Brevet til galaterne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter, for eksempel den papyruskodeksen som er kjent som P⁴⁶, viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille brevene fra hverandre. (Se Mediegalleri: «Paulus’ brev til galaterne».) Andre tidlige håndskrifter, for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus fra 300-tallet, inneholder den samme tittelen som P⁴⁶-kodeksen.

til menighetene i Galatia: Da Paulus reiste gjennom Galatia (se studienoten til Galatia i dette verset) under sin første misjonsreise omkring år 47–48, besøkte han og Barnabas slike byer som Antiokia i Pisidia, Ikonium, Lystra og Derbe, som alle sammen lå i den sørlige delen av området. (Apg 13:14, 51; 14:1, 5, 6) De fant mange som gjerne ville lære om det gode budskap, så de opprettet kristne menigheter i disse byene. (Apg 14:19–23) Det ser ut til at forkynnelsen ga gode resultater blant galaterne. Timoteus, for eksempel, kom fra Galatia. (Apg 16:1) De «menighetene i Galatia» som Paulus skrev til, besto av en blanding av jøder og ikke-jøder. Ikke-jødene omfattet både omskårne proselytter og uomskårne hedninger. (Apg 13:14, 43; 16:1; Ga 5:2) Noen var trolig av keltisk avstamning. Menighetene i dette området blir også nevnt i andre brev i De kristne greske skrifter. Da Paulus for eksempel skrev til korinterne rundt år 55, nevnte han den veiledningen han hadde gitt «til menighetene i Galatia» om det å legge til side bidrag til de fattige. (1Kt 16:1, 2; Ga 2:10) Noen år senere (cirka 62–64) rettet Peter sitt første brev blant annet til «de midlertidige innbyggerne som er spredt omkring i ... Galatia». – 1Pe 1:1; se studienote til Ga 3:1.

Galatia: I det første århundre var Galatia det området og den romerske provinsen som omfattet den midtre delen av det som nå er kjent som Lilleasia. – Se Ordforklaringer.

vise dere ufortjent godhet og gi dere fred: Se studienote til Ro 1:7.

verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. (2Ti 4:10; se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».) Det Paulus her kaller «den nåværende onde verdensordningen», oppsto tydeligvis en tid etter vannflommen. Menneskene begynte å leve på en måte som var ond i Guds øyne – livet deres var preget av synd og opprør mot Gud og hans vilje. De kristne i det første århundre levde samtidig med at den «onde verdensordningen» eksisterte, men de var ikke en del av den. De var blitt reddet ut av den ved hjelp av Jesu Kristi gjenløsningsoffer. – Se studienote til 2Kt 4:4.

Amen: Se studienote til Ro 1:25.

dere så raskt vender dere bort: Eller: «dere så raskt blir ledet bort». Paulus kommer her inn på en viktig grunn til at han skriver dette brevet. Selv om det ikke var så lenge siden han besøkte Galatia, hadde noen i menighetene der allerede begynt å vende seg bort fra kristne sannheter. Den «onde påvirkningen» Paulus snakker om i dette brevet (Ga 3:1), kom blant annet fra dem han kaller «de falske brødrene», som «hadde sneket seg inn» i menighetene. (Se studienoter til Ga 2:4; 3:1.) Noen av disse falske brødrene var judaister, som påsto at de kristne måtte holde Moseloven. (Se studienote til Ga 1:13.) Judaistene sto på sitt selv om apostlene og de eldste i Jerusalem allerede hadde gitt instrukser om at ikke-jøder ikke var nødt til å følge Moseloven. (Apg 15:1, 2, 23–29; Ga 5:2–4) Paulus peker på at judaistene var redde for å bli forfulgt og ønsket å blidgjøre jødiske motstandere. (Ga 6:12, 13) Disse falske brødrene kan også ha påstått at Paulus ikke var en sann apostel, og de ønsket å skille menighetene fra ham. (Ga 1:11, 12; 4:17) Noen av galaterne kan ha hatt umoralske ønsker, hatt konflikter med hverandre og vært for selvopptatte. Slike negative tendenser, som Paulus drøfter i den siste delen av brevet sitt, kunne få dem til å vende seg bort fra Gud. – Ga 5:13 til 6:10.

et annet budskap som et godt budskap: ‘Falske brødre’ forkynte (Ga 2:4) ‘noe som var annerledes’ enn det de kristne i Galatia hadde lært. Det gode budskapet som Paulus hadde forkynt for dem, innbefattet «det gode budskap om Kristus». (Ga 1:7, 8) Det hadde å gjøre med den friheten Kristus bringer – frihet fra slaveriet under arvesynden og frihet fra slaveriet under Moseloven. (Ga 3:13; 5:1, 13 og studienote) Dette gode budskapet ‘kom ikke fra mennesker’. – Ga 1:8, 9, 11, 12; 2Kt 11:4; se studienote til Ga 1:8.

