Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva fossilene forteller

Hva fossilene forteller

Kapittel 5

Hva fossilene forteller

1. Hva er fossiler?

FOSSILER er rester av tidligere tiders livsformer som er bevart i jordskorpen. Det kan være skjeletter eller deler av dem, for eksempel ben, tenner eller skall. Et fossil kan også være et eller annet slags spor eller avtrykk etter noe som en gang har levd. Mange fossiler inneholder ikke lenger det stoffet de opprinnelig bestod av, men består av mineralavleiringer som har trengt inn i dem og har antatt deres form.

2, 3. Hvorfor er fossilene av betydning for utviklingslæren?

Hvorfor er fossilene av betydning for utviklingslæren? Genetikeren G. L. Stebbins pekte på en viktig grunn: «Ingen biolog har sett at en større gruppe organismer er blitt til ved utvikling.»1 Vi kan ikke se at livsformer på jorden i dag utvikler seg til noe annet. I stedet er alle sammen fullstendige i sin form og forskjellige fra andre typer. Som genetikeren Theodosius Dobzhansky sa: «Den levende verden er ikke en enkelt rekke . . . som er knyttet sammen ved en ubrutt serie av overgangsformer.»2 Og Charles Darwin innrømmet: «At artsformene er tydelig atskilt og ikke går over i hverandre gjennom utallige mellomtrinn, er en meget fremtredende vanskelighet.»3

De forskjellige varieteter av nålevende livsformer støtter altså ikke evolusjonsteorien. Det er grunnen til at fossilene ble så viktige. En mente at i det minste fossilene ville bekrefte evolusjonsteorien.

Hva vi må se etter

4—6. Hvis det var et faktum at det har funnet sted en utvikling, hva ville da fossilene vise?

Hvis det var et faktum at det har funnet sted en utvikling, ville fossilene uten tvil vise at det har foregått en gradvis overgang fra ett slag til et annet. Og dette måtte en forutsette uansett hvilken variant av utviklingsteorien en antok. Også vitenskapsmenn som tror på de raskere forandringene som teorien om «avbrutt likevekt» eller «sprang»-teorien forutsetter, innrømmer at disse forandringene må ha funnet sted i løpet av mange tusen år. Derfor er det ikke rimelig å tro at det ikke skulle være nødvendig med overgangsformer i det hele tatt.

Og hvis utviklingslæren var grunnlagt på fakta, ville vi kunne vente at fossilenes vitnesbyrd skulle vise hvordan livsformene begynte å anta nye strukturer. Det burde i det minste finnes noen fossiler med armer, ben, vinger, øyne og andre knokler og organer som var i ferd med å utvikle seg. For eksempel burde det finnes fiskefinner som var i ferd med å forandre seg til amfibieben med føtter og tær, og gjeller som var i ferd med å forandre seg til lunger. Det burde finnes krypdyr med forlemmer som holdt på å bli til fuglevinger, baklemmer som holdt på å bli til ben med klør, skjell som holdt på å forandre seg til fjær, og munner som var i ferd med å bli til hornete nebb.

Med hensyn til dette sier det britiske tidsskriftet New Scientist om teorien: «Den forutsier at et fullstendig fossilenes vitnesbyrd ville bestå av nedstamningslinjer av organismer som viser at det har foregått gradvise forandringer kontinuerlig i lengre tidsperioder.»4 Som Darwin selv hevdet: «Antallet av mellomformer som tidligere har levd, [må] være umåtelig.»5

7. Hva ville fossilmaterialet vise hvis skapelsesberetningen i 1. Mosebok er i samsvar med kjensgjerningene?

Hvis derimot skapelsesberetningen i 1. Mosebok er i samsvar med kjensgjerningene, vil det ikke finnes fossiler som viser at én type livsformer går over til å bli en annen. De vil være i harmoni med den uttalelsen i 1. Mosebok som går ut på at hver enkelt livsform bare formerer seg «etter sitt slag». (1. Mosebok 1: 11, 12, 21, 24, 25) Og hvis livsformene er blitt til ved en skapelsesakt, vil det ikke være noen ufullstendige, uferdige knokler eller organer i fossilmaterialet. Alle fossilene vil være fullstendige og svært komplisert, slik livsformene er i dag.

8. Hva mer burde fossilene vise hvis livsformene er blitt skapt?

Og hvis livsformene ble skapt, ville vi kunne vente at de plutselig kom til syne i de fossilførende lag, uten noen forbindelse med noe som gikk forut for dem. Og sett at det ble påvist at det forholdt seg slik. Hvilken slutning måtte vi da trekke? Darwin innrømmet åpent: «Hvis virkelig en hel del arter . . . er kalt til live med én gang, så er denne kjensgjerning ødeleggende for læren om en utvikling.»6

Hvor fullstendig er fossilmaterialet?

