Kapittel 7

Hva var «apemenneskene»?

1, 2. Hvordan skal ifølge utviklingsteorien våre forfedre ha vært?

I MANGE år har det kommet meldinger om at det er blitt funnet fossile fragmenter av apelignende mennesker. I vitenskapelig litteratur finnes det utallige eksempler på illustratørers fremstilling av slike skapninger. Er disse overgangsformer mellom dyr og mennesker? Er «apemenneskene» våre stamfedre? Vitenskapsmenn som er tilhengere av utviklingslæren, hevder at de er det. Det er grunnen til at vi ofte leser slike uttrykk som denne artikkeltittelen i et vitenskapelig tidsskrift: «Hvordan aper ble mennesker.»¹

² Riktignok er det enkelte evolusjonister som ikke mener at disse som ifølge teorien er menneskets stamfedre, med rette bør kalles «aper». Likevel er det noen av deres kolleger som ikke er så presise.² Stephen Jay Gould sier: «Mennesker . . . utviklet seg fra apelignende stamfedre.»³ Og George Gaylord Simpson uttalte: «Den felles stamfar ville helt sikkert ha blitt kalt en ape av hvem som helst som så den. Siden betegnelsen ape defineres av alminnelig språkbruk, kan vi si at menneskets stamfedre var aper.»⁴

3. Hvorfor anses fossilene for å være så viktige når det gjelder å finne ut hvordan menneskenes stamfedre var?

³ Hvorfor er fossilenes vitnesbyrd av så stor betydning  når det gjelder forsøket på å dokumentere at menneskene har hatt apelignende forfedre? Fordi det ikke er noe i våre dagers levende verden som støtter denne oppfatningen. Som det ble vist i kapittel 6, er det en veldig kløft mellom mennesker og alle dyr som lever i dag, deriblant apefamilien. Og siden det ikke er noen av de nålevende skapninger som utgjør et mellomledd mellom menneskene og apene, håpet en på at det ville bli funnet et fossil av et slikt mellomledd.

4. Hvorfor er det fra evolusjonistenes synsvinkel så merkelig at det ikke finnes noen nålevende «apemennesker»?

⁴ Sett på bakgrunn av evolusjonstanken er den tydelige kløften mellom mennesker og aper i dag merkelig. Ifølge utviklingsteorien ble dyrene bedre i stand til å overleve etter hvert som de klatret oppover utviklingstrinnene. Derfor kan vi spørre: Hvorfor eksisterer fortsatt den «laverestående» apefamilien, men ikke en eneste en av de påståtte mellomformene, som en mener stod på et høyere utviklingstrinn? I dag ser vi sjimpanser, gorillaer og orangutanger, men ingen «apemennesker». Virker det sannsynlig at alle de senere og antatte høyerestående «mellomledd» mellom apelignende skapninger og det moderne menneske skulle ha dødd ut, men ikke de laverestående apene?

Hvor rikt er fossilmaterialet?

5. Hvilket inntrykk gis av det fossile bevismaterialet for menneskenes utvikling?

⁵ På grunnlag av det som står i vitenskapelig litteratur, og det som vises fram på museer og i fjernsyn, skulle en tro at det må være rikelig med beviser for at  menneskene har utviklet seg fra apelignende skapninger. Er det egentlig tilfellet? Hvilke fossiler fantes det for eksempel på Darwins tid? Var det fossilenes vitnesbyrd som fikk ham til å framsette sin teori?

6. a) Var tidligere teorier om menneskenes utvikling basert på fossilmateriale? b) Hvordan kunne utviklingslæren bli anerkjent uten grundige beviser?

⁶ Et vitenskapelig tidsskrift forteller: «De første teoriene om menneskets utvikling er egentlig svært merkelige hvis en tar seg tid til å se nærmere på dem. David Pilbeam har beskrevet de første teoriene som ’fossilfrie’. Det vil si at de var teorier om menneskets utvikling som en skulle tro måtte være basert på en del fossilmateriale, men faktisk var det enten så få fossiler at de ikke hadde noen betydning for teorien, eller så var det ingen fossiler i det hele tatt. Så det eneste som var mellom menneskets nærmeste slektninger og de eldste menneskefossiler, var fantasien til 1800-tallets vitenskapsmenn.» Dette tidsskriftet viser hvorfor det forholdt seg slik: «Folk ønsket å tro på en utvikling, at mennesket hadde utviklet seg, og dette innvirket på resultatene av deres arbeid.»⁵

7—9. Hvor omfattende er det fossilmaterialet som brukes som bevis for menneskenes utvikling i dag?