gjør dere urolige: En ordbok sier at det greske verbet Paulus bruker her, overbringer tanken om å «opprøre; forstyrre; bringe ut av fatning; skape forvirring». I denne og andre sammenhenger sikter ordet til mental eller åndelig uro. (Apg 15:24; Ga 5:10) Det samme verbet er også brukt i Apg 17:13 om de jødene som kom for å «skape uro» i folkemengden i Berøa.

så skal han være forbannet: Paulus advarer de kristne i Galatia mot noen som ønsket å «forvrenge det gode budskap om Kristus». (Ga 1:7) Dette var tydeligvis menn som var mer opptatt av jødiske tradisjoner enn av å holde seg til det gode budskap. Paulus sier at hvis et menneske eller en engel skulle forkynne noe for de kristne som var annerledes enn det gode budskap de hadde tatt imot, skulle de se på ham som «forbannet». Han gjentar denne advarselen i vers 9. Det greske ordet for «forbannet» (anạthema) betyr bokstavelig «det som er stilt opp». Ordet ble opprinnelig brukt om offergaver som var stilt opp, eller satt til side, som hellige i et tempel. I denne sammenhengen sikter det til noe som er satt til side for å bli erklært som ondt. (1Kt 12:3; 16:22; se studienote til Ro 9:3.) I Septuaginta brukte oversetterne vanligvis det samme greske ordet for å gjengi det hebraiske ordet chẹrem, som sikter til en ting eller en person ‘som skulle utslettes’ (eller: som skulle «vies til tilintetgjørelse»), eller som var «satt til side for utslettelse». – 5Mo 7:26; fotn.; 13:17.

Er det mennesker jeg prøver å bli godkjent av, eller er det Gud?: Paulus forsvarer seg selv fordi ‘falske brødre’ i Galatia tydeligvis påsto at han forandret budskapet sitt for å få de kristne i Galatia til å høre på ham. (Ga 2:4) Det ser for eksempel ut til at disse motstanderne påsto at Paulus forkynte omskjærelse når det passet ham. (Ga 5:11) Det greske ordet peitho, som kan bety «overtale; overbevise; appellere til», har også betydningen «bli godkjent av», slik det er gjengitt her. Paulus er selvfølgelig opptatt av å bli godkjent av Gud, ikke av mennesker. Selv om han tilpasset den måten han presenterte det gode budskap på (se studienote til 1Kt 9:22), forandret han aldri selve budskapet bare for å få forskjellige grupper av mennesker til å høre på ham. (Se studienoten til Prøver jeg å gjøre mennesker til lags? i dette verset.) I de forrige versene slo han tydelig fast at det bare fantes ett budskap som formidlet sannheten, nemlig «det gode budskap om Kristus». – Ga 1:6–9.

Prøver jeg å gjøre mennesker til lags?: Noen påsto at Paulus forandret budskapet sitt i et forsøk på å bli godkjent av mennesker. Det underforståtte svaret på Paulus’ spørsmål er: «Selvfølgelig ikke!» Hvis han hadde prøvd å gjøre mennesker til lags, ville han ha nektet for at han var en slave for Kristus. – 1Te 2:4.

åpenbarte det for meg: Paulus bruker det greske ordet apokạlypsis, som bokstavelig betyr «en avdekking» eller «en avsløring». I De kristne greske skrifter blir ordet ofte brukt om det at Gud og Jesus åpenbarer åndelige sannheter for mennesker. I dette verset forteller Paulus at det gode budskap han forkynte, ikke ble åpenbart for ham av noe menneske, men av Jesus Kristus selv. Dette var enda et bevis for at Paulus var en sann apostel. I likhet med de andre apostlene hadde Paulus blitt kjent med det gode budskap gjennom Jesus personlig og fått sitt oppdrag direkte fra ham. (1Kt 9:1; Ef 3:3) Senere i brevet sitt forteller Paulus om en spesiell åpenbaring fra Kristus som fikk ham til å legge spørsmålet om omskjærelse fram for apostlene og de eldste i Jerusalem. – Se studienote til Ga 2:2.

jødedommen: Den religionen som var alminnelig utbredt blant jødene på Paulus’ tid. I De kristne greske skrifter forekommer dette ordet bare i Ga 1:13, 14. Selv om tilhengerne hevdet at de fulgte De hebraiske skrifter nøye, la jødedommen i det første århundre stor vekt på ‘forfedrenes tradisjoner’. (Se studienote til Ga 1:14.) Jesus fordømte tradisjonene og dem som satte Guds Ord til side. – Mr 7:8, 13.

intenst: Paulus bruker her det greske ordet hyperbolẹ for å beskrive hvor «intenst» han tidligere forfulgte den kristne menighet. (Apg 8:1, 3; 9:1, 2; 26:10, 11; Flp 3:6) Dette greske ordet forekommer åtte ganger i De kristne greske skrifter. – Se studienoter til 2Kt 4:7; 12:7.

