«Hold dere våkne sammen med meg.» – MATT 26:38.

1–3. Hvilken feil begikk apostlene den siste kvelden Jesus var på jorden, og hva viser at de lærte av det de hadde gjort?

PRØV å forestille deg det som skjedde da Jesu liv som menneske nærmet seg slutten. Sammen med sine trofaste apostler har Jesus kommet til Getsemane hage, som ligger like øst for Jerusalem. Dette er et av de stedene hvor han liker å være. Men han har mye å tenke på, så han har behov for å finne et sted hvor han kan være for seg selv for å be. – Matt 26:36; Joh 18:1, 2.

² Tre av apostlene – Peter, Jakob og Johannes – går sammen med Jesus til et sted lenger inne i hagen. «Bli her og hold dere våkne sammen med meg», sier Jesus til dem, og så går han et lite stykke lenger fram for å be. Da han kommer tilbake, sover de tungt. Igjen sier han inntrengende til dem: «Hold dere våkne.» Likevel sovner de to ganger til! Senere den natten svikter alle apostlene når det gjelder å holde seg åndelig våken. De forlater Jesus og flykter! – Matt 26:38, 41, 56.

³ Apostlene angret sikkert på at de ikke hadde holdt seg våkne. Disse trofaste mennene var også snare til å lære av den feilen de hadde begått. Apostlenes gjerninger viser at de var enestående eksempler når det gjaldt å være årvåken. Og deres trofasthet må ha hjulpet deres trosfeller til også å være årvåkne. Vi trenger nå mer enn noen gang å være det. (Matt 24:42) La oss derfor drøfte tre ting vi kan lære av Apostlenes gjerninger om det å være årvåken.

VÅKNE FOR RETTLEDNING MED HENSYN TIL HVOR DE SKULLE FORKYNNE

4, 5. Hvordan ble Paulus og hans reisefeller ledet av den hellige ånd?

⁴ Apostlene var for det første våkne for rettledning  med hensyn til hvor de skulle forkynne. I en av beretningene lærer vi hvordan Jesus ved hjelp av den hellige ånd, som Jehova hadde stilt til hans rådighet, ledet apostelen Paulus og hans reisefeller på en helt spesiell reise. (Apg 2:33) La oss slå følge med dem. – Les Apostlenes gjerninger 16:6–10.

⁵ Paulus, Silas og Timoteus hadde forlatt byen Lystra, i det sørlige Galatia. Noen dager senere kom de til en romersk hovedvei som førte vestover til det mest befolkede området i distriktet Asia. De hadde tenkt å følge den veien for å besøke byer hvor det bodde tusener av mennesker som trengte å få høre om Kristus. Men de ble stanset. Vers 6 sier: «De drog dessuten gjennom Frygia og Galatia-landet, fordi de av den hellige ånd var blitt forbudt å tale ordet i distriktet Asia.» På en eller annen måte som Bibelen ikke sier noe om, hindret den hellige ånd disse mennene i å forkynne i provinsen Asia. Det var tydelig at Jesus – ved hjelp av Guds ånd – ønsket å lede Paulus og hans reisefeller i en annen retning.

6, 7. (a) Hva opplevde Paulus og hans reisefeller i nærheten av Bitynia? (b) Hvilken beslutning traff disiplene, og hva førte det til?

⁶ Hvor drog disse ivrige mennene? Vers 7 sier: «Da de så kom ned til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Jesu ånd gav dem ikke lov.» Da Paulus og hans følge ble hindret i å forkynne i Asia, drog de altså nordover for å forkynne i byene i Bitynia. Men da de nærmet seg Bitynia, ble de igjen stanset av Jesus gjennom den hellige ånd. Nå må de virkelig ha undret seg. De visste hva de skulle forkynne, og hvordan de skulle forkynne, men de visste ikke hvor de skulle forkynne. Vi kan si det slik: De hadde banket på døren til Asia, men til ingen nytte. De hadde banket på døren til Bitynia – også der forgjeves. Sluttet de å banke på? Ikke disse nidkjære forkynnerne, nei!

