1. Korinter 9:1–27

9  Er jeg ikke fri? Er jeg ikke en apostel?+ Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre?+ Er ikke dere et resultat av min tjeneste for Herren?  Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere! For dere er det seglet som bekrefter at jeg er en apostel for Herren.+  Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg:  Har vi ikke rett til å spise og drikke?  Har vi ikke rett til å ha med oss en troende kone,+ slik som de andre apostlene og Herrens brødre+ og Kefas?+  Eller er det bare Bạrnabas+ og jeg som ikke har rett til å la være å arbeide for å forsørge oss?  Hvem tjener vel som soldat og betaler utgiftene selv? Hvem planter en vingård uten å spise av frukten?+ Eller hvem er gjeter uten å drikke av melken fra flokken?  Sier jeg dette ut fra et menneskelig synspunkt? Sier ikke Loven det samme?  I Moseloven står det jo: «Du skal ikke binde munnen på en okse når den tresker korn.»+ Er det okser Gud er opptatt av? 10  Eller er det egentlig for vår skyld han sier dette? Ja, det ble skrevet for vår skyld. For den som pløyer, og den som tresker, bør kunne gjøre det i håp om å få en del av avlingen. 11  Når vi har sådd åndelige goder blant dere, vil det da være for mye om vi får høste noe materielt fra dere?+ 12  Hvis andre har rett til dette hos dere, har ikke da vi det enda mer? Vi har likevel ikke gjort bruk av denne retten,+ men vi utholder alt, for at vi ikke på noen måte skal legge hindringer i veien for det gode budskap om Kristus.+ 13  Vet dere ikke at de som utfører hellige plikter, får mat fra templet, og at de som gjør tjeneste ved alteret, får en del av det som blir ofret på alteret?+ 14  På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner det gode budskap, skal leve av det gode budskap.+ 15  Men jeg har ikke gjort bruk av en eneste av disse rettighetene.+ Og jeg har ikke skrevet dette for å gjøre krav på dem. Jeg vil heller dø enn . . . Ingen skal ta fra meg det som jeg er så stolt av!+ 16  Men det at jeg forkynner det gode budskap, gir meg ingen grunn til å være stolt, for det er noe jeg er forpliktet til.+ Ja, ve meg om jeg ikke forkynner det gode budskap!+ 17  Hvis jeg gjør dette frivillig, får jeg en lønn. Men hvis jeg gjør det fordi jeg må, er jeg uansett betrodd et ansvar.*+ 18  Hva er da min lønn? At jeg kan forkynne det gode budskap uten at det koster andre noe, slik at jeg ikke misbruker min rett* i forbindelse med det gode budskap. 19  Selv om jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg selv til slave for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. 20  For jødene er jeg blitt som en jøde, for å vinne jøder.+ For dem som er under Loven, er jeg blitt som en som er under Loven, enda jeg selv ikke er under Loven, for å vinne dem som er under Loven.+ 21  For dem som ikke er under Loven, er jeg blitt som en som ikke er under Loven+ – selv om jeg er underlagt Guds lov og Kristi lov+ – for å vinne dem som ikke er under Loven. 22  For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake.+ Jeg er blitt alt for alle slags mennesker, for jeg vil gjøre alt jeg kan for å frelse noen. 23  Men alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, så jeg kan dele det med andre.+ 24  Vet dere ikke at deltakerne i et løp alle sammen løper, men at bare én får seiersprisen? Løp på en slik måte at dere kan vinne den.+ 25  Alle som deltar i en idrettskonkurranse, viser selvkontroll i alt. De gjør det for å få en krans* som visner,+ men vi gjør det for å få en som aldri visner.+ 26  Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål.+ Jeg retter ikke slagene mine slik at jeg slår i løse luften.+ 27  Nei, jeg slår løs på kroppen min+ og kontrollerer den som en slave, for at jeg som har forkynt for andre, ikke selv av en eller annen grunn skal bli forkastet.*

Fotnoter

El.: «en forvalteroppgave».
El.: «myndighet».
El.: «krone».
El.: «diskvalifisert».

