DA DEN engelske presten William Bedell kom til Irland i 1627, oppdaget han noe som forundret ham. Irland, et overveiende katolsk land, var underlagt det protestantiske England. Protestantiske reformatorer hadde allerede oversatt Bibelen til forskjellige språk i hele Europa. Men det virket ikke som om noen var interessert i å oversette den til irsk.

Bedell sa om det irske folk: «De bør ikke forsømmes bare fordi de ikke kan engelsk.» Han satte seg fore å oversette Bibelen til irsk. Men han møtte hard motstand, spesielt fra protestantisk hold. Hva var grunnen til det?

Bedell gikk i gang med å lære seg irsk. Da han ble rektor ved Trinity College i Dublin og senere biskop av Kilmore, oppmuntret han studentene til å bruke irsk. Da dronning Elizabeth I av England grunnla Trinity College, gjorde hun faktisk det for å utdanne prester som kunne lære undersåttene hennes Bibelens budskap på morsmålet deres. Bedell forsøkte å få gjennomført dette.

Det store flertall som hørte inn under Kilmore bispedømme, snakket irsk. Så Bedell insisterte på å ha prester som kunne irsk. Han gjorde det i den samme ånd som apostelen Paulus gav uttrykk for i 1. Korinter 14:19: «Likevel vil jeg i en menighet heller tale fem ord med min forstand, for at jeg også kan undervise andre muntlig, enn ti tusen ord i en tunge», det vil si på et språk som få forstår.

Men personer med stor innflytelse gjorde sitt ytterste for å stanse ham. Ifølge enkelte historikere hevdet noen at bruken av irsk var «farlig for staten», og andre sa at den var «i strid med regjeringens interesser». Noen mente at det var i Englands interesse å holde irlenderne i uvitenhet. Det ble faktisk vedtatt lover som krevde at irlenderne lot være å bruke sitt eget språk og å følge irske skikker. De skulle lære engelsk og oppføre seg som engelskmenn.

Bedell lot seg ikke skremme av slike diktatoriske synspunkter. I begynnelsen av 1630-årene gikk han i gang med å oversette den nylig utgitte engelske bibeloversettelsen (King James Version av 1611) til irsk. Han ønsket å lage en bibel som kunne forstås av så mange som mulig. Det var hans bestemte oppfatning at de fattige ikke kunne granske Skriftene for å finne veien til evig liv så lenge Bibelen fortsatt var en lukket bok for dem. – Johannes 17:3.

Bedell var ikke den første som forstod det. Omkring 30 år tidligere hadde en annen biskop,  William Daniel, sett hvor vanskelig det var å lære hva Bibelen sier, når den var «innhyllet i et ukjent språk», som han uttrykte det. Daniel hadde oversatt De kristne greske skrifter til irsk. Bedell gav seg nå i kast med å oversette De hebraiske skrifter. Det som er kjent som Bedells bibel, omfatter både hans verk og William Daniels tidligere verk. Bedells bibel – den første hele bibeloversettelsen på irsk – skulle vise seg å bli den eneste irske bibeloversettelsen de neste 300 årene.

Bedell, som var hebraiskkyndig, engasjerte to menn med irsk som morsmål for at de skulle hjelpe til med å oversette fra engelsk til irsk. Bedell og et par betrodde medhjelpere sjekket og reviderte hvert eneste vers omhyggelig etter hvert som oversettelsesarbeidet gikk framover. De rådførte seg med en italiensk oversettelse laget av den sveitsiske teologen Giovanni Diodati, den greske oversettelsen Septuaginta og et gammelt hebraisk bibelhåndskrift.

Teamet gjorde som dem som hadde oversatt King James Version (Bedell må ha kjent mange av dem), og tok med Guds personlige navn flere steder i sin bibel. Som et eksempel kan vi nevne at de gjengav Guds navn med «Iehovah» i 2. Mosebok 6:3. Bedells originalhåndskrift blir oppbevart i Marsh’s Library i Dublin i Irland. – Se rammen «Bedell husket og anerkjent».

Bedell fullførte prosjektet omkring 1640. Men han kunne ikke utgi det med en gang. Hvorfor ikke? Én ting var at han fortsatt møtte nådeløs motstand. Motstandere bakvasket Bedells hovedoversetter  i håp om å stille arbeidet hans i et dårlig lys. De klarte til og med å få ham arrestert og fengslet. Og som om det ikke var nok, befant Bedell seg plutselig midt i det bitre og blodige opprøret mot engelskmennene som brøt ut i 1641. Noen irlendere beskyttet ham en tid trass i at han var engelsk, for de visste at han var oppriktig interessert i dem. Men til slutt ble han tatt av opprørssoldater og kastet i et svært kummerlig fengsel. Dette framskyndte uten tvil hans død i 1642. Han fikk aldri oppleve at verket hans ble utgitt.

Bedells verk holdt på å gå tapt da hjemmet hans ble ransaket og rasert. Heldigvis klarte en god venn av ham å redde alle de oversatte dokumentene. Narcissus Marsh, som senere ble erkebiskop av Armagh og primas for den anglikanske kirke i Irland, fikk med tiden tak i dem. Med økonomisk støtte fra naturvitenskapsmannen Robert Boyle utgav han modig Bedells bibel i 1685.

Bedells bibel oppnådde ikke verdensomfattende anerkjennelse. Ikke desto mindre var den et lite, men likevel viktig skritt mot bedre forståelse av Bibelen, spesielt for dem som snakket irsk – ikke bare i Irland, men også i Skottland og mange andre steder. De kunne nå få dekket sitt åndelige behov ved å lese Guds Ord på morsmålet sitt. – Matteus 5:3, 6.

Bedells bibel har vært til hjelp for sannhetselskende mennesker helt fram til vår tid. En irsktalende mann som for en tid tilbake fikk kjennskap til hva Bibelen egentlig lærer, sier: «Når vi leste Bedells bibel, fikk vi Bibelens ord på morsmålet vårt. Det var dette som gjorde at jeg og familien min lærte de fantastiske sannhetene i Bibelen.»