⁷ Mennene traff nå en beslutning som kan ha virket underlig. Vers 8 forteller: «De drog da forbi Mysia og kom ned til Troas.» De vendte seg altså mot vest og gikk omkring 55 mil, forbi den ene byen etter den andre, helt til de kom til havnebyen Troas, som det var naturlig å reise via hvis man skulle til Makedonia. Der banket Paulus og hans reisefeller på en dør for tredje gang, og denne gangen åpnet døren seg på vidt gap! Vers 9 forteller oss hva som skjedde videre: «Om natten viste det seg et syn for Paulus: En makedonsk mann stod og bad ham inntrengende og sa: ’Kom over til Makedonia og hjelp oss!’» Endelig visste Paulus hvor han skulle forkynne. Uten å nøle seilte mennene av sted til Makedonia.

8, 9. Hva kan vi lære av beretningen om Paulus og hans forkynnelsesreise?

⁸ Hva kan vi lære av denne beretningen? Legg merke til at det var først etter at Paulus hadde satt kursen mot Asia, at han ble hindret av Guds ånd. Det var først etter at Paulus hadde forsøkt å dra til Bitynia, at Jesus grep inn. Og det var først etter at Paulus hadde kommet til Troas, at Jesus ledet ham til Makedonia. Det kan være at Jesus, menighetens Hode, vil lede oss på lignende måte. (Kol 1:18) Du har kanskje en tid tenkt på å tjene som pioner eller flytte til et sted hvor det er større behov. Men det kan godt være at det er først etter at du har tatt skritt for å nå målet ditt, at Jesus, gjennom Guds ånd, vil lede deg. Vi kan illustrere det på denne måten: En bilfører kan styre bilen til høyre eller til venstre, men bare hvis bilen er i bevegelse. På lignende måte kan vi bli ledet av Jesus når vi vil utvide vår tjeneste, men bare hvis vi er i bevegelse – hvis vi anstrenger oss for å nå det målet vi har satt oss.

 ⁹ Men sett at dine anstrengelser ikke bærer frukt med én gang. Bør du da gi opp og tenke at du ikke blir ledet av Guds ånd? Husk at også Paulus opplevde tilbakeslag. Men han fortsatte å lete og banke på helt til han kom til en dør som åpnet seg. Vi kan også bli velsignet hvis vi fortsetter å lete etter «en stor dør som fører til virksomhet». – 1. Kor 16:9.

ÅRVÅKNE MED HENSYN TIL BØNN

10. Hva er det som viser at vi må fortsette å be for å være årvåkne?

¹⁰ La oss nå se på en annen ting som vi kan lære av våre kristne brødre i det første århundre når det gjelder å være årvåken: De var årvåkne med hensyn til bønn. (1. Pet 4:7) Årvåkenhet og vedholdenhet i bønn henger nøye sammen. Husk at i Getsemane hage, like før Jesus ble arrestert, sa han til tre av apostlene: «Hold dere våkne og be stadig.» – Matt 26:41.

11, 12. Hvordan ble de kristne, deriblant Peter, behandlet av Herodes, og hvorfor?

¹¹ Peter, som var til stede i Getsemane, erfarte senere hvor stor kraft inntrengende bønner har. (Les Apostlenes gjerninger 12:1–6.) I de innledende versene i Apostlenes gjerninger, kapittel 12, får vi vite at Herodes behandlet de kristne dårlig for å innynde seg hos jødene. Han var antagelig klar over at Jakob var en apostel som hadde stått Jesus spesielt nær. Så Herodes fikk Jakob drept «med sverd». (Vers 2) Menigheten mistet derved en høyt elsket apostel. For en prøve for brødrene!

¹² Hva gjorde Herodes deretter? I vers 3 leser vi: «Da han så at det behaget jødene, gikk han videre og arresterte også Peter.» Men fengslene hadde ikke alltid klart å holde apostlene innesperret, heller ikke Peter. (Apg 5:17–20) Herodes visste sannsynligvis det. Denne slu politikeren tok ingen sjanser. Han overgav Peter «til fire vaktskift, med fire soldater i hvert, som skulle holde vakt over ham, ettersom han hadde i sinne å føre ham fram for folket etter påsken». (Vers 4) Tenk på det! Herodes sørget for at Peter var lenket mellom 2 fangevoktere, og at alt i alt 16 fangevoktere arbeidet skift døgnet rundt for å passe på at han ikke rømte. Herodes hadde tenkt å føre Peter fram for folket etter påsken. Dødsdommen over ham skulle være en gave til massene for å glede dem. Hva kunne Peters trosfeller gjøre i en slik vanskelig situasjon?