Studienoter

apostel: Det greske substantivet apọstolos er avledet av verbet apostẹllo, som betyr «å sende; å sende ut». (Mt 10:5; Lu 11:49; 14:32) Grunnbetydningen av ordet framgår av Jesu uttalelse i Joh 13:16, der det er oversatt med «en som er utsendt». Paulus var kalt til å være apostel for nasjonene, eller for ikke-jøder, og han var direkte utvalgt av den oppstandne Jesus Kristus. (Apg 9:1–22; 22:6–21; 26:12–23) Paulus bekreftet at han var en apostel, ved å vise til at han hadde sett den oppstandne Herren Jesus Kristus (1Kt 9:1, 2), og at han hadde utført mirakler. (2Kt 12:12) Paulus hadde også formidlet den hellige ånd til døpte troende, noe som var enda et bevis for at han var en sann apostel. (Apg 19:5, 6) Selv om han ofte omtaler seg selv som apostel, regner han seg aldri som en av «de tolv». – 1Kt 15:5, 8–10; Ro 11:13; Ga 2:6–9; 2Ti 1:1, 11.

en apostel: Se studienote til Ro 1:1.

Simon, som kalles Peter: Peter blir nevnt ved navn på fem forskjellige måter i Bibelen: (1) som «Simeon», den greske formen som svarer til den hebraiske formen, (2) ved det greske navnet «Simon» (både Simeon og Simon kommer fra et hebraisk verb som betyr «å høre; å lytte»), (3) som «Peter» (et gresk navn som betyr «klippestykke; stein», og som ingen andre i Bibelen har), (4) som «Kefas», det semittiske navnet som tilsvarer Peter (kanskje beslektet med det hebraiske ordet kefịm [klipper], som er brukt i Job 30:6; Jer 4:29), og (5) ved sammensetningen «Simon Peter». – Apg 15:14; Joh 1:42; Mt 16:16

Kefas: Et av navnene til apostelen Simon Peter. Da Jesus møtte Simon for første gang, ga han ham det semittiske navnet Kefas (gresk: Kefạs). Navnet kan være beslektet med det hebraiske substantivet kefịm (klipper), som er brukt i Job 30:6 og Jer 4:29. I Joh 1:42 forklarer Johannes at navnet «blir oversatt ‘Peter’» (Pẹtros, et gresk navn med lignende betydning, nemlig «klippestykke; stein»). Navnet Kefas forekommer bare i Joh 1:42 og i to av Paulus’ brev, nemlig 1. Korinter og Galaterne. – 1Kt 1:12; 3:22; 9:5; 15:5; Ga 1:18; 2:9, 11, 14; se studienoter til Mt 10:2; Joh 1:42.

Simons svigermor: Det vil si svigermoren til Peter, også kalt Kefas. (Joh 1:42) Denne bemerkningen stemmer med Paulus’ ord i 1Kt 9:5, som viser at Kefas var gift. Svigermoren til Peter bodde tydeligvis i Peters hjem, et hjem som han delte med sin bror Andreas. – Mr 1:29–31; se studienote til Mt 10:2, som forklarer de forskjellige måtene denne apostelen blir nevnt ved navn på.

en troende kone: Eller: «en søster som ektefelle», det vil si en kone som er en kristen. Kvinner i den kristne menighet blir sett på som søstre i åndelig forstand. – Ro 16:1; 1Kt 7:15; Jak 2:15.

Kefas: Et av navnene til apostelen Peter. (Se studienoter til Mt 10:2; 1Kt 1:12.) Kefas blir her omtalt som en gift mann. Som det framgår av evangelieberetningene, bodde svigermoren i hans hjem, et hjem han delte med sin bror Andreas. (Mt 8:14; Mr 1:29–31; se studienote til Lu 4:38.) Dette verset viser at Kefas’ kone noen ganger var sammen med ham mens han utførte sin tjeneste. Andre apostler og Jesu halvbrødre hadde også med seg konene sine.

den lønnen dere får: Eller: «deres underhold». Det ordet som er brukt her, er en militær betegnelse som sikter til en soldats lønn, rasjon, godtgjørelse. Opprinnelig kan mat og andre forsyninger ha inngått i soldatlønnen. De jødiske soldatene som kom til Johannes, utførte muligens en slags polititjeneste, særlig i forbindelse med innkreving av toll og andre former for skatt. Johannes kan ha gitt denne veiledningen fordi de fleste soldatene fikk lav lønn og de tydeligvis hadde en tendens til å misbruke sin makt for å spe på inntekten. Betegnelsen er også brukt i uttrykket «betaler utgiftene selv» i 1Kt 9:7, der Paulus sikter til den lønnen som en kristen «soldat» har rett til.

og betaler utgiftene selv: Bokstavelig: «på egen lønn». Paulus bruker her et gresk ord som sikter til soldaters lønn, som kan ha innbefattet mat og andre forsyninger. (Se studienote til Lu 3:14.) I denne sammenhengen blir ordet brukt billedlig for å vise at hardtarbeidende kristne «soldater» fortjener beskjeden materiell støtte.

