Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

?Yu Yu Ting Se Yu Laef Blong Mekem Wanem?

?Yu Yu Ting Se Yu Laef Blong Mekem Wanem?

?Yu Yu Ting Se Yu Laef Blong Mekem Wanem?

KENNY i wan man we i wok long wan bigfala kampani blong pem mo salem samting. Hem i ron long wan naesfala trak mo hem i pem wan gudfala haos antap long wan stori haos we i stap long ples we ol rijman oli stap long hem long wan bigfala taon. Mo tu, Kenny i gat gud save long wan spot we oli kolem skae daeving. Long spot ya, wan plen i tekem man i go antap olgeta, nao man i jamaot long plen mo i letem hem i foldaon i kamdaon, gogo, jes bifo we hem i kasem graon hem i openem wan parasut. Kenny i laekem tumas filing we hem i kasem long spot ya. ?Be olsem wanem? ?Ol samting ya oli mekem Kenny i glad long laef blong hem? Niuspepa ya The Wall Street Journal, i talem toktok blong Kenny se: “Naoia mi gat 45 yia, mo mi no luksave yet se mi laef blong mekem wanem . . . Laef blong mi i blong nating nomo, i olsem se mi mi emti.”

Wan woman we nem blong hem Elyn i wokhad blong kam wan top woman blong danis long aes. Ale, hem i kasem samting we hem i wokhad from, mo plante man oli save hem. Be nating se Elyn i kasem gudnem we hem i bin wantem, hem i harem nogud i se: “Mi ting se bambae mi kasem glad, ?be wehem glad ya? Mi no gat fren nating. I no longtaem bambae mi kam olfala, mo mi gat inaf mane blong lukaotgud long mi wan, be mi stap tingting se ?Mi mi laef blong mekem samting ya nomo? Sipos hemia nao risen blong laef blong mi, ale laef blong mi i blong nating nomo.”

Hideo i wan man we i gat gudhan blong pentem ol naesfala pija. Hem i laekem we i laekem wok ya tumas, i olsem we laef blong hem i stanap long samting ya. Hem i no salem ol pija we hem i pentem from we hem i talem se sipos hem i winim mane from ol pija ya i olsem we wok blong hem i no impoten. Jes bifo we hem i ded, hemia taem hem i gat 98 yia, evri pija we hem i bin pentem, hem i givim olsem presen i go long wan musium. Hem i spenem ful laef blong hem long wok ya blong pentem pija. Be, hem i no harem gud, hem i talem se hem i no bin gat naf taem yet blong lanemgud fasin blong droem mo pentem pija.

Sam man oli spenem ful laef blong olgeta blong givhan long ol puaman. I gat wan man olsem we, bifo, hem i wok long Hollywood, ples we oli stap wokem ol film long hem. Hem i olsem vaes presiden long wan bigfala kampani blong wokem film long Yunaeted Stet, mo wok ya i mekem we hem i mitim plante top man blong plei long film mo hem i gat haos tu long ples we ol rijman mo haeman oli stap long hem. Wan dei hem i wokbaot i go long Kambodia, i go spel. Nao taem hem i stap kakae long wan restoron long Phnom Penh i gat wan smol gel i kam askem mane long hem. Man ya i givim 1 dola long hem mo i pem wan limonad blong hem. Smol gel ya i glad we i glad. Be, tumora blong hem, smol gel ya i kambak bakegen, mo i askem mane long hem bakegen. Nao man ya i luksave se ol man olsem smol gel ya oli nidim blong narafala i halpem olgeta bigwan, i no wetem 1 dola nomo.

Wan yia afta, man ya i tekem desisen blong jenisim wok blong hem. Hem i finis long wok blong kampani blong film mo hem i go givhan long ol puaman long Kambodia. Hem i wokem wan skul we i givim ples blong slip, kakae, mo edukesen long ol pikinini. Be hem i no rili harem gud. Samtaem hem i glad blong luk wanem we hem i bin mekem blong halpem sam man, be nara taem hem i harem nogud mo tingting blong hem i foldaon from we hem i luksave se i gat plante plante trabol yet i stap we hem i no naf blong winim.

Ol fofala ya we yumi tokbaot olgeta, oli ting se oli stap yusum laef blong olgeta blong mekem wan samting we i gud. Be afta we oli kasem samting we oli bin wokhad from, oli harem olsem se laef blong olgeta i blong nating nomo. ?Olsem wanem long yu? ?Yu stap laef blong mekem wanem? ?Wanem samting nao i rili impoten long tingting blong yu? ?Yu yu sua se samting ya we yu jus blong wok from bambae i rili mekem yu yu glad no biaen bambae yu sore long jus ya?