Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Jeg har gjort ditt navn kjent»

«Jeg har gjort ditt navn kjent»

 «Jeg har gjort ditt navn kjent»

«Jeg har gjort ditt navn kjent for de mennesker du gav meg av verden. . . . jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent.» – JOHANNES 17:6, 26.

Hva det betyr: Jesus gjorde Guds navn kjent ved å bruke det i sin forkynnelse. Når han leste fra Skriftene, noe han ofte gjorde, må han ha uttalt Guds personlige navn. (Lukas 4:16–21) Han lærte sine etterfølgere å be: «Far, la ditt navn bli helliget.» – Lukas 11:2.

Hvordan de første kristne levde opp til dette: Apostelen Peter fortalte de kristne eldste i Jerusalem at Gud hadde tatt ut fra nasjonene «et folk for sitt navn». (Apostlenes gjerninger 15:14) Apostlene og andre forkynte at «enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst». (Apostlenes gjerninger 2:21; Romerne 10:13) De brukte også Guds navn i de skriftene de selv skrev. Tosefta, en samling av jødiske lover som ble fullført omkring år 300 evt., sier i forbindelse med det at kristne skrifter ble brent av motstandere: «Evangelistenes bøker og minims bøker [minim antas å være jødekristne] redder de ikke fra ilden. Dem lar de i stedet brenne opp der de er, . . . dem og de referansene til Guds navn som de inneholder.»

Hvem følger dette mønsteret i vår tid? I forordet til bibeloversettelsen Revised Standard Version, som er autorisert av Kristi kirkers nasjonalråd i USA, sies det: «Bruken av noe som helst egennavn på den ene og eneste Gud, som om det var andre guder han måtte holdes atskilt fra, ble forlatt i jødedommen før den kristne tidsalder og er fullstendig upassende for den kristne kirkes universelle tro.» I denne bibeloversettelsen ble Guds navn derfor erstattet med en tittel, «HERREN». Og for noen få år siden sendte Vatikanet ut dette direktivet til katolske biskoper: «I sanger og bønner skal Guds navn i form av tetragrammet, JHWH *, verken brukes eller uttales.»

Hvem i dag bruker og gjør kjent Guds personlige navn? Da en som heter Sergej, var tenåring og bodde i Kirgisistan, så han en gang en film der Guds navn, Jehova, ble brukt. Så gikk det rundt ti år uten at han hørte Guds navn bli nevnt. Etter at Sergej hadde flyttet til USA, fikk han besøk av to av Jehovas vitner, som viste ham Guds navn i Bibelen. Sergej ble begeistret over å finne en gruppe mennesker som brukte navnet Jehova. Interessant nok definerer ordboken Webster’s Third New International Dictionary «Jehova Gud» som den «høyeste gud som blir anerkjent og den eneste gud som blir tilbedt av Jehovas vitner».

[Fotnote]

^ avsn. 5 På norsk blir Guds navn vanligvis gjengitt «Jehova» eller «Jahve».