Viktige punkter fra Salmenes andre bok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Salmenes andre bok
SOM Jehovas tjenere regner vi med å møte prøvelser. «Alle som ønsker å leve med gudhengivenhet i samfunn med Kristus Jesus, skal også bli forfulgt,» skrev apostelen Paulus. (2. Timoteus 3: 12) Hva kan hjelpe oss å utholde prøvelser og forfølgelse og på den måten vise at vi er trofaste mot Gud?
Den andre av de fem samlingene med salmer gir oss slik hjelp. Salmene 42 til 72 viser at om vi ønsker å holde ut under prøvelser, må vi stole fullt og fast på Jehova og lære å vente på at han skal utfri oss. Det er virkelig verdifull undervisning! Budskapet i Salmenes andre bok er, i likhet med resten av Guds Ord, i høy grad «levende og utfolder kraft» også i vår tid. — Hebreerne 4: 12.
JEHOVA ER VÅR «TILFLUKT OG STYRKE»
En levitt er i landflyktighet. Han er bedrøvet over at han ikke kan reise til Jehovas helligdom for å tilbe, og trøster seg selv med ordene: «Hvorfor er du fortvilt, min sjel, og hvorfor bruser du i meg? Vent på Gud.» (Salme 42: 5, 11; 43: 5) Dette gjennomgangsverset binder de tre strofene i Salmene 42 og 43 sammen til ett dikt. Salme 44 er en inntrengende bønn for Juda — en nasjon i nød, kanskje på grunn av den assyriske invasjonen som truet på kong Hiskias tid.
Salme 45, en sang om et kongebryllup, er en profeti om den messianske Konge. De tre neste salmene beskriver Jehova som «en tilflukt og styrke», «en stor Konge over hele jorden» og «en sikker høyde». (Salme 46: 1; 47: 2; 48: 3) Salme 49 viser at ikke noe menneske ’på noen måte kan løskjøpe en bror’. (Salme 49: 7) De åtte første salmene i den andre samlingen med salmer er tilskrevet Korahs sønner. Den niende, Salme 50, er skrevet av Asaf.
Svar på bibelske spørsmål:
44: 19 — Hva var «sjakalers sted»? Salmisten kan ha hentydet til en slagmark, der de drepte ble fortært av sjakaler.
45: 13, 14a — Hvem er «kongedatteren», som skal «føres til kongen»? Hun er datter av «evighetens Konge», Jehova Gud. (Åpenbaringen 15: 3) Hun er et bilde på den herliggjorte menighet av 144 000 kristne, som Jehova adopterer som sine barn ved å salve dem med sin ånd. (Romerne 8: 16) Denne Jehovas ’datter’ som er «gjort i stand som en brud som er pyntet for sin ektemann», skal føres til brudgommen — den messianske Konge. — Åpenbaringen 21: 2.
45: 14b, 15 — Hvem er «jomfruene» et bilde på? De er et bilde på den ’store skare’ av sanne tilbedere, som slutter seg til og støtter den salvede rest. Siden de «kommer ut av den store trengsel» i live, kommer de til å være på jorden når den messianske Konges bryllup blir fullbyrdet i himmelen. (Åpenbaringen 7: 9, 13, 14) Ved denne begivenheten vil de være fylt av «fryd og glede».
45: 16 — Hva betyr det at sønner skal vise seg å være i kongens forfedres sted? Da Jesus ble født her på jorden, hadde han jordiske forfedre. De kommer til å bli Jesu sønner når han under sitt tusenårige styre oppreiser dem fra de døde. Noen av dem er blant dem som skal bli utnevnt til «fyrster på hele jorden».
50: 2 — Hvorfor blir Jerusalem kalt «fullkommen i skjønnhet»? Det var ikke på grunn av byens utseende. Det var snarere fordi Jehova brukte byen og omgav den med prakt ved at han lot sitt tempel ligge der og gjorde den til hovedstad for sine salvede konger.
Hva vi kan lære:
42: 1—3. Som en hind, en hunnhjort, lengter etter vann når den er i et tørt område, slik lengtet levitten etter Jehova. Han sørget så dypt over at han ikke kunne tilbe Jehova i hans helligdom, at ’hans tårer ble hans mat dag og natt’ — han mistet appetitten. Burde ikke vi også framelske dyp takknemlighet for det å kunne tilbe Jehova sammen med våre trosfeller?