9. Hva sa Darwin om fossilenes vitnesbyrd på hans tid?

Men er fossilmaterialet fullstendig nok til at en kan bedømme hvorvidt det støtter en skapelse eller en utvikling? For over 100 år siden mente ikke Darwin at det var det. Hva var det som var «galt» med fossilmaterialet på hans tid? Det inneholdt ikke de overgangsformene som kunne støtte hans teori. Dette forhold fikk ham til å si: «Hvorfor er da ikke enhver geologisk formasjon og ethvert lag fullt av slike mellomformer? Sikkert er det at geologien ikke åpenbarer oss noen slik fint avskygget kjede; og dette er kanskje den alvorligste og mest iøynefallende innvending som kan føres i marken mot min lære.»7

10. Hvilken annen skuffelse nevnte Darwin?

10 Fossilmaterialet på Darwins tid viste seg å være skuffende for ham på en annen måte. Han forklarte: «Den avbrutte måte hvorpå hele grupper av arter plutselig kommer til syne i visse formasjoner, er av flere paleontologer . . . fremhevet som en avgjørende innvending mot troen på artenes omvandling.» Han tilføyde: «Det er en annen vanskelighet, noe nær av samme slag, som er langt alvorligere. Jeg mener den måte hvorpå arter tilhørende flere av dyrerikets hovedavdelinger, plutselig kommer til syne i de eldste forsteiningsførende lag vi kjenner. . . . Saken må for nærværende henstå uforklart; og den kan med rette føres i marken som en gyldig bevisgrunn mot de anskuelser som her er framsatt.»8

11. Hvordan forsøkte Darwin å forklare disse vanskelighetene?

11 Darwin gjorde et forsøk på å forklare disse enorme problemene ved å angripe fossilenes vitnesbyrd. Han sa: «Jeg for min del betrakter . . . de geologiske vitnesbyrd som en ufullstendig verdenshistorie, . . . ytterst ufullstendig.»9 Han og andre antok at etter hvert som tiden gikk, ville fossiler av de manglende mellomledd helt sikkert bli funnet.

12. Hvor omfattende er fossilmaterialet nå?

12 I løpet av godt og vel 100 år med omfattende utgravninger er det blitt gravd fram store mengder fossiler. Er deres vitnesbyrd fortsatt «like ufullstendig»? Boken Processes of Organic Evolution sier: «Det fossile materialet etter tidligere tiders livsformer er nå omfattende og blir stadig rikere etter hvert som paleontologer finner, beskriver og sammenligner nye fossiler.»10 Og vitenskapsmannen Porter Kier, som er knyttet til Smithsonian Institution, tilføyer: «Det finnes hundre millioner fossiler i museer verden over. De er alle sammen katalogisert og identifisert.»11 På bakgrunn av dette uttaler A Guide to Earth History: «Ved fossilenes hjelp kan paleontologer nå gi oss et utmerket bilde av tidligere tiders liv.»12

13, 14. Hvorfor er evolusjonistene blitt skuffet over det økte fossilmaterialet?

13 Hva forteller fossilene nå etter hele denne tiden da det er blitt samlet inn millioner av fossiler? Evolusjonisten Steven Stanley sier at disse fossilene «åpenbarer nye og overraskende ting om vår biologiske opprinnelse».13 Boken A View of Life, som er skrevet av tre evolusjonister, tilføyer: «Fossilenes vitnesbyrd er fullt av tendenser som paleontologer ikke har vært i stand til å forklare.»14 Hva er det disse vitenskapsmennene har funnet som de synes er så «overraskende», og som de ’ikke er i stand til å forklare’?

14 Det som har forvirret disse vitenskapsmennene, er det forhold at det overveldende fossilmaterialet som nå er tilgjengelig, viser nøyaktig det samme som det gjorde på Darwins tid: Grunnleggende slag av livsformer kom plutselig til syne og forandret seg ikke nevneverdig i løpet av lange tidsperioder. Det er aldri blitt funnet noen overgangsformer mellom én større gruppe av livsformer og en annen. Så det fossilene forteller, er akkurat det motsatte av det en ventet.

