Kapittel 14

Mennesket — et mirakel

1. Hva er det som skjer i hjernen som kunne se ut til å utgjøre et stort problem for den?

AV ALT det forunderlige som finnes på jorden, er det ikke noe som er mer forbløffende enn menneskehjernen. Tenk på at hjernen hvert sekund får omkring 100 millioner informasjonsenheter fra de forskjellige sansene. Men hvordan kan den unngå å bli håpløst nedtynget av alt dette? Hvis vi bare kan tenke på én ting om gangen, hvordan klarer da hjernen å ta seg av disse millioner av informasjoner som den får samtidig? Det er helt klart at hjernen ikke bare overlever denne sperreilden av informasjoner, men den takler den med letthet.

2, 3. På hvilke to måter tar hjernen seg av dette?

² Hvordan den gjør det, er bare ett av de mange trekk ved menneskehjernen som vi må undre oss over. To faktorer er inne i bildet. For det første er det i hjernestammen et nettverk av nerver på størrelse med lillefingeren din. Dette nettverket kalles retikulærsubstansen. Den fungerer som et slags trafikkontrollsenter, som sjekker de millioner av informasjoner som kommer inn i hjernen. Den siler fra det uvesentlige og  velger ut det vesentlige, slik at det sistnevnte kan vies oppmerksomhet i hjernebarken. Hvert sekund lar dette lille nettverket av nerver høyst noen få hundre informasjoner få komme inn i det bevisste sinn.

³ For det andre ser det ut til at vår oppmerksomhet blir ytterligere skjerpet ved hjelp av bølger som går gjennom hjernen 8 til 12 ganger i sekundet. Disse bølgene forårsaker perioder med høy sensitivitet, og i disse periodene merker hjernen seg de sterkere signalene og reagerer i samsvar med dem. En mener at hjernen ved hjelp av disse bølgene avsøker seg selv og på denne måten konsentrerer seg om det som er vesentlig. Vi forstår altså at en enorm virksomhet pågår inni hodet vårt hvert eneste sekund!

Noe å «undre seg» over

4. Hva er fortsatt tilfellet selv om vitenskapen har forsket intenst for å forstå hjernen?

⁴ I de senere år har vitenskapsmennene gjort enorme fremskritt i studiet av hjernen. Likevel er det de har lært, for ingenting å regne sammenlignet med det de ikke vet. En forsker sa at etter flere tusen år med spekulasjon og de siste tiårs intense vitenskapelige forskning er fortsatt hjernen i likhet med universet «i alt vesentlig et mysterium».¹ Menneskehjernen er avgjort den mest gåtefulle del av det mirakel mennesket er — og ordet «mirakel» er avledet av et latinsk ord som betyr å «undre seg».²

5. Hvilken kjensgjerning om menneskehjernens utvikling i løpet av de første leveårene viser hvor stor forskjell det er på den og dyrenes hjerne?

⁵ Underet begynner i livmoren. Tre uker etter unnfangelsen begynner hjernecellene å dannes. De har sine vekstspurter. Til sine tider dannes opptil 250 000 celler i minuttet. Etter fødselen fortsetter hjernen å vokse og danne sitt nettverk av forbindelser. Den kløften som skiller menneskehjernen fra alle dyrehjerner, viser seg snart: «Hjernen tredobles i størrelse i løpet av barnets første leveår, i motsetning til hjernen hos et hvilket som helst annet dyr,» sier boken The Universe Within.³ Med tiden er omkring 100 milliarder  nerveceller, som kalles nevroner, og andre typer celler pakket sammen i en menneskehjerne, selv om den utgjør bare to prosent av kroppsvekten.

6. Hvordan overføres nerveimpulser fra nevron til nevron?

⁶ De viktigste cellene i hjernen — nevronene — berører ikke hverandre direkte. De er atskilt ved synapser, små spalter som er omkring 20 milliondels millimeter brede. Det bygges bro over disse spaltene ved hjelp av kjemiske forbindelser som kalles nevrotransmittere. Tretti slike forbindelser er kjent, men det kan være mange flere i hjernen. Disse kjemiske impulsene mottas i den ene enden av nevronen gjennom et stort antall tynne utløpere som kalles dendritter. Impulsene overføres så fra den andre enden av nevronen ved en nervefiber som kalles et axon. I nevronene er impulsene elektriske, men i synapsene er de kjemiske. Overføringen av nerveimpulser er altså av elektrokjemisk natur. Alle impulsene er av samme styrke, men signalets intensitet avhenger av impulsenes frekvens, som kan være så høy som 1000 i sekundet.

