsen. Uttrykket sikter til trekk ved Guds hensikt som forblir en hemmelighet til Gud velger å åpenbare dem. De blir da fullt ut gjort kjent, men bare for dem han velger å gi forståelse. (Kol 1:25, 26) Når Guds hellige hemmeligheter først er blitt åpenbart, skal de gjøres kjent i så stor utstrekning som mulig. Det framgår av at Bibelen bruker slike ord som «forkynne», «gjøre kjent» og «åpenbaring» i forbindelse med uttrykket «den hellige hemmelighet». (1Kt 2:1; Ef 1:9; 3:3; Kol 1:25, 26; 4:3) Helt sentralt i «Guds hellige hemmelighet» er identifiseringen av Jesus Kristus som det lovte ‘avkommet’, eller Messias. (Kol 2:2; 1Mo 3:15) Men det er mange trekk ved denne hellige hemmeligheten. Den dreier seg blant annet om den rollen Jesus spiller i gjennomføringen av Guds hensikt. (Kol 4:3) Som Jesus viste her, er «de hellige hemmelighetene» knyttet til himmelens rike, eller «Guds rike», den himmelske regjeringen som har Jesus som Konge. (Mr 4:11; Lu 8:10; se studienote til Mt 3:2.) De kristne greske skrifter bruker ordet mystẹrion på en annen måte enn de gamle mysteriereligionene gjorde. Disse religionene, som ofte var basert på fruktbarhetskulter som var utbredt i det første århundre evt., lovte sine tilhengere udødelighet, direkte åpenbaring og adgang til gudene gjennom mystiske riter. Det sier seg selv at innholdet i disse hemmelighetene ikke var basert på sannhet. De som fikk være med i disse mysteriereligionene, lovte å holde hemmelighetene for seg selv og dermed la dem være innhyllet i mystikk. Dette var helt annerledes enn kristendommens hellige hemmeligheter, som åpent skulle forkynnes for andre. Når Bibelen bruker dette ordet i forbindelse med falsk gudsdyrkelse, blir det oversatt med bare «hemmelighet» i Ny verden-oversettelsen. – De tre gangene mystẹrion er oversatt med «hemmelighet», er kommentert i studienoter til 2Te 2:7; Åp 17:5, 7.

Guds visdom ... i en hellig hemmelighet: Det vil si den vise ordningen som Gud har fått i stand for å gjøre slutt på det opprøret som begynte i Eden, og for å innføre fred og enhet i hele universet. (Se Ordforklaringer: «Hellig hemmelighet».) Kunngjøringen av den ‘hellige hemmelighet’ (gresk: mystẹrion; se studienote til Mt 13:11) begynte med Jehovas profeti i 1Mo 3:15. Jehovas «hellige hemmelighet» dreier seg i første rekke om Jesus Kristus. (Ef 1:9, 10; Kol 2:2) Den innbefatter Jesu identitet som det lovte avkommet, eller Messias, og hans rolle i Guds rike (Mt 13:11); det at salvede kristne blir utvalgt – fra både jøder og hedninger – til å bli Kristi medarvinger og herske sammen med ham i Riket (Lu 22:29, 30; Ro 11:25; Ef 3:3–6; Kol 1:26, 27); det at denne menigheten, som består av 144 000 som er «kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet», får del i en unik natur. (Åp 14:1, 4) Det er bare de som studerer Bibelen grundig, som kan forstå disse trekkene.

den hellige hemmelighet om sin vilje: Paulus bruker uttrykket ‘hellig hemmelighet’ flere ganger i sitt brev til efeserne. Generelt sett dreier Jehovas «hellige hemmelighet» seg om Jesus Kristus. (Kol 2:2; 4:3) Men det er mange trekk ved Guds hellige hemmelighet. De innbefatter: Jesu identitet som det lovte avkommet, eller Messias, og hans rolle i Guds hensikt. (1Mo 3:15) En himmelsk regjering, Guds messianske rike. (Mt 13:11; Mr 4:11) Menigheten av åndssalvede kristne, som Jesus er hodet for. (Ef 5:32; Kol 1:18; Åp 1:20) Den rollen som disse salvede har som Jesu medarvinger til Riket. (Lu 22:29, 30) Og det at de salvede blir valgt ut blant både jøder og ikke-jøder. – Ro 11:25; Ef 3:3–6; Kol 1:26, 27; se studienoter til Mt 13:11; 1Kt 2:7.

