Det ser ut til at Jesus er i Kapernaum da han irettesetter fariseerne. Senere den dagen går han ut av huset og ned til Galilea-sjøen, som ligger i nærheten. Der samler det seg mye folk. Jesus går om bord i en båt, legger ut fra land og begynner å lære dem om himmelens rike. Han underviser dem ved hjelp av en rekke illustrasjoner, eller lignelser. Tilhørerne er godt kjent med mange av de situasjonene og tingene Jesus nevner, og det gjør det lettere for dem å forstå forskjellige sider ved Riket.

Først forteller Jesus om en mann som sår korn. Noen såkorn faller langs veien og blir spist av fugler. Andre såkorn faller på steingrunn, der det ikke er mye jord. Røttene kan derfor ikke utvikle seg skikkelig, og de nye plantene blir svidd av solen og visner. Andre såkorn igjen faller blant tornete planter, som kveler de unge plantene som kommer opp. Men noen såkorn faller i god jord. Disse kornene ‘bærer frukt – noen gir 100 nye korn, noen 60 og noen 30’. – Matteus 13:8.

I en annen illustrasjon sier Jesus at Guds rike er som når en mann sår korn. I dette tilfellet forteller Jesus at kornet vokser både når mannen sover, og når han er våken. «Akkurat hvordan det skjer, vet han ikke.» (Markus 4:27) Kornet vokser av seg selv. Til slutt er det modent, og han kan høste det.

Jesus forteller så en tredje illustrasjon om det å så. En mann sår hvete, men ‘mens folk sover’, sår en fiende ugress blant hveten. Mannens slaver spør om de skal luke bort ugresset. Mannen svarer: «Nei, for når dere luker bort ugresset, er det fare for at dere rykker opp hveten samtidig.  La begge deler vokse sammen fram til høsttiden. I høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp. Så skal dere samle hveten i låven min.» – Matteus 13:24–30.

Mange som hører på Jesus, er godt kjent med jordbruk. Han nevner også noe annet som er alminnelig kjent – det bitte lille sennepsfrøet. Det vokser og blir til et tre som er så stort at fugler kan slå seg ned i det og finne beskyttelse blant grenene. Om dette frøet sier han: «Himmelens rike er lik et sennepsfrø som en mann sådde i åkeren sin.» (Matteus 13:31) Dette er ikke en forelesning i botanikk, men Jesus bruker sennepsfrøet for å illustrere en fantastisk vekst – at noe som er veldig lite, kan vokse og bli til noe veldig stort.

Jesus kommer nå inn på en prosess som mange av tilhørerne hans kjenner godt. Han sammenligner himmelens rike med «en surdeig som en kvinne blandet med tre store mål mel». (Matteus 13:33) Selv om surdeigen ikke er synlig, syrer den hele deigen og får den til å heve. Den er årsak til betydelig vekst og store forandringer som det til å begynne med ikke er så lett å se.

Etter at Jesus har fortalt disse illustrasjonene, sender han folkemengden bort og går tilbake til det huset hvor han holder til. Ikke lenge etter kommer disiplene hans til ham fordi de ønsker å forstå hva han mente.

Disiplene har hørt Jesus bruke illustrasjoner før, men aldri så mange på en gang. De spør ham: «Hvorfor bruker du illustrasjoner når du taler til dem?» – Matteus 13:10.

Én grunn til at han gjør det, er at han skal oppfylle en bibelsk profeti. I Matteus’ beretning står det: «Når han talte til dem, brukte han alltid illustrasjoner, så det som ble sagt gjennom profeten, kunne bli oppfylt: ‘Jeg vil åpne min munn med illustrasjoner, og jeg vil forkynne ting som har vært skjult siden grunnleggelsen.’» – Matteus 13:34, 35; Salme 78:2.

Men det er også en annen grunn til at Jesus bruker illustrasjoner. Ved hjelp av dem avslører han hvilken innstilling folk har. Mange er interessert i Jesus bare fordi han er en dyktig historieforteller og gjør imponerende mirakler. De ser ikke på ham som en de bør tjene som Herre og følge uselvisk. (Lukas 6:46, 47) De ønsker ikke å forandre synspunktene sine eller livsstilen sin. Nei, de vil ikke la budskapet få så stor innvirkning på livet deres.