⁷ Hvor mange flere fossiler av «apemennesker» finnes det nå etter at vitenskapsmenn har lett i over 100 år? Richard Leakey uttalte: «De som arbeider på dette feltet, har så få fakta å basere sine konklusjoner på at det stadig er nødvendig for dem å forandre sine konklusjoner.»⁶ New Scientist sa om dette: «Hvis vi skal dømme etter den mengde beviser som studiet av det fossile mennesket bygger på, fortjener det neppe å være noe mer enn en underdisiplin av paleontologien eller antropologien. . . . samlingen er så pinlig ufullstendig, og selve eksemplarene ofte så fragmentariske og lite overbevisende.»⁷

⁸ I tråd med dette innrømmer boken Origins: «Når vi beveger oss videre langs utviklingens sti mot menneskene, blir vår gang svært usikker. Dette skyldes igjen knapphet på fossiler.»⁸ Tidsskriftet Science tilføyer: «De viktigste vitenskapelige beviser er en ynkelig liten  rekke knokler, og på grunnlag av dem må en konstruere menneskets utviklingshistorie. En antropolog har sammenlignet denne oppgaven med det å skulle rekonstruere handlingen i Krig og fred på grunnlag av 13 tilfeldig valgte sider.»⁹

⁹ Hvor tynt er egentlig det fossilmaterialet som gjelder «apemennesker»? Legg merke til følgende uttalelser. Newsweek: «’Du kan legge alle fossilene oppå et enkelt skrivebord,’ sa Elwyn Simons ved Duke universitet.»¹⁰ The New York Times: «De kjente fossile rester etter menneskenes stamfedre ville få plass på et biljardbord. Det utgjør en skrøpelig plattform å speide inn i de siste millioner års tåke fra.»¹¹ Science Digest: «Det bemerkelsesverdige faktum er at alle de fysiske beviser vi har for menneskets utvikling, fortsatt kan plasseres i en eneste kiste, og enda blir det plass til overs! . . . Det ser for eksempel ut til at moderne aper har oppstått plutselig ingensteds fra. De har ingen fortid, ingen fossile forfedre. Og den virkelige opprinnelsen til moderne mennesker — til vesener som går oppreist, som er nakne, lager redskaper og har stor hjerne — er et like gåtefullt spørsmål hvis vi skal være ærlige overfor oss selv.»¹²

10. Hva viser fossilene om moderne menneskers tilsynekomst?

¹⁰ Mennesker av det moderne slaget, som har evnen til å resonnere, legge planer, gjøre oppfinnelser, bygge videre på tilegnet kunnskap og bruke et komplisert språk, dukker plutselig opp. Gould konstaterer i sin bok The Mismeasure of Man: «Vi har ingen beviser for biologiske forandringer i hjernens størrelse eller struktur siden Homo sapiens i henhold til fossilenes vitnesbyrd  dukket opp for om lag 50 000 år siden.»¹³ Boken The Universe Within spør i tråd med dette: «Hva fikk utviklingen . . . til å frembringe så å si over natten det moderne menneske med dets høyst spesialiserte hjerne?»¹⁴ Utviklingslæren kan ikke gi noe svar på dette spørsmålet. Men kan svaret være at en svært komplisert, annerledes skapning er blitt skapt?

Hvor er «mellomleddene»?

11. Hva sies å være «regelen» i fossilmaterialet?

¹¹ Men har ikke vitenskapsmenn funnet de nødvendige «mellomledd» mellom apelignende dyr og mennesker? Ikke ifølge kjensgjerningene. Science Digest sier at «et manglende mellomledd som kan forklare det moderne menneskes plutselige tilsynekomst, mangler».¹⁵ Bladet Newsweek sa: «Det manglende mellomledd mellom mennesket og apene . . . er bare den skapning blant et helt hierarki av fantasiskapninger som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet. I fossilmaterialet er manglende mellomledd regelen.»¹⁶

12. Hva har mangelen på mellomformer frembrakt?

¹² Fordi det ikke finnes noen mellomledd, må det konstrueres «fantasiskapninger» på grunnlag av minimale fakta. Og så må de presenteres som om de virkelig har eksistert. Det forklarer hvorfor denne selvmotsigelsen, som stod omtalt i et vitenskapelig tidsskrift, kan oppstå: «Menneskene utviklet seg i gradvise trinn fra sine apelignende stamfedre og ikke i plutselige sprang fra én form til en annen, slik enkelte vitenskapsmenn hevder. . . . Men andre antropologer som tar utgangspunkt i omtrent de samme data, skal ha kommet fram til nøyaktig den motsatte konklusjon.»¹⁷

