Lukas 14:1–35

14  En sabbat gikk Jesus for å spise hjemme hos en av fariseernes ledere,+ og alle holdt øye med ham.  Og en mann som hadde vann i kroppen, sto foran ham.  Da spurte Jesus fariseerne og dem som var kyndige i Loven: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?»+  Men de svarte ikke. Da rørte han ved mannen, helbredet ham og sendte ham bort.  Så sa han til dem: «Hvis en av dere har en sønn eller en okse som faller i en brønn+ på sabbaten, vil han ikke da straks trekke ham opp?»+  De kunne ikke svare på dette.  Da han så at de som var invitert, valgte hedersplassene,+ brukte han en illustrasjon og sa til dem:  «Når du blir invitert til en bryllupsfest, skal du ikke ta hedersplassen.+ Kanskje en som er mer betydningsfull enn deg, også er blitt invitert.  Da vil han som inviterte dere begge, komme og si til deg: ‘La denne mannen få plassen din.’ Og så vil du med skam måtte flytte deg til den nederste plassen. 10  Men når du blir invitert, så velg den nederste plassen, slik at verten kan komme og si til deg: ‘Min venn, flytt deg høyere opp.’ Da vil du bli æret foran alle de andre gjestene.*+ 11  For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.»+ 12  Så sa han til den mannen som hadde invitert ham: «Når du inviterer til en middag eller et kveldsmåltid, skal du ikke be venner, brødre, slektninger eller rike naboer. De vil kanskje invitere deg en annen gang og på den måten gjøre gjengjeld.+ 13  Men når du holder selskap, så inviter fattige, lamme, halte og blinde.+ 14  Da blir du lykkelig, ettersom de ikke har noe å gi deg til gjengjeld.+ Og du skal bli belønnet når de rettferdige blir oppreist.»+ 15  En av de andre gjestene hørte det og sa til ham: «Lykkelig er den som får ligge til bords i Guds rike.» 16  Jesus sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort festmåltid,+ og han inviterte mange. 17  Da måltidet var klart, sendte han slaven sin ut for å si til de inviterte: ‘Kom, for nå er alt gjort i stand.’ 18  Men alle sammen begynte å komme med unnskyldninger.+ Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker og må gå ut og se på den. Jeg beklager, men jeg kan ikke komme.’* 19  En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par* okser og er på vei for å se nærmere på dem. Jeg beklager, men jeg kan ikke komme.’+ 20  En annen igjen sa: ‘Jeg har nettopp giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’ 21  Slaven kom så tilbake og fortalte dette til sin herre. Da ble herren sint og sa til slaven: ‘Skynd deg og gå ut i byens store og små gater, og ta med deg de fattige, lamme, blinde og halte inn hit.’ 22  Etter en stund sa slaven: ‘Herre, jeg har gjort det du ba meg om, og ennå er det plass til flere.’ 23  Da sa herren til slaven: ‘Gå ut på veiene og stiene, og overtal folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.+ 24  For jeg sier dere: Ingen av dem som var invitert, skal få smake festmåltidet mitt.’»+ 25  Store folkemengder fulgte nå med Jesus, og han snudde seg og sa til dem: 26  «Hvis noen kommer til meg og ikke elsker meg mer enn sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja til og med sitt eget liv,+ kan han ikke være min disippel.+ 27  Den som ikke bærer sin torturpæl og følger etter meg, kan ikke være min disippel.+ 28  Hvis en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har råd til å fullføre det? 29  Ellers kan det være at han bygger grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre tårnet, og at alle som ser det, begynner å gjøre narr av ham 30  og si: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’ 31  Eller hvis en konge vil dra ut i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og drøfter med rådgiverne sine om han med 10 000 mann er sterk nok til å møte ham som kommer mot ham med 20 000?+ 32  Hvis han ikke er det, sender han ut en delegasjon og ber om fred mens den andre ennå er langt borte. 33  På samme måte kan ingen av dere være min disippel uten at han sier farvel til* alt han eier.+ 34  Salt er naturligvis bra. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da krydres med?+ 35  Det kan verken brukes i jord eller i gjødsel. Man kaster det. La den som har ører å høre med, høre.»+

Fotnoter

El.: «alle dem som ligger til bords sammen med deg».
El.: «Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt.»
El.: «spann».
El.: «gir avkall på».

Studienoter

vann i kroppen: Eller: «ødemer», det vil si unormal opphopning av væske i kroppen, noe som gir seg utslag i hevelser. Tilstanden har vært omtalt av leger i oldtiden, helt fra Hippokrates’ tid. (Hippokrates var en gresk lege som levde på 400-tallet og 300-tallet fvt.) Vann i kroppen, som kunne være et symptom på langt fremskreden svekkelse av vitale organer, var fryktet, for det var ofte et tegn på at personen ville lide en plutselig død. Noen mener at fariseerne sørget for at mannen ble ført fram for Jesus på sabbaten som en felle for ham, for vers 1 sier: «Alle holdt øye med ham.» Dette er ett av minst seks mirakler som er nevnt bare i Lukas’ evangelium. – Se «Introduksjon til Lukas».