Er det okser Gud er opptatt av?: Paulus stiller dette retoriske spørsmålet for å få fram poenget sitt. Han har akkurat sitert fra Moseloven, der det står: «Du skal ikke binde munnen på en okse når den tresker korn.» (5Mo 25:4) På samme måte som en okse som tresker korn, har rett til å spise av kornet, fortjener en kristen som deler åndelige ting med andre, materiell støtte. I 1Kt 9:10 sier Paulus at den loven som står i 5Mo 25:4, «ble skrevet for vår skyld». Han mener ikke at de kristne kan se bort fra det bibelske prinsippet om å behandle dyr på en human måte. Det han mener, er at hvis prinsippet gjelder for dyr som arbeider, gjelder det i enda høyere grad for mennesker som arbeider – spesielt dem som anstrenger seg i tjenesten for Gud.

noe jeg er forpliktet til: Eller: «en nødvendighet som er pålagt meg». Paulus fikk et oppdrag som gikk ut på å forkynne, og han følte seg forpliktet til å utføre dette arbeidet. (Apg 9:15–17; Ga 1:15, 16) Det greske ordet for «forpliktet til» er også oversatt med «nødvendig». (Ro 13:5) Paulus fortsetter: ve meg om jeg ikke forkynner det gode budskap! Han bruker det greske ordet som er oversatt med «ve», for å gi uttrykk for den fortvilelsen han ville føle hvis han ikke gjorde det han var forpliktet til. Hans liv var avhengig av at han var lojal. (Jevnfør Ese 33:7–9, 18; Apg 20:26.) Paulus kan ha hatt i tankene det Jeremia og Amos skrev. (Jer 20:9; Am 3:8) Men motivet hans for å forkynne var kjærlighet, ikke ren pliktfølelse. – 2Kt 5:14, 20; Flp 1:16.

For jødene er jeg blitt som en jøde: Paulus’ jødiske bakgrunn og hans villighet til å ‘gjøre alt for det gode budskaps skyld’ satte ham i stand til å hjelpe ydmyke jøder til å ta imot Jesus som Messias. (1Kt 9:23) Paulus omskar for eksempel Timoteus «av hensyn til jødene». Paulus gjorde dette – og Timoteus var enig i det – til tross for at omskjærelse ikke var et krav til de kristne. – Apg 16:1–3.

For dem som ikke er under Loven, er jeg blitt som en som ikke er under Loven: Uttrykket «dem som ikke er under Loven» sikter til hedningene, eller ikke-jødene, som ikke var underlagt Moseloven. En gang Paulus forkynte for greske tilhørere i Aten, tok han hensyn til deres tenkemåte og snakket om den Gud som var ukjent for dem. Han siterte til og med noen av deres egne diktere. – Apg 17:22–34.

For de svake er jeg blitt svak: Selv om Paulus talte på en kraftfull måte, tok han hensyn til at enkelte jøder og ikke-jøder i menigheten hadde en følsom samvittighet, og ble derfor «svak» for de svake. – Ro 14:1, 13, 19; 15:1.

alt gjør jeg for det gode budskaps skyld: Med denne uttalelsen oppsummerer Paulus hvordan han har tilpasset sin framgangsmåte for å kunne presentere budskapet på en virkningsfull måte for mange forskjellige mennesker. (1Kt 9:19–23) Han vurderte likevel aldri å ‘forfalske Guds ord’ eller ‘bruke list’ for å gjøre mennesker til disipler. – 2Kt 4:2.

deltakerne i et løp: Idrettskonkurranser var en viktig del av gresk kultur, så Paulus tok ofte utgangspunkt i slike arrangementer når han skulle bruke illustrasjoner. (1Kt 9:24–27; Flp 3:14; 2Ti 2:5; 4:7, 8; He 12:1, 2) De kristne korinterne kjente godt til idrettskonkurransene under de istmiske leker, som ble arrangert i nærheten av Korint. Disse lekene ble holdt annethvert år. Paulus må ha vært i Korint under lekene i år 51. Disse idrettskonkurransene var datidens viktigste nest etter de olympiske leker, som ble holdt i Olympia i Hellas. Løperne i slike greske idrettskonkurranser deltok i løp av varierende lengde. Ved at Paulus brukte løpere og boksere i illustrasjonene sine, framhevet han verdien av selvkontroll, målbevissthet og utholdenhet. – 1Kt 9:26.