13. Hva er blitt resultatet av at det ikke har vært mulig å finne «manglende mellomledd»?

¹³ Derved kan vi bedre forstå denne uttalelsen av den respekterte anatomen Solly Zuckerman i et vitenskapelig tidsskrift: «Letingen etter det sagnomsuste ’manglende mellomledd’ i menneskets utviklingsrekke, den hellige gral til en aldri døende sekt av anatomer og biologer, lar spekulasjoner og myter få blomstre like rikt i dag som de gjorde for over 50 år siden.»¹⁸ Han sa  at kjensgjerningene altfor ofte ble oversett, og at det i stedet var det som var populært i tiden, som ble forfektet, trass i at bevismaterialet viste det motsatte.

Menneskets stamtre

14, 15. Hva har bevisene gjort med menneskenes «stamtre»?

¹⁴ Dette har ført til at det stamtre som ofte er blitt tegnet av menneskets påståtte utvikling fra laverestående dyr, stadig blir forandret. Richard Leakey sa for eksempel at et forholdsvis nylig fossilfunn «slår fullstendig bena under den oppfatning at alle de eldste fossilene kan oppstilles i en ordnet rekke av evolusjonære forandringer».¹⁹ Og en avismelding angående dette funnet sa: «Hver eneste bok om antropologi, hver eneste artikkel om menneskets utvikling og enhver tegning av menneskets stamtre vil måtte kasseres. De er åpenbart gale.»²⁰

¹⁵ Det teoretiske stamtre som viser menneskets utvikling, er blitt forkludret på grunn av kasserte «mellomledd» som tidligere var akseptert. En lederartikkel i The New York Times uttalte at den vitenskap som beskjeftiger seg med menneskets utvikling, «gir så stort rom for gjetninger at teorier om hvordan mennesket er blitt til, forteller mer om deres opphavsmenn enn om deres emne. . . . Ofte er det slik at den som finner et nytt kranium, lager en ny tegning av menneskets stamtre og plasserer sitt eget funn på den sentrale linjen som fører fram til mennesket, og alle andres kranier på sidegrener som ikke fører noen steder».²¹

16. Hvorfor utelot to vitenskapsmenn menneskenes stamtre i en bok om menneskenes utvikling?

¹⁶ I en anmeldelse av en bok som er skrevet av evolusjonistene Niles Eldredge og Ian Tattersall (The Myths of Human Evolution), uttalte tidsskriftet Discover at forfatterne ikke hadde tatt med noe stamtre over menneskets utvikling. Hvorfor ikke? Etter å ha konstatert at «de leddene som utgjør menneskeartens forfedre, bare kan være basert på gjetninger», uttalte dette tidsskriftet: «Eldredge og Tattersall hevder bestemt at menneskene forgjeves leter etter sine forfedre. . . . Hvis det fantes noen beviser, påstår de, ’kunne vi  tillitsfullt regne med at historien om menneskets utvikling ville bli tydeligere etter hvert som det ble funnet flere fossiler av hominider. Derimot har det motsatte skjedd, om det i det hele tatt har skjedd noe’.»

17, 18. a) Hvordan kan det enkelte evolusjonister anser for å være «tapt», bli «funnet»? b) Hvordan bekrefter fossilene dette?

¹⁷ Det samme tidsskriftet trakk denne konklusjonen: «Den menneskelige art og alle andre arter vil fortsette å være en slags foreldreløse barn, slik at deres foreldres identitet er tapt til fortiden.»²² De er kanskje «tapt» fra utviklingsteoriens synspunkt. Men kan vi ikke ut fra alternativet i 1. Mosebok si at våre foreldre er blitt «funnet» slik de egentlig var? Viser ikke fossilmaterialet at de var fullt ut mennesker, slik som vi?

¹⁸ Fossilene viser at aper og mennesker har hver sin opprinnelse, som er klart atskilt. Det er grunnen til at det ikke finnes noen fossiler av mellomledd mellom menneskene og apelignende dyr. Mellomleddene har aldri eksistert.

Hvordan så de ut?

19, 20. Hva er tegninger av «apemennesker» basert på?

