Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Wan Kwestin

Wan Kwestin

Wan Kwestin

Long taem bifo, Jeova i letem ol man Isrel oli maredem plante woman, be tede hem i no agri long fasin ya. ?Hemia i min se God i jenisim ol rul blong hem?

Jeova i no jenisim tingting blong hem long saed blong fasin blong maredem plante woman. (Ol Sam 19:7; Malakae 3:6) Fasin ya i neva stap long plan blong hem, i stat long taem bifo kam kasem naoia. Taem Jeova i wokem Iv olsem waef blong Adam, hem i talemgud tingting blong hem se i mas gat wan waef nomo blong wan hasban. “Taswe oltaem, man i mas aot long papa mo mama blong hem, i mas go joen wetem woman blong hem, nao tufala bambae i kam olsem wan bodi nomo.”​—Jenesis 2:24.

Taem Jisas Kraes i stap long wol, hem i talem tingting ya bakegen blong ansa long olgeta we oli kwestinim hem long saed blong divos mo fasin blong mared bakegen. Jisas i se: “?Ating yufala i no ridim tok blong Baebol? Baebol i talem se, ‘God we i mekem olgeta samting, fastaem, hem i mekem tu man nomo, wan we i man, wetem wan we i woman. Nao hem i talem se, “From samting ya, bambae man i mas aot long papa mo mama blong hem, i mas go joen wetem woman blong hem. Nao tufala bambae i kam olsem wan bodi nomo.” ’ ” Nao Jisas i go moa i se: “Sipos wan man i mekem divos long woman blong hem, we woman ya i no bin slip wetem narafala man, nao man ya i go mared long narafala woman, man ya i mekem sin.” (Matiu 19:​4-6, 9) Samting ya i soem klia we fasin blong maredem tu no plante moa woman, hem i sem mak nomo long fasin blong man we i mared finis nao i stap slip wetem narafala woman we i no woman blong hem.

?Taswe, from wanem God i letem man i maredem plante woman long taem bifo? Rimembagud we Jeova i no stamba blong fasin ya. Faswan man we Baebol i tokbaot hem se hem i bin tekem bitim wan waef, hemia Lamek, wan smol bubu blong Ken. (Jenesis 4:​19-24) Taem Jeova i mekem bigfala wota i foldaon long taem blong Noa, Noa wetem ol trifala boe blong hem, wanwan long olgeta oli gat wan waef nomo. Mo ol man ya we oli bin tekem plante waef oli ded taem Bigfala Wota i ron.

Plante handred yia biaen, taem Jeova i jusum ol man Isrel olsem ol man blong hem, fasin blong maredem plante woman i stap finis long medel blong ol man ya, nating se plante blong olgeta oli gat wan waef nomo. God i no askem long ol famle blong oli seraot sipos wan man i bin tekem plante waef. Be God i putum sam rul long fasin ya.​—Eksodas 21:​10, 11; Dutronome 21:​15-17.

Jeova i letem fasin ya blong maredem plante woman i stap blong smoltaem nomo. Mo yumi sua long samting ya taem yumi ridim ol tok blong Jisas we i talem bakegen tingting blong Jeova long saed blong faswan mared, mo ol tok blong aposol Pol tu, we tabu spirit i pusum hem blong raetem se: “I stret nomo blong man i gat woman blong hem, mo woman i gat man blong hem.” (1 Korin 7:2) Tabu spirit i pusum Pol tu blong raetem se eni man we i wok olsem elda no man blong givhan long Kristin kongregesen, “hem i mas gat wan woman blong hem nomo.”​—1 Timoti 3:​2, 12; Taetas 1:6.

Taswe stat long taem ya we oli stanemap Kristin kongregesen, samwe 2,000 yia bifo, Jeova i no moa letem ol man blong hem oli maredem plante woman. Long taem ya, rul long saed blong mared i gobak long samting we God i plan fastaem taem Hem i wokem faswan man mo woman, hemia se: wan hasban i mas gat wan waef nomo. Hemia nao rul we ol man blong God oli stap folem raon long wol tede.​—Mak 10:​11, 12; 1 Korin 6:​9, 10.