Salme 42:1–11

Til dirigenten. Maskil* av Korahs sønner.+ 42  Som en hjort lengter etter bekker med vann,slik lengter jeg etter deg, Gud.   Ja, jeg tørster etter Gud, etter den levende Gud.+ Når kan jeg komme fram for Gud?+   Mine tårer er min mat dag og natt. Dagen lang sier folk hånlig til meg: «Hvor er din Gud?»+   Jeg lar mine følelser velle fram* og minnes dette: En gang i tiden gikk jeg sammen med folkemengden. Høytidelig* gikk jeg foran dem til Guds hus,til lyden av gledesrop og takkesang,til lyden av en folkemengde som feiret en høytid.+   Hvorfor er jeg fortvilet?+ Hvorfor er mitt indre i opprør? Vent på Gud,+for jeg skal igjen lovprise ham som min store Frelser.+   Min Gud, jeg er fortvilet.+ Derfor tenker jeg på deg+fra Jordans land og Hermons tinder,fra Misar-fjellet.*   Vanndyp roper til vanndypved lyden av dine fossefall. Alle dine brusende bølger har skylt over meg.+   Om dagen skal Jehova vise meg sin lojale kjærlighet. Og om natten skal jeg synge til pris for ham, jeg skal be til Gud, som gir meg liv.+   Jeg vil si til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg?+ Hvorfor må jeg gå trist omkring, undertrykt av fienden?»+ 10  Med mord i blikket* håner mine fiender meg. Dagen lang sier de hånlig til meg: «Hvor er din Gud?»+ 11  Hvorfor er jeg fortvilet? Hvorfor er mitt indre i opprør? Vent på Gud,+for jeg skal igjen lovprise ham som min store Frelser og som min Gud.+

Fotnoter

El.: «Jeg utøser min sjel».
El.: «Sakte».
El.: «fra det lille fjellet».
El. muligens: «Som om de knuser mine knokler».

Studienoter

Multimedia