¹⁹ Men hvis menneskenes stamfedre ikke var apelignende, hvorfor er det da så mange bilder og rekonstruksjoner av «apemennesker» i vitenskapelige publikasjoner og museer verden over? Hva er disse basert på? Boken The Biology of Race svarer: «En må ta fantasien til hjelp når en skal anbringe hud og hår på slike rekonstruksjoner.» Den tilføyer: «Hudfarge; hårfarge og hårtype og hvor det vokser hår; ansiktstrekkene; ansiktsuttrykket — dette vet vi absolutt ingenting om når det gjelder prehistoriske mennesker.»²³

²⁰ Denne kommentaren stod i tidsskriftet Science Digest: «De aller fleste illustratørers oppfatning er snarere basert på fantasi enn på beviser. . . . Illustratørene må fremstille noe som er en mellomting mellom en ape og et menneske; jo eldre eksemplaret hevdes å være, jo mer apelignende fremstiller de det.»²⁴ Fossiljegeren Donald Johanson erkjente: «Ingen kan vite med sikkerhet nøyaktig hvordan en utdødd hominid så ut.»²⁵

21. Hva er egentlig fremstillingene av «apemennesker»?

 ²¹ Ja, tidsskriftet New Scientist sa at det ikke finnes «nok beviser i form av fossiler som kan bringe våre teorier ut av fantasiens verden».²⁶ Fremstillingene av «apemennesker» er derfor, som en evolusjonist innrømmet, «for det meste rent oppspinn . . . det rene og skjære eventyr».²⁷ Av den grunn sa Ivar Lissner: «Akkurat som vi sakte, men sikkert lærer at primitive mennesker ikke nødvendigvis er ville, må vi lære å innse at istidens mennesker verken var villdyr eller halvaper eller kortvokste. Nettopp dette ligger til grunn for den uendelige stupiditet som kommer til uttrykk i alle forsøkene på å rekonstruere Neandertal-mennesket eller Peking-mennesket.»²⁸

22. Hvordan er mange som støtter utviklingslæren, blitt bedratt?

²² I sitt ønske om å finne beviser for «apemennesker» er enkelte vitenskapsmenn blitt ført bak lyset av direkte bedrag, for eksempel Piltdown-mennesket i 1912. I om lag 40 år var det godtatt som ekte av de fleste evolusjonister. Til slutt, i 1953, ble bedraget avslørt da en ved hjelp av moderne teknikker påviste at ben av et menneske og en ape var blitt satt sammen og behandlet for å gi inntrykk av at de var gamle. I et annet tilfelle ble det laget en tegning av et apelignende «manglende mellomledd». Denne tegningen ble gjengitt i pressen. Men senere ble det innrømmet at «beviset» bare bestod av én tann som hadde tilhørt en utdødd griseart.²⁹

Hva var de?

23. Hva er egentlig noen av de fossilene som noen hevder har vært menneskenes stamfedre?

²³ Hvis rekonstruksjoner av «apemennesker» ikke er  holdbare, hva var i så fall disse skapningene fra fortiden som det er blitt funnet fossile knokler av? Et av de tidligste pattedyrene som en hevder tilhører menneskenes stamtre, er et lite, gnagerlignende dyr som skal ha levd for omkring 70 millioner år siden. Donald Johanson og Maitland Edey skrev: «De var insektetende firfotinger med omtrent samme størrelse og form som et ekorn.»³⁰ Richard Leakey kalte dette pattedyret en «rottelignende primat».³¹ Men finnes det noen velfunderte beviser for at disse små dyrene var menneskenes stamfedre? Nei, dette er heller spekulativ ønsketenkning. Det er aldri blitt funnet noen overgangsformer som kan knytte dem til noe annet enn det de var: små, gnagerlignende pattedyr.

24. Hvilke problemer oppstår når en skal forsøke å fastslå at Aegyptopithecus var en av menneskenes stamfedre?

²⁴ Den neste som er oppført på den alminnelig godtatte oversikten, etter et hull på om lag 40 millioner år, er en skapning det ble funnet fossiler av i Egypt, og som ble kalt Aegyptopithecus — egytisk ape. Denne skapningen skal ha levd for omkring 30 millioner år siden. Tidsskrifter, aviser og bøker har gjengitt illustrasjoner av denne lille skapningen under slike overskrifter som dette: «Apelignende skapning var vår stamfar.»³² «Apelignende afrikansk primat omtalt som menneskenes og apenes felles stamfar.»³³ «Aegyptopithecus er en stamfar som vi og de nålevende aper har felles.»³⁴ Men hvor er mellomleddene mellom den og den gnageren som levde før den? Hvor er mellomleddene mellom den og det som er blitt plassert etter den på den evolusjonære oversikten? Det er ikke blitt funnet noen slike mellomledd.

