Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan kan jeg få et vellykket opphold i utlandet?

Hvordan kan jeg få et vellykket opphold i utlandet?

De unge spør . . .

Hvordan kan jeg få et vellykket opphold i utlandet?

«Da flyet hadde landet, hadde jeg bare lyst til å reise hjem igjen! . . . Jeg hadde mistet alt som heter eventyrlyst og oppdagerglede. Kort sagt: Jeg lengtet hjem som aldri før.» — Uta.

DET kan være skremmende å være helt alene i et fremmed land. Men som en tidligere artikkel i denne serien viste, er det mange unge som velger å bo en tid i utlandet. Noen gjør det for å få seg en utdannelse eller for å få spesiell opplæring. Noen vil lære seg et språk. Noen ønsker ganske enkelt å tjene penger. Andre igjen har flyttet for å bo i et land hvor det er behov for Rikets forkynnere.

Sett at du har gode grunner for å bo i utlandet og har tatt i betraktning dine åndelige behov og mål. * Hva kan du da gjøre for å forsikre deg om at du får et vellykket opphold?

Vær innstilt på å tilpasse deg

Først må du være villig til å tilpasse deg. Det betyr ikke at du må fravike kristne prinsipper eller din åndelige rutine. Men det kan bety at du må lære deg å like nye typer mat, lære deg noen nye regler for skikk og bruk eller prøve nye måter å gjøre ting på. Slike nye skikker er kanskje helt annerledes enn dem du er vant med hjemmefra. Men Jesu formaning om å ’slutte med å dømme’ kan godt passe her. (Matteus 7: 1) Ingen har rett til å si at én rase eller kultur er bedre enn en annen. (Apostlenes gjerninger 17: 26) Akkurat som eldre mennesker bør unngå å være kritiske når de sammenligner ungdommen i gamle dager med dagens ungdom, bør ungdommer som bor i utlandet, unngå å være kritiske når de sammenligner et fremmed land med sitt eget. (Forkynneren 7: 10) Konsentrer deg om de positive tingene som dette nye landet og dets kultur har å by på. Jo fortere du lærer deg språket i dette landet, jo fortere kommer du til å føle deg hjemme.

Apostelen Paulus klarte å tilpasse seg forskjellige kulturer i sitt arbeid som misjonær fordi han var villig til å bli «alt for alle slags mennesker». (1. Korinter 9: 22) En lignende innstilling kan hjelpe deg til å tilpasse deg. Adrianne er au pair og bor i Tyskland. Hun gjør husarbeid for en familie mot å få kost og losji og lommepenger. Hun sier: «Jeg må være veldig fleksibel, for jeg kan ikke vente at andre skal tilpasse seg meg.»

«Jeg lengter hjem!»

I de første ukene er det ikke uvanlig at man er lei seg og lengter hjem. Bibelen viser at Jakob ’lengtet sterkt etter sin fars hus’ selv om han hadde bodd i et fremmed land i over 20 år! (1. Mosebok 31: 30) Så bli ikke overrasket om du får gråtetokter innimellom. Hvis du bare tenker på det du har forlatt, vil du bare bli enda mer lei deg. (4. Mosebok 11: 4, 5) Den beste måten å overvinne nedtryktheten på er å gå inn for å komme inn i de nye rutinene og bli vant til miljøet. Det er fint å holde kontakten med familien ved å skrive brev og å ringe, men hvis du ringer hjem altfor ofte, kan det hindre deg i å tilpasse deg ditt nye hjem.

Mange kristne ungdommer synes at det å komme i gang med sine åndelige rutiner igjen er den beste måten å bekjempe ensomhet på. (Filipperne 3: 16) Amber tenker tilbake på de første ukene hun var i utlandet: «Det var litt tøft de kveldene det ikke var noe å gjøre, så jeg forsøkte å studere litt mer eller å lese en bok.» Den unge Rachel, en britisk au pair i Tyskland, snakker av egen erfaring når hun sier: «Engasjer deg med én gang. Begynn å gå på møtene med det samme.» Til å begynne med trenger du kanskje litt hjelp for å komme deg til møtene. Men i den kristne menighet finner du gode venner som kan være som «brødre og søstre og mødre». — Markus 10: 29, 30.

Det å delta i det kristne evangeliseringsarbeidet er også en viktig del av en god, åndelig rutine. Forkynnelsen vil være bra for din egen åndelighet, og den vil også hjelpe deg til å tilpasse deg den nye kulturen og det nye språket.

I tillegg må du bevare en god rutine for bønn og personlig studium. Det er nødvendig for at du skal kunne fortsette å være åndelig sunn og sterk. (Romerne 12: 12; 1. Timoteus 4: 15) Adrianne, som er nevnt ovenfor, passet derfor på å ta med seg bibelsk litteratur på sitt morsmål.

Å bo hos en vertsfamilie

Noen kristne ungdommer har ordnet det slik at de får bo hos kristne familier mens de er i utlandet. Man kan ikke regne med at de voksne i vertsfamilien skal påta seg oppgaven å være foreldre, men familien kan være god omgang og være til åndelig oppmuntring. — Ordspråkene 27: 17.