7. Hvilke trekk ved hjernen er omtalt i Bibelen? Hva har forskerne funnet ut om dette?

⁷ Det er ikke klart akkurat hvilke fysiologiske forandringer som finner sted i hjernen når vi lærer. Men forskningsresultater tyder på at etter hvert som vi lærer, særlig tidlig i livet, dannes det bedre forbindelser, og mer av de kjemiske forbindelsene som danner bro over spaltene mellom nevronene, frigjøres. Vedvarende bruk styrker forbindelsen, og derved forbedres innlæringen. «Stier som ofte blir aktivert sammen, blir styrket på en eller annen måte,» sier et vitenskapelig tidsskrift.⁴ I denne forbindelse er det interessant å merke seg at Bibelen sier at dypere spørsmål blir lettere forstått av modne mennesker, «som ved bruken har sine oppfatningsevner oppøvd til å skille mellom rett og galt». (Hebreerne 5: 14, NW) Forskning har vist at åndsevner som ikke blir brukt, svekkes gradvis. I likhet med en muskel blir altså hjernen styrket når den blir brukt, og svekket når den ikke blir brukt.

8. Hva er et av de store uløste spørsmål angående hjernen?

 ⁸ Det enorme antall mikroskopiske nervefibrer som danner disse forbindelsene i hjernen, omtales ofte som hjernens «ledningsnett». De er nøyaktig plassert i et overveldende komplisert nettverk. Men hvordan de plasseres på nøyaktig de steder som «koblingsskjemaet» krever, er et mysterium. «Et av de viktigste uløste spørsmål angående hjernens utvikling,» sa en vitenskapsmann, «er uten tvil spørsmålet om hvordan nevronene danner bestemte forbindelsesmønstre. . . . Det ser ut til at de fleste av disse forbindelsene er nøyaktig etablert på et tidlig stadium i utviklingen.»⁵ En annen forsker tilføyer at disse spesielle områdene i hjernen «er vanlige i hele nervesystemet, og hvordan dette presise nettverket anlegges, er fortsatt et av de store uløste problemer».⁶

9. Hvor mange forbindelser anslår vitenskapsmennene at det finnes i hjernen, og hva sier en autoritet om dens kapasitet?

⁹ Antallet av disse forbindelsene er astronomisk. Hver nevron kan ha flere tusen forbindelser med andre nevroner. Det er ikke bare forbindelser mellom nevronene, men det er også mikrokretser direkte mellom dendrittene. «Disse ’mikrokretsene’,» sier en nevrolog, «gir vår oppfatning av hjernens virkemåte, som allerede er overveldende, en fullstendig ny dimensjon.»⁷ Enkelte forskere tror at de «milliarder på milliarder av nerveceller som finnes i menneskehjernen, kanskje kan danne så mange som tusen billioner forbindelser».⁸ Hvor stor kapasitet gir dette? Carl Sagan sier at hjernen kan romme opplysninger som ville «fylle omkring tjue millioner bind. Det er like mange som de største bibliotekene i verden rommer».⁹

10. a) På hvilke måter skiller hjernebarken hos menneskene seg ut fra hjernebarken hos dyrene? b) Hva sa en forsker om dette?

¹⁰ Det er hjernebarken som setter mennesket i særklasse i forhold til dyrene. Den er bare om lag en halv centimeter tykk. Den er foldet og slutter tett inntil hodeskallen. Hvis den ble brettet ut, ville den måle nesten en kvart kvadratmeter, og det er cirka 1000 kilometer forbindelsesfibrer pr. kubikkcentimeter. Hjernebarken hos menneskene er ikke bare mye større enn hjernebarken hos et hvilket som helst dyr, men den har også et mye  større område som ikke er opptatt med å styre kroppens fysiske funksjoner, men som står til rådighet for de høyere intellektuelle prosesser som skiller menneskene fra dyrene. «Vi er ikke bare gløgge aper,» sa en forsker. Vårt sinn «skiller oss i kvalitativ henseende ut fra alle andre livsformer».¹⁰