«Apemenneskenes» oppkomst og fall

25, 26. a) Hva ble sagt om Ramapithecus? b) På grunnlag av hvilke fossiler ble den rekonstruert slik at den så ut som et «apemenneske»?

²⁵ En annen fossil skapning som etter sigende framstod etter et annet enormt hull i fossilenes vitnesbyrd, ble presentert som den første menneskelignende ape. Det ble hevdet at den hadde levd for omkring 14 millioner år siden, og den ble kalt Ramapithecus — Ramas  ape (Rama var en mytisk prins i India). Fossiler av den ble funnet i India for cirka 50 år siden. På grunnlag av disse fossilene ble det konstruert en apelignende skapning som gikk oppreist, på to ben. Boken Origins sa: «Så vidt vi vet i dag, er dette den første representant for menneskefamilien.»³⁵

²⁶ Hvilke bevismaterialer i form av fossiler lå til grunn for denne konklusjonen? Den samme boken uttalte: «Det finnes et betydelig bevismateriale i tilknytning til Ramapithecus — men uttrykt med klare ord blir det pinlig lite: fragmenter av over- og underkjever pluss en samling tenner.»³⁶ Synes du at dette var et så «betydelig» «bevismateriale» at en kunne rekonstruere en stamfar til menneskene på grunnlag av det? Ikke desto mindre ble denne høyst hypotetiske skapningen tegnet av illustratører som et «apemenneske», og utallige slike illustrasjoner av den forekom i evolusjonistisk litteratur — alt dette på grunnlag av noen kjevebenfragmenter og tenner! Likevel var Ramapithecus i flere tiår «plassert så trygt som noe kan være, nederst på menneskets stamtre», sa avisen The New York Times.³⁷

27. Hva viste beviser som kom for dagen senere, angående Ramapithecus?

²⁷ Men det er ikke lenger tilfellet. Nyere og fullstendigere fossilfunn viste at Ramapithecus hadde stor likhet med vår tids apefamilie. Derfor sier tidsskriftet New Scientist: «Ramapithecus kan ikke ha vært det første medlem av menneskefamilien.»³⁸ Slike nye opplysninger utløste dette spørsmålet i tidsskriftet Natural  History: «Hvordan var det Ramapithecus, . . . som var blitt rekonstruert bare på grunnlag av tenner og kjeveben — uten at bekkenet, benknoklene eller kraniet var kjent — snek seg inn i denne prosesjonen, som marsjerte mot menneskene?»³⁹ Det er tydelig at det må ligge en hel del ønsketenkning bak slike bestrebelser for å få bevisene til å fortelle noe som de egentlig ikke forteller.

28, 29. Hva ble påstått angående Australopithecus?

²⁸ Et annet kjempemessig hull ligger mellom denne skapningen og den neste som var blitt oppført som en av menneskenes forfedre, et «apemenneske». Denne kalles Australopithecus — sørlig ape. Fossiler av denne skapningen ble først funnet i det sørlige Afrika i 1920-årene. Den hadde en liten hjerneskalle som lignet hjerneskallen hos aper, og kraftige kjeveben. Den ble fremstilt som en hårete, apelignende skapning som gikk på to ben og lutet framover. Det ble hevdet at den hadde levd for tre—fire millioner år siden. Med tiden ble den godtatt av nesten alle evolusjonister som menneskenes stamfar.

²⁹ Boken The Social Contract uttalte for eksempel: «Alle kompetente forskere på dette området, med unntak av én eller to, er nå enige om at australopithecinene . . . er menneskenes stamfedre.»⁴⁰ The New York Times sa: «Det var Australopithecus . . . som med tiden utviklet seg til Homo sapiens eller det moderne menneske.»⁴¹ Og evolusjonisten Ruth Moore sa: «Endelig hadde mennesket møtt sine lenge ukjente, første foreldre.» Hun sa med ettertrykk: «Bevisene var overveldende . . . det manglende mellomledd var endelig blitt funnet.»⁴²

30, 31. Hva viser bevismateriale som ble lagt fram senere, angående Australopithecus?

³⁰ Men når bevisene for noe egentlig er spinkle eller ikke til stede i det hele tatt eller rett og slett basert på et bedrag, vil påstanden før eller senere bli gjort til skamme. Dette har vist seg å være tilfellet i forbindelse med mange tidligere eksempler på såkalte apemennesker.