15. Hvilken slutning trakk en botaniker av sitt studium av fossilenes vitnesbyrd?

15 Den svenske botanikeren Heribert Nilsson beskrev situasjonen på denne måten, etter at han selv hadde forsket i 40 år: «Det er ikke engang mulig å tegne en karikatur av en utvikling på grunnlag av paleobiologiske fakta. Fossilmaterialet er nå så fullstendig at . . . mangelen på serier av overgangsformer ikke kan forklares ved å hevde at materialet er for sparsomt. Mangelen er virkelig, den kommer aldri til å bli avhjulpet.»15

Livet oppstår plutselig

16. a) Hva kunne en vitenskapsmanns beskrivelse få oss til å vente når det gjelder det eldste fossilmaterialet? b) Innfrir fossilenes vitnesbyrd denne forventningen?

16 La oss se litt nærmere på bevisene. Robert Jastrow sier: «En eller annen gang i løpet av den første milliard år oppstod livet på jordens overflate. Fossilene viser at levende organismer klatret langsomt oppover stigen fra enkle til høyere utviklede former.» Denne beskrivelsen kunne få oss til å tro at fossilene har bekreftet at det har foregått en langsom utvikling fra de første «enkle» livsformer til de mer komplekse. Likevel sier den samme boken: «Den kritiske første milliard år, da livet begynte, er ubeskrevne blad av jordens historie.»16

17. Kan de første livsformene omtales som «enkle»?

17 Kan egentlig disse første formene for liv beskrives som «enkle»? Boken Evolution From Space sier: «Når vi går tilbake i tiden til den periode som de eldste bergartene skriver seg fra, ser vi at fossiler av gamle livsformer som er funnet i bergartene, ikke vitner om en enkel begynnelse. Selv om vi kanskje ser på fossile bakterier og fossile alger og mikrosopp som enkle sammenlignet med en hund eller en hest, er fortsatt informasjonsnivået enormt høyt. Mesteparten av livets biokjemiske kompleksitet var til stede allerede da de eldste av jordens bergarter ble dannet.»17

18. Finnes det noen fossiler som viser at encellete skapninger utviklet seg til flercellete?

18 Kan en etter denne begynnelsen i det hele tatt finne noen beviser for at encellete organismer utviklet seg til flercellete? «Fossilmaterialet inneholder ingen spor etter disse første stadier av utviklingen av flercellete organismer,» sier Jastrow.18 Men han tilføyer: «Bergartene inneholder svært lite, bortsett fra bakterier og encellete planter, før et større gjennombrudd fant sted for omkring en milliard år siden, etter om lag tre milliarder år med usynlig utvikling. De første flercellete skapninger kom til syne på jorden.»19

19. Hva skjedde ved begynnelsen til det som omtales som den kambriske perioden?

19 Ved begynnelsen av det som kalles den kambriske periode, inntreffer det altså en dramatisk forandring i fossilmaterialet. Et stort antall forskjellige fullt utviklede, kompliserte sjødyr, mange med et hardt ytre skall, kommer så plutselig til syne at dette ofte omtales som en «eksplosjon» av livsformer. Boken A View of Life beskriver det på denne måten: «Fra begynnelsen av den kambriske periode og omkring ti millioner år framover i tiden dukket alle hovedgruppene av virvelløse dyr med skjelett opp for første gang — den mest imponerende økning i mangfold som noen gang har vært registrert på vår planet.» Sniler, svamper, sjøstjerner, noen hummerlignende dyr som kalles trilobitter, og mange andre sjødyr med en komplisert bygning framstod. Den samme boken kommer også med denne interessante uttalelsen: «Enkelte utdødde trilobitter utviklet faktisk mer kompliserte og effektive øyne enn noen nålevende ledd-dyr har.»20

20. Finnes det noen fossiler av overgangsformer mellom den store mengde kambriske livsformer, og noe som gikk forut for dem?

20 Finnes det fossiler av mellomledd mellom denne enorme mengde livsformer og noe som gikk forut for dem? På Darwins tid fantes det ikke slike fossiler. Han innrømmet: «På det spørsmål, hvorfor vi ikke finner rike, forsteiningsførende avleiringer, tilhørende disse antatte tidligste perioder forut for det kambriske system, kan jeg ikke gi tilfredsstillende svar.»21 Er situasjonen annerledes i dag? Paleontologen Alfred S. Romer merket seg Darwins uttalelse om «den avbrutte måte hvorpå hele grupper av arter plutselig kommer til syne» og skrev: «Under disse [kambriske lag] er det veldige, tykke avleiringer, hvor en kunne vente å finne stamfedrene til de kambriske livsformer. Men vi finner dem ikke. Disse eldre lagene er praktisk talt uten noen vitnesbyrd om liv, og det bildet en i det store og hele danner seg, kunne med god grunn sies å stemme overens med den oppfatning at det fant sted en direkte skapelse ved begynnelsen av den kambriske tid. Darwin sa: ’På spørsmålet om hvorfor vi ikke finner rike fossilførende avleiringer som tilhører disse antatte tidligste perioder forut for det kambriske system, kan jeg ikke gi noe tilfredsstillende svar.’ Det kan heller ikke vi gjøre.»22