Guds hellige hemmelighet, nemlig Kristus: Guds hellige hemmelighet dreier seg i første rekke om det Paulus kaller «den hellige hemmelighet om Kristus». (Kol 4:3) Men det er mange trekk ved denne hellige hemmeligheten. – Se studienoter til Mt 13:11; 1Kt 2:7; Ef 1:9.

I ham er … skjult: Fordi Jehova Gud har gitt sin Sønn en så viktig rolle i gjennomføringen av sine hensikter, kan det sies at alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult i ham. Selv om det står at denne dyrebare visdommen og kunnskapen er «skjult», er det ikke umulig for mennesker å forstå den. Men man må vise tro på Jesus Kristus som Guds Sønn for å få tak i den dypere meningen i Bibelen. (Mt 13:11) Jesus lærte disiplene sine enestående sannheter som aldri før var blitt forstått, blant annet hvordan hans eget liv og hans egen tjeneste oppfylte bibelske profetier. (Lu 24:25–27, 32) Han åpenbarte også sin Far for mennesker på en slik måte at de kunne bli bedre kjent med Gud enn noen gang før. (Lu 10:22) Fordi Jesus er Guds førstefødte Sønn, kjenner han sin Far og hans handlemåter bedre enn noen annen. – Kol 1:15, 16, 18.

bli rotfestet og grunnfestet på grunnvollen: Som andre steder i Efeserne bruker Paulus her to språkbilder for å understreke et poeng. (Ef 2:20–22; 4:16) Han viser at de kristne må være like stødige som et tre som er rotfestet i jorden, og like solide som en bygning som hviler på en god grunnvoll. I Kol 2:7 bruker Paulus et lignende språkbilde når han snakker om å «bli rotfestet og oppbygd i ham», det vil si Kristus Jesus. (Kol 2:6) Han bruker også en illustrasjon i 1Kt 3:11 for å beskrive et åndelig byggearbeid, der han sammenligner Jesus med en «grunnvoll». (Se studienote til 1Kt 3:10.) For å bli rotfestet og grunnfestet måtte efeserne studere Guds Ord grundig, spesielt Jesu liv og lære. (Ef 3:18; He 5:12) Dette ville så hjelpe dem til å utvikle et nært forhold til Jehova. – Joh 14:9.

bli rotfestet og grunnfestet på grunnvollen: Som andre steder i Efeserne bruker Paulus her to språkbilder for å understreke et poeng. (Ef 2:20–22; 4:16) Han viser at de kristne må være like stødige som et tre som er rotfestet i jorden, og like solide som en bygning som hviler på en god grunnvoll. I Kol 2:7 bruker Paulus et lignende språkbilde når han snakker om å «bli rotfestet og oppbygd i ham», det vil si Kristus Jesus. (Kol 2:6) Han bruker også en illustrasjon i 1Kt 3:11 for å beskrive et åndelig byggearbeid, der han sammenligner Jesus med en «grunnvoll». (Se studienote til 1Kt 3:10.) For å bli rotfestet og grunnfestet måtte efeserne studere Guds Ord grundig, spesielt Jesu liv og lære. (Ef 3:18; He 5:12) Dette ville så hjelpe dem til å utvikle et nært forhold til Jehova. – Joh 14:9.

Bli rotfestet: I dette verset bruker Paulus tre forskjellige språkbilder for å beskrive hvordan en kristen skal «fortsette å vandre sammen med» Kristus. (Kol 2:6) Ved hjelp av det første språkbildet understreker han at de kristne må være like stabile som et tre med dype, sterke røtter. – Se studienote til Ef 3:17.

oppbygd i ham: Det vil si i Jesus Kristus. Ved hjelp av dette språkbildet understreker Paulus at en kristen må være like solid som en bygning som hviler på en god grunnvoll. – Se studienote til Ef 3:17.