42: 4, 5, 11; 43: 3—5. Hvis vi av en eller annen grunn som vi ikke rår over, midlertidig blir atskilt fra den kristne menighet, kan minnet om de gledene vi har hatt av slikt samvær tidligere, holde oss oppe. Selv om dette til å begynne med kan øke den vonde ensomhetsfølelsen, vil det også minne oss om at Gud er vår tilflukt, og om at vi må vente på ham for å få hjelp.
46: 1—3. Uansett hvilke vanskeligheter vi måtte møte, må vi ha urokkelig tillit til at ’Gud er en tilflukt og styrke for oss’.
50: 16—19. Den som taler svik og praktiserer onde ting, har ingen rett til å representere Gud.
50: 20. I stedet for ivrig å snakke om andres feil bør vi overse feilene. — Kolosserne 3: 13.
«VENT I TAUSHET PÅ GUD, MIN SJEL»
Denne gruppen med salmer begynner med den inderlige bønnen David bad etter at han hadde syndet med Batseba. Salmene 52 til 57 viser at Jehova skal utfri dem som kaster sin byrde på ham og venter på hans frelse. Som Salmene 58 til 64 viser, gjør David Jehova til sin tilflukt under alle sine trengsler. Han synger: «Ja, vent i taushet på Gud, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.» — Salme 62: 5.
Et nært vennskap med vår Befrier bør få oss til å ’synge og spille til pris for hans navns herlighet’. (Salme 66: 2) I Salme 65 blir Jehova lovprist som en gavmild forsørger, i Salmene 67 og 68 som en Gud som gjør frelsesgjerninger, og i Salmene 70 og 71 som en Redningsmann.
Svar på bibelske spørsmål:
51: 12 — Hvilken «villig ånd» var det David bad om å bli støttet med? Dette sikter verken til Jehovas vilje til å hjelpe David eller til Jehovas hellige ånd, men til Davids egen ånd — til hans mentale tilbøyelighet. Han ber Gud gi ham et ønske om å gjøre det som er rett.
53: 1 — På hvilken måte kan det sies at den som benekter at Gud er til, er ’uforstandig’? Den uforstand det siktes til her, er ikke intellektuelle mangler. At det derimot siktes til en person som er moralsk uforstandig, kan man se av det moralske sammenbruddet det fører til, som beskrives i Salme 53: 1—4.
58: 3—5 — På hvilken måte er de onde som en slange? De løgnene de forteller om andre, er som slangegift. De ødelegger sine ofres gode rykte. «Som kobraen som stopper sitt øre til», hører ikke de onde på veiledning og rettledning.
58: 7 — Hvordan «oppløses» de onde «som i vann som renner bort»? David kan ha tenkt på vannet i noen elvedaler i det lovte land. I en slik dal stiger vannstanden når det er styrtflom, men vannet renner raskt bort og forsvinner. David bad om at de onde måtte forsvinne raskt.
68: 13 — Hva vil det si at «en dues vinger [var] dekket med sølv og dens svingfjær med gulgrønt gull»? Visse blågrå duer har et klart fargespill i noen av fjærene. Fjærdrakten får en metallisk glans i det gylne sollyset. Det er mulig at David sammenlignet de seirende israelittiske soldatene som kom fra et slag, med en slik due med sterke vinger og strålende utseende. Men som noen bibelforskere mener, kan beskrivelsen også passe på en kunstgjenstand, et trofé, som er tatt som bytte. David hentydet uansett til de seirene Jehova gav sitt folk over deres fiender.
68: 18 — Hvem var det som var «gaver i form av mennesker»? Det var menn som var blant dem som ble tatt til fange under erobringen av det lovte land. De fikk senere i oppdrag å hjelpe levittene med deres arbeid. — Esra 8: 20.
68: 30 — Hva betyr anmodningen «refs det ville dyr i sivet»? David sammenlignet Jehovas folks fiender med ville dyr og bad Jehova om å refse dem, det vil si hindre dem i å gjøre skade.
69: 23 — Hva menes det med å ’la fiendenes hofter vakle’? Musklene i hofteområdet er viktige når man skal utføre harde arbeidsoppgaver, som å løfte og bære tunge bører. Ustøe hofter får en til å tenke på tap av styrke. David bad om at hans fiender måtte bli fratatt styrken.
Hva vi kan lære:
51: 1—4, 17. Det at vi synder, trenger ikke å ødelegge vårt forhold til Jehova Gud. Hvis vi angrer, kan vi ha tillit til hans barmhjertighet.