21. Hvilke argumenter har ikke holdt stikk, og hvorfor ikke?

21 Enkelte hevder at prekambriske bergarter ble omdannet i for høy grad av varme og trykk til at fossilene kunne bli bevart. Eller de hevder at ingen avleiringer ble avsatt i grunt sjøvann slik at fossilene kunne bli bevart. «Ingen av disse argumentene har holdt stikk,» sier evolusjonistene Salvador E. Luria, Stephen Jay Gould og Sam Singer. De tilføyer: «Geologer har oppdaget mange uforandrede prekambriske sedimenter, og de inneholder ingen fossiler av kompliserte organismer.»23

22. Hva sa en biokjemiker på grunnlag av disse kjensgjerningene?

22 Disse kjensgjerningene fikk biokjemikeren D. B. Gower til å uttale: «Skapelsesberetningen i 1. Mosebok og evolusjonsteorien kunne ikke forenes. Den ene måtte være riktig og den andre gal. Fossilenes vitnesbyrd stemte overens med 1. Moseboks beretning. I de eldste bergartene fant vi ikke en serie fossiler som viste gradvise forandringer fra de mest primitive skapninger til de mer utviklede former. Nei, i de eldste bergartene viste fullt ferdige arter seg plutselig. Mellom hver art var det en total mangel på fossiler av overgangsformer.»24

23. Hvilken slutning trakk en zoolog?

23 Zoologen Harold Coffin trakk denne slutningen: «Hvis det er riktig at det har foregått en fremadskridende utvikling fra det enkle til det kompliserte, burde forfedrene til disse fullt ferdige levende skapninger i kambrium bli funnet; men de er ikke blitt funnet, og vitenskapsmennene innrømmer at det er små utsikter til at de noen gang vil bli funnet. Bare på grunnlag av kjensgjerningene, på grunnlag av det som i virkeligheten er blitt funnet i jorden, er det den teorien som går ut på at de viktigste livsformene er blitt til ved en plutselig skapelsesakt, som stemmer best.»25

Gjentatte plutselige tilsynekomster av livsformer, små forandringer

24. Forteller fossilene i lagene over kambrium det samme?

24 I lagene over kambrium forteller fossilenes vitnesbyrd gjentatte ganger det samme: Nye slag av dyr og nye slag av planter kommer plutselig til syne, uten noen forbindelse med noe som har levd før dem. Og når de først har dukket opp, fortsetter de å eksistere uten å gjennomgå større forandringer. The New Evolutionary Timetable sier: «Fossilenes vitnesbyrd viser nå at det er karakteristisk at artene overlever som arter i 100 000 generasjoner eller endog i en million eller i enda flere generasjoner, uten at de utvikler seg noe særlig. . . . De fleste arter utvikler seg lite fra de oppstår, til de dør ut.»26

25. Hvilken bemerkelsesverdig stabilitet har insektene vist?

25 Insektene kom for eksempel plutselig til syne i de fossilførende lag i stort antall, uten noen evolusjonære forfedre. De har heller ikke forandret seg mye fram til i dag. Angående et funn av en fossil flue som ble omtalt som «40 millioner år gammel», sa dr. George Poinar jr.: «Disse skapningenes indre anatomi er bemerkelsesverdig lik den du finner hos fluer i dag. Vingene og bena og hodet, ja, også de indre cellene, ser svært moderne ut.»27 Og i en melding i Toronto-avisen The Globe and Mail stod det: «De har omtrent ikke gjort noen synlige fremskritt i løpet av de 40 millioner år som de har kjempet seg oppover utviklingens stige.»28

26. Hvordan viser planter og dyr den samme stabilitet?

26 Bildet er omtrent det samme når det gjelder plantene. I bergartene er det blitt funnet fossile blad av mange trær og busker som er svært lite forskjellige fra bladene på slike planter i dag: eik, valnøttre, hickory, vinranke, magnolia, palme og mange andre. Dyreslagene følger det samme mønster. Forfedrene til dem som lever i dag, kommer plutselig til syne i de fossilførende lag, og de var svært lik sine nålevende motstykker. Det finnes mange varieteter, men det er lett å se at alle tilhører samme «slag». Tidsskriftet Discover trekker fram et slikt eksempel: «Dolkhalene . . . har eksistert på jorden praktisk talt uten å gjennomgå forandringer i 200 millioner år.»29 De som døde ut, fulgte også dette mønstret. Dinosaurer kommer for eksempel plutselig til syne i de fossilførende lag. Det er ingen mellomledd mellom dem og antatte forfedre. De formerte seg kraftig, og deretter døde de ut.