stødige i troen: Dette er det tredje uttrykket som beskriver hvordan en kristen skal «fortsette å vandre sammen med» Kristus. (Kol 2:6) Etter at Paulus har brukt språkbilder fra jordbruket («bli rotfestet») og byggekunsten («oppbygd»), bruker han formuleringer fra handelslivet og rettsvesenet. Det greske ordet for ‘bli stødige’ har juridiske konnotasjoner og kan også oversettes med «å bekrefte; å gjøre fast; å garantere». (Ro 15:8; 1Kt 1:8; 2Kt 1:21) En ordbok gjengir dette uttrykket med «stadfestet i troen». Paulus bruker et beslektet gresk substantiv i brevet til de kristne i Filippi når han snakker om å «juridisk sett grunnfeste» det gode budskap. (Flp 1:7) Etter hvert som de kristne får nøyaktig kunnskap om Gud, blir de enda mer overbevist om at deres tro på ham har et solid grunnlag.

det som er grunnleggende: Dette uttrykket har den generelle betydningen «grunnbestanddelene i noe». Det ble for eksempel brukt om de enkelte lydene og bokstavene i det greske alfabetet, grunnbestanddelene i alle ord. Paulus bruker uttrykket her og i Kol 2:8, 20 i negativ betydning om de grunnprinsippene som styrer verden, det vil si den delen av menneskeverdenen som er fremmedgjort for Gud. Dette kunne innbefatte (1) filosofier som var basert på menneskers resonnementer og mytologi (Kol 2:8), (2) ubibelske jødiske lærdommer om askese og «engletilbedelse» (Kol 2:18) og (3) den læren at de kristne må holde Moseloven for å bli frelst. (Ga 4:4 til 5:4; Kol 2:16, 17) De kristne i Galatia trengte ikke slike «grunnleggende» ting, for deres tro på Kristus Jesus gjorde at de hadde en mye bedre måte å tilbe Gud på. De kristne skulle ikke være som barn som var slaver under det som er grunnleggende. Det ville de være hvis de påla seg selv å holde Moseloven, som Paulus sammenlignet med en oppdrager. (Ga 3:23–26) De skulle i stedet være som voksne sønner av sin Far, Gud. De kristne måtte unngå å vende tilbake til Loven eller til noen av «de svake og fattige grunnleggende tingene» som ble fremmet av dem som ikke fulgte Kristus. – Ga 4:9.

får fanget dere: Eller: «fører dere bort som sitt bytte». En ordbok gir denne definisjonen av det greske ordet: «å få kontroll over ved å føre bort som bytte, ta til fange». Den sier også: «i billedlig forstand å føre noen bort fra sannheten og inn i villfarelsens slaveri».

filosofi: Det greske ordet filosofịa, som forekommer bare her i De kristne greske skrifter, betyr bokstavelig «kjærlighet til visdom». På Paulus’ tid hadde ordet vid betydning. Det ble gjerne brukt om mange forskjellige livsoppfatninger og ideologier, også religiøse. I den eneste nedskrevne meningsutvekslingen mellom Paulus og greske filosofer dreide drøftelsen seg om religiøse spørsmål. (Apg 17:18–31) Forskjellige filosofiske retninger var aktive i den østlige delen av Romerriket, der Kolossai lå. Både sammenhengen og den grammatiske oppbygningen av Kol 2:8 tyder på at Paulus var spesielt bekymret for judaistene. De mente at det var nødvendig å holde Moseloven, deriblant de budene som gjaldt omskjærelse, høytider og avholdenhet fra å spise visse typer mat. – Kol 2:11, 16, 17.

tomt bedrag: Eller: «tom forførelse». Det greske ordet for «bedrag» er også oversatt med ‘bedragersk makt’ (Mt 13:22; He 3:13) og ‘bedragersk lære’. – 2Pe 2:13.

det som er grunnleggende i verden: Paulus bruker det samme uttrykket i brevet til galaterne. – Se studienote til Ga 4:3.

som ikke har noe med Kristus å gjøre: Den filosofien Paulus nevnte, skrev seg fra mennesker. Han var ikke imot sann kunnskap, for han ba til Gud om at de kristne i Kolossai måtte «bli fylt med nøyaktig kunnskap om Guds vilje». Men som han viste, måtte man forstå Jesu Kristi rolle i gjennomføringen av Guds hensikt for å få slik kunnskap og sann visdom. – Kol 1:9, 10; 2:2, 3.