mine forfedres tradisjoner: Det greske ordet for «tradisjon» (parạdosis) betegner informasjon, instrukser eller skikker som er blitt ført videre for at andre skal følge dem. Paulus sikter her til de religiøse tradisjonene som de jødiske religiøse lederne fulgte, særlig dem som fariseerne og de skriftlærde fulgte. Deres religion var basert på De hebraiske skrifter, men disse religiøse lærerne hadde føyd til mange ubibelske tradisjoner. (Mt 15:2, 3; Mr 7:3, 5, 13; se studienote til Ga 1:13.) Som «en sønn av fariseere» ble Paulus opplært av jødiske religiøse lærere, for eksempel Gamaliel, som var en høyt respektert lærer i fariseernes tradisjon. (Apg 22:3; 23:6; Flp 3:5; se studienote til Apg 5:34.) Men Paulus forklarer at hans iver for forfedrenes tradisjonelle trosoppfatninger førte til at han «forfulgte Guds menighet intenst og forsøkte å utrydde den». – Ga 1:13; Joh 16:2, 3.

noe menneske: Bokstavelig: «kjøtt og blod», et vanlig jødisk idiom. I denne sammenhengen blir det brukt om et menneske. – 1Kt 15:50; Ef 6:12; se studienote til Mt 16:17.

dro jeg til Arabia, og så vendte jeg tilbake til Damaskus: Paulus’ reise til Arabia er ikke nevnt i Lukas’ korte beretning om det som skjedde etter at Paulus ble omvendt i Damaskus. (Apg 9:18–20, 23–25) Så det Paulus forteller her, utfyller Lukas’ beretning. Paulus kan ha forkynt om sin nye tro i Damaskus før han dro til Arabia, muligens til ørkenområdene i Syria. (Se Ordforklaringer: «Arabia».) Etter det kan han ha dratt tilbake til Damaskus og fortsatt å forkynne der til det hadde gått «en tid» og jødene i den byen la planer om å drepe ham. (Apg 9:23) Paulus forteller ikke hva som var grunnen til at han dro til Arabia, men det kan være at han som nyomvendt gjerne ville ha tid for seg selv til å tenke grundig over Skriftene. – Se også Mr 1:12.

Tre år senere: Paulus kan ha ment at det gikk deler av tre år etter at han ble en kristen. Han kan ha kommet til Jerusalem i år 36. Det besøket var sannsynligvis første gang Paulus var i Jerusalem som kristen.

for å besøke: Noen bibelkommentatorer mener at det greske verbet som er gjengitt med «for å besøke», kan romme tanken om å besøke noen for å få informasjon. Da Saulus besøkte Peter og Jakob, må han ha hatt mye å spørre dem om, og de må ha hatt mange spørsmål til ham om det synet og det oppdraget han hadde fått.

Kefas: Et av navnene til apostelen Peter. – Se studienote til 1Kt 1:12.

apostlene: Sikter sannsynligvis til Peter («Kefas», Ga 1:18; 2:9) og Jakob, Herrens bror, det vil si Jesu halvbror. (Se studienoter til Mt 13:55; Apg 1:14; 12:17.) Grunnbetydningen av ordet «apostel» er «en som er sendt ut», og ordet blir oftest brukt om Jesu tolv apostler. (Lu 8:1; se studienote til Joh 13:16 og Ordforklaringer: «Apostel».) Men det har også en videre betydning, som når det her blir brukt om Jakob. Han ble tydeligvis betraktet som en apostel, det vil si en som var utvalgt og sendt ut som representant for menigheten i Jerusalem. En slik bruk av ordet kan være forklaringen på at beretningen i Apg 9:26, 27 bruker denne tittelen i flertall og sier at Paulus ble ført «til apostlene».

Syria og Kilikia: «Syria» sikter antagelig til området rundt Antiokia, og «Kilikia» til området rundt Tarsus, der Paulus vokste opp. (Se Tillegg B13.) Etter at Paulus hadde besøkt Jerusalem omkring år 36, ble han sendt tilbake til Tarsus. Rundt år 45 tok så Barnabas ham med seg til Antiokia, der de to mennene forkynte i et helt år. (Apg 9:28–30; 11:22–26) Man vet lite om hva Paulus gjorde i de omkring åtte årene før han kom til Antiokia, men han var tydeligvis så aktiv i forkynnelsesarbeidet at ryktet om virksomheten hans spredte seg helt til Judea. (Ga 1:21–24) Når Paulus ramser opp prøvelsene og utfordringene sine i 2Kt 11:23–27, nevner han en rekke hendelser som det ikke står noe om i Apostlenes gjerninger. Det er mulig at noen av disse hendelsene fant sted i denne perioden. (Se studienote til 2Kt 11:25.) På et eller annet tidspunkt i denne perioden ser det ut til at han fikk et overnaturlig syn som hadde stor innvirkning på hans undervisning. – 2Kt 12:1–4; se studienoter til 2Kt 12:2, 4.