Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kan Gud forandre mening?

Kan Gud forandre mening?

Kan Gud forandre mening?

BIBELEN sier om Gud: «Hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining.» Og Gud selv gir oss denne forsikringen: «Jeg er Jehova; jeg har ikke forandret meg.» (Jakob 1:17; Malaki 3:6) Jehova Gud er virkelig annerledes enn dem som er vanskelige å gjøre til lags, og som man ikke kan stole på fordi de stadig forandrer mening!

Noen bibellesere lurer imidlertid på om ikke Gud har forandret mening. På et tidspunkt i historien gav Jehova Gud for eksempel noen kristne makt til å utføre mirakler, men nå gjør han ikke det. I gammel tid tolererte Gud polygami, men det gjør han ikke lenger. Under Moseloven krevde Jehova at sabbaten skulle overholdes, men det krever han ikke nå. Viser ikke disse eksemplene at Gud har forandret seg?

Vi kan være sikker på at Gud aldri forandrer sine normer for kjærlighet og rettferdighet. Og hans «evige hensikt» når det gjelder å velsigne menneskene ved hjelp av sitt rike, er aldri blitt forandret. (Efeserne 3:11) Men på samme måte som du kanskje forandrer mening om en person som stadig skuffer deg ved sin oppførsel, kan Jehova forandre handlemåte som følge av at omstendighetene forandrer seg.

Gud forandrer også den veiledningen han gir sitt folk, alt etter deres situasjon og behov. Dette burde ikke overraske oss. Tenk på hva en flink guide vil gjøre når han blir oppmerksom på en fare lenger framme. Han vil lede gruppen en annen vei, bort fra faren. Men det betyr vel ikke at han har forandret mening om hvor gruppen skal? La oss se nærmere på de tre tidligere nevnte eksemplene, som mange synes er forvirrende.

Hvorfor opphørte miraklene?

Hvorfor gav Gud noen av de kristne i det første århundre mirakuløse evner? Du vet kanskje at da israelittene var Guds utvalgte folk, viste Gud ofte ved mirakler at han var med dem. Gjennom Moses brukte Gud sin ærefryktinngytende makt til å utfri israelittene av Egypt og lede dem gjennom ødemarken og inn i det lovte land. Dessverre hendte det gang på gang at israelittene ikke viste tro på ham. Da Jehova til slutt forkastet Israel og opprettet den kristne menighet, gav han mirakuløse evner til apostlene og andre. Apostlene Peter og Johannes helbredet for eksempel en mann som hadde vært ufør fra fødselen av, og Paulus oppvekket en død mann. (Apostlenes gjerninger 3:2–8; 20:9–11) De miraklene de utførte, bidrog til at kristendommen ble grunnfestet i mange land. Hvorfor ble det så slutt på miraklene?

Apostelen Paulus forklarte dette ved hjelp av en illustrasjon: «Da jeg var barn, pleide jeg å tale som et barn, å tenke som et barn, å resonnere som et barn; men nå som jeg er blitt mann, har jeg avlagt de trekk som hører barnet til.» (1. Korinter 13:11) Akkurat som foreldre behandler et lite barn annerledes enn en voksen sønn, forandret Jehova sin måte å handle med den kristne menighet på da den ikke lenger var «et barn». Apostelen Paulus forklarte at slike mirakuløse gaver som evnen til å tale fremmede språk og til å profetere skulle «bli avskaffet». – 1. Korinter 13:8.

Hvorfor ble polygami tillatt?

Jesus viste at Gud fastsatte normen for ekteskapet da Han sa til de to første menneskene: «En mann [skal] forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.» (Matteus 19:5) Ekteskapet skulle være et varig bånd mellom to personer. Men da Gud organiserte israelittene som en nasjon og gav dem Moseloven, var polygami blitt vanlig. Så det var ikke Gud som innførte polygami, og han oppmuntret ikke til det, men han gav lover som regulerte det. Da den kristne menighet ble opprettet, kom Guds Ord med et klart forbud mot polygami. – 1. Timoteus 3:2.

Jehova Gud tolererer visse ting inntil hans tid er inne til å rette på dem. (Romerne 9:22–24) Jesus viste at Jehova midlertidig hadde tolerert upassende ekteskapsskikker som en «innrømmelse» av hensyn til Israels «hardhjertethet». – Matteus 19:8; Ordspråkene 4:18.

Hvorfor var det å holde sabbaten et midlertidig krav?

Etter at Gud hadde utfridd israelittene av Egypt, innførte han ordningen med en ukentlig sabbat. Senere innlemmet han den i deres nasjonale Lov. (2. Mosebok 16:22–30; 20:8–10) Apostelen Paulus forklarte at Jesus gav sitt liv som et offer og «opphevet . . . Loven med dens bud i form av forordninger» og «strøk ut det håndskrevne dokument». (Efeserne 2:15; Kolosserne 2:14) Det som ble «opphevet» og ’strøket ut’, innbefattet sabbatsloven, for Bibelen sier videre: «La derfor ingen dømme dere angående spising og drikking eller med hensyn til en høytid eller en nymånefest eller en sabbat.» (Kolosserne 2:16) Men hvorfor hadde Gud i det hele tatt gitt Loven, deriblant sabbatsbudet?

Apostelen Paulus skrev: «Loven er . . . blitt vår oppdrager som leder til Kristus.» Så tilføyde han: «Nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.» (Galaterne 3:24, 25) Gud forandret ikke mening, men han brukte sabbaten som en midlertidig ordning for å lære mennesker at de regelmessig skulle sette av tid til å reflektere over åndelige ting. Selv om sabbatsloven var midlertidig, pekte den fram mot den tiden da menneskene skulle oppnå varig hvile fra fysiske og åndelige plager. – Hebreerne 4:10; Åpenbaringen 21:1–4.

En pålitelig og kjærlig Gud

De bibelske eksemplene som er drøftet her, viser at Jehova Gud kom med forskjellige retningslinjer og instrukser til forskjellige tider. Men det betyr ikke at han forandret mening. Nei, han handlet i samsvar med sitt folks behov under skiftende omstendigheter, og det gjorde han til deres beste. Slik er det i dag også.

Siden Jehova ikke forandrer sine normer, kan vi alltid vite hva vi må gjøre for å behage ham. Vi kan dessuten være sikker på at alt det Gud har lovt, vil gå i oppfyllelse. Jehova sier: «Alt som behager meg, skal jeg gjøre . . . Jeg har utformet det; jeg skal også gjøre det.» – Jesaja 46:10, 11.

[Uthevet tekst på side 21]

Gud forandrer aldri sine normer for kjærlighet og rettferdighet

[Uthevet tekst på side 22]

Paulus forklarte at mirakuløse gaver med tiden skulle «bli avskaffet»

[Uthevet tekst på side 23]

Ekteskapet skulle være et varig bånd mellom to personer