i hans kropp bor den guddommelige natur i fullt mål: Sammenhengen viser at det at Jesus Kristus har ‘guddommelig natur’, ikke betyr at han er likestilt med Gud Den Allmektige, slik noen påstår. I det forrige kapitlet sier Paulus: «Gud ville la alt bo i ham [Kristus] i fullt mål.» (Kol 1:19) Det var altså Gud som sørget for at Kristus fikk «den guddommelige natur i fullt mål». I Kol 1:15 sier Paulus at Jesus er «bildet av den usynlige Gud», ikke Gud selv. Kol 1:19–22 beskriver den forsoningen Gud har fått i stand gjennom Kristus, og Kol 2:12 viser at Gud oppreiste ham fra døden. Dessuten sier Paulus senere at «Kristus sitter ved Guds høyre hånd». (Kol 3:1) Disse uttalelsene viser at det at Jesus Kristus har «den guddommelige natur i fullt mål», ikke gjør ham identisk med Den Allmektige Gud.

den guddommelige natur: Eller: «de guddommelige egenskapene». Den «guddommelige natur» omfatter alle de enestående egenskapene til Jesu himmelske Far og Gud, og Jesus har de samme egenskapene. Det greske ordet (theọtes), som forekommer bare her i De kristne greske skrifter, er avledet av det greske ordet for «gud», theọs, men har en annen betydning. Mange ordbøker definerer det som «guddommelig karakter; guddommelig natur; guddommelighet». Greske skribenter i oldtiden brukte ordet om en egenskap eller tilstand som man kunne oppnå eller miste som følge av den måten man oppførte seg på. Det er derfor tydelig at dette ordet ble brukt om skapninger og ikke bare om den allmektige og evige Gud, Jehova. Det finnes altså et godt grunnlag for å gjengi theọtes på en måte som sikter til en guddommelig natur og ikke til Gud selv.

Ved hjelp av ham … har dere derfor fullt ut fått det dere trenger: Hva som ligger i denne formuleringen, framgår av sammenhengen. Noen vers tidligere sies det: «I [Kristus] er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult.» Jesus Kristus hadde gitt disiplene sine alt de trengte for å bli «oppbygd i ham og stødige i troen». (Kol 2:3, 6, 7) I tillegg forklarer Kol 2:13–15 at Kristus hadde løst de kristne fra lovpakten. De kristne trenger ikke Loven og heller ikke menneskers filosofi og tradisjon. (Kol 2:8) De har «fullt ut» fått det de trenger, ved hjelp av Kristus. – Kol 2:10–12.

omskjærelse av hjertet: «Omskjærelse» brukes i overført betydning både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter. (Se Ordforklaringer: «Omskjærelse».) Gud krevde at også israelittene, som allerede var omskåret i bokstavelig forstand, ble omskåret på hjertet. Ifølge en bokstavelig oversettelse av 5Mo 10:16 og 30:6 (se fotnoter) sa Moses til Israel: «Dere må nå omskjære forhuden på deres hjerte», og: «Jehova din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte.» Jeremia minnet de egenrådige israelittene på hans tid om at de skulle gjøre det samme. (Jer 4:4) Å ‘omskjære hjertet’ vil si å «rense» det ved å kvitte seg med alt ved sin tenkemåte, sine tilbøyeligheter og sine motiver som Jehova misliker og ser på som urent, og som gjør hjertet uimottagelig. På lignende måte blir ører som ikke er følsomme og mottagelige for veiledning fra Jehova, omtalt som uomskårne. – Jer 6:10, fotn.; se studienote til Apg 7:51.

ikke omskåret med hender: Se studienote til Ro 2:29.

døde på grunn av deres synder og det gale dere gjorde: Bibelen bruker noen ganger begrepene død og liv i overført, eller åndelig, betydning. Paulus sier at den måten de kristne i Efesos levde på tidligere, gjorde at de var «døde på grunn av [sine] synder og det gale [de] gjorde». En ordbok sier at den måten det greske ordet for «død» brukes på i dette verset, beskriver en person som «har så store mangler moralsk og åndelig at han kan betraktes som død». Men Paulus viser at Jehova nå kunne se på åndssalvede kristne som levende, siden de på grunnlag av Jesu offer hadde angret sin syndige levemåte. – Ef 2:5; Kol 2:13; se studienoter til Lu 9:60; Joh 5:24, 25.

