Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt»

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt»

 «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt»

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» – MATTEUS 24:14.

Hva det betyr: Evangelieskribenten Lukas forteller at Jesus drog «fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike». (Lukas 8:1) Og Jesus selv sa: «Jeg [må] forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (Lukas 4:43) Han sendte ut sine disipler for at de skulle forkynne det gode budskap i byene og landsbyene, og gav dem senere denne befalingen: «Dere skal være vitner om meg . . . til den fjerneste del av jorden.» – Apostlenes gjerninger 1:8; Lukas 10:1.

Hvordan de første kristne levde opp til dette: Jesu disipler kastet ikke bort tiden, men gikk straks i gang med den oppgaven Jesus hadde gitt dem. «I templet og fra hus til hus fortsatte de hver dag uten opphold å undervise og å forkynne det gode budskap om Kristus.» (Apostlenes gjerninger 5:42) Det å forkynne var ikke forbeholdt en elitegruppe. Historikeren Neander bemerket at «Celsus, den første som i sine skrifter tok til orde mot kristendommen, gjorde narr av at ullarbeidere, skomakere, garvere, de mest uopplyste og bondske mennesker, var nidkjære forkynnere av evangeliet». I en bok om kirken i de første århundrene står det: «[De kristne] skulle gå ut og snakke alle steder og med alle. På veiene og i byene, på offentlige torg og i hjemmene. Velkomne eller uvelkomne. . . . De måtte . . . dra til jordens ender.» – Les premiers siècles de l’Église av Jean Bernardi.

Hvem følger dette mønsteret i vår tid? «Det at kirken har unnlatt å ta forkynnelse og undervisning alvorlig, er én grunn til vår tids generelle mangel på interesse for åndelige ting», skriver den anglikanske presten David Watson.  Og teologen José Luis Pérez Guadalupe skrev for noen år siden en bok (¿Por qué se van los Católicos?) der han kommenterte virksomheten til evangeliske kristne, adventister og andre og konstaterte: «De går ikke fra hus til hus.» Om Jehovas vitner skrev han: «De går systematisk fra hus til hus.»

I en publikasjon der fagfolk analyserer viktige høyesterettsavgjørelser i USA, finner man denne interessante iakttagelsen, som jusprofessor Jonathan Turley har gjort: «Nevn Jehovas vitner, og de fleste tenker umiddelbart på forkynnere som ringer på hos oss på ubeleilige tidspunkter. For Jehovas vitner er det å gå fra dør til dør for å verve proselytter ikke bare noe de gjør for å utbre sin tro, men noe helt grunnleggende ved deres trosutøvelse.» – Cato Supreme Court Review, 2001–2002.

[Ramme på side 9]

Hvem synes du kjennetegnene passer på?

Hvem synes du nå, etter at du har lest denne artikkelserien, at Bibelens beskrivelse av kjennetegnene på sanne kristne passer på? Det finnes titusener av trossamfunn og grupper som hevder at de er kristne, men husk hva Jesus sa til sine etterfølgere: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» (Matteus 7:21) Ved å finne ut hvem som gjør Guds vilje – og altså har de sanne kristnes kjennetegn – og ved å komme sammen med dem kan du oppnå evige velsignelser under Guds rikes styre. Vi vil oppfordre deg til å be Jehovas vitner, som skaffet deg dette bladet, om flere opplysninger om Guds rike og de velsignelsene det vil bringe. – Lukas 4:43.