27. Hva sier et vitenskapelig tidsskrift om evolusjonære «forbedringer»?

27 Om dette sier et tidsskrift som utgis av Chicagos naturhistoriske museum: «Artene kommer svært plutselig til syne, viser små eller ingen forandringer i løpet av den tid de opptrer i den fossile beretning, og deretter forsvinner de brått. Og det er ikke alltid klart, nei, det er faktisk sjelden klart, at etterkommerne var bedre tilpasset enn sine forgjengere. Det er med andre ord vanskelig å finne biologiske forbedringer.»30

Ingen overgang

28. Er det noen gang blitt funnet overgangsformer av knokler og organer?

28 En annen vanskelighet for utviklingslæren er det faktum at en aldri blant fossilene finner noen delvis ferdige knokler eller organer som kan oppfattes som begynnelsen til noe nytt. Det finnes for eksempel fossiler av forskjellige former for flygende skapninger — fugler, flaggermus og de utdødde flygeøglene Pterodactyloidae. Ifølge utviklingsteorien må de ha utviklet seg fra overgangsformer. Men det er ikke blitt funnet noen slike overgangsformer. Det er ikke antydning til dem. Finnes det noen fossiler av sjiraffer med en hals som er to tredjedeler eller tre fjerdedeler så lang som sjiraffenes nåværende hals? Finnes det noen fossiler av fugler som er i ferd med å utvikle et nebb av et krypdyrs kjever? Finnes det noen fossiler av fisker som er i ferd med å utvikle et amfibiums bekken, eller av fiskefinner som holder på å bli til slike ben, føtter og tær som amfibiene har? Det har ikke vist seg å være fruktbart å lete etter slike fossiler.

29. Hva sier evolusjonister nå om antatte overgangsformer?

29 Tidsskriftet New Scientist sa at utviklingslæren «forutsier at et fullstendig fossilmateriale vil omfatte nedstamningslinjer hvor organismene viser gradvise forandringer kontinuerlig i lange tidsperioder». Men tidsskriftet innrømmet: «Dessverre innfrir ikke fossilmaterialet denne forventningen, for de enkelte fossile arter er sjelden knyttet til hverandre ved kjente mellomformer. . . . kjente fossile arter viser tydelig at de ikke har utviklet seg, selv ikke i løpet av millioner av år.»31 Og genetikeren Stebbins skriver: «Vi kjenner ikke til noen overgangsformer mellom noen av de viktigste rekker av dyr og planter.» Han omtaler «de store kløftene som eksisterer mellom mange hovedavdelinger av organismer».32 The New Evolutionary Timetable erkjenner: «Fossilmaterialet dokumenterer ikke på en overbevisende måte en eneste overgang fra en art til en annen. Dessuten bestod artene i forbausende lange tidsperioder.»33 — Uthevet av oss.

30. Hva bekrefter en omfattende undersøkelse?

30 Dette er i harmoni med de omfattende undersøkelser som ble foretatt av Geologisk forening i London og Paleontologisk forening i England. John N. Moore, som er professor i naturvitenskap, sa om resultatene av disse undersøkelsene: «Cirka 120 vitenskapsmenn, hvorav alle er spesialister, utarbeidet 30 kapitler som utgjør et imponerende verk på over 800 sider, for å presentere fossilenes vitnesbyrd om planter og dyr inndelt i cirka 2500 grupper. . . . Hver hovedform av planter og dyr viser seg å ha en historie som er særegen i forhold til alle andre formers historie. Grupper av både planter og dyr fremtrer plutselig i de fossilførende lag. . . . Hvaler, flaggermus, hester, primater, elefanter, harer, ekorn og så videre er alle like særegne første gang de står fram, som de er nå. Det finnes ikke noe spor etter en felles stamform, langt mindre et mellomledd som knytter dem til et krypdyr, den formentlige stamfar.» Moore tilføyde: «Grunnen til at det ikke er blitt funnet noen overgangsformer i de fossilførende lag, er høyst sannsynlig at det overhodet ikke eksisterer noen overgangsformer på fossilstadiet. Det har høyst sannsynlig aldri vært noen overganger mellom dyreslagene og/eller planteslagene.»34