La de døde begrave sine døde: Som det framgår av studienote til Lu 9:59, var faren til den mannen Jesus snakket med, sannsynligvis sykelig eller gammel, ikke død. Så det Jesus mener, er tydeligvis: «La de som er åndelig døde, begrave sine døde.» Det betyr at mannen ikke burde vente med å bestemme seg for å følge Jesus, for andre familiemedlemmer kunne etter alt å dømme ta seg av faren fram til han døde. Hvis mannen valgte å følge Jesus, fikk han mulighet til å oppnå evig liv i stedet for å være blant dem som var åndelig døde i Guds øyne. I sitt svar viser Jesus at det er helt nødvendig å sette Guds rike først i livet og forkynne det vidt og bredt hvis man skal holde seg åndelig levende.

er gått over fra døden til livet: Jesus snakker tydeligvis om noen som har vært åndelig døde, men som viser tro på ham når de hører hans ord, og som slutter med sin syndige levemåte. (Ef 2:1, 2, 4–6) De går over «fra døden til livet» i den forstand at dødens fordømmelse blir fjernet fra dem, og de får håp om evig liv på grunn av sin tro på Gud. I tråd med dette siktet Jesus tydeligvis til slike som var åndelig døde, da han sa til den jødiske sønnen som ville gå hjem for å begrave faren sin: «La de døde begrave sine døde.» – Lu 9:60; se studienoter til Lu 9:60; Joh 5:25.

de døde: Jesus sa at den tiden (bokst.: «timen») da de døde skulle «høre [hans] røst», er nå, så han må ha siktet til levende mennesker som hadde arvet synden fra Adam og derfor var dømt til døden. (Ro 5:12) Fra Guds synspunkt har menneskene i sin alminnelighet ingen rett til liv, for «den lønnen» som synden betaler dem, er døden. (Ro 6:23) Ved å høre og følge Jesu «ord» kunne enkeltpersoner i overført betydning ‘gå over fra døden til livet’. (Se studienote til Joh 5:24.) Ordene «høre» og «lytte» blir ofte brukt i Bibelen i betydningen «følge» og «adlyde».

dere var døde på grunn av deres synder: Bibelen bruker noen ganger begrepene død og liv i overført, eller åndelig, betydning. (Se studienote til Ef 2:1.) Paulus sier at den måten de kristne i Kolossai levde på tidligere, gjorde at de var «døde på grunn av [sine] synder». Men han viser at Jehova gjorde disse åndssalvede kristne levende sammen med Kristus. Siden de hadde angret sin syndige levemåte, kunne Gud i sin godhet tilgi dem alle deres synder på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. – Ef 2:5; jevnfør studienoter til Lu 9:60; Joh 5:24, 25.

bli strøket ut: Det greske verbet som er brukt her, er blitt definert som «å få til å forsvinne ved å viske ut». I Bibelen blir verbet brukt i forbindelse med det å tørke bort tårer (Åp 7:17; 21:4) og å stryke ut navn av livets bok. (Åp 3:5) I denne sammenhengen formidler det tanken om «å fjerne så det ikke er noe spor igjen». Noen bibelkommentatorer mener at det som ligger i dette, er at noe som er skrevet for hånd, blir strøket ut. – Jevnfør Kol 2:14, der det samme greske ordet også er gjengitt med «strøk ut».

strøk ut: Se studienote til Apg 3:19.

det håndskrevne dokumentet: Det vil si Moseloven. Ved å godta verdien av Jesu offerblod «strøk [Gud] ut det håndskrevne dokumentet». Det vil si at han opphevet lovpakten med dens ofringer. Han naglet billedlig talt dette dokumentet, eller denne kontrakten, til den pælen Jesus døde på. I Kol 2:16 nevner Paulus noen av de forskriftene som ble strøket ut. Han sier: «La derfor ingen dømme dere når det gjelder det dere spiser og drikker, eller når det gjelder det å feire en høytid eller nymånedagen eller sabbaten.» I Ef 2:15 bruker Paulus en lignende formulering når han sier at Jesus «ved hjelp av sin kropp opphevet … grunnlaget for fiendskapet, Loven med dens bud og forskrifter».

torturpælen: Eller: «henrettelsespælen». – Se Ordforklaringer.

fører oss i et triumftog: Det greske ordet thriambeuo, som betyr «føre i triumftog», forekommer bare to ganger i Bibelen, og det i to noe forskjellige billedlige sammenhenger. (2Kt 2:14; Kol 2:15) Et romersk triumftog var en offentlig prosesjon som ble arrangert for å takke gudene og for å ære en seirende hærfører. Triumftog ble skildret på skulpturer og mynter og i malerier og også i litterære verker og teaterstykker. Gjennomgangen i Titusbuen i Roma har relieffer med motiver fra et triumftog som ble arrangert i juni år 71 evt. Relieffene viser romerske soldater som bærer med seg hellige gjenstander som er tatt fra det ødelagte templet i Jerusalem.