Våre langt større evner

11. Hvordan gir hjernen menneskene en fleksibilitet i læreevne som dyrene ikke har?

¹¹ En vitenskapsmann sa: «Det som særmerker menneskehjernen, er dens evne til å lære så mange forskjellige spesialiserte virksomheter.»¹¹ Innen dataterminologien brukes uttrykket «fastkoblet» om utstyr hvor logikken er oppbygd av fast oppkoblede elektroniske kretser, i motsetning til funksjoner som legges inn i en datamaskin av en programmerer. «Hvis vi overfører dette på mennesket,» sier en autoritet, «sikter det som er fastkoblet, til iboende evner eller i det minste til anlegg eller tilbøyeligheter.»¹² Menneskene er født med stor evne til å lære, men lærdommen er ikke medfødt. Dyrene har i motsetning til dette en «fastkoblet» instinktiv viten, men begrenset evne til å lære noe nytt.

12. Hvordan er menneskehjernen programmert i motsetning til dyrenes hjerne? Hvilken frihet gir dette menneskene?

¹² Boken The Universe Within sier at det mest intelligente dyr «aldri utvikler et sinn som kan sammenlignes med menneskesinnet. For det mangler det vi har: en preprogrammering av nervesystemet som gjør det mulig for oss å danne oss forestillinger på grunnlag av det vi ser, lære et språk på grunnlag av det vi hører, og gjøre oss tanker på grunnlag av erfaringer». Men vi må programmere hjernen ut fra de inntrykk vi får fra omgivelsene, ellers vil «ikke noe som ligner menneskesinnet, utvikle seg . . . Uten denne enorme tilførsel av erfaring ville neppe fnugg av intellekt oppstå».¹³ De evner som er innebygd i menneskehjernen, setter oss derfor i stand til å bygge opp det menneskelige intellekt. Og i motsetning til dyrene har vi fri vilje til å  programmere vårt intellekt som vi vil, basert på vår egen kunnskap, våre egne verdier, muligheter og mål.

Språket er særegent for menneskene

13, 14. a) Hva er vi programmert med, noe som gir oss stor mulighet til å velge hva vi vil programmere vårt sinn med? b) Hva sa i betraktning av dette en kjent språkforsker om dyr og språk?

¹³ Språket er et godt eksempel på våre iboende evner, som vi i høy grad kan utvikle ved programmering. Spesialistene er enige om at «menneskets hjerne er genetisk programmert med tanke på utviklingen av språk»,¹⁴ og at taleevnen «bare kan forklares på grunnlag av en iboende evne til å behandle språk i hjernen vår».¹⁵ Dyrenes instinktive atferd vitner om en mangel på smidighet, men et menneske kan bruke sin medfødte evne til å lære og til å bruke språk på en utrolig elastisk måte.

¹⁴ Et bestemt språk er ikke «fastkoblet» i hjernen vår, men vi er preprogrammert med evnen til å lære språk. Et barn som vokser opp i et hjem hvor det snakkes to språk, kan lære begge språkene. Hvis barnet får høre et tredje språk, kan det lære det også. En pike hørte en rekke språk talt helt fra spedbarnsalderen. Da hun var fem år gammel, kunne hun snakke åtte språk flytende. Slike medfødte evner hos mennesket viser tydelig hvilken stor forskjell det er mellom mennesker og dyr. En språkforsker sa at forsøk som har vært foretatt med sjimpanser og tegnspråk, «viser  at sjimpanser ikke engang er i stand til å lære de mest rudimentære former for menneskespråk».¹⁶

15. Hva sier språkforskerne om de eldste språkene?

¹⁵ Kan en slik forbløffende evne ha utviklet seg fra dyrenes grynting og brumming? Studier som har vært gjort av de eldste språk, viser klart at det ikke har foregått noen slik utvikling av språk. En språkspesialist sa: «Det finnes ikke noen primitive språk.»¹⁷ Antropologen Ashley Montagu var enig i dette. Han sa at såkalte primitive språk «er ofte langt mer komplisert og mer effektive enn de såkalte høyere sivilisasjoners språk».¹⁸