13, 14. (a) Hvordan reagerte menigheten da Peter ble kastet i fengsel? (b) Hva kan vi lære av Peters trosfeller når det gjelder bønn?

¹³ Menigheten visste nøyaktig hva som måtte gjøres. Vi leser i vers 5: «Peter ble derfor holdt i forvaring i fengselet; men det ble stadig bedt inderlig til Gud for ham av menigheten.» Ja, de bad oppriktige, inderlige bønner for sin kjære bror. Så Jakobs død hadde ikke gjort dem motløse; den hadde heller ikke fått dem til å tro at det ikke nytter å be. De visste tvert imot at bønner som blir bedt av trofaste tilbedere, har stor verdi i Jehovas øyne. Han besvarer bønner som er i overensstemmelse med hans vilje. – Hebr 13:18, 19; Jak 5:16.

¹⁴ Hva kan vi lære av den måten Peters trosfeller reagerte på? Å være årvåken innebærer ikke bare å be for oss selv, men også å be for våre brødre og søstre. (Ef 6:18) Vet du om noen av dine trosfeller som gjennomgår store prøvelser? Noen opplever forfølgelse, forbud fra myndighetenes side eller naturkatastrofer. Ber du inderlige bønner for dem? Du vet kanskje også om noen som strir med ting som andre ikke så lett legger merke til. Det kan være problemer i familien, nedtrykthet eller dårlig helse. Hvorfor ikke tenke på enkeltpersoner  som du kan nevne ved navn når du vender deg til Jehova, han «som hører bønner»? – Sal 65:2.

15, 16. (a) Beskriv hvordan Jehovas engel utfridde Peter fra fengselet. (Se bildet under.) (b) Hvorfor er det oppmuntrende å tenke på hvordan Jehova utfridde Peter?

¹⁵ Hvordan gikk det med Peter? Den siste natten han var i fengselet, opplevde han en rekke utrolige ting. (Les Apostlenes gjerninger 12:7–11.) Se for deg det som skjedde: Peter sov tungt mellom de to fangevokterne. Plutselig ble hele cellen opplyst av et skinnende lys. Der stod det en engel som vaktene åpenbart ikke kunne se. Han vekket Peter og bad ham skynde seg. Og lenkene om hendene hans falt rett av! Engelen førte Peter ut av cellen, rett forbi vaktpostene utenfor, og gjennom den massive jernporten, som «åpnet seg for dem av seg selv». Så snart de hadde kommet utenfor fengselet, forsvant engelen. Peter var nå en fri mann!

¹⁶ Er det ikke trosstyrkende å tenke på at Jehova har makt til å utfri sine tjenere? Vi regner riktignok ikke med at Jehova skal utfri oss på mirakuløst vis i vår tid. Men vi har full tillit til at han bruker sin makt til gagn for sitt folk i dag. (2. Krøn 16:9) Ved hjelp av sin mektige, hellige ånd kan han hjelpe oss til å mestre enhver utfordring vi måtte møte. (2. Kor 4:7; 2. Pet 2:9) Og Jehova skal snart gi sin Sønn myndighet til å utfri utallige millioner av det mest nådeløse av alle fengsler, døden. (Joh 5:28, 29) Vår tro på Jehovas løfter kan gi oss stort mot når vi møter prøvelser.

DE AVLA ET GRUNDIG VITNESBYRD TRASS I HINDRINGER

17. Hvordan var Paulus et enestående eksempel når det gjelder å forkynne med iver og en følelse av at arbeidet er presserende?

¹⁷ Vi har nå kommet til det tredje punktet som viser hva vi kan lære av apostlene om årvåkenhet: De fortsatte å avlegge et grundig vitnesbyrd trass i hindringer. Når man skal holde seg åndelig våken, er det viktig å forkynne med iver og med en følelse av at det haster. Paulus var et enestående eksempel hva det angår. Han sparte seg ikke, men foretok omfattende reiser og opprettet mange menigheter. Han utholdt mange vanskeligheter, men mistet aldri sin iver og nidkjærhet og følelsen av at arbeidet var presserende. – 2. Kor 11:23–29.