Ved hjelp av den: Det vil si ved hjelp av «torturpælen», som er nevnt i verset før. Kristi død på torturpælen utgjorde ikke bare grunnlaget for å fjerne «det håndskrevne dokumentet», lovpakten, men gjorde det også mulig for de kristne å bli frigjort fra slaveriet under Satans mørke makter. (Kol 2:14) Det er også mulig å gjengi uttrykket med: «Ved hjelp av ham», det vil si Jesus Kristus.

har han avkledd regjeringene og myndighetene: I dette språkbildet sammenligner Paulus regjeringer og myndigheter som er underlagt Satan, med dødsdømte fanger som ble tvunget til å være med i et romersk triumftog. (Jevnfør Ef 6:12.) Fangene ble avkledd rustningen sin og fratatt våpnene sine, og de ble hånt av den folkemengden som fulgte triumftoget. Gamle kilder sier at noen fanger, deriblant konger, heller ville begå selvmord enn å gå i et slikt triumftog, avkledd all verdighet. I den metaforen Paulus bruker, kler Seierherren, Jehova, av fiendene sine og viser dem fram offentlig som beseirede. Paulus bruker her metaforen «et triumftog» på en annen måte enn han gjør i 2Kt 2:14–16. – Se studienote til 2Kt 2:14.

dager, måneder, tider og år: Paulus sikter her til de høytidene som Guds folk hadde fått påbud om å holde under Moseloven. Det dreide seg for eksempel om sabbatene og sabbatsårene (2Mo 20:8–10; 3Mo 25:4, 8, 11), nymånedagene (4Mo 10:10; 2Kr 2:4), den årlige soningsdagen (3Mo 16:29–31), påsken (2Mo 12:24–27), de usyrede brøds høytid (3Mo 23:6), ukehøytiden (2Mo 34:22) og løvhyttehøytiden. (3Mo 23:34) Alle disse høytidene ble holdt til bestemte tider. Noen av de kristne i Galatia hadde tidligere vært underlagt Moseloven og hadde trofast holdt den i mange år. Men da de lærte om Kristi gjenløsningsoffer, gledet de seg over fordelene ved dette offeret og over å bli frigjort fra slaveriet under Moseloven. (Apg 13:38, 39) Paulus var med rette bekymret for dem som vendte tilbake til dette slaveriet, og som la stor vekt på å holde disse høytidene. (Ga 4:11) Hvis noen ikke-jøder som var blitt kristne, skulle gjenoppta feiringen av høytider fra sin hedenske fortid, ville også de vise at de manglet tro på Kristi gjenløsningsoffer.

å feire en høytid eller nymånedagen eller sabbaten: Under Moseloven var Guds folk pålagt å feire disse høytidene. (Se studienote til Ga 4:10 og Ordforklaringer: «Innvielseshøytiden», «Løvhyttehøytiden», «Nymånedagen», «Pinsen», «Sabbat» og «usyrede brøds høytid, De».) Noen hevdet at alle kristne måtte fortsette å feire disse høytidene, men Paulus oppfordret trosfellene sine til å ikke bry seg om slike påstander. De skulle ikke la noen dømme dem for at de ikke feiret de høytidene Moseloven ga påbud om, for Loven var på det tidspunktet foreldet.

en skygge av det som skulle komme: Den skyggen en gjenstand kaster, kan gi et inntrykk av gjenstandens form. Men en skygge er noe kortvarig eller forbigående sammenlignet med den gjenstanden eller virkeligheten som skyggen representerer. I denne sammenhengen forklarer Paulus at Loven med dens høytider, tabernakel og ofre var en skygge som representerte større ting som skulle komme. – He 8:5; 9:23–28; 10:1.

ydmykhet: Denne egenskapen innebærer å være fri for stolthet, hovmod og arroganse. Ydmykhet kommer til uttrykk i hvordan en person ser på seg selv i forhold til Gud og til andre. Ydmykhet er ingen svakhet, men en sinnstilstand som gleder Gud. Kristne som virkelig er ydmyke, kan arbeide sammen i enhet. (Ef 4:2; Flp 2:3; Kol 3:12; 1Pe 5:5) Det ordet i De kristne greske skrifter som her er oversatt med «ydmykhet», tapeinofrosỵne, kommer fra ordene tapeinọo, «å gjøre lav; å fornedre», og fren, «sinn». Det beslektede ordet tapeinọs er oversatt med «ydmyk» i Mt 11:29 og med «de ydmyke» i Jak 4:6; 1Pe 5:5. – Se studienote til Mt 11:29.