Som svar på disiplenes spørsmål sier Jesus: «Det er derfor jeg bruker illustrasjoner når jeg taler til dem. For de ser uten at de virkelig ser, og de hører uten at de virkelig hører, og de får ikke tak i meningen. Og på dem blir Jesajas profeti oppfylt: ‘... dette folkets hjerte er blitt uimottagelig’.» – Matteus 13:13–15; Jesaja 6:9, 10.

Men dette gjelder ikke alle som hører det Jesus sier. Han forklarer: «Dere er lykkelige, for dere har øyne som ser, og ører som hører. For jeg sier dere i sannhet: Mange profeter og rettferdige ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.» – Matteus 13:16, 17.

Ja, de tolv apostlene og andre lojale disipler har et hjerte som er mottagelig. Jesus sier derfor: «Dere har fått det privilegiet å forstå de hellige hemmelighetene som gjelder himmelens rike, men det har ikke de.» (Matteus 13:11) Fordi  disiplene har et oppriktig ønske om å forstå det Jesus har sagt, forklarer han dem illustrasjonen om mannen som sår korn som faller i forskjellige slags jord.

«Såkornet er Guds ord», sier Jesus. (Lukas 8:11) Og jorden er hjertet. Dette er viktig å vite for å kunne få tak i poenget i illustrasjonen hans.

Om såkornet som faller på den hardtrampede jorden langs veien, sier han: «Djevelen [kommer] og tar det bort fra hjertet deres for at de ikke skal tro og bli frelst.» (Lukas 8:12) Da Jesus snakker om såkornet som faller på steingrunn, sikter han til hjertet til mennesker som tar imot ordet med glede, men som ikke lar ordet få slå rot i hjertet. Når de «møter vanskeligheter eller forfølgelse på grunn av budskapet», snubler de. Ja, «når de møter prøvelser», kanskje i form av motstand fra slektninger eller andre, faller de fra. – Matteus 13:21; Lukas 8:13.

Hva med såkornet som faller blant de tornete plantene? Jesus forteller disiplene at dette sikter til mennesker som har hørt ordet, men som blir overmannet av «rikdommens bedragerske makt og bekymringer knyttet til denne verdensordningen». (Matteus 13:22) De hadde ordet i hjertet, men nå blir det kvalt og bærer ikke frukt.

Den siste typen jord Jesus snakker om, er den gode jorden. Dette sikter til dem som hører ordet, tar imot det i hjertet og får tak i den egentlige meningen. Hva fører det til? De «bærer frukt». På grunn av personlige omstendigheter, for eksempel høy alder eller dårlig helse, kan ikke alle gjøre det samme. Det er som om én yter 100 ganger mer, en annen 60 ganger mer og en annen 30 ganger mer. Ja, de som blir velsignet fordi de tjener Gud, er «de som har et oppriktig og godt hjerte, og som hører ordet, holder fast ved det og bærer frukt med utholdenhet». – Lukas 8:15.

 Disse ordene må gjøre spesielt inntrykk på disiplene, som har oppsøkt Jesus for å få en forklaring på det han har sagt. Nå har de ikke lenger bare en overfladisk forståelse av illustrasjonene. Jesus ønsker at de skal forstå illustrasjonene hans, slik at også de kan lære andre sannheten. Han spør: «Henter man en oljelampe for å sette den under en kurv eller en seng? Henter man den ikke for å sette den på en lampestake?» Deretter gir Jesus dette rådet: «La den som har ører å høre med, høre.» – Markus 4:21–23.

Etter at Jesus har forklart disiplene illustrasjonen om mannen som sår korn, vil de gjerne lære mer. «Forklar oss illustrasjonen om ugresset i åkeren», sier de. – Matteus 13:36.