31. Forteller fossilene noe annet nå enn det de fortalte på Darwins tid?

31 Det som var sant på Darwins tid, er derfor like sant i dag. Fossilene forteller det samme i dag som zoologen D’Arcy Thompson for noen år siden gav uttrykk for: «Til tross for at vi i 80 år har studert Darwins utviklingslære, har vi ikke lært hvordan fugler har utviklet seg fra krypdyr, hvordan pattedyr har utviklet seg fra tidligere firføtte dyr, hvordan firføtte dyr har utviklet seg fra fisker, og hvordan virveldyr har utviklet seg fra virvelløse dyr. . . . å søke etter overgangsformer som danner bro over kløftene, vil være forgjeves, og det for bestandig.»35

Hva med hesten?

32. Hva blir ofte presentert som et klassisk eksempel på utvikling?

32 Men det er ofte blitt sagt at i det minste hestens utvikling er et klassisk eksempel på en utvikling som er påvist ved hjelp av fossilmaterialet. Som The World Book Encyclopedia sier: «Hester er blant de best dokumenterte eksempler på utvikling.»36 Illustrasjoner av dette viser først et nokså lite dyr og slutter med den store hesten vi har i dag. Men støtter fossilene dette?

33. Støtter egentlig fossilmaterialet dette synet?

33 Oppslagsverket Encyclopædia Britannica uttaler: «Hestens utvikling har aldri foregått i en rett linje.»37 Med andre ord viser ikke fossilmaterialet noe sted en gradvis utvikling fra det lille dyret til den store hesten. Evolusjonisten Hitching sier om denne fremste utviklingsmodellen: «Den som en gang ble fremstilt som så enkel og direkte, er nå så komplisert at det å godta én versjon framfor en annen mer er en trossak enn et fornuftig valg. Eohippus, som antas å ha vært den første hesten, og som ekspertene hevder lenge har vært utdødd, slik at vi bare kjenner den gjennom fossiler, kan godt være nålevende. Sannsynligvis er den ikke en hest i det hele tatt, men et sky dyr på størrelse med en rev. Det kalles fjellgrevling og piler omkring i den afrikanske krattskogen.»38

34, 35. a) Hvorfor betviler enkelte nå den plassering Eohippus har fått? b) Er det blitt funnet noen evolusjonære forfedre til de forskjellige varieteter av fossile hester?

34 Ved å si at den lille Eohippus er hestens stamfar, tøyer en fantasien litt vel langt, særlig i betraktning av det The New Evolutionary Timetable sier: «Det var vanlig antatt at [Eohippus] sakte, men sikkert hadde utviklet seg til et mer hestelignende dyr.» Men støtter kjensgjerningene denne antagelsen? «De fossile artene av [Eohippus] viser små tegn til evolusjonære forandringer,» svarer boken. Derfor kommer den med følgende innrømmelser angående fossilmaterialet: «Det dokumenterer ikke hele hestefamiliens historie.»39

35 Derfor sier enkelte vitenskapsmenn nå at den lille Eohippus aldri var en slags hest eller en stamfar til en hest. Og hver type fossil som ble føyd inn i hestens avstamningslinje, viste en bemerkelsesverdig stabilitet. Det var ingen overgangsformer mellom disse og andre som en mente hesten hadde utviklet seg fra. Det bør heller ikke være overraskende at det finnes fossiler av hester av forskjellige størrelser og forskjellige former. Også i dag varierer hestene fra små ponnier til store trekkhester. Alle er raser innen hesteslekten.

Hva fossilene egentlig forteller

36. Hva forteller egentlig fossilenes vitnesbyrd?

36 Når vi undersøker fossilene, ser vi at de ikke vitner om en utvikling. Fossilenes vitnesbyrd peker heller i retning av en skapelse. Fossilene viser at mange forskjellige slag av livsformer kom plutselig til syne. Mens det var stor variasjon innen hvert slag, var det ingen mellomledd mellom disse slagene og forfedre som det hevdes at de har utviklet seg fra. Det var heller ikke noen mellomledd mellom dem og forskjellige slag av livsformer som kom etter dem. Ulike slag av livsformer fortsatte å bestå uten å gjennomgå store forandringer i lange tidsperioder. Noen av dem har dødd ut, mens andre har overlevd helt fram til i dag.