³¹ Slik var det også med Australopithecus. Nærmere undersøkelser har brakt for en dag at dens kranium  «skilte seg ut fra menneskekraniet på flere måter enn ved dets mindre hjernekapasitet».⁴³ Anatomen Zuckerman skrev: «Når vi sammenligner australopithecinenes kranium med menneskers og apers kranier, er det overveldende likt apenes — ikke menneskenes. Å påstå det motsatte ville være det samme som å hevde at svart er hvitt.»⁴⁴ Han sa også: «Våre funn etterlater liten tvil om at . . . Australopithecus ikke ligner Homo sapiens, men nålevende aper.»⁴⁵ Donald Johanson sa også: «Australopithecinene . . . var ikke mennesker.»⁴⁶ Og Richard Leakey sa at det er «usannsynlig at våre direkte stamfedre er evolusjonære etterkommere etter australopithecinene».⁴⁷

32. Hva ville slike skapninger bli betraktet som hvis de hadde levd i dag?

³² Hvis noen australopitheciner ble funnet levende i dag, ville de bli satt i zoologiske hager sammen med andre aper. Ingen ville kalle dem «apemennesker». Det samme gjelder andre fossile «søskenbarn» som ligner dem, for eksempel en mindre type australopitheciner som fikk navnet «Lucy». Robert Jastrow sier om den: «Denne hjernen var ikke stor hva volum angår; den var en tredjedel så stor som en menneskehjerne.»⁴⁸ Tydeligvis var dette også ganske enkelt en «ape». Ja, tidsskriftet New Scientist sa at «Lucy» hadde et kranium som var «svært likt en sjimpanses kranium».⁴⁹

33. Hvilken fossil type har kanskje eller kanskje ikke vært et menneske?

 ³³ En annen fossil type kalles Homo erectus — det oppreiste menneske. Hjernens størrelse og form svarer til størrelsen og formen av hjernen hos de moderne mennesker som har det minste hjernevolum. Oppslagsverket Encyclopædia Britannica sa dessuten at «det ikke har vært mulig å skille de benknokler som er blitt funnet fram til nå, fra benknokler som tilhører H[omo] sapiens».⁵⁰ Det er imidlertid uklart hvorvidt det var et menneske eller ikke. Hvis det var et menneske, var det bare en gren av menneskefamilien som døde ut.

Menneskefamilien

34. Hvilke forskjellige meninger har det vært om Neandertal-mennesket?

³⁴ Neandertal-mennesket (oppkalt etter Neandertal i Tyskland, hvor de første fossilene av det ble funnet) var utvilsomt et menneske. Til å begynne med ble det fremstilt som en framoverbøyd, dum, hårete og apelignende skapning. Nå er det kjent at denne feilaktige rekonstruksjonen var basert på et fossilt skjelett som var stygt deformert av sykdom. Siden den gang er det blitt funnet mange fossiler av Neandertal-mennesket som bekrefter at det ikke var særlig annerledes enn vår tids mennesker. Fred Hoyle sa i sin bok Ice: «Det finnes ingen beviser for at Neandertal-mennesket på noen måte stod på et lavere trinn enn vi.»⁵¹ Følgelig har nyere tegninger av neandertalere fremstilt dem med et mer moderne utseende.

35. Hva var Cro-Magnon-mennesket?

³⁵ En annen fossil type som vi ofte ser omtalt i vitenskapelig litteratur, er Cro-Magnon-mennesket. Det ble oppkalt etter det stedet i Sør-Frankrike hvor det første gang ble funnet knokler av det. Eksemplarer av Cro-Magnon-mennesket «var praktisk talt umulig å skjelne fra mennesker av i dag, slik at selv de mest skeptiske måtte innrømme at de var mennesker», sa boken Lucy.⁵²

36. Hva forteller kjensgjerningene om fossiler av apelignende skapninger i fortiden og fossiler av menneskelige skapninger?

³⁶ Kjensgjerningene viser derfor tydelig at troen på «apemennesker» er grunnløs. Menneskene har tvert  imot alle de kjennetegn som viser at de er direkte skapt — at de er atskilt fra alle dyrene. Menneskene formerer seg bare etter sitt slag. Det gjør de i dag, og det har de alltid gjort. En hvilken som helst apelignende skapning som har levd tidligere, var nettopp det — nemlig ape, ikke menneske. Og fossiler av tidligere tiders mennesker som viser mindre avvik fra nåtidens mennesker, vitner ganske enkelt om variasjon innen menneskefamilien, akkurat som det lever mange varieteter side om side i dag. Det finnes mennesker som er over to meter høye, og det finnes pygmeer. Både skjelettets størrelse og form kan variere. Men alle tilhører det samme «slag», nemlig menneskene, ikke dyrene.