et løp: Ordet «løp» er oversatt fra det greske ordet stạdion. Dette greske uttrykket kan sikte til det anlegget der løpskonkurranser og andre arrangementer ble holdt, til en distanse eller til selve løpskonkurransen. I denne sammenhengen viser Paulus til en løpskonkurranse. Lengden på en gresk stạdion, eller stadie, varierte fra sted til sted. I Korint tilsvarte den omkring 165 m. Lengden på en romersk stadie var omkring 185 m. – Se Tillegg B14.

bare én får seiersprisen: I gamle greske idrettskonkurranser fikk vinneren en krans som seierspris, vanligvis laget av blader. Kransen, eller kronen, var et symbol på stor ære, og den ble tydeligvis vist fram på arenaen slik at konkurransedeltakerne kunne se seiersprisen. Paulus oppfordret de salvede kristne til å anstrenge seg for å vinne noe som var langt bedre enn en krans som visner – den uforgjengelige kronen som består i udødelig liv. For å vinne må en kristen ha blikket rettet mot seiersprisen. – 1Kt 9:25; 15:53; 1Pe 1:3, 4; 5:4.

Anstreng dere kraftig: Eller: «Fortsett å kjempe». Jesu formaning understreker at det er nødvendig å gjøre seg helhjertede anstrengelser for å komme inn gjennom den trange dør. I sammenhengen her har forskjellige referanseverk lansert slike gjengivelser som: «Gjør deres ytterste; Gjør alt dere kan». Det greske verbet agonịzomai er beslektet med det greske substantivet agọn, som ofte ble brukt om idrettskonkurranser. I He 12:1 blir dette substantivet brukt billedlig om det kristne «løpet» for livet. Det brukes også i mer generell forstand om en «kamp». (Flp 1:30; Kol 2:1; 1Ti 6:12; 2Ti 4:7) Former av det greske verbet som er brukt i Lu 13:24, er gjengitt med «deltar i en idrettskonkurranse» (1Kt 9:25), «anstrenger [seg]» (Kol 1:29; 1Ti 4:10) og «kjemper». (Kol 4:12; 1Ti 6:12) Siden bakgrunnen for dette uttrykket er knyttet til idrettskonkurranser, mener noen at de anstrengelsene Jesus oppfordret til, kan sammenlignes med de anstrengelsene en idrettsutøver gjør seg. Han presser seg til det ytterste og bruker alt han har av krefter, for å vinne prisen.

Alle som deltar i en idrettskonkurranse: Det greske verbet som forekommer her, er beslektet med et substantiv som ofte ble brukt om idrettskonkurranser. I He 12:1 blir dette substantivet brukt billedlig om det kristne «løpet» for livet. Det samme substantivet brukes i mer generell forstand om en «kamp». (Flp 1:30; Kol 2:1; 1Ti 6:12; 2Ti 4:7) Former av det greske verbet som er brukt her i 1Kt 9:25, er gjengitt med «anstreng dere kraftig» (Lu 13:24), «anstrenger [seg]» (Kol 1:29; 1Ti 4:10) og «kjemper». (Kol 4:12; 1Ti 6:12) – Se studienote til Lu 13:24.

viser selvkontroll: Når idrettsutøvere forberedte seg til en konkurranse, måtte de vise selvkontroll. Mange var nøye med kostholdet sitt, og noen avholdt seg fra vin. Historieskriveren Pausanias skrev at treningen til de olympiske leker varte i ti måneder, og det antas at treningen til andre store idrettsarrangementer varte like lenge.

