Galaterne 1:1–24

1  Fra Paulus – en apostel som ikke er utnevnt av mennesker eller gjennom et menneske, men av Jesus Kristus+ og av Gud, vår Far,*+ som oppreiste Kristus fra døden –  og fra alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galạtia:  Måtte Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vise dere ufortjent godhet og gi dere fred.  Han ga sitt liv for våre synder+ for å utfri oss av den nåværende onde verdensordningen,*+ slik vår Gud og Far ville.+  Måtte Han bli æret for evig og alltid. Amen.  Det overrasker meg at dere så raskt vender dere bort* fra Ham som kalte dere ved Kristi ufortjente godhet, og tar imot et annet budskap som et godt budskap.+  Men det finnes ikke noe annet godt budskap. Det er bare noen som gjør dere urolige+ og ønsker å forvrenge det gode budskap om Kristus.  Men selv om en av oss eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere noe som er annerledes enn det gode budskap vi forkynte for dere, så skal han være forbannet.  Vi har sagt det før, og nå sier jeg det igjen: Hvis noen kommer til dere og forkynner et godt budskap som er annerledes enn det dere tok imot, så skal han være forbannet. 10  Er det mennesker jeg prøver å bli godkjent av, eller er det Gud? Prøver jeg å gjøre mennesker til lags? Hvis jeg fortsatt ville gjøre mennesker til lags, ville jeg ikke være Kristi slave. 11  Jeg vil dere skal vite, brødre, at det gode budskap som jeg forkynte for dere, ikke kommer fra mennesker.+ 12  For jeg har ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men det var Jesus Kristus som åpenbarte det for meg. 13  Dere har jo hørt om hvordan jeg tidligere levde da jeg tilhørte jødedommen.+ Jeg forfulgte Guds menighet intenst og forsøkte å utrydde den.+ 14  Og jeg gjorde større framskritt i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og jeg var mye mer ivrig etter å fremme mine forfedres tradisjoner.+ 15  Men Gud, som lot meg bli født* og kalte meg ved sin ufortjente godhet,+ valgte 16  å åpenbare sin Sønn gjennom meg for at jeg skulle forkynne det gode budskap om ham for nasjonene.+ Da gikk jeg ikke straks for å be noe menneske* om råd. 17  Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var blitt apostler før meg. I stedet dro jeg til Arabia, og så vendte jeg tilbake til Damaskus.+ 18  Tre år senere dro jeg så opp til Jerusalem+ for å besøke Kefas,*+ og jeg ble hos ham i 15 dager. 19  Men jeg møtte ingen av de andre apostlene, bare Jakob,+ Herrens bror. 20  Når det gjelder det jeg skriver til dere, forsikrer jeg dere framfor Gud at jeg ikke lyver. 21  Deretter dro jeg til Syria og Kilịkia.+ 22  Men de kristne menighetene i Judẹa kjente meg ikke personlig. 23  De hørte bare at det ble sagt: «Han som tidligere forfulgte oss,+ forkynner nå det gode budskap om den troen som han tidligere prøvde å utrydde.»+ 24  De begynte da å ære Gud på grunn av meg.

Fotnoter

Bokst.: «Faren».
El.: «tidsalderen». Se Ordforklaringer.
El.: «blir ledet bort».
Bokst.: «som skilte meg fra min mors liv».
Bokst.: «kjøtt og blod».
Også kalt Peter.

Studienoter

Multimedia