Kapittel 8

Er mutasjoner et grunnlag for utvikling?

1, 2. Hvilken mekanisme hevdes å være grunnlaget for utvikling?

UTVIKLINGSLÆREN står også overfor et annet problem. Hvordan mener en at utviklingen har foregått? Hvilken grunnleggende mekanisme skal ha gjort det mulig for én type livsform å utvikle seg til en annen type? Evolusjonister sier at forskjellige forandringer i cellekjernen spiller en rolle. I første rekke dreier det seg om de tilfeldige forandringene som er kjent som mutasjoner. Forskerne mener at mutasjoner er forandringer i genene og kromosomene i kjønnscellene, for forandringer i dem kan overføres til etterkommerne.

² «Mutasjoner . . . er grunnlaget for evolusjon,» sier et oppslagsverk.¹ Paleontologen Steven Stanley sa noe lignende. Han kalte mutasjoner evolusjonens «råmateriale».² Og genetikeren Peo Koller uttalte at mutasjoner «er nødvendige for at evolusjonen skal gå framover».³

3. Hva slags mutasjoner ville det måtte være snakk om?

³ Men det er ikke bare en hvilken som helst slags mutasjon som utviklingen forutsetter. Robert Jastrow påpekte at det er nødvendig med «en langsom opphoping av gunstige mutasjoner».⁴ Og Carl Sagan la til: «Mutasjoner — plutselige forandringer i arveanleggene — utgjør evolusjonens råmateriale. Omgivelsene velger ut de få mutasjonene som øker mulighetene for å overleve i livskampen. Dette resulterer i en serie langsomme overganger fra én livsytring til en annen. Dette er selve grunnlaget for nye arter.»⁵

4. Hvilket problem oppstår for dem som hevder at mutasjoner kan ha spilt en rolle for raske evolusjonære forandringer?

 ⁴ Det er også blitt sagt at mutasjoner kan forklare de raske forandringene som teorien om «avbrutt likevekt» regner med. John Gliedman skrev i tidsskriftet Science Digest: «Evolusjonister som arbeider for å revidere evolusjonsteorien, tror at mutasjoner i viktige regulatorgener kan være nettopp den genetiske borhammer som deres sprangteori krever.» Men den britiske zoologen Colin Patterson sa: «Det er fritt for alle å spekulere. Vi vet ingenting om disse viktige regulatorgenene.»⁶ Men bortsett fra slike spekulasjoner er det alminnelig antatt at de mutasjonene som en mener har betydning for evolusjonen, er små, plutselige forandringer som hoper seg opp over en lengre tidsperiode.

5. Hvordan oppstår mutasjoner?

⁵ Hvordan oppstår mutasjoner? En antar at de fleste av dem oppstår i den normale celledelingsprosessen. Men forsøk har vist at de også kan fremkalles av ytre påvirkning, for eksempel av stråling og av kjemiske stoffer. Hvor ofte inntreffer det mutasjoner? Reproduseringen av det genetiske stoffet i cellen er bemerkelsesverdig konstant. Når vi tar i betraktning det antall celler som deler seg i et levende individ, inntreffer det ikke mutasjoner særlig ofte. Et oppslagsverk sa at reproduseringen «av de DNA-kjedene som utgjør en gen, er bemerkelsesverdig nøyaktig. Feilkopiering er sjeldne ulykker».⁷

Er de nyttige, eller er de skadelige?

6, 7. Hvor stor del av mutasjonene er skadelige?

