Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Jehovas vitner

Norsk

Hva er Toraen?

Hva er Toraen?

Bibelens svar

Det norske ordet «tora» kommer fra det hebraiske ordet torạh, som kan oversettes med «veiledning», «undervisning» eller «lov». * (Ordspråkene 1:8; 3:1; 28:4) Vi skal nå se på noen eksempler på hvordan dette hebraiske ordet blir brukt i Bibelen.

  • Torạh blir ofte brukt om de fem første bøkene i Bibelen – de fem Mosebøkene. De blir også kalt Pentateuken, som kommer fra et gresk ord som betyr «bok i fem deler». Toraen ble skrevet av Moses og blir derfor kalt «boken med Mose lov». (Josva 8:31; Nehemja 8:1) Den ble tydeligvis opprinnelig skrevet som én bok, men ble senere delt for at den skulle bli lettere å bruke.

  • Torạh blir også brukt om de lovene som ble gitt til Israel om et bestemt emne, for eksempel «loven [torạh] om syndofferet», «loven om spedalskhet» og «loven om nasireeren». – 3. Mosebok 6:25; 14:57; 4. Mosebok 6:13.

  • Torạh står i noen tilfeller for veiledning og undervisning fra foreldre, noen som er vise, eller Gud selv. – Ordspråkene 1:8; 3:1; 13:14; Jesaja 2:3.

Hva inneholder Toraen, eller Pentateuken?

  • Den historiske beretningen om hvordan Gud har handlet med menneskene fra skapelsen og fram til Moses’ død. – 1. Mosebok 1:27, 28; 5. Mosebok 34:5.

  • Bestemmelsene i Moseloven. (2. Mosebok 24:3) Denne lovsamlingen består av over 600 lover. Den viktigste bestemmelsen er Shema, den jødiske trosbekjennelsen. I Shema sies det blant annet: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft.» (5. Mosebok 6:4–9) Jesus omtalte dette som «det største og første bud». – Matteus 22:36–38.

  • Guds navn, Jehova, over 1800 ganger. Toraen forbyr ikke det å bruke Guds navn, men inneholder tvert imot befalinger som gjorde at Guds folk måtte uttale navnet. – 4. Mosebok 6:22–27; 5. Mosebok 6:13; 10:8; 21:5.

Feiloppfatninger om Toraen

Feiloppfatning: Lovene i Toraen er evige, de kommer aldri til å bli opphevet.

Fakta: I noen bibeloversettelser står det at bestemte lover i Toraen – deriblant dem som gjelder sabbaten, presteskapet og soningsdagen – skal gjelde for «evig» eller «for alle tider». (2. Mosebok 31:16; 40:15; 3. Mosebok 16:33, 34 – alle ifølge Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011) Men det hebraiske ordet som er brukt i disse versene, kan også bety at noe skal vare i ubestemt tid, ikke nødvendigvis vare evig. * Etter at den pakten som gjorde at israelittene ble underlagt Moseloven, hadde bestått i omkring 900 år, forutsa Gud at han ville erstatte den med «en ny pakt». (Jeremia 31:31–33) «Når [Gud] sier ‘en ny pakt’, har han gjort den tidligere pakt foreldet.» (Hebreerne 8:7–13) Den ble erstattet for omkring 2000 år siden på grunnlag av Jesu Kristi død. – Efeserne 2:15.

Feiloppfatning: Jødiske muntlige tradisjoner og Talmud har samme autoritet som den skrevne Toraen.

Fakta: Det er ingen ting i Bibelen som tyder på at Gud gav Moses en muntlig lov som skulle utfylle den skrevne Toraen. Bibelen sier: «Jehova sa videre til Moses: ‘Skriv du ned disse ord.’» (2. Mosebok 34:27) Den muntlige loven – som senere ble skrevet ned og kjent som Misjna og etter hvert ble en del av Talmud – består av jødiske tradisjoner som fariseerne innførte. Mange av disse tradisjonene stemte ikke med Toraen. Derfor sa Jesus til fariseerne: «Dere [har] gjort Guds ord ugyldig på grunn av deres tradisjon.» – Matteus 15:1–9.

Feiloppfatning: Kvinner bør ikke bli undervist i Toraen.

Fakta: Moseloven inneholdt en bestemmelse om at hele Loven skulle leses for alle israelittene, også kvinnene og barna. Hvorfor skulle den det? Moses sa: «Så de kan lytte, og så de kan lære, ettersom de må frykte Jehova deres Gud og være nøye med å følge alle ordene i denne loven.» – 5. Mosebok 31:10–12. *

Feiloppfatning: Toraen inneholder skjulte budskaper.

Fakta: Moses, som skrev ned Toraen, sa at dens budskap er klart og er tilgjengelig for alle, ikke at det er skjult i en kode. (5. Mosebok 30:11–14) Teorien om at det finnes skjulte budskaper i Toraen, har sin rot i kabbala, tradisjonell jødisk mystisisme, som bruker «listig uttenkte» metoder for å tolke Skriftene. * – 2. Peter 1:16.

^ avsn. 3 Den reviderte utgaven av The Strongest Strong’s Exhaustive Concordance of the Bible, ord nummer 8451 i delen «Hebrew-Aramaic Dictionary-Index to the Old Testament».

^ avsn. 13 Theological Wordbook of the Old Testament, bind 2, sidene 672 og 673.

^ avsn. 17 I motsetning til det Toraen selv lærer, forbød jødisk juridisk tradisjon ofte kvinner å studere Toraen. Misjna siterer for eksempel noe rabbineren Eliezer ben Hyrcanus skal ha sagt: «Den som lærer sin datter Toraen, lærer henne umoral.» (Sotah 3:4) Den palestinske (jerusalemske) talmud inneholder denne uttalelsen: «La ordene i Toraen heller bli ødelagt av ild enn bli formidlet til kvinner.» – Sotah 3:19a.

^ avsn. 19 Oppslagsverket Encyclopaedia Judaica sier om kabbalistenes holdning til Toraen: «Toraen lærer ikke så mye konkret, selv om den egentlig lærer mange forskjellige ting på mange forskjellige plan.» – Andre utgave, bind 11, side 659.