Hva med dateringen?

37. Hvor lenge har mennesket vært på jorden ifølge Bibelens kronologi?

³⁷ Bibelens kronologi viser at menneskene ble skapt for omkring 6000 år siden. Hva er så bakgrunnen for at vi ofte leser om mye lengre tidsperioder når det er snakk om fossiler av menneskelig type?

38. Viser aldere som er fastsatt på grunnlag av radioaktiv aldersbestemmelse, og som er i strid med Bibelens kronologi, at Bibelen tar feil?

³⁸ Før du trekker den slutning at Bibelens kronologi er gal, bør du tenke over at enkelte vitenskapsmenn har reist alvorlige innvendinger mot radioaktive dateringsmetoder. Et vitenskapelig tidsskrift omtalte noen undersøkelser som viste at «alle de årstall som har vært fastsatt på grunnlag av nedgangen i radioaktiviteten, kan være feilaktige og avvike ikke bare noen få år, men utallige år». Tidsskriftet sa også: «Det er mulig at mennesket i stedet for å ha vandret på jorden i 3,6 millioner år bare har vært her i noen få tusen år.»⁵³

39. Er «radiokarbonklokken» alltid pålitelig?

³⁹ En metode for aldersbestemmelse er den som gjør bruk av «radiokarbonklokken». Denne metoden ble utviklet i løpet av to tiår av vitenskapsmenn jorden over. Den ble hyllet vidt og bredt som en nøyaktig metode for aldersbestemmelse av kulturgjenstander fra menneskenes oldtidshistorie. Men så ble det arrangert en konferanse for eksperter, deriblant radiokjemikere, arkeologer og geologer, i Uppsala. Hensikten var å  sammenligne opptegnelser. Rapporten fra konferansen viste at målingene var basert på mer eller mindre usikre antagelser. En fant for eksempel at den hastighet radioaktivt karbon i atmosfæren er blitt dannet med, ikke har vært konstant, og at denne dateringsmetoden ikke er pålitelig ved aldersbestemmelse av gjenstander fra omkring 2000 f.Kr. eller tidligere.⁵⁴

40. Hvordan støtter historiske opptegnelser Bibelens kronologi når det gjelder menneskehetens alder?

⁴⁰ Husk at sikre spor etter menneskelig virksomhet på jorden ikke går millioner av år tilbake, men noen få tusen år. I boken Skjebnetimen leser vi for eksempel: «Bare for seks eller syv tusen år siden . . . oppsto det en sivilisasjon, som satte oss i stand til å bygge opp en menneskelig verden.»⁵⁵ Boken The Last Two Million Years sier: «I den gamle verden ble de fleste av de mest  avgjørende skrittene i jordbruksrevolusjonen tatt mellom år 10 000 og år 5000 f.Kr.» Den sier også: «Bare i de siste 5000 år har menneskene etterlatt seg skriftlige opptegnelser.»⁵⁶ Fossilene viser at det moderne menneske dukket plutselig opp på jorden, og pålitelige historiske opptegnelser skriver seg fra et forholdsvis sent tidspunkt. Dette er i harmoni med det tidsrom Bibelens kronologi viser at menneskene har vært på jorden.

41. Hva sa en pioner innen radioaktiv aldersbestemmelse angående datering av prøver fra «forhistorisk» tid?

⁴¹ Legg i denne forbindelse merke til denne uttalelsen av nobelprisvinneren og kjernefysikeren W. F. Libby, en av pionerene innen aldersbestemmelse ved hjelp av radiokarbon: «Forskningsarbeidet i forbindelse med utviklingen av dateringsteknikken bestod i to ting — datering av prøver fra historisk tid og av prøver fra forhistorisk tid. Arnold [en medarbeider] og jeg fikk vårt første sjokk da våre rådgivere fortalte oss at historien bare gikk 5000 år tilbake. . . . En leser uttalelser om at en bestemt kultur eller en bestemt boplass er 20 000 år gammel. Vi fikk plutselig vite at disse tallene, disse høye aldrene, ikke er nøyaktige.»⁵⁷