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

hedersplassene: Ved festmåltider på Jesu tid var det vanlig at gjestene lå på divaner som var plassert ved tre av bordets sider. De som serverte, brukte den fjerde siden. Det varierte hvor mange divaner det var, avhengig av størrelsen på bordet. Vanligvis lå det tre personer på hver divan, men det var plass til fire–fem. De som deltok i måltidet, lå med hodet mot bordet og hvilte venstre albue på en pute. Maten tok man med høyre hånd. Siden det som regel lå tre personer på hver divan, kunne man ha enten den fremste, den mellomste eller den nederste plassen.

illustrasjon: Eller: «lignelse». – Se studienote til Mt 13:3.

får ligge til bords: Eller: «får holde måltid». Bokstavelig: «spiser brød». Brød var en så viktig del av kostholdet i bibelsk tid at uttrykket «å spise brød» på både hebraisk og gresk betyr «å spise (et måltid)». Det hebraiske uttrykket for å «spise brød» er ofte blitt gjengitt med å «spise», «spise et måltid» eller ‘spise mat’. (1Mo 37:25; 2Sa 9:7; 2Kg 4:8; For 9:7) Og i Lu 14:1 betyr det greske uttrykket som er oversatt med «å spise», bokstavelig «å spise brød».

ikke elsker meg mer enn: Bokstavelig: «ikke hater». Ordet «hat», slik det er brukt i Bibelen, har flere betydningsnyanser. Det kan betegne en følelse av fiendskap motivert av ondsinnethet som får en til å skade andre. Det kan også betegne at man i høy grad misliker eller har motvilje mot noen eller noe, slik at man unngår å ha noe å gjøre med den eller det som følelsen er rettet mot. Ordet kan også rett og slett bety å elske mindre. Når det for eksempel står at Jakob «hatet» Lea og elsket Rakel, betyr det at han elsket Lea mindre enn han elsket Rakel. (1Mo 29:31, fotn.; 5Mo 21:15, fotn.) Også i annen jødisk litteratur fra oldtiden blir ordet brukt i den betydningen. Jesus mente derfor ikke at hans disipler skulle føle fiendskap mot eller avsky for familien eller seg selv, for det ville ikke stemme overens med det som ellers sies i Bibelen. (Jevnfør Mr 12:29–31; Ef 5:28, 29, 33.) I denne sammenhengen betyr det bokstavelige ordet «å hate» derfor «å elske mindre».

sitt eget liv: Eller: «sin egen sjel». Betydningen av det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», må avgjøres ut fra sammenhengen. Her sikter det til en persons liv. Jesu uttalelse betyr derfor at en sann disippel må ha så stor kjærlighet til Jesus at han er villig til å miste livet hvis det blir nødvendig. – Se Ordforklaringer: «Sjel».

torturpæl: Eller: «henrettelsespæl». På klassisk gresk siktet ordet staurọs først og fremst til en opprettstående stolpe eller pæl. I Bibelen er det noen ganger brukt i overført betydning om den smerte, skam og tortur – og til og med død – man vil lide fordi man følger Jesus. Dette er den tredje gangen Jesus sa at disiplene hans måtte bære en torturpæl. De to forrige gangene er omtalt i (1) Mt 10:38; (2) Mt 16:24; Mr 8:34; Lu 9:23. – Se Ordforklaringer.

salt: Et mineral som brukes til å konservere og smaksette mat. I denne sammenhengen siktet Jesus sannsynligvis til den konserverende virkningen salt har. Disiplene hans kunne hjelpe andre til å unngå åndelig og moralsk forfall.

mister sin kraft: Mye av saltet på Jesu tid kom fra dødehavsområdet og var forurenset med andre mineraler. Hvis selve saltet gikk i oppløsning, var det som ble igjen, bare en smakløs og ubrukelig blanding.

Salt: Et mineral som brukes til å konservere og smaksette mat. – Se studienote til Mt 5:13.

mister sin kraft: Se studienote til Mt 5:13.

Multimedia

Hedersplasser ved kveldsmåltider
Hedersplasser ved kveldsmåltider

I det første århundre var det vanlig å ligge til bords ved måltider. Man hvilte venstre albue på en pute og spiste med høyre hånd. I en typisk spisestue i gresk-romersk tid sto det tre divaner rundt et lavt spisebord. Romerne kalte denne typen spisestue for triclinium (det latinske ordet kommer fra et gresk ord som betyr «rom med tre divaner»). Tradisjonelt var det plass til ni personer med denne møbleringen, tre på hver divan, men det ble etter hvert vanlig å bruke lengre divaner, slik at det var plass til enda flere. Hver plass i spisestuen var tradisjonelt knyttet til forskjellig grad av ære. Én divan hadde den nederste, minst ærefulle plassen (A), én hadde den mellomste plassen (B), og én hadde den øverste plassen (C). Hvor på divanen man lå, indikerte også noe om viktighet. Når man lå til bords, ble man ansett for å ha høyere rang enn den som lå til høyre, og lavere rang enn den som lå til venstre. Ved en formell festmiddag lå verten vanligvis på den første plassen (1) på den nederste divanen. Hedersplassen var den tredje plassen (2) på den mellomste divanen. Man vet ikke i hvilken grad jødene tok etter denne skikken, men det ser ut til at Jesus hentydet til den da han underviste disiplene sine om behovet for ydmykhet.

Salt ved bredden av Dødehavet
Salt ved bredden av Dødehavet

Vannet i Dødehavet (Salthavet) er i dag omkring ni ganger så salt som vannet i verdenshavene. (1Mo 14:3) Fordampningen av vann fra Dødehavet ga israelittene store mengder salt, men dette saltet var av dårlig kvalitet, for det var forurenset med andre mineraler. Israelittene kan også ha skaffet seg salt fra fønikerne, som skal ha utvunnet det ved inndamping av vann fra Middelhavet. Bibelen omtaler salt som noe som setter smak på maten. (Job 6:6) Jesus, som var en mester i å bruke illustrasjoner basert på ting som var knyttet til folks hverdag, brukte salt for å illustrere viktige åndelige sannheter. I Bergprekenen sa han for eksempel til disiplene: «Dere er jordens salt», det vil si at de hadde en bevarende virkning på andre, for de kunne hjelpe dem til å unngå åndelig og moralsk forfall.