5. Mosebok 21:1–23

21  Hvis noen blir funnet drept på en mark i det landet som Jehova din Gud gir deg til eiendom, og man ikke vet hvem som har drept ham,  skal de eldste og dommerne+ hos deg gå ut og måle avstanden fra liket til byene omkring.  Så skal de eldste i den byen som ligger nærmest liket, velge ut en ung ku av storfeet, en som aldri er blitt brukt til arbeid og aldri har trukket i åk.  De eldste i byen skal føre den unge kua ned til en dal der det renner vann og det ikke er blitt dyrket eller sådd noe. Der skal de brekke nakken på den unge kua.+  Og de levittiske prestene skal komme, for Jehova din Gud har utvalgt dem til å gjøre tjeneste for ham,+ til å uttale velsignelser i Jehovas navn.+ De skal gjøre kjent hvordan alle saker som dreier seg om vold, skal avgjøres.+  Så skal alle de eldste i den byen som ligger nærmest liket, vaske hendene+ over den unge kua som de brakk nakken på i dalen.  Og de skal erklære: ‘Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett at det ble utøst.  Jehova, ikke hold ditt folk Israel, som du har løskjøpt,+ ansvarlig for dette, og ikke la skylden for uskyldig blod bli værende hos ditt folk Israel.’+ Da skal de ikke bli holdt ansvarlige for blodskylden.  På denne måten vil du fjerne skylden for uskyldig blod fra deg, fordi du gjør det som er rett i Jehovas øyne. 10  Hvis du går til krig mot fiendene dine og Jehova din Gud beseirer dem for deg og du tar dem til fange+ 11  og du blant fangene ser en vakker kvinne som du blir tiltrukket av og ønsker å ta til kone, 12  da kan du føre henne inn i huset ditt. Hun skal så barbere hodet, stelle neglene 13  og ta av seg de klærne hun hadde på seg da hun ble tatt til fange. Hun skal bo i huset ditt og gråte over sin far og mor en hel måned,+ og deretter kan du ligge med henne. Du vil bli hennes ektemann, og hun vil bli din kone. 14  Men hvis du ikke er fornøyd med henne, skal du la henne dra+ hvor hun vil. Men du må ikke selge henne for penger eller behandle henne hensynsløst, siden du har ydmyket henne. 15  Hvis en mann har to koner og han elsker den ene mer enn den andre* og begge har født ham sønner, men den førstefødte er sønn av den han elsker minst,+ 16  da har han ikke lov til, den dagen han fordeler arven mellom sønnene sine, å behandle sønnen til den han elsker mest, som sin førstefødte på bekostning av sønnen til den han elsker minst, han som er den førstefødte. 17  Han skal anerkjenne sønnen til den han elsker minst, som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier. For han er den første frukten av hans manndom. Førstefødselsretten tilhører ham.+ 18  Hvis en mann har en sønn som er trassig og opprørsk, og som ikke adlyder sin far og mor,+ og de har prøvd å tilrettevise ham, men han ikke vil høre på dem,+ 19  da skal faren og moren ta ham og føre ham ut til de eldste i porten i byen hans. 20  De skal si til de eldste i byen: ‘Denne sønnen vår er trassig og opprørsk, og han vil ikke adlyde oss. Han er en fråtser+ og en dranker.’+ 21  Da skal alle mennene i byen steine ham til døde. Slik skal du fjerne det onde fra din midte, og hele Israel kommer til å høre om det og bli grepet av frykt.+ 22  Hvis en mann begår en synd som fortjener dødsstraff, og han er blitt henrettet+ og du har hengt ham på en pæl,+ 23  skal liket av ham ikke bli hengende natten over på pælen.+ I stedet skal du gravlegge ham samme dag. For den som er hengt opp, er noe som er forbannet av Gud,+ og det landet som Jehova din Gud gir deg som en arv, skal du ikke gjøre urent.+

Fotnoter

Bokst.: «to koner, en som blir elsket, og en som blir hatet».

Studienoter

Multimedia