Ved å be ham om dette viser disiplene at de har en helt annen innstilling enn resten av folkemengden på stranden. Det er tydelig at de andre hører, men ikke har noe ønske om å få vite hva illustrasjonene betyr. De er fornøyd med bare å høre fortellingene. Jesus viser hva som er forskjellen mellom dem og de vitebegjærlige disiplene hans, som har kommet til ham for å lære mer. Han sier:

«Merk dere det dere hører. Med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere, ja, dere skal få enda mer.» (Markus 4:24) Disiplene merker seg det Jesus sier. De lytter oppmerksomt og viser at de er oppriktig interessert, og de blir derfor velsignet med mer undervisning, mer innsikt. Jesus forklarer nå illustrasjonen om hveten og ugresset:

«Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen, og åkeren er verden. Det gode kornet er Rikets sønner, og ugresset er den ondes sønner. Fienden som sådde det, er Djevelen. Høsttiden er avslutningen på en verdensordning, og høstfolkene er engler.» – Matteus 13:37–39.

Etter at Jesus har forklart hva hvert element i illustrasjonen står for, beskriver han hva som kommer til å skje. Han sier at i avslutningen på verdensordningen skal høstfolkene, englene, skille ugresslignende falske kristne fra de sanne «Rikets sønner». «De rettferdige» skal bli samlet og skal til slutt skinne klart «i sin Fars rike». Og hva med «den ondes sønner»? De kommer til å bli ødelagt, noe som virkelig vil gi dem grunn til å «gråte og skjære tenner». – Matteus 13:41–43.

Jesus lar nå disiplene få høre tre illustrasjoner til. Først sier han: «Himmelens rike er lik en skatt som var gjemt i en åker, og som en mann fant og gjemte igjen. I sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte denne åkeren.» – Matteus 13:44.

 Han fortsetter: «Himmelens rike er også lik en reisende kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en meget verdifull perle, gikk han straks bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.» – Matteus 13:45, 46.

Med begge disse illustrasjonene framhever Jesus at man må være villig til å ofre noe for å få tak i det som er av virkelig verdi. Kjøpmannen selger straks ‘alt han eier’, for å kunne skaffe seg den meget verdifulle perlen. Dette er en illustrasjon Jesu disipler lett kan forstå. Også mannen som finner en skatt gjemt i en åker, ‘selger alt’ for å skaffe seg den. I begge tilfellene er det noe verdifullt som er tilgjengelig, noe man kan få tak i og kan sette stor pris på. Det de to mennene gjør, kan sammenlignes med det en person ofrer for å få dekket sitt åndelige behov. (Matteus 5:3) Noen av dem som hører Jesus fortelle disse illustrasjonene, har allerede vist at de er villige til å gjøre seg store anstrengelser for å få dekket sitt åndelige behov og bli sanne disipler av ham. – Matteus 4:19, 20; 19:27.

Til slutt sammenligner Jesus himmelens rike med en slepenot som samler fisk av alle slag. (Matteus 13:47) Når fisken blir sortert, blir de gode fiskene samlet i kurver, men de ubrukelige blir kastet bort. Jesus sier at det vil være på lignende måte i avslutningen på verdensordningen – englene skal skille de onde fra de rettferdige.

Jesus selv utførte et åndelig fiske da han fikk sine første disipler og oppfordret dem til å bli «menneskefiskere». (Markus 1:17) Han sier imidlertid at illustrasjonen om slepenoten gjelder noe som skal skje i framtiden, «i avslutningen på verdensordningen». (Matteus 13:49) Apostlene og de andre disiplene som hører på Jesus, skjønner derfor at det kommer til å skje veldig interessante ting i framtiden.

Noen av dem som hørte de illustrasjonene Jesus fortalte mens han satt i båten, får altså del i enda mer. Jesus viser at han er villig til å «forklare alt for disiplene sine når de [er] for seg selv». (Markus 4:34) Han er «lik en vert som bærer fram både nye og gamle ting fra skattkammeret sitt». (Matteus 13:52) Jesus forteller ikke disse illustrasjonene for å briljere med hvor dyktig han er til å undervise. Nei, han lar disiplene få del i sannheter som er som uvurderlige skatter. Han er virkelig en helt enestående «offentlig lærer».