Frivillig arbeid som er til varig gagn

 JESUS KRISTUS gjorde mange gode gjerninger for dem som hadde det vanskelig. Han gav for eksempel mat til sultne mennesker og helbredet syke. (Matteus 14: 14—21) Men hva var det han prioriterte aller høyest? Noe som skjedde tidlig i Jesu tjeneste, viser oss det. Det står om det i det første kapitlet i Markusevangeliet.

Mens Jesus var i Kapernaum, i nærheten av Galilea-sjøen, ble han tatt med hjem til Simon, som også kaltes Peter. Der «lå Simons svigermor syk med feber», og Jesus helbredet henne. (Markus 1: 29—31) Etterpå begynte en hel folkemengde, deriblant «mange som led av forskjellige sykdommer», å samle seg utenfor døren til Peters hus, og Jesus helbredet dem også. (Markus 1: 32—34) Så ble det natt, og alle gikk og la seg.

Neste morgen, «mens det ennå var mørkt», stod Jesus stille opp og «drog til et øde sted, og der begynte han å be». Det tok ikke lang tid før disiplene også våknet, og da de så ut, fikk de øye på en stor folkemengde som stod og ventet ved døren. Men hva skulle de gjøre? Jesus var jo ikke der! Peter og de som var sammen med ham, fikk raskt oppsport Jesus, og de sa til ham: «Alle leter etter deg.» (Markus 1: 35—37; Lukas 4: 42) Det virker som om det de egentlig mente, var: «Hva er det du gjør her ute? Det at du helbredet de syke i går kveld, var en stor suksess. I dag står det en ny stor mulighet åpen for deg!»

Men merk deg hvordan Jesus reagerte: «La oss gå et annet sted, til småbyene i nærheten, så jeg kan forkynne der også.» Dette svaret er det verdt å merke seg. Jesus gikk ikke tilbake til huset til Peter for å helbrede andre. Han viste hvorfor da han sa: «Det er i den hensikt [altså for å forkynne] jeg er gått ut.» (Markus 1: 38, 39; Lukas 4: 43) Hva var det Jesus sa til disiplene med dette? Det å gjøre gode gjerninger var viktig for ham, men hans oppdrag gikk først og fremst ut på å lære andre Guds ord. — Markus 1: 14.

Siden Bibelen oppfordrer de kristne til å «følge nøye i [Jesu] fotspor», har de sanne kristne i vår tid fått klar veiledning når det gjelder hva slags frivillig arbeid de bør prioritere høyest. (1. Peter 2: 21) Som Jesus stiller de opp for mennesker som trenger hjelp, slik den forrige artikkelen viser. Som Jesus gir de også sitt bibelske undervisningsarbeid — det å gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike — høyeste prioritet. * (Matteus 5: 14—16; 24: 14; 28: 19, 20) Men hvorfor bør det å lære andre om Bibelens budskap prioriteres høyere enn andre verdifulle former for frivillig arbeid?

Hvorfor og hvordan bibelsk undervisning er av stor verdi

Et asiatisk ordspråk sier: «Så korn hvis du planlegger for et år. Plant trær hvis du planlegger for ti år. Undervis folk hvis du planlegger for hundre år.» Ja, når det gjelder å komme med løsninger som varer lenge, er det helt nødvendig med undervisning, for det utvikler en persons evne til å treffe avgjørelser som vil forbedre hans liv. Det er grunnen til at over seks millioner deltids- og heltidsfrivillige bruker av  sin tid, sine krefter og sine midler for å gi folk gratis bibelundervisning. Dette godt gjennomprøvde frivillige arbeidet som Jehovas vitner utfører, har stor betydning for lokalsamfunn over hele verden. Hvordan?

Når folk får hjelp til å forstå og følge Bibelens praktiske veiledning, blir de bedre rustet til å mestre livets problemer. De får den moralske styrke de trenger for å overvinne skadelige vaner. Nelson, en ungdom i Brasil, framhever en annen fordel ved å få undervisning i Bibelen: «Jeg begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og fra da av har jeg erfart glede, for nå har livet mitt mening.» (Forkynneren 12: 13) Hundretusener av andre — unge og gamle — som har begynt å studere Guds Ord i den senere tid, føler det på samme måte som Nelson. De som setter seg inn i budskapet om Guds rike, får ikke bare hjelp til å finne en tilfredsstillende mening med livet, men de får også et oppløftende håp for framtiden, et håp som gjør livet verdt å leve, selv under de vanskeligste forhold. (1. Timoteus 4: 8) — Se rammen «Hva Guds rike skal gjøre».

Ved å gi folk bibelundervisning utfører Jehovas vitner et frivillig arbeid som er til gagn på lang sikt. Hvor lang sikt? Guds Ord sier: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Tenk å delta i et arbeid som er til evig gagn — det må vel sies å være et frivillig arbeid som er verdifullt! Kunne du tenke deg å vite mer om dette? Kontakt da Jehovas vitner der du bor. Du kommer ikke til å angre på det.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 11]

«Så korn hvis du planlegger for et år. Plant trær hvis du planlegger for ti år. Undervis folk hvis du planlegger for hundre år»

[Ramme/bilder på side 10]

Hun gir hjelp og håp

Nadine, en 43 år gammel fransk sykepleier som er spesialist på tropesykdommer, er en av de frivillige som har arbeidet i Sentral-Afrika. «Folk spør meg hvorfor jeg gjør dette,» sa hun i et intervju for ikke så lenge siden. «Jeg tror på Gud, jeg er glad i mennesker, og jeg har lyst til å gi av meg selv. Som et av Jehovas vitner vil jeg gjerne gi dem som lider, både en hjelpende hånd og et håp.» Nadine utfører frivillig arbeid i Afrika ved å fordele tiden sin mellom det å gi nødhjelp og det å være med på det bibelske undervisningsarbeidet som de innfødte Jehovas vitner utfører der.

[Bilder]

Nadine i Afrika

[Ramme på side 12]

Hva Guds rike skal gjøre

Slå opp skriftstedene nedenfor i din egen bibel. Da får du se hvordan Gud har lovt å dekke menneskenes behov på følgende områder:

Helse «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» — Åpenbaringen 21: 4; Jesaja 33: 24; 35: 5, 6.

Undervisning «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» — Jesaja 11: 9; Habakkuk 2: 14.

Arbeid «De skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise. . . . De skal ikke slite forgjeves.» — Jesaja 65: 21—23.

Mat «Jorden skal visselig gi sin grøde; Gud, vår Gud, skal velsigne oss.» — Salme 67: 6; 72: 16; Jesaja 25: 6.

Sosiale forhold «Jehova har brutt i stykker de ondes stav . . . Hele jorden har fått hvile, den har fått ro.» — Jesaja 14: 5, 7.

Rettferdighet «Se, med rettferdighet skal en konge regjere, og fyrster skal herske som fyrster med rett.» — Jesaja 11: 3—5; 32: 1, 2.