Saulus’ forkynnelse vekker fiendtlighet

JØDENE i Damaskus kunne ikke forstå det. Hvordan kunne en glødende forsvarer av den tradisjonelle tro ha blitt en frafallen? Saulus, mannen som hadde forfulgt dem som påkalte Jesu navn i Jerusalem, var kommet til Damaskus for å forfølge Jesu disipler der. Men nå forkynte han selv at den foraktede forbryteren som ble hengt på en pæl for blasfemi, var Messias! Var han blitt gal? — Apostlenes gjerninger 9: 1, 2, 20—22.

Kanskje det fantes en forklaring. Andre som reiste fra Jerusalem med den samme karavanen som Saulus, hadde sannsynligvis fortalt om hva som hendte på veien. Da de nærmet seg Damaskus, strålte det plutselig et skarpt lys omkring dem og alle falt til jorden. De hørte også lyden av en røst. Ingen andre enn Saulus ble skadet. Han lå på veien. Da han endelig kom seg opp, måtte noen av de andre reisende føre ham inn til Damaskus, for han kunne ikke se noen ting. — Apostlenes gjerninger 9: 3—8; 26: 13, 14.

En motstander blir en forsvarer

Hva hadde skjedd med Saulus på veien til Damaskus? Hadde den lange reisen eller den stekende solen midt på dagen svekket ham? Moderne skeptikere som er fast bestemt på å finne en naturlig forklaring på dette, har foreslått forskjellige løsninger, deriblant delirium, hallusinasjoner, en alvorlig psykisk krise framprovosert av samvittighetskvaler, foruten nervøst sammenbrudd og genetisk disponering for epilepsi.

Men det som virkelig skjedde, var at Jesus Kristus viste seg for Saulus i det blendende lyset og overbeviste ham om at Han var Messias. Noen kunstneriske framstillinger av denne hendelsen viser at enkelte kunstnere har forestilt seg at Saulus falt ned fra en hest. Selv om det kan ha vært tilfellet, sier Bibelen ganske enkelt at han «falt til jorden». (Apostlenes gjerninger 22: 6—11) Men uansett hva slags fysisk fall Saulus opplevde, var det ikke på langt nær så stort som fallet fra hans stolte posisjon. Nå måtte han innrømme at det Jesu etterfølgere forkynte, var sant. Den eneste muligheten han nå hadde, var å slutte seg til dem. Fra å være en aggressiv motstander av Jesu budskap ble Saulus en av dets mest trofaste forsvarere. Etter at han fikk synet tilbake og ble døpt, «fortsatte [han] å vokse enda mer i kraft og gjorde de jødene som bodde i Damaskus, forbløffet, idet han logisk beviste at denne er Kristus». — Apostlenes gjerninger 9: 22.

Et mislykket mordforsøk

Hvor drog Saulus, senere kalt Paulus, etter at han var blitt omvendt? Da han skrev til Galaterne, fortalte han: «Jeg drog av sted til Arabia, og jeg kom tilbake igjen til Damaskus.» (Galaterne 1: 17) Uttrykket «Arabia» kan anvendes på en hvilken som helst del av Den arabiske halvøy. Noen bibelkommentatorer foreslår at Paulus kan ha reist til Den syriske ørken eller et annet sted i nabateernes rike under kong Aretas IV. Det er svært sannsynlig at Saulus reiste til et rolig sted for å meditere etter dåpen,  slik som Jesus gikk omkring i ødemarken etter at han var blitt døpt. — Lukas 4: 1.

Da Saulus kom tilbake til Damaskus, «rådslo jødene med hverandre om å rydde ham av veien». (Apostlenes gjerninger 9: 23) Den stattholderen som tjente som kong Aretas’ representant i Damaskus, voktet byen for å kunne gripe Saulus. (2. Korinter 11: 32) Men mens fiendene planla hvordan de skulle få Saulus drept, planla Jesu disipler hvordan de skulle hjelpe Saulus til å unnslippe.

Blant dem som hjalp Saulus til å unnslippe, var Ananias og de disiplene som Saulus var sammen med like etter at han ble omvendt. * (Apostlenes gjerninger 9: 17—19) Noen av dem som var blitt troende på grunn av Saulus’ forkynnelse i Damaskus, kan også ha hjulpet til, for Apostlenes gjerninger 9: 25 sier: «Da tok hans disipler ham og firte ham ned om natten, gjennom en åpning i muren, idet de senket ham ned i en kurv.» Med «hans disipler» kan det siktes til dem som Saulus hadde undervist. Hans resultater i forkynnelsesarbeidet førte i hvert fall til at de fiendtlige følelser noen allerede nærte overfor ham, ble enda sterkere.

Hva vi kan lære

Når vi undersøker noen av begivenhetene rundt Saulus’ omvendelse og dåp, ser vi tydelig at Saulus ikke var overdrevent bekymret for hva andre tenkte om ham; han sluttet heller ikke å forkynne til tross for hard motstand. Det som betydde mest for ham, var det forkynnelsesoppdraget han hadde fått. — Apostlenes gjerninger 22: 14, 15.

Er du nylig blitt overbevist om viktigheten av å forkynne det gode budskap? Hvis du er det, vet du at alle sanne kristne må være forkynnere av Riket. Du bør ikke bli overrasket hvis din forkynnelse noen ganger framkaller uvennlige reaksjoner. (Matteus 24: 9; Lukas 21: 12; 1. Peter 2: 20) Den måten Saulus reagerte på da han møtte motstand, er et eksempel til etterfølgelse. Alle kristne som holder ut under prøvelser uten å gi opp, kan være forvisset om at de behager Gud. Jesus sa til disiplene: «Dere skal bli gjenstand for alles hat på grunn av mitt navn.» Men han gav dem også denne forsikringen: «Ved deres utholdenhet skal dere vinne deres sjeler.» — Lukas 21: 17—19.

[Fotnote]

[Bilde på side 28]

Saulus «falt til jorden» da Jesus viste seg for ham

[Bilde på side 29]

I Damaskus unnslapp Saulus et forsøk på å snikmyrde ham