Motivert til å tjene

HVA får 24 ektepar i sin beste alder til å forlate familie og venner og gamle og kjente omgivelser for å ta fatt på misjonærtjeneste i et fremmed land? Hvorfor gleder de seg til å dra til slike steder som Papua Ny-Guinea og Taiwan, foruten afrikanske og latinamerikanske land? Kan det være eventyrlyst som driver dem? Nei. De er motivert av ekte kjærlighet til Gud og til sin neste. — Matteus 22: 37—39.

Hvem er disse? De er elever fra den 109. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Lørdag den 9. september 2000 kunne til sammen 5198, som var samlet på Vakttårnets undervisningssenter i Patterson i staten New York og steder hvor det var satellittoverføring, lytte til et program hvor det ble gitt kjærlig veiledning som kan hjelpe elevene til å lykkes i sin misjonærtjeneste.

Ordstyreren under programmet var Stephen Lett, som er medlem av undervisningsutvalget i Jehovas vitners styrende råd. Han bygde sine innledende bemerkninger på ordene i Matteus 5: 13: «Dere er jordens salt.» Bror Lett forklarte at Jesu ord absolutt får sin anvendelse på de nye misjonærene. Salt har for eksempel den egenskap at det gjør ting mer velsmakende. Misjonærene kan på lignende måte være som billedlig salt ved sin virkningsfulle forkynnelse.

Oppmuntrende avskjedsord

Bror Lett introduserte deretter noen som har tjent Jehova i en årrekke, og som hver holdt en kort, men vektig, bibelsk tale. Først ut var John Wischuk, som tjener i redaksjonen. Temaet hans, «Den korteste av Salmene fremmer misjonærånden», var basert på Salme 117. I dag er det verden over et stort behov for å forkynne om Jehova og hans rike til «nasjoner» og «klaner». Elevene ble oppmuntret til å være med på å oppfylle det som står i Salme 117, ved å oppfordre andre innstendig til å ’lovprise Jah’.

Ordstyreren introduserte så Guy Pierce fra det styrende råd. Han talte over temaet «Vær fleksible, men likevel urokkelige». Guds Ord står fast. I 5. Mosebok 32: 4 blir Jehova Gud kalt Klippen, men hans Ord gir likevel rom for fleksibilitet, for det ble skrevet til alle språkgrupper og kulturer — ja til hele menneskeheten. Elevene ble oppfordret til å forkynne Guds Ord og la dets budskap røre ved menneskers hjerte og samvittighet. (2. Korinter 4: 2) Bror Pierce gav denne formaningen: «Vær urokkelige når det gjelder rette prinsipper, men vær likevel fleksible. Se ikke ned på folk i det landet dere blir sendt til, fordi de har en annen kultur.»

Karl Adams, som er en av lærerne på Gilead, og som har tjent nesten 53 år ved hovedkontoret, talte over det tankevekkende temaet «Hvor  vil dere nå dra?» Selv om de 24 ekteparene skulle bli sendt til 20 forskjellige land rundt om i verden, ble følgende spørsmål reist: Hva så når dere er kommet dit og har sett landet? Vi lever i en verden hvor det er vanlig at folk er rastløse. De ønsker å dra til nye steder og gjøre nye ting for å behage seg selv. Elevene har derimot fått et oppdrag av Jehova om å være der han ønsker at de uselvisk skal ta seg av hans «sauer». De bør ikke være lik dem i det gamle Israel som av selviske grunner gikk glipp av muligheten til å bli brukt av Jehova til å velsigne hele menneskeheten. De bør i stedet etterligne Jesus Kristus, som alltid uselvisk gjorde sin Fars vilje, og som var lydig, uansett hvilke situasjoner han kom opp i. — Johannes 8: 29; 10: 16.

«Verdsett høyt Guds dype ting» var temaet til Wallace Liverance, Gilead-skolens sekretær. Bibelen omtaler gjentatte ganger Guds Ord som rikdommer, verdifulle edelstener, dyrebare metaller og ting som blir høyt verdsatt, og som er svært ettertraktet. Ordspråkene 2: 1—5 viser at vi for å finne «kunnskap om Gud» må lete etter den som etter «skjulte skatter». Taleren oppfordret elevene til å fortsette å grave etter Guds dype ting når de kommer til det landet de blir sendt til. Bror Liverance  resonnerte: «Det vil føre til gode resultater, for det vil bygge opp deres tro på Jehova og deres tillit til ham, og det vil styrke deres beslutning om å holde fast ved det oppdrag dere har fått. Det vil hjelpe dere til å tale med overbevisning og til å bli flinkere til å undervise når dere forteller andre om Guds hensikter.»