16. Hva sier enkelte forskere om språkets opprinnelse, men hvem er det ikke noe mysterium for?

¹⁶ En nevrolog trekker denne konklusjonen: «Jo mer vi forsøker å granske språkets mekanisme, jo mer gåtefull viser prosessen seg å være.»¹⁹ En annen forsker sier: «Opprinnelsen til syntaktisk tale er fortsatt et mysterium.»²⁰ Og en tredje uttaler: «Taleevnen, som beveger mennesker og nasjoner i høyere grad enn noen annen kraft, setter menneskene i særklasse i forhold til dyrene. Men språkets opprinnelse er fortsatt et av de mest uutgrunnelige mysterier i tilknytning til hjernen.»²¹ Det er imidlertid ikke noe mysterium for dem som i dette ser en skaperhånd, som har «fastkoblet» visse områder i hjernen med tanke på språkevner.

Noe som bare kan forklares ved at det har funnet sted en skapelse

17. a) Hvilken kjensgjerning angående hjernen stiller utviklingslærens tilhengere overfor et uforklarlig problem? b) Hva kan på en logisk måte forklare menneskets enorme hjernekapasitet?

¹⁷ Et oppslagsverk sier at menneskets hjerne «har en langt større kapasitet enn den som kan utnyttes i løpet av et menneskes levetid».²² Det er også blitt sagt at menneskehjernen kan romme en hvilken som helst mengde opplysninger som et menneske vil kunne tilegne seg og huske — og dessuten en milliard ganger så mye! Men hvorfor skulle utviklingen frembringe en slik overflødighet? «Dette er faktisk det eneste eksempel vi har på en art som er blitt utrustet med et organ som den ennå ikke har lært å bruke,» innrømmet en vitenskapsmann.  Så stilte han dette spørsmålet: «Hvordan kan vi få dette til å harmonere med utviklingslærens mest grunnleggende tese: Det naturlige utvalg går fram med små skritt, og hvert av dem må gi individet et minimalt, men likevel målbart, fortrinn?» Han tilføyde at utviklingen av menneskets hjerne «er fortsatt en av de mest uforklarlige sider ved evolusjonen».²³ Evolusjonsprosessen ville ikke frembringe og overføre ved arv en slik overflødig hjernekapasitet som aldri skulle bli brukt. Er det ikke mer fornuftig å trekke den slutning at mennesket, som har hjernekapasitet til å lære for bestandig, ble skapt med tanke på å leve evig?

18. Hva sa en vitenskapsmann om menneskehjernen, og hva viser hvilken kapasitet den har?

¹⁸ Carl Sagan var forbauset over at menneskehjernen kan romme en informasjonsmengde som ville «fylle omkring tjue millioner bind». Han sa: «Hjernen er meget stor og meget liten.»²⁴ Og det som skjer i dette lille området, overgår all menneskelig forstand. Tenk for eksempel på hva som må foregå i hjernen til en pianist når alle fingrene hans løper over tangentene mens han spiller et vanskelig musikkstykke. For en forbausende bevegelsessans hjernen hans må ha! Den skal jo befale fingrene å slå an de rette tangentene til riktig tid og med riktig kraft for at det skal svare til notene. Og hvis han slår an en gal tangent, lar hjernen ham straks få vite det. Hele denne utrolig kompliserte operasjonen er blitt programmert inn i hjernen ved årelang øving. Men den er mulig bare fordi musikalske evner er preprogrammert i menneskehjernen.

19. Hva kan forklare alle hjernens forunderlige egenskaper?

¹⁹ Ikke noe dyrs hjerne har noen gang tenkt ut noe sånt, langt mindre vært i stand til å utføre det i praksis. Det finnes heller ikke noen utviklingsteori som kan gi en forklaring. Viser ikke menneskenes åndsevner tydelig at det må stå en stor Intelligens bak dem? Dette er i harmoni med 1. Mosebok 1: 27, hvor det står: «Gud skapte mennesket i sitt bilde.» Dyrene ble ikke skapt i Guds bilde. Det er grunnen til at de ikke har de evner som menneskene har. Selv om mange  dyr gjør forbløffende ting på grunnlag av fastlagte, uforanderlige instinkter, kan de på ingen måte sammenlignes med menneskene, som har en fleksibel evne til å tenke og handle og til uavbrutt å bygge på kunnskap som de har tilegnet seg.