⁶ Hvis gunstige mutasjoner er grunnlaget for evolusjon, bør vi spørre: Hvor stor del av dem er gunstige? Det er alminnelig enighet blant evolusjonistene på dette punktet. Carl Sagan sier for eksempel: «De fleste av dem [er] skadelige eller dødelige.»⁸ Peo Koller uttaler: «Størsteparten av mutasjonene er skadelige for det individet som har den muterte genen. Forsøk viser at  for hver vellykket eller nyttig mutasjon er det mange tusen som er skadelige.»⁹

⁷ Hvis vi ser bort fra «nøytrale» mutasjoner, er det altså 1000 ganger så mange skadelige mutasjoner som mutasjoner som en mener er gunstige. «Slike resultater må vi regne med å få som følge av tilfeldige forandringer som finner sted i et hvilket som helst komplisert system,» sier oppslagsverket Encyclopædia Britannica.¹⁰ Det er grunnen til at mutasjoner hevdes å være ansvarlige for hundrevis av sykdommer som har genetiske årsaker.¹¹

8. Hvordan støtter resultater av forsøk en uttalelse i et oppslagsverk?

⁸ På grunn av mutasjonenes skadelige natur innrømmer et kjent oppslagsverk: «Den kjensgjerning at de fleste mutasjoner er skadelige for organismen, synes å være vanskelig å forene med det syn at mutasjoner er kilden til evolusjonens råmaterialer. De mutanter som er avbildet i lærebøker i biologi, er en samling unormale og vanskapte individer, og det ser ut til at mutasjonsprosessen ikke er konstruktiv, men nedbrytende.»¹² Når mutante insekter ble plassert sammen med normale og måtte konkurrere med dem, ble resultatet alltid det samme. Som G. Ledyard Stebbins uttalte: «Etter et større eller mindre antall generasjoner blir mutantene utryddet.»¹³ De kunne ikke konkurrere, for de var ikke forbedret. De var tvert imot degenerert og i en ugunstig stilling.

9, 10. Hvorfor er det ikke grunnlag for å forutsette at utviklingen skyldes mutasjoner?

⁹ Forfatteren Isaac Asimov, som skriver om vitenskapelige emner, innrømmet: «De fleste mutasjoner er skadelige.» Men så påstod han: «I det lange løp fører mutasjonene ganske visst til at utviklingen går framover og oppover.»¹⁴ Men gjør de det? Ville en prosess som førte til skader i over 999 ganger av 1000, anses for å være nyttig? Hvis du ønsket å bygge hus, ville du da ansette en håndverker som for hvert riktig utført arbeidsstykke utførte 1000 som var mislykket? Ville du like å sitte på med en sjåfør som traff 1000 dårlige  avgjørelser for hver god avgjørelse? Ville du la deg operere av en kirurg som gjorde 1000 feil for hvert riktig håndgrep?

¹⁰ Genetikeren Dobzhansky sa en gang: «Vi kan ikke vente at en ulykke, en vilkårlig forandring, i en eller annen sinnrik mekanisme skal forbedre den. Hvis du stikker en pinne inn i urverket i klokken din eller inn i radioen din, vil du neppe få den til å virke bedre.»¹⁵ Derfor bør du spørre deg selv: Er det fornuftig å tro at alle de forbausende kompliserte celler, organer, lemmer og prosesser som finnes i livsformene, er blitt bygd opp av en prosess som bryter ned?

 Frembringer mutasjoner noe nytt?

11—13. Frembringer mutasjoner noe nytt?

¹¹ Hvis alle mutasjoner var gunstige, ville de da frembringe noe nytt? Nei, det ville de ikke. En mutasjon kan bare føre til en variasjon av en karakteregenskap som allerede er til stede. Mutasjoner frembringer aldri noe nytt.

¹² Et kjent leksikon nevner et eksempel på hva en gunstig mutasjon kan føre til: «En plante som vokser i et tørt område, kan ha en mutant gen som er årsak til at planten får større og sterkere røtter. Denne planten vil ha større sjanser for å overleve enn andre av samme art, for røttene kan suge opp mer vann.»¹⁶ Men har det oppstått noe nytt? Nei, den er fortsatt den samme planten. Den er ikke i ferd med å utvikle seg til noe annet.

