Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Aztekere i vår tid blir sanne kristne

Aztekere i vår tid blir sanne kristne

 Aztekere i vår tid blir sanne kristne

«Templene falt og ble til støv og aske, gudebildene ble ødelagt, og de hellige bøkene gikk opp i flammer – men de gamle gudene levde videre i indianernes hjerte.» – Altmexikanische Kulturen av Walter Krickeberg.

MEXICO er hjemlandet til aztekerne, som opprinnelig var en liten stamme som innvandret på 1200-tallet og med tiden utviklet seg til en nasjon med et rike som kunne måle seg med inkariket i Peru. Selv om aztekerriket falt da spanierne i 1521 erobret Tenochtitlán, er aztekernes språk, nahuatl, på ingen måte utdødd. * Det blir fortsatt snakket av omkring halvannen million av urbefolkningen i minst 15 av Mexicos delstater. Dette har bidratt til at noen av de gamle aztekernes trosoppfatninger er blitt bevart, slik det framgår av sitatet ovenfor. Hva gikk noen av disse trosoppfatningene ut på?

Fremmede, men likevel kjente tradisjoner

Den av aztekernes skikker som kanskje er mest kjent, er menneskeofring. Den var bygd på den tro at solen ville dø hvis den ikke ble matet med menneskehjerter og menneskeblod. I 1487, ved innvielsen av den store tempelpyramiden i Tenochtitlán, ble det ifølge den spanske munken Diego Durán ofret over 80 000 mennesker i løpet av fire dager.

Spanierne var rystet over denne skikken, men samtidig ble de overrasket da de oppdaget at mange andre aztekiske skikker og trosoppfatninger lignet på dem de kjente fra sitt eget trossamfunn, den katolske kirke. Aztekerne brukte for eksempel korset og praktiserte skriftemål og barnedåp. De pleide også å ha et religiøst fellesskapsmåltid. Da spiste de gudefigurer av mais, men det hendte også at de spiste kjøttet av mennesker som var blitt ofret. Den mest overraskende likheten var kanskje tilbedelsen av en jomfrugudinne som ble betraktet som «Gudenes mor», og som aztekerne kalte Tonantzin, «Vår lille mor».

Nettopp på den høyden hvor aztekerne hadde tilbedt Tonantzin, skal den mørkhudete nahuatltalende katolske Jomfruen av Guadalupe ha vist seg for en azteker i 1531. Dette bidrog til at aztekerne raskt gikk over til katolisismen. En helligdom for denne jomfruen ble bygd der hvor templet for Tonantzin hadde ligget. Den 12. desember hvert år blir helligdommen besøkt av hundretusener av fromme meksikanere, hvorav mange snakker nahuatl.

Den nahuatltalende befolkningen i avsidesliggende fjellsamfunn holder en rekke fester til ære for sine skytshelgener. Noen av disse festene varer i  flere dager, ja til og med uker. I en bok om aztekernes verden (L’Univers des Aztèques) blir det sagt at urbefolkningen forbinder den katolske helgendyrkelsen med seremonier som ble fulgt før den spanske erobringen. Nahuatlfolket er også svært opptatt av okkultisme. Når de blir syke, går de til healere som driver med rituell rensing og dyreofringer. Analfabetisme er dessuten svært utbredt; de fleste leser verken spansk eller nahuatl. De tviholder på sine tradisjoner og sitt språk og lever i dyp fattigdom, på utsiden av samfunnet.

Bibelens sannhet når vår tids aztekere

Jehovas vitner i Mexico har i mange år gjort en stor innsats for å nå alle landets innbyggere med det «gode budskap om riket». (Matteus 24:14) I år 2000 startet Jehovas vitners avdelingskontor i Mexico et prosjekt som gikk ut på å forkynne på nahuatl for alle som hadde dette språket som morsmål, og å opprette menigheter for nahuatltalende som gikk på spanske møter. Det ble dannet en gruppe som skulle oversette bibelsk litteratur til nahuatl. Det ble også truffet tiltak for å lære folk som snakket nahuatl, å lese og skrive sitt eget språk. Hvilke resultater gav dette? Her er noen eksempler.

Da en kvinne som har nahuatl som morsmål, for første gang hørte en bibelsk tale på dette språket, utbrøt hun: «Vi har gått på møtene i ti år og har reist hjem med hodepine fordi vi ikke kan spansk godt nok. Men dette er som å få et helt nytt liv!» Juan på 60 hadde studert Bibelen og vært på spanske møter sammen med sin kone og sine barn i åtte år uten å gjøre framskritt. Så begynte han å studere Bibelen på nahuatl. Før det var gått et år, ble han døpt som et av Jehovas vitner!

Som disse opplevelsene viser, hadde mange først kommet i kontakt med Bibelens sannhet på spansk, men de hadde ikke forstått den fullt ut. Det at de nå har møter, stevner og publikasjoner på sitt eget språk, har hjulpet dem til å ta imot sannheten fra Bibelen og forstå hvilket ansvar de har som kristne.

Hindringer blir overvunnet

De som tilhører nahuatlfolket, har måttet overvinne visse hindringer for å kunne gjøre åndelige framskritt. De er for eksempel blitt utsatt for et stort press til å delta i religiøse feiringer. I San Agustín Oapan fikk Jehovas vitner ikke lov til å forkynne fra hus til hus. Man fryktet at vitnenes forkynnelse ville få folk til å slutte å støtte feiringene økonomisk. En gang da en som heter Florencio, og en liten gruppe nahuatltalende vitner var ute i forkynnelsen, ble tre av dem arrestert. I løpet av 20 minutter hadde det samlet seg en folkemengde som ville bestemme hva som skulle gjøres med dem.

«De ville gjøre det av med oss der og da», forteller Florencio. «Noen mente at vi burde bli bundet og bli kastet i elven så vi druknet! Vi måtte tilbringe natten i arresten. Dagen etter kom en av våre trosfeller som er advokat, og to andre brødre for å hjelpe oss. Også de havnet i arresten. Til slutt lot myndighetene oss alle sammen gå, på den betingelse at vi forlot byen.» Trass i denne hendelsen ble det der i byen et år senere opprettet en menighet som bestod av 17 døpte Jehovas vitner, og hvor det var omkring 50 til stede på møtene.

I den lille byen Coapala ble Alberto, et av Jehovas vitner, invitert til å delta i den lokale festivalen. Han takket nei og ble arrestert. Det ble innkalt til et folkemøte, og noen ropte at han burde bli hengt til skrekk og advarsel for alle som måtte ønske å gå over til hans religion og slutte å følge de lokale skikkene. Noen andre Jehovas vitner forsøkte å få ham løslatt, men også de ble arrestert. Etter at den ukelange festivalen var over, ble alle løslatt. Ettersom motstanden fortsatte, var det nødvendig å søke hjelp hos noen høytstående myndighetspersoner, og det ble utstedt en ordre som satte en stopper for forfølgelsen. Interessant nok tok  den største motstanderen kort tid senere imot sannheten fra Bibelen og ble døpt. Nå er det en menighet i den byen.

Modne for innhøstning

Mange Jehovas vitner som ser potensialet for åndelig vekst i nahuatldistriktet, er nå i ferd med å lære seg nahuatl. Men dette byr på visse utfordringer. Folk i dette distriktet er veldig sky og er tilbakeholdne med å snakke språket sitt på grunn av den måten de er blitt behandlet på. Det finnes dessuten mange varianter og dialekter av språket.

Sonia, en heltidsforkynner, forteller hva som fikk henne til å ta imot den utfordringen det er å lære seg nahuatl. «Ikke så langt fra der jeg bor, finnes det omkring 6000 nahuatltalende som har flyttet hit for å få seg arbeid. De bor i et avsperret område hvor det er vakter, og lever under utsatte og ydmykende forhold», sier Sonia. «Situasjonen deres gjorde meg veldig trist, for nahuatl var en gang et stolt folk; det er hos dem vår kultur har sine røtter. Vi hadde forkynt for dem på spansk i 20 år, men de skjønte ikke alt, og de viste liten interesse. Men da jeg lærte meg noen få ord på deres språk, ble det lettere å få kontakt med dem. De stimlet sammen rundt meg for å høre hva jeg hadde å si. Jeg tilbød meg å lære en av kvinnene å lese og skrive hvis hun ville lære meg nahuatl. Nå kjenner de meg overalt i området som ’hun som snakker nahuatl’. Jeg føler meg som misjonær i mitt eget land.» I dag er det en nahuatltalende menighet i det området.

Maricela, en annen heltidsforkynner, gjør seg store anstrengelser for å lære nahuatl. Først ledet hun et bibelstudium på spansk med den 70 år gamle Félix, som hadde nahuatl som morsmål. Etter hvert som hun lærte mer nahuatl, begynte hun å forklare ham ting på hans språk. Dette hadde god virkning. Hun ble veldig rørt da han spurte: «Tror du Jehova lytter når jeg snakker til ham på nahuatl?» Félix var glad for å få vite at Jehova forstår alle språk. Selv om Félix må gå til fots i halvannen time for å komme på møtene, er han regelmessig til stede. Og han er nå døpt. Maricela sier: «Så glad jeg er for å samarbeide med den engelen som har et godt budskap å forkynne for alle folkeslag!» – Åpenbaringen 14:6, 7.

Nahuatlmarkene er virkelig «hvite til innhøstning». (Johannes 4:35) Vi ber om at Jehova Gud må fortsette å innby mennesker fra alle nasjoner og folkeslag, deriblant rettsindige aztekere i vår tid, til å gå opp til hans fjell for å lære om hans veier. – Jesaja 2:2, 3.

[Fotnote]

^ avsn. 3 Nahuatl tilhører den uto-aztekiske språkfamilien. De uto-aztekiske språkene snakkes av blant andre hopiene, shoshonerne og comanchene i Nord-Amerika. Mange ord på nahuatl har funnet veien inn i andre språk. Det er for eksempel fra nahuatl vi har ordene avokado, sjokolade og tomat.

[Kart på side 13]

(Se publikasjonen)

MEXICO BY

AZTEKISK BEFOLKNING PR. STAT

150 000

UNDER 1000