20. På hvilken måte er menneskenes uselviskhet i strid med utviklingslæren?

²⁰ Den menneskelige egenskap å være uselvisk — vise nestekjærlighet — skaper enda et problem for dem som tror på utviklingslæren. Som en evolusjonist sa: «Alt som har utviklet seg ved naturlig utvalg, skulle være selvisk.» Og vi er selvfølgelig ikke i tvil om at mange mennesker er selviske. Men som han senere erkjente: «Det er mulig at enda en unik egenskap hos mennesket er evnen til å vise ekte, uegennyttig, sann nestekjærlighet.»²⁵ En annen vitenskapsmann sa: «Nestekjærlighet er innebygd i oss.»²⁶ Bare mennesker legger denne egenskapen for dagen samtidig som de er klar over hva det kan komme til å koste dem, hvilke offer de kanskje vil måtte bringe.

Verdsett det mirakel et menneske er

21. Hvilke av menneskenes evner og egenskaper viser at de langt overgår alle dyr?

²¹ Tenk over følgende: Menneskene tenker abstrakt, setter seg bevisst ulike mål, legger planer for å nå dem, begynner å arbeide for å gjennomføre planene og finner glede i at de blir gjennomført. Menneskene er skapt med et øye for skjønnhet, et øre for musikk, sans for kunst, trang til å lære, en umettelig nysgjerrighet og en fantasi som setter dem i stand til å gjøre oppfinnelser og skape. Menneskene finner glede og tilfredshet i å gjøre bruk av disse gavene. De oppfatter problemer som utfordringer og gleder seg over å bruke sine psykiske og fysiske evner for å løse dem. En moralfølelse som hjelper dem til å avgjøre hva som er rett, og hva som er galt, og en samvittighet som sier ifra når de gjør noe galt — dette er også noe menneskene har. De finner lykke i å gi og gleder seg over å elske og å bli elsket. Alt dette øker gleden ved å leve og gir livet mening.

22. Hvilke tanker som et menneske kan gjøre seg, får det til å føle seg lite og forsøke å forstå meningen bak det hele?

 ²² Et menneske kan studere planter og dyr, betrakte de majestetiske fjellene, det vidstrakte havet og den storslåtte stjernehimmelen. Alt dette får det til å føle seg lite. Et menneske er seg tid og evighet bevisst. Det spekulerer på hvordan det er blitt til, og hvor det går hen, og forsøker å forstå hva som ligger bak det hele. Ikke noe dyr gjør seg slike tanker. Men et menneske spør gjerne hvorfor. Alt dette kommer av at det er utstyrt med en imponerende hjerne, og av at det er skapt i «Guds bilde».

23. Hvem gav David æren for at han var til, og hva sa han om sin egen tilblivelse i sin mors liv?

²³ Med forbløffende innsikt gav salmisten David ære til Ham som skapte hjernen, og som han anså for å være ansvarlig for det mirakel et menneskes fødsel er. David sa: «Jeg takker deg, fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Dine øyne så meg til og med da jeg bare var et foster, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet.» — Salme 139: 14—16, vers 16 fra NW.

24. Hvilke vitenskapelige oppdagelser gjør Davids ord enda mer forbløffende?

²⁴ En kan godt si at alle delene av den voksende menneskekroppen er «nedskrevet» i det befruktede egget i livmoren. Hjertet, lungene, nyrene, øynene og ørene, armene og bena og den imponerende hjernen — disse og alle de andre kroppsdelene var «nedskrevet» i den genetiske koden i det befruktede egget i livmoren. Denne koden inneholder en tidsplan som forteller når de forskjellige delene skal vokse fram. Dette faktum var omtalt i Bibelen nesten 3000 år før den moderne vitenskap oppdaget den genetiske koden!

25. Hvilken slutning får alt dette oss til å trekke?

²⁵ Er det ikke et mirakel at mennesket og dets utrolige hjerne finnes? Er ikke det noe vi må undre oss over? Og er det ikke tydelig at et slikt mirakel bare kan tilskrives en skapelse, ikke en utvikling?