Jeg retter ... slagene mine: Paulus sammenligner seg her med en bokser som prøver å vinne en boksekamp. En godt trent bokser sørger for at slagene hans gir uttelling, han kaster ikke bort kreftene ved at han slår i løse luften. En kristen må på lignende måte bruke kreftene sine fornuftig og alltid ha som mål å oppnå den endelige belønningen – evig liv. (Mt 7:24, 25; Jak 1:22) Han kjemper imot enhver hindring eller utfordring – deriblant dem som kommer fra hans eget indre – som kunne få ham til å mislykkes. – 1Kt 9:27; 1Ti 6:12.

slite meg ut med maset sitt: Eller: «slå løs på meg til jeg er helt ferdig». Bokstavelig: «slå meg under [det vil si under øyet] helt til slutten». Det er blitt forklart at det greske verbet hypopiạzo som er brukt her, betyr «å slå i ansiktet; å gi et blått øye». Her brukes det tydeligvis i overført betydning om det å forårsake konstant irritasjon eller slite noen helt ut. Noen bibelkommentatorer mener at uttrykket overbringer tanken om å skade noens rykte. I denne sammenhengen beskriver det følelsene til dommeren, som til å begynne med ikke ville høre på enkens bønn om å få rettferdig behandling, men som til slutt gikk med på å hjelpe henne fordi hun ikke ga seg. (Lu 18:1–4) Illustrasjonen sier ikke at Gud er som den urettferdige dommeren. Dommeren blir tvert imot satt opp som en kontrast til Gud. Når denne urettferdige dommeren til slutt gjorde det som var rett, hvor mye mer ville ikke da Gud gjøre det! I likhet med enken må Guds tjenere fortsette å be til Jehova om hans hjelp. Gud, som er rettferdig, vil bønnhøre dem og sørge for at de blir rettferdig behandlet. – Lu 18:6, 7.

slår løs på: Eller: «straffer; er streng med». Det greske ordet som er oversatt med ‘slå løs på’, betyr bokstavelig «slå under [øyet]». En kristen må være streng med seg selv og vise selvkontroll i den grad at det kan føles like smertefullt som et slag under øyet. Slik streng selvdisiplin vil hjelpe ham til å ikke «bli forkastet» av Gud. – Jevnfør studienote til Lu 18:5.

Multimedia

En okses munnkurv
En okses munnkurv

Disse fotografiene, som ble tatt på begynnelsen av 1900-tallet, viser en bonde som har bundet munnen på kveg som tresker korn. Det første bønder gjorde for å skille hveten fra agnene var å bruke okser til å dra en treskeslede over innhøstet korn. En munnkurv hindret dyrene i å spise mens de arbeidet. Som et uttrykk for Jehovas kjærlige omtanke for dyr forbød Moseloven å binde munnen på okser. (5Mo 25:4) Det ville være plagsomt for et sultent dyr å måtte arbeide hardt og samtidig ha korn rett foran seg. Apostelen Paulus resonnerte rundt prinsippet bak dette budet da han sa at hardtarbeidende kristne tjenere fortjener å bli vist ære og få materiell støtte fra andre. – 1Kt 9:9–14; 1Ti 5:17, 18.

Paulus forkynner på et torg i Korint
Paulus forkynner på et torg i Korint

Oldtidsbyen Korint lå på en smal landstripe som forbinder halvøya Peloponnes i sør med resten av Hellas. Mange reiste forbi dette stedet på reiser til lands eller til sjøs. Byen hadde en stor befolkning som besto av mange forskjellige nasjonaliteter og kulturer. Paulus prøvde å skape en felles plattform med alle slags mennesker for å frelse så mange som mulig. (1Kt 9:22) Han fikk vite i et syn at Herren hadde mange framtidige disipler i Korint, så han ble der i et og et halvt år. (Apg 18:1, 9–11) Mens Paulus var i Efesos noen år senere, fikk han vite at disiplene i Korint hadde alvorlige problemer. Han så på dem som sine kjære barn, og derfor formante og oppmuntret han dem ved å skrive det inspirerte brevet som nå er kjent som 1. Korinter. – 1Kt 4:14.

«En krans som visner»
«En krans som visner»

I sitt første brev til korinterne skrev apostelen Paulus om idrettsutøvere som anstrengte seg for å «få en krans som visner». Han kan ha tenkt på den seiersprisen som en idrettsutøver fikk når han vant en konkurranse i de istmiske leker. Disse idrettslekene ble holdt i nærheten av Korint. Da Paulus skrev dette brevet, ble kransene sannsynligvis laget av pinjekvister, men noen ganger ble det også brukt vill selleri. Begge typer kranser visner fort. Disse bakgrunnsopplysningene gjør det lettere å forstå kontrasten mellom den flyktige ære som idrettsutøvere oppnår, og den varige ære som salvede kristne oppnår som Kristi medkonger. – 1Kt 9:25.