Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Hvem er Jehova?

Hvem er Jehova?

Bibelens svar

Bibelen sier at Jehova er den sanne Gud, han som har skapt alle ting. (Åpenbaringen 4:11) Profetene Abraham og Moses tilbad ham, og det samme gjorde Jesus. (1. Mosebok 24:27; 2. Mosebok 15:1, 2; Johannes 20:17) Han er ikke Gud for bare ett folk, men for «hele jorden». – Salme 47:2.

Jehova er Guds unike navn ifølge Bibelen. (2. Mosebok 3:15 *; Salme 83:18) Det kommer fra et hebraisk verb som betyr «å bli», og mange hebraiskkyndige mener at navnet betyr «han lar bli» eller «han forårsaker at ... blir». Denne definisjonen passer godt på Jehovas rolle som den som har skapt alt, og som gjennomfører sin hensikt. (Jesaja 55:10, 11) Bibelen hjelper oss også til å bli kjent med Personen bak navnet Jehova. Den lærer oss for eksempel om hans viktigste egenskap, kjærlighet. – 2. Mosebok 34:5–7; Lukas 6:35; 1. Johannes 4:8.

Navnet Jehova er en oversettelse av Guds navn på hebraisk – de fire bokstavene יהוה (JHWH), kjent som tetragrammet. Den nøyaktige uttalen av Guds navn på bibelhebraisk er ikke kjent. Men formen «Jehova» har lang tradisjon på en rekke språk. Den første gjengivelsen av formen Jehova i en engelsk bibel forekom i 1530 i William Tyndales oversettelse. *

Hvorfor er uttalen av Guds navn på bibelhebraisk ukjent?

Bibelhebraisk ble skrevet med bare konsonanter, uten vokaler. Det var lett for en som snakket og leste hebraisk, å føye til de riktige vokalene. Men etter at De hebraiske skrifter («Det gamle testamente») var fullført, oppstod det blant noen jøder en overtroisk forestilling om at det var galt å uttale Guds personlige navn. Når de leste opp et skriftsted som inneholdt Guds navn, erstattet de det med uttrykk som «Herren» eller «Gud». Etter hvert som århundrene gikk, spredte denne overtroen seg, og den opprinnelige uttalen ble til slutt glemt. *

Noen mener at Guds navn ble uttalt «Jahve», mens andre foreslår andre muligheter. En dødehavsrull som inneholder en del av 3. Mosebok på gresk, gjengir Guds navn med Iao. Tidlige greske skribenter foreslo også uttalene Iae, Iabẹ og Iaouẹ, men det finnes ikke noe bevis for at noen av disse var den opprinnelige uttalen. *

Misforståelser om Guds navn i Bibelen

Misforståelse: I oversettelser der «Jehova» er brukt, er dette navnet føyd til.

Faktum: Det hebraiske ordet for Guds navn i form av tetragrammet forekommer omkring 7000 ganger i Bibelen. * De fleste oversettelser fjerner Guds navn og erstatter det med en tittel, for eksempel «Herren».

Misforståelse: Den Allmektige Gud trenger ikke et unikt navn.

Faktum: Gud inspirerte bibelskribentene til å bruke navnet hans tusenvis av ganger, og han befaler dem som tilber ham, å bruke navnet. (Jesaja 42:8; Joel 2:32; Malaki 3:16; Romerne 10:13) Gud fordømte faktisk falske profeter som prøvde å få folk til å glemme navnet hans. – Jeremia 23:27.

Misforståelse: Vi bør følge jødisk tradisjon og fjerne Guds navn fra Bibelen.

Faktum: Det er riktig at noen jødiske lærde nektet å uttale Guds navn. Men de fjernet det ikke fra sine avskrifter av Bibelen. Og Gud vil uansett ikke at vi skal følge menneskers tradisjoner som er i strid med hans bud. – Matteus 15:1–3.

Misforståelse: Guds navn bør ikke brukes i Bibelen siden vi ikke vet nøyaktig hvordan det ble uttalt på hebraisk.

Faktum: Dette argumentet forutsetter at Gud forventer at folk som snakker forskjellige språk, skal uttale navnet hans helt likt. Men Bibelen viser at tilbedere av Gud i gammel tid som snakket forskjellige språk, uttalte egennavn forskjellig.

Tenk for eksempel på den israelittiske dommeren Josva. Kristne i det første århundre som snakket hebraisk, uttalte navnet hans Jehosjụa‛, mens de som snakket gresk, uttalte det Iesous. Det at den greske oversettelsen av Josvas hebraiske navn er brukt i Bibelen, viser at de kristne brukte den formen av egennavn som var vanlig på deres språk. – Apostlenes gjerninger 7:45; Hebreerne 4:8.

Det samme prinsippet kan anvendes på det å oversette Guds navn. Noe som er enda viktigere enn at man bruker den nøyaktige uttalen av Guds navn, er at man gir det dets rettmessige plass i Bibelen.

^ avsn. 4 Se fotnoten til 2. Mosebok 3:14 i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011, som viser at navnet JHWH er byttet ut med blant annet ordet «Herren» i denne oversettelsen.

^ avsn. 5 Tyndale brukte formen «Iehouah» i sin oversettelse av de fem første bøkene i Bibelen. Med tiden forandret det engelske språket seg, og stavemåten av Guds navn ble modernisert. I 1612 brukte for eksempel Henry Ainsworth formen «Iehovah» gjennom hele sin oversettelse av Salmenes bok. Da han reviderte oversettelsen i 1639, brukte han formen «Jehovah». Og de som oversatte American Standard Version, som ble utgitt i 1901, brukte formen «Jehovah» der Guds navn forekom i den hebraiske teksten.

^ avsn. 7 Oppslagsverket New Catholic Encyclopedia, 2. utgave, bind 14, sidene 883–884, sier: «En tid etter fangenskapet begynte man å betrakte navnet Yahweh med spesiell ærefrykt, og det oppstod en praksis som gikk ut på å erstatte det med ordene ADONAI eller ELOHIM.»

^ avsn. 8 Du finner flere opplysninger i Del 1 i En studieguide til Guds Ord, utgitt av Jehovas vitner.

^ avsn. 11 Se Theological Lexicon of the Old Testament, bind 2, sidene 523–524.

Lær mer

Har Gud et navn?

Gud har mange titler, for eksempel Den Allmektige, Skaperen og Herren. Men Guds navn står omkring 7000 ganger i Bibelen.

«Se, dette er vår Gud»

Hvorfor spurte Moses om hva som var Guds navn, når han allerede visste hva det var?

Hvordan kan man få et nært forhold til Gud?

Finn ut om Gud lytter til alle bønner, hvordan vi bør be, og hva mer vi kan gjøre for å få et nært forhold til Gud.