Ved å bruke en klasseromssituasjon som bakgrunn tok en annen av lærerne på Gilead, Lawrence Bowen, for seg hvordan Jehova hadde velsignet elevenes felttjeneste de siste fem månedene. Han kom inn på apostelen Paulus’ ord i Apostlenes gjerninger 20: 20 angående hans offentlige tjeneste i Efesos og understreket at Paulus benyttet alle anledninger til å forkynne. Elevenes opplevelser har vist at de som er motivert av kjærlighet til Gud og til sin neste i vår tid, heller ikke er tilbakeholdende når det gjelder å snakke om sannheten og la Guds Ords kraft virke på andre. Det fører til Jehovas rike velsignelse.

Erfarne røster taler

Elevene i denne klassen var så heldige at de fikk være sammen med medlemmer av utvalgene fra 23 avdelingskontorer, som også fikk spesiell opplæring ved undervisningssentret i Patterson. Leon Weaver og Merton Campbell fra tjenesteavdelingen intervjuet noen av disse utvalgsmedlemmene, hvorav noen selv hadde vært elever ved Gilead. Det var betryggende for elevene og deres familie og venner å lytte til disse erfarne misjonærene.

De nye misjonærene fikk råd som kunne hjelpe dem til å tilpasse seg sitt oppdrag i et fremmed land. Det ble blant annet sagt følgende til dem: «Vær positiv. Hvis dere opplever noe som dere synes virker veldig rart, eller som dere ikke kan forstå, må dere ikke gi opp. Stol på Jehova.» «Lær dere å være fornøyd med det dere har til rådighet, og stol på at Jehova kommer til å sørge for at dere får det dere trenger til livets opphold.» Andre uttalelser gikk på hva som kan hjelpe elevene til å bevare gleden i det oppdraget de har fått. Noe av det som ble sagt, var: «Sammenlign ikke deres tildelte distrikt med det stedet dere kommer fra.» «Lær dere det lokale språk og prøv å lære det så godt at dere kan kommunisere med folk.» «Sett dere inn i lokalbefolkningens skikker og kultur, for det vil hjelpe dere til å holde fast ved det oppdrag dere har fått.» Disse uttalelsene var til stor oppmuntring for de nye misjonærene.

Etter disse intervjuene holdt David Splane hovedforedraget. David Splane, som har vært misjonær og gjennomgikk den 42. Gilead-klassen, er nå medlem av Jehovas vitners styrende råd. Han utdypet det interessevekkende temaet «Elever eller uteksaminerte misjonærer — hva er dere?» Han spurte de nye misjonærene: «Hvordan vil dere betrakte dere selv når dere kommer til deres tildelte distrikt? Som misjonærer som er uteksaminert fra Gilead og vet alt om misjonærtjenesten, eller som elever som fremdeles har mye å lære?» Bror Splane påpekte at en forstandig misjonær ser på seg selv som en elev. Misjonærer bør ha det syn at alle de møter i sitt misjonærdistrikt, kan lære dem noe. (Filipperne 2: 3) Elevene ble oppmuntret til å samarbeide nært med andre misjonærer, avdelingskontoret og den lokale menighet. «Dere er blitt uteksaminert, men dere har ikke sluttet å være elever. Gjør det klart for alle at dere er der for å lære,» oppfordret bror Splane.

Etter denne talen fikk elevene sine avgangsvitnesbyrd, og det ble opplyst for forsamlingen hvilke land de skulle bli sendt til. Det var et rørende øyeblikk for elevene da en representant for klassen deretter leste opp en resolusjon som gav uttrykk for de nye misjonærenes beslutning om å la det de hadde lært fra Guds Ord, tilskynde dem til i enda større grad å yte hellig tjeneste.

Alle som var til stede, var utvilsomt enige i at de råd som var blitt gitt, hadde styrket de nye misjonærenes beslutning om å vise kjærlighet til Gud og sin neste. Programmet hadde også gjort dem mer bestemt enn noen gang på å hjelpe mennesker i sitt misjonærdistrikt åndelig sett.

[Ramme på side 25]

STATISTIKK OVER KLASSEN

Antall land elevene kom fra: 10

Antall land de ble sendt til: 20

Antall elever: 48

Gjennomsnittsalder: 33,7

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 16,2

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 12,5

[Bilde på side 26]

Den 109. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

(1) E. Collins; L. Miles; A. Alvarado; J. Lake. (2) L. van Dusen; A. Biharie; H. Heikkinen; S. Koós; H. Smith. (3) J. Ashford; C. Ashford; C. Boor; L. Richard; D. Wilburn; J. Lake. (4) K. Chichii; H. Chichii; M. Ramirez; D. Baumann; G. Becker; S. Biharie; A. Ramirez. (5) W. van Dusen; H. Lemâtre; J. Pisko; L. Cutts; H. Russell; R. Johnson. (6) F. Becker; D. Baumann; K. Johnson; A. Pifer; C. Madsen; J. Lemâtre; P. Heikkinen. (7) R. Smith; J. Russell; A. Collins; D. Pisko; R. Wilburn; G. Koós. (8) B. Cutts; J. Boor; N. Madsen; S. Pifer; E. Richard; B. Miles; R. Alvarado.