37. Hvordan innrømmer en evolusjonist dette?

37 «Utviklingstanken kan ikke betraktes som en vektig, vitenskapelig forklaring på at de mange livsformene eksisterer,» konkluderer evolusjonisten Edmund Samuel i sin bok Order: In Life. Hvilken begrunnelse oppgir han? Han sier: «Ingen nøyaktig analyse av biogeografisk utbredelse eller av fossilmaterialet kan direkte støtte utviklingslæren.»40

38. Hvilken slutning vil en upartisk gransker trekke?

38 En upartisk gransker vil uten tvil trekke den konklusjon at fossilene ikke støtter utviklingsteorien. Fossilenes vitnesbyrd gir på den annen side argumentene til støtte for at det har foregått en skapelse, stor vekt. Som zoologen Coffin sa: «For ikke-religiøse vitenskapsmenn utgjør fossilene, vitnesbyrdet om livet i fortiden, det siste og endelige vitnesbyrd, for fossilenes vitnesbyrd er den eneste autentiske beretning om livet som er tilgjengelig for vitenskapen. Hvis ikke fossilenes beretning er i harmoni med evolusjonsteorien — og vi har sett at den ikke er det — hva lærer den oss da? Den forteller oss at planter og dyr ble skapt som grunnleggende former. De grunnleggende kjensgjerninger vedrørende fossilene støtter en skapelse, ikke en utvikling.»41 Astronomen Carl Sagan innrømmer åpent i sin bok Kosmos: «Fossilmaterialet kunne nok tas til inntekt for troen på en skaper.»42

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 54]

«Ingen biolog har sett at en større gruppe organismer er blitt til ved utvikling»

[Uthevet tekst på side 57]

Darwin: «Hvis virkelig en hel del arter . . . er kalt til live med én gang, så er denne kjensgjerning ødeleggende for læren om en utvikling»

[Uthevet tekst på side 59]

Fossilene forteller det motsatte av det evolusjonsteorien hadde forutsagt

[Uthevet tekst på side 60]

«Fossiler av gamle livsformer som er funnet i bergartene, [vitner ikke] om en enkel begynnelse»

[Uthevet tekst på side 61]

Darwin: «Hele grupper av arter [kommer] plutselig . . . til syne»

[Uthevet tekst på side 62]

«Det bildet en i det store og hele danner seg, kunne med god grunn sies å stemme overens med den oppfatning at det fant sted en direkte skapelse»

[Uthevet tekst på side 62]

«Det [var] en total mangel på fossiler av overgangsformer»

[Uthevet tekst på side 66]

«Hestens utvikling har aldri foregått i en rett linje»

[Uthevet tekst på side 67]

«Equus-gruppen, som innbefatter alle nålevende hester, . . . kommer plutselig til syne i fossilenes vitnesbyrd . . . deres opprinnelse er ikke dokumentert av kjente fossilfunn»b

[Uthevet tekst på side 70]

«Utviklingstanken kan ikke betraktes som en vektig, vitenskapelig forklaring på at de mange livsformene eksisterer»

[Ramme på side 55]

Den tradisjonelle Troen på skapelsen

utviklingsteori forutsetter forutsetter at fossilene viser

at fossilene viser

1. at svært enkle livsformer 1. at kompliserte livsformer framstår

gradvis kommer til syne plutselig

2. at enkle livsformer gradvis 2. at kompliserte livsformer formerer

forandrer seg og blir seg «etter sitt slag» (sin

mer komplisert biologiske familie), selv om det er

rom for variasjon

3. at det er mange 3. at det ikke er noen overgangsformer

overgangsformer mellom mellom de forskjellige biologiske

de forskjellige slagene familiene

4. at nye kroppsdeler er i ferd 4. at det ikke er noen ufullstendige

med å dannes, for eksempel kroppsdeler; alle kroppsdelene er

lemmer, knokler eller organer fullstendige

[Ramme/bilde på side 56]

En bok om utviklingslæren inneholder en slik tegning med denne teksten: «FRA FISK TIL MENNESKE». Den sier at denne illustrasjonen «viser hvordan bena i fiskens finner utviklet seg til knoklene i menneskets arm og hånd». Den sier også: «Fossilenes vitnesbyrd dokumenterer mange mellomstadier av denne overgangen.» Gjør det egentlig det?a

[Ramme]

(Se den trykte publikasjonen)

Håndledd

Underarm

Albue

Overarm

Skulder

[Ramme/bilder på sidene 68 og 69]

Hva fossilene forteller . . . om livsformenes opprinnelse

Om livets opprinnelse:

«Spor etter liv mangler . . . fullstendig i de første tre fjerdedeler av historien.» — Verden vi lever i⁠c