I ham er … skjult: Fordi Jehova Gud har gitt sin Sønn en så viktig rolle i gjennomføringen av sine hensikter, kan det sies at alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult i ham. Selv om det står at denne dyrebare visdommen og kunnskapen er «skjult», er det ikke umulig for mennesker å forstå den. Men man må vise tro på Jesus Kristus som Guds Sønn for å få tak i den dypere meningen i Bibelen. (Mt 13:11) Jesus lærte disiplene sine enestående sannheter som aldri før var blitt forstått, blant annet hvordan hans eget liv og hans egen tjeneste oppfylte bibelske profetier. (Lu 24:25–27, 32) Han åpenbarte også sin Far for mennesker på en slik måte at de kunne bli bedre kjent med Gud enn noen gang før. (Lu 10:22) Fordi Jesus er Guds førstefødte Sønn, kjenner han sin Far og hans handlemåter bedre enn noen annen. – Kol 1:15, 16, 18.

som liker å vise en falsk ydmykhet: Paulus advarer her mot falske lærere som likte å gi inntrykk av at de var ydmyke. Noen av dem mente tydeligvis at man måtte praktisere selvpålagte former for avholdenhet for å bli godkjent av Gud. De var blant annet opptatt av å gi avkall på materielle ting og å la være å spise visse typer mat og dessuten av å overholde høytider, men ikke noe av dette var et krav til de kristne. Selv om slike ting kan ha fått disse mennene til å virke ydmyke, var de i virkeligheten «oppblåst» av «sin fysiske tenkemåte». Hensikten med at de prøvde å framstå som gudfryktige, var å imponere andre. – Mt 6:1.

en falsk ydmykhet: Dette uttrykket er en gjengivelse av et gresk ord som ganske enkelt betyr «ydmykhet». Men Paulus sier senere i verset at falske lærere var «oppblåst», noe som tydelig viser at han sikter til ydmykhet som ikke er ekte. – Les om hva ekte ydmykhet innebærer, i studienote til Apg 20:19.

en form for engletilbedelse: I dette uttrykket inngår det greske ordet threskeia, som kan bety en «religion», eller en «form for tilbedelse», enten den er sann eller falsk. (Apg 26:5) Det samme ordet forekommer i Jak 1:26, 27, der det er gjengitt med «tilbedelse», og der vers 27 har en fotnote med den alternative gjengivelsen «form for religion».

engletilbedelse: Paulus gir ingen nærmere forklaring på hva han mener med «engletilbedelse». Det greske uttrykket gir rom for flere muligheter, for eksempel: Noen av kolosserne kan ha ønsket å etterligne den tilbedelsen englene praktiserte. De mente kanskje at de hadde samme ærbødige innstilling som englene. Eller det kan være at de tilba engler direkte og kanskje påkalte dem for å få hjelp eller beskyttelse. Historien viser at det senere ble praktisert engletilbedelse i det området der Kolossai lå, både i såkalt kristne religioner og i hedenske religioner. På 300-tallet fordømte kirkeledere i Laodikea slik tilbedelse, men den pågikk likevel i minst hundre år til. Uansett hvordan det forholdt seg, ønsker ikke Jehovas lojale engler å bli tilbedt. (Åp 19:10; 22:8, 9) Paulus sier her at engletilbedelse ofte var forbundet med «en falsk ydmykhet». (Se studienoten til en falsk ydmykhet i dette verset.) Hvis de kristne skulle tilbe skapninger, ville «seiersprisen bli tatt fra» dem – de ville gå glipp av det evige liv. – Jevnfør Mt 4:10; Ro 1:25.