42. Hva sa en engelsk forfatter om forskjellen mellom utviklingslæren og beretningen i 1. Mosebok?

⁴² I en anmeldelse av en bok om utviklingslæren kommenterte den engelske forfatteren Malcolm Muggeridge mangelen på beviser for at det har funnet sted en utvikling. Han påpekte at det likevel forekommer mange ville spekulasjoner. Og så sa han: «Beretningen i 1. Mosebok virker til sammenligning nøktern nok og har i det minste den fordel at den er beviselig knyttet til det vi vet om mennesker og deres atferd.» Han sa at de ubegrunnede påstandene om menneskenes millioner av års utvikling og «ville sprang fra kranium til kranium ikke kan bli betraktet som annet enn ren fantasi av dem som ikke er fascinert av denne [evolusjonære] myten». Muggeridge konkluderte på denne måten: «Etterslekten vil uten tvil bli forbløffet og more seg kostelig, håper jeg, når den får høre at en så slurvete og lite overbevisende argumentasjon for en teori så lett kunne fengsle folk i det 20. århundre og bli brukt av så mange på en så lettsindig måte.»⁵⁸

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 84]

Hvorfor har «laverestående» aper overlevd, men ikke et eneste «høyerestående» «apemenneske»?

[Uthevet tekst på side 85]

Tidlige teorier om menneskets utvikling var et produkt av «fantasien til 1800-tallets vitenskapsmenn»

[Uthevet tekst på side 85]

«De viktigste vitenskapelige beviser er en ynkelig liten rekke knokler»

[Uthevet tekst på side 87]

«Letingen etter det sagnomsuste ’manglende mellomledd’ . . . lar spekulasjoner og myter få blomstre»

[Uthevet tekst på side 88]

«Enhver tegning av menneskets stamtre vil måtte kasseres»

[Uthevet tekst på side 90]

Det finnes ikke «nok beviser i form av fossiler som kan bringe våre teorier ut av fantasiens verden»

[Uthevet tekst på side 93]

«Ramapithecus kan ikke ha vært det første medlem av menneskefamilien»

[Uthevet tekst på side 95]

«Det finnes ingen beviser for at Neandertal-mennesket på noen måte stod på et lavere trinn enn vi»

[Uthevet tekst på side 98]

«Etterslekten vil uten tvil bli forbløffet . . . når den får høre at en så slurvete og lite overbevisende argumentasjon for en teori så lett kunne fengsle folk i det 20. århundre»

[Ramme/bilder på side 94]

En gang ble Australopithecus anerkjent som en stamfar til menneskene — «det manglende mellomledd». Nå er enkelte vitenskapsmenn enige om at dens kranium var «overveldende likt apenes — ikke menneskenes»

[Bilder]

Australopithecus-kranium

Sjimpansekranium

Menneskekranium

[Bilde på side 84]

Siden det ikke finnes noe levende vesen som utgjør et mellomledd mellom mennesker og dyr, håpet evolusjonistene at det ville bli funnet fossiler av mellomledd

[Bilde på side 86]

En evolusjonist innrømmer: «Vi har ingen beviser for biologiske forandringer i hjernens størrelse eller struktur siden Homo sapiens i henhold til fossilenes vitnesbyrd dukket opp»

[Bilde på side 89]

Hva er tegninger av «apemennesker» basert på? Evolusjonistene svarer: «fantasi», «for det meste rent oppspinn», «det rene og skjære eventyr»

[Bilder på side 91]

Det påstås at mennesket nedstammer fra en spissmuslignende gnager. Men det finnes ingen fossiler som vitner om en slik forbindelse

Denne apelignende skapningen er blitt omtalt som en av våre forfedre. Det finnes ingen fossiler som kan bevise denne påstanden

[Bilder på side 92]

Bare på grunnlag av noen tenner og kjevefragmenter ble Ramapithecus omtalt som «den første representant for menneskefamilien». Ytterligere materiale viste at det ikke var tilfellet

[Bilde på side 96]

Akkurat som det er store variasjoner i benstrukturens størrelse og form hos menneskene i dag, vitner fossilene om store variasjoner. Men alle mennesker tilhører menneskenes «slag»

[Bilde på side 97]

Alle kjennetegn viser at mennesker og aper er skapt hver for seg

[Illustrasjon/bilde på side 90]

Piltdown-mennesket ble godtatt som et «manglende mellomledd» i 40 år før det ble avslørt som en forfalskning. Deler av en sjimpanses kjeve og tenner var blitt satt sammen med deler av et menneskekranium

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

De mørke feltene er fragmenter av et menneskekranium

Hele det lyse feltet er laget av gips

De mørke feltene er fragmenter av en kjeve og en tann av en sjimpanse