«De første trinnene . . . er ikke kjent; det finnes ingen spor etter dem.» — Red Giants and White Dwarfs⁠d

Om flercellet liv:

«Hvordan flercellete dyr ble til, og hvorvidt dette trinnet fant sted én eller flere ganger og på én eller flere måter, er fortsatt vanskelige og stadig omdiskuterte spørsmål som det . . . ’i siste instans er helt umulig å gi noe svar på’.» — Science⁠e

«Fossilmaterialet inneholder ingen spor etter disse første stadier av utviklingen av flercellete organismer.» — Red Giants and White Dwarfs⁠f

Om plantelivet:

«De fleste botanikere ser hen til fossilmaterialet som kilden til opplysning. Men . . . det er ikke blitt oppdaget noe som kan hjelpe dem. . . . Det finnes ingen vitnesbyrd om opprinnelsen.» — The Natural History of Palms⁠g

Om insektene:

«Fossilmaterialet gir ingen opplysninger om insektenes opprinnelse.» — Encyclopædia Britannica⁠h

«En har ikke funnet noen fossiler som viser hvordan de aller eldste, primitive insekter så ut.» — The Insects⁠i

Om dyr med ryggsøyle:

«Fossilene gir imidlertid ingen opplysninger om virveldyrenes opprinnelse.» — Encyclopædia Britannica j

Om fiskene:

«Etter alt vi vet, var det ingen ’mellomledd’ mellom denne dyrestammen og noen tidligere livsform. Fisken dukket simpelthen opp på arenaen.» — Dyrenes forunderlige verden k

Om fisker som skal ha blitt til amfibier:

«Nøyaktig hvordan eller hvorfor de gjorde dette, kommer vi sannsynligvis aldri til å få vite.» — The Fishes l

Om amfibier som skal ha blitt til krypdyr:

«Et av de skuffende trekk ved fossilenes vitnesbyrd om virveldyrenes historie er at de forteller så lite om krypdyrenes utvikling i løpet av den første tiden, da egg med skall ble utviklet.» — The Reptiles m

Om krypdyr som skal ha blitt til pattedyr:

«Det finnes ikke noe manglende mellomledd [mellom] pattedyrene og krypdyrene.» — The Reptiles n

«Fossilene åpenbarer dessverre svært lite om de livsformene som vi betrakter som de første virkelige pattedyrene.» — The Mammals o

Om krypdyr som skal ha blitt til fugler:

«Overgangen fra krypdyr til fugler er enda dårligere dokumentert.» — Processes of Organic Evolution p

«Det er ennå ikke blitt funnet noe fossil av et slikt fuglelignende krypdyr.» — The World Book Encyclopedia q

Om aper:

«Uheldigvis er det fossile materialet som skulle gjøre det mulig for oss å følge utviklingen fram til menneskeapenes tilsynekomst, fremdeles håpløst ufullstendig.» — The Primates r

«Det ser for eksempel ut til at moderne aper har oppstått plutselig ingensteds fra. De har ingen fortid, ingen fossile forfedre.» — Science Digest s

Fra ape til menneske:

«Ingen fossiler eller noe annet fysisk bevismateriale knytter mennesket direkte til apene.» — Science Digest t

«Menneskefamilien består ikke av en enkelt avstamningslinje som fører fra en apelignende form til vår art.» — The New Evolutionary Timetable u

[Bilde på side 58]

Millioner av fossiler er blitt funnet og oppbevares i museer og laboratorier verden over

[Bilder på side 61]

Tidlig i den perioden som kalles kambrium, kommer fossiler av hovedgruppene av virvelløse dyr til syne som i en iøynefallende «eksplosjon» av livsformer som er uten tilknytning til noen evolusjonære forfedre

Svamp

Trilobitt

Manet

[Bilder på side 63]

Forskjellige og svært kompliserte livsformer kommer plutselig til syne fullt utviklet

Hest

Jordekorn

Sommerfugl

Bregne

Rose

Fisk

[Bilder på side 64]

Ifølge utviklingsteorien har flygende skapninger utviklet seg fra overgangsformer mellom dem og deres antatte forfedre; men ingen slike overgangsformer er blitt funnet

Terne

Kolibri

Ørn

[Bilde på side 65]

Det er ikke blitt funnet fossiler av sjiraffer med en hals som har vært to tredjedeler eller tre fjerdedeler så lang som deres nåværende hals

[Bilder på side 67]

Denne gnageren sies å ligne Eohippus, som en mener at hesten stammer fra. Men det finnes ingen beviser for at Eohippus utviklet seg til noe mer hestelignende