18. Hvordan fortsatte Paulus å forkynne da han var i varetekt i Roma?

¹⁸ Tenk på de siste glimtene vi får av Paulus i Apostlenes gjerninger, nærmere bestemt i kapittel 28. Paulus kom til Roma, hvor han skulle stå fram for Nero. Han ble holdt i varetekt, kanskje lenket til den som holdt vakt over ham. Men ingen lenke kunne bringe denne nidkjære apostelen til taushet! Paulus fortsatte å finne måter å avlegge et vitnesbyrd på.  (Les Apostlenes gjerninger 28:17, 23, 24.) Etter tre dager kalte han sammen jødenes fremste menn for å avlegge et vitnesbyrd for dem. Og på en avtalt dag avla han et enda større vitnesbyrd. Vers 23 sier: «De [jødene i byen] avtalte nå en dag med ham, og de kom i større antall til ham der han bodde. Og han forklarte saken for dem, idet han avla et grundig vitnesbyrd om Guds rike og talte overbevisende med dem om Jesus ut fra både Moseloven og Profetene, fra morgen til kveld.»

19, 20. (a) Hva var det som gjorde Paulus’ vitnesbyrd så virkningsfullt? (b) Hvordan reagerte Paulus da ikke alle tok imot det gode budskap?

¹⁹ Hva var det som gjorde Paulus’ vitnesbyrd så virkningsfullt? Legg merke til de grunnene som blir framhevet i vers 23: (1) Han fokuserte på Guds rike og på Jesus Kristus. (2) Han prøvde å appellere til sine tilhørere ved å ’tale overbevisende’. (3) Han resonnerte ut fra Skriftene. (4) Han var selvoppofrende; han forkynte «fra morgen til kveld». Ja, Paulus avla et grundig vitnesbyrd, men ikke alle reagerte positivt. Vers 24 sier: «Noen begynte å tro på de ting som ble sagt; andre trodde ikke.» Det oppstod uenighet, og folk gikk sin vei.

²⁰ Mistet Paulus motet fordi ikke alle tok imot det gode budskap? Overhodet ikke! Apostlenes gjerninger 28:30, 31 forteller: «Han ble så i to hele år i sitt eget leide hus, og han tok vennlig imot alle som kom inn til ham, og forkynte Guds rike for dem og underviste om de ting som gjelder Herren Jesus Kristus, med den største frimodighet i tale, uten hindring.» Med disse oppmuntrende ordene avsluttes den inspirerte beretningen i Apostlenes gjerninger.

21. Hva kan vi lære av det Paulus gjorde mens han satt i husarrest?

²¹ Hva kan vi lære av Paulus’ eksempel? Han kunne ikke forkynne fra hus til hus mens han satt i husarrest. Men han bevarte en positiv holdning og forkynte for alle som kom til ham. Mange blant Guds folk i dag som med urette er blitt fengslet for sin tros skyld, bevarer på lignende måte gleden og fortsetter å forkynne. Det er også andre av våre kjære brødre og søstre som ikke kommer seg ut. De er kanskje på et sykehjem på grunn av høy alder, sykdom eller uførhet. I den grad de er i stand til det, forkynner de for helsepersonell, besøkende og andre som kommer til dem. De ønsker av hele sitt hjerte å avlegge et grundig vitnesbyrd om Guds rike. Vi setter stor pris på deres gode eksempel!

22. (a) Hva kan hjelpe oss til å dra nytte av Apostlenes gjerninger? (Se rammen ovenfor.) (b) Hva er du fast bestemt på å gjøre mens du venter på enden for denne gamle verden?

²² Vi kan utvilsomt lære mye om årvåkenhet av apostlene og andre kristne som er omtalt i Apostlenes gjerninger. Mens vi venter på enden for denne gamle verden, bør vi være fast bestemt på å etterligne de første kristne ved å være modige og ivrige forkynnere. Det finnes ikke noe større privilegium enn å være med på å avlegge «et grundig vitnesbyrd om Guds rike»! – Apg 28:23.

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 13]

«JEG HAR FÅTT ET HELT NYTT SYN PÅ APOSTLENES GJERNINGER»

En reisende tilsynsmann sa etter å ha lest boken Avlegg «et grundig vitnesbyrd om Guds rike»: «Jeg har fått et helt nytt syn på Apostlenes gjerninger. Jeg har ’vandret’ gjennom denne beretningen mange ganger, men da har det bare vært som om jeg har gått med skitne briller og holdt et stearinlys foran meg. Nå føler jeg det som om jeg har vært så heldig å få se den fantastiske beretningen i solens klare lys.»

[Bilde på side 12]

En engel førte Peter gjennom den massive jernporten