De «tar sitt standpunkt på grunnlag av» det de har sett: Her beskriver Paulus tydeligvis det standpunktet som visse falske lærere hadde tatt. Uttrykket «tar sitt standpunkt på grunnlag av [bokst.: «stiger inn i», Kingdom Interlinear]» kan bety at disse lærerne gikk inn i detaljerte beskrivelser av ting de hevdet å ha sett. Paulus kan ha siktet til mysteriereligioners innvielsesritualer eller til syner som de falske lærerne hevdet å ha fått. Uansett hva som var tilfellet, ser det ut til at disse falske lærerne mente at de hadde større visdom enn sine kristne brødre og søstre. De baserte sin myndighet på dette. Slike personer mente at menigheten kunne søke veiledning fra andre kilder til kunnskap og visdom enn Guds Sønn. Det er grunnen til at Paulus gir dem denne formaningen. – Se studienote til Kol 2:3.

hvert ledd: Knoklene i en menneskekropp er bundet sammen av ledd. Kroppen, det vil si menigheten av salvede kristne, er i stand til å samarbeide fordi Jesus Kristus sørger for at «hvert ledd gjør det som trengs». Han sørger for dette gjennom ordningene for utdeling av åndelig mat, kommunikasjon i menigheten og koordinering av menighetens virksomhet. Dette fører til at «kroppen» er åndelig velnært, og til at alle kroppsdelene, eller alle medlemmene av menigheten, får vite hvordan de skal utføre den oppgaven de har fått. (Ef 4:7–16; se studienote til Kol 2:19.) Det ordet Paulus bruker for «ledd», var et ord som leger brukte. Arkeologiske funn viser at det fantes en legeskole i Efesos. Det kan være grunnen til at Paulus bruker denne sammenligningen med menneskekroppen.

harmonisk sammenføyd: Paulus bruker et gresk verb som i denne sammenhengen beskriver den harmonien som preger menneskekroppen, som består av mange forskjellige kroppsdeler. Hver kroppsdel bidrar til at kroppen fungerer som den skal. På lignende måte samarbeider de kristne i menigheten under Kristus, som er deres hode. (Ef 1:22, 23; 4:4, 15) Når alle samarbeider i harmoni og villig følger Kristi ledelse, vokser menigheten i modenhet, og det blir en atmosfære preget av kjærlighet. (1Kt 12:14–27; Kol 2:19; 3:14) Paulus bruker det samme greske ordet i Ef 2:21 (se studienote), der han sammenligner menigheten med en bygning som er «harmonisk sammenføyd».

hele kroppen: Det vil si menigheten av åndssalvede kristne. Jesus Kristus sørger for at kroppen får det den trenger, ved hjelp av dens «ledd og bånd», det vil si ordningene for utdeling av åndelig mat, kommunikasjon i menigheten og koordinering av menighetens virksomhet. Dette fører til at «kroppen» er åndelig velnært, og til at alle kroppsdelene, eller alle medlemmene av menigheten, får vite hvordan de skal utføre den oppgaven de har fått. – Ef 4:7–16; se studienote til Ef 4:16.

harmonisk sammenføyd: Se studienote til Ef 4:16.

ved hjelp av sine ledd og bånd: Knoklene i en menneskekropp er bundet sammen av ledd og bånd. Noen bibelkommentatorer mener at når Paulus bruker medisinske ord her, kan det delvis skyldes at han var sammen med legen Lukas da han skrev dette brevet. (Kol 4:14) Det greske ordet sỵndesmos, som her er gjengitt med «bånd», forekommer også i Ef 4:3 og Kol 3:14, der det brukes i den videre betydningen «noe som binder noe sammen».

en selvpålagt form for tilbedelse: Eller: «en selvvalgt form for tilbedelse». Dette uttrykket er en gjengivelse av et gresk ord som en ordbok definerer som «en hjemmelaget religion, en religion man har funnet på selv».

kampen mot fysiske lyster: Paulus viser her at det å faste eller følge andre regler man har pålagt seg selv (Kol 2:16, 20, 21), ikke hjelper de kristne til å kjempe mot fysiske, eller urette, lyster. Ekstrem selvfornektelse vil heller ikke gjøre en person mer åndelig. Det er sant at Guds tjenere i bibelsk tid heller ville lide enn å være illojale mot Gud. (He 11:35–38) Men Bibelen sier ikke at man skal påføre seg selv lidelser for lidelsenes egen skyld eller se på lidelser som et middel til å bli mer åndelig moden. Man blir et åndelig menneske ved å studere og leve etter Guds Ord og vise tro på Kristi gjenløsningsoffer. – Ro 3:23, 24; 2Ti 3:16, 17.

Multimedia