Åpen kommunikasjon med vertsfamilien er viktig for å bevare et godt forhold. (Ordspråkene 15: 22; 20: 5; 25: 11) Amber sier: «Du bør ha en viss formening om hva du vil måtte gjøre. Du må vite hvilke forventninger de du bor hos, har. Og de bør være klar over hvilke forventninger du har.» Finn ut hvilke husregler som gjelder i familien, og hvor mye av husarbeidet det forventes at du skal gjøre. Slike spørsmål bør drøftes grundig.

Situasjonen kommer til å by på særlige utfordringer hvis du for eksempel arbeider for en familie som ikke har samme tro som deg. Siden familien kanskje ikke forstår ditt standpunkt til bibelske prinsipper, kan du havne i situasjoner som kan føre galt av sted. (Ordspråkene 13: 20) Krav om å utføre husarbeid kan gå ut over åndelige forpliktelser, for eksempel det å overvære kristne møter. Så hvis omstendigheter som ikke er til å unngå, gjør at du er nødt til å bo hos en familie som ikke har samme tro som deg, må du ta en rekke forholdsregler.

Rachel sier: «Sørg for at de vet at du er kristen. Det er best å være ærlig og fortelle dem det med én gang.» Det kan være til beskyttelse for deg å fortelle om dine religiøse og moralske normer. Du bør også fortelle arbeidsgiveren din hvor viktig det er for deg å gå på kristne møter og delta i forkynnelsesarbeidet. Før du begynner, kan det dessuten være fornuftig å få skrevet ned hva dere har avtalt i slike viktige spørsmål som har med arbeidstid, fritid og lønn å gjøre. Det kan hindre at du opplever frustrasjon senere.

Hvordan du kan løse problemer

Selv om du gjør så godt du kan, kan det oppstå problemer. Hva om din vertsfamilie ber deg om å flytte? Det kan føles ganske nedslående. Hvis det oppstår en eller annen misforståelse, kan du kanskje forsøke å snakke ut om saken med vertsfamilien din på en rolig og fornuftig måte. (Ordspråkene 15: 1) Vær villig til å innrømme en hvilken som helst feil du måtte ha gjort. Kanskje de ombestemmer seg. Hvis ikke, må du finne deg et annet sted å bo.

Andre problemer trenger du kanskje hjelp for å løse. Du kan for eksempel få økonomiske problemer eller bli syk. I frykt for at foreldrene dine skal komme og hente deg, nøler du kanskje med å fortelle dem hva som skjer. Dessuten er de milevis borte og vet kanskje ikke hvordan de skal takle en slik situasjon i et fremmed land. Men det kan være at de eldste i menigheten på stedet har erfaring i å ta hånd om slike problemer, og de kan kanskje gi deg noen praktiske råd. De kan også hjelpe deg til å avgjøre om dette er noe du bør gjøre foreldrene dine oppmerksom på.

Når du kommer hjem igjen

Det å bo en tid i utlandet kan, trass i vanskeligheter og utfordringer, være en givende opplevelse, særlig hvis du flytter av religiøse grunner. Den dagen kommer naturligvis da du må reise hjem igjen. Andreas sier: «Siden jeg hadde så mange hyggelige minner — de negative blir fort glemt — syntes jeg det var vanskelig å måtte reise.» Når du så kommer hjem med nye holdninger som du har fått i utlandet, kan du ikke vente at vennene dine eller familien din der hjemme plutselig skal forandre sin måte å gjøre ting på. Dessuten bør du ikke irritere dem ved stadig å fortelle dem hvordan ting blir gjort andre steder. Du har naturligvis lyst til å fortelle alle hva du har opplevd, men bli ikke frustrert om ikke alle er like begeistret som deg.

Det å bestemme seg for å bo en tid i et fremmed land er naturligvis en avgjørelse som bør tas alvorlig. Hvis du, etter å ha drøftet saken med foreldrene dine, finner ut at du har fornuftige grunner for å flytte, må du forberede deg på å takle de utfordringer du vil møte. Som med alle andre viktige avgjørelser man treffer i livet, er det fornuftig å vurdere alle sider av saken først. — Lukas 14: 28—30.

[Fotnote]

^ avsn. 5 Se artikkelen «De unge spør . . . Skal jeg flytte til utlandet?» i Våkn opp! for 22. juni 2000.

[Ramme på side 27]

Gode råd

● Oppbevar pass, penger og returbillett på et trygt sted.

● Ta fotokopier av pass, visum, returbillett og andre viktige papirer. Ta med deg et sett med fotokopier og la foreldrene dine eller venner hjemme få et annet sett.

● Ha alltid med deg telefonnumrene til foreldrene dine eller venner hjemme og til vertsfamilien din.

● Bevar en ren oppførsel overfor personer av det annet kjønn, enten de er i vertsfamilien, på skolen, på jobben eller andre steder.

● Lær deg i hvert fall noen grunnleggende ord og uttrykk på språket i det fremmede landet.

● Få foretatt en legeundersøkelse før du reiser. Sørg for at du har med deg nok medisiner som du eventuelt bruker.

[Bilde på side 26]

Hvis det oppstår misforståelser mellom deg og vertsfamilien din, bør dere snakke sammen om det på en rolig måte