51: 5, 7—10. Hvis vi har syndet, kan vi be Jehova om å tilgi oss fordi vi er født med nedarvet synd. Vi bør også be ham om å rense oss, om å reise oss opp, om å hjelpe oss å fjerne syndige tilbøyeligheter fra vårt hjerte og om å gi oss en fast ånd.
51: 18. Davids synder truet hele nasjonens ve og vel. Så han bad Gud om å vise Sion godvilje. Hvis vi begår en alvorlig synd, fører det i mange tilfeller skam over Jehovas navn og over menigheten. Vi må be Gud om å bøte på den skaden vi kan ha forårsaket.
52: 8. Vi kan være «som et frodig oliventre i Guds hus» — nær Jehova og produktive i tjenesten for ham — ved å være lydige mot ham og ved villig å ta imot den tukt han gir. — Hebreerne 12: 5, 6.
55: 4, 5, 12—14, 16—18. David opplevde at hans egen sønn Absalom sammensverget seg mot ham, og at hans betrodde rådgiver Akitofel forrådte ham, noe som påførte ham dyp følelsesmessig smerte. Men det brøt ikke ned Davids tillit til Jehova. Vi bør ikke la følelsesmessige påkjenninger få svekke vår tillit til Gud.
55: 22. Hvordan kaster vi vår byrde på Jehova? Vi gjør det (1) ved å legge våre bekymringer fram for ham i bønn, (2) ved å vende oss til hans Ord og hans organisasjon for å få veiledning og støtte og (3) ved å gjøre det vi i rimelig grad kan for å bedre på situasjonen. — Ordspråkene 3: 5, 6; 11: 14; 15: 22; Filipperne 4: 6, 7.
56: 8. I tillegg til at Jehova er klar over hvilken situasjon vi befinner oss i, er han også klar over hvilken følelsesmessig innvirkning den har på oss.
62: 11. Gud er ikke avhengig av noen ytre energikilde. Han er selve kraftkilden. ’Styrke hører ham til.’
63: 3. Guds «kjærlige godhet er bedre enn livet», for uten den har livet ingen mening. Vi gjør klokt i å utvikle vennskap med Jehova.
63: 6. Natten — da det er stille og ingen forstyrrelser — kan være en fin tid å meditere på.
64: 2—4. Skadelig sladder kan ødelegge et uskyldig menneskes gode navn og rykte. Vi bør verken høre på slikt snakk eller spre det.
69: 4. For at vi skal bevare freden, kan det noen ganger være fornuftig å «gi tilbake» ved å be om unnskyldning, også om vi ikke synes at det er vi som har gjort noe galt.
70: 1—5. Jehova hører våre inntrengende bønner om hjelp. (1. Tessaloniker 5: 17; Jakob 1: 13; 2. Peter 2: 9) Gud tillater kanskje at en prøvelse fortsetter, men han vil gi oss visdom til å takle prøvelsen og styrke til å utholde den. Han vil ikke la oss bli fristet ut over det vi kan tåle. — 1. Korinter 10: 13; Hebreerne 10: 36; Jakob 1: 5—8.
71: 5, 17. David utviklet mot og styrke ved å sette sin lit til Jehova da han var ung — allerede før konfrontasjonen med filisterkjempen Goliat. (1. Samuelsbok 17: 34—37) Ungdommer gjør klokt i å stole på Jehova i alt de foretar seg.
«Måtte hans herlighet fylle hele jorden»
Den siste sangen i den andre samlingen med salmer, Salme 72, handler om Salomos styre og gir et forhåndsglimt av forhold som vil rå under Messias’ styre. Salmen beskriver virkelig noen storslagne velsignelser — blant annet fred i overflod, slutt på undertrykkelse og vold og rikelig med korn på jorden! Kommer vi til å være blant dem som får glede seg over disse og andre av Rikets velsignelser? Det kan vi hvis vi, i likhet med salmisten, er tilfreds med å vente på Jehova og gjør ham til vår tilflukt og styrke.
’Davids, Isais sønns, bønner avsluttes’ med ordene: «Velsignet være Jehova Gud, Israels Gud, som alene gjør underfulle gjerninger. Og velsignet være hans herlige navn til uavgrenset tid, og måtte hans herlighet fylle hele jorden. Amen og amen.» (Salme 72: 18—20) La oss på lignende måte helhjertet velsigne Jehova og prise hans herlige navn.
[Bilde på side 9]
Vet du hvem «kongedatteren» er et bilde på?
[Bilde på sidene 10 og 11]
Jerusalem blir kalt «fullkommen i skjønnhet». Vet du hvorfor?