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 168]

Hvordan klarer hjernen å behandle de 100 millioner informasjoner som den mottar hvert sekund?

[Uthevet tekst på side 169]

Hjernen avsøker seg selv omkring hvert tiendedels sekund for å kunne konsentrere seg om det som er vesentlig

[Uthevet tekst på side 169]

Hjernen er fortsatt «i alt vesentlig et mysterium»

[Uthevet tekst på side 173]

«Vi er ikke bare gløgge aper.» Vårt sinn «skiller oss i kvalitativ henseende ut fra alle andre livsformer»

[Uthevet tekst på side 175]

«Språkets opprinnelse er fortsatt et av de mest uutgrunnelige mysterier i tilknytning til hjernen»

[Uthevet tekst på side 175]

Utviklingen av menneskets hjerne «er fortsatt en av de mest uforklarlige sider ved evolusjonen»

[Uthevet tekst på side 177]

Menneskets forbløffende hjerne viser at menneskene er skapt i «Guds bilde»

 [Ramme/bilde på side 171]

MENNESKEHJERNEN — et ’uløst mysterium’?

«Menneskehjernen er det mest forunderlige og det største mysterium i hele universet.» — Antropologen Henry F. Osborn⁠^a

«Hvordan oppstår tanker i hjernen? Det er det sentrale spørsmål, og vi har fremdeles ikke noe svar på det.» — Fysiologen Charles Sherrington⁠^b

«Trass i at vi stadig har fått mer detaljert kunnskap, er det fortsatt et stort mysterium hvordan menneskehjernen virker.» — Biologen Francis Crick⁠^c

«Enhver som omtaler en datamaskin som en ’elektronisk hjerne’, har aldri sett en hjerne.» — Redaktøren dr. Irving S. Bengelsdorf⁠^d

«Vår aktive hukommelse rommer flere milliarder ganger mer informasjon enn en av dagens store forskningsdatamaskiner.» — Forfatteren Morton Hunt⁠^e

«Siden hjernen er forskjellig fra og uendelig mye mer komplisert enn noe annet i det kjente univers, vil vi kanskje måtte forandre noen av våre mest bestemte oppfatninger før vi blir i stand til å fatte dens gåtefulle struktur.» — Nevrologen Richard M. Restak⁠^f

Alfred R. Wallace, som har vært omtalt som ’utviklingens medoppdager’, skrev til Darwin angående den kjempemessige kløften mellom mennesker og dyr: «Det naturlige utvalg kunne bare ha gitt de usiviliserte en hjerne som er litt bedre enn apenes, mens de har en hjerne som er svært lite dårligere enn den hjernen et gjennomsnittsmedlem av vårt lærde samfunn har.» Darwin, som ble rystet over denne innrømmelsen, svarte: «Jeg håper du ikke har slått i hjel ditt eget og mitt barn fullstendig»⁠^g

Å si at menneskehjernen har utviklet seg fra hjernen hos et dyr, er å ignorere fornuften og kjensgjerningene. Denne konklusjonen er langt mer logisk: «Jeg har ikke noe annet valg enn å innrømme at det finnes en stor Intelligens, som er ansvarlig for at det utrolige forholdet mellom hjernen og sinnet har oppstått — noe som ligger langt over menneskets evne til å forstå. . . . Jeg må tro at det står en intelligens bak alt dette, at Noen fikk det til å skje.» — Nevrokirurgen dr. Robert J. White⁠^h

[Bilder på side 170]

(Se den trykte publikasjonen)

Hjernen blir i likhet med en muskel styrket når den blir brukt, og svekket når den ikke blir brukt

Dendritter

Nevron

Axon (nevritt)

Synapse

Nevron

Axon

[Bilde på side 172]

Hjernen kan romme informasjoner som ville «fylle omkring tjue millioner bind»

[Bilde på side 174]

Et barns hjerne er programmert til å kunne lære kompliserte språk raskt, mens «sjimpanser ikke engang er i stand til å lære de mest rudimentære former for menneskespråk»

[Bilde på side 176]

Menneskene har evner som langt overgår dyrenes

[Bilde på side 178]

«I din bok ble alle dets deler nedskrevet»