¹³ Mutasjoner kan forandre en persons hårfarge eller hårstruktur. Men håret kommer alltid til å være hår. Det kommer aldri til å bli til fjær. En menneskehånd kan bli forandret av mutasjoner. Den kan få fingrer som er abnorme. Noen ganger har det forekommet at hender har fått seks fingrer eller er blitt misdannet på en annen måte. Likevel er de fortsatt hender. De forandrer seg aldri til noe annet. Det oppstår aldri noe nytt, og det kan det heller aldri gjøre.

 Forsøk med bananfluen

14, 15. Hva har de mangeårige forsøk med bananfluer vist?

¹⁴ Få mutasjonsforsøk kan komme opp mot de omfattende forsøk som er foretatt med bananfluen, Drosophila melanogaster. Siden tidlig på 1900-tallet har vitenskapsmenn utsatt millioner av slike fluer for røntgenstråling. Dette har økt mutasjonsfrekvensen til over 100 ganger det normale.

¹⁵ Hva viser de forsøkene som har vært foretatt i alle disse tiårene? Dobzhansky sa om ett av resultatene: «De tydelige eksempler på mutanter av Drosophila, som i så stor utstrekning er blitt brukt innen forskningen i den klassiske genetikk, er nesten uten unntak underlegne i forhold til fluer i vill tilstand hva angår levedyktighet, fruktbarhet og livslengde.»¹⁷ Noe annet forsøkene viste, var at mutasjonene aldri frembrakte noe nytt. Bananfluene fikk misdannede vinger, ben og kropper og andre defekter, men de fortsatte alltid å være bananfluer. Og når mutanter ble paret med hverandre, oppdaget en at det etter en del generasjoner begynte å bli klekt ut noen normale bananfluer. Hvis disse var blitt overlatt til seg selv, ville de normale fluene til slutt ha overlevd, mens mutantene, som er svakere, ville ha dødd ut. På den måten ville bananfluen  ha blitt bevart i den formen som den opprinnelig fantes.

16. Hvordan bidrar arvestoffet til å bevare organismene?

¹⁶ Arvestoffet, DNA, har en bemerkelsesverdig evne til å reparere genetisk skade som det er blitt påført. Dette bidrar til å bevare den slags organismer som det er kodet til å frembringe. Tidsskriftet Scientific American forteller hvordan «livet i enhver organisme og dets kontinuitet fra generasjon til generasjon» blir bevart «av enzymer som kontinuerlig reparerer» genetiske skader. Tidsskriftet sier videre: «Særlig kan betydelige skader i DNA-molekyler fremkalle en krisereaksjon, hvor det foregår en økt syntetisering av de enzymene som reparerer.»¹⁸

17. Hvorfor ble Goldschmidt skuffet over mutasjonsforsøkene?

¹⁷ Forfatteren av boken Darwin Retried forteller av den grunn følgende om nå avdøde Richard Goldschmidt, en høyt ansett genetiker: «Etter å ha iakttatt mutasjoner som ble fremkalt hos bananfluen, i mange år ble Goldschmidt fortvilt. Han klaget over at forandringene var så håpløst mikroskopiske at selv om 1000 mutasjoner ble samlet hos ett eksemplar, ville det likevel ikke oppstå en ny art.»¹⁹

Bjørkemåleren

18, 19. Hva hevdes angående bjørkemåleren, og hvorfor?

¹⁸ I evolusjonistisk litteratur blir det ofte henvist til bjørkemåleren i Storbritannia som et eksempel på utvikling i vår tid. Et naturleksikon sier: «Dette er det mest slående eksempel på en evolusjonær forandring som menneskene noen gang har vært vitne til.»²⁰ Jastrow konstaterte at Darwin var plaget av at han ikke kunne peke på en eneste art som hadde utviklet seg. Deretter sa Jastrow: «Hvis han hadde kjent til den, hadde han hatt et eksempel som ville ha gitt ham det beviset han trengte. Det var et ekstremt sjeldent tilfelle.»²¹ Det dreide seg selvsagt om bjørkemåleren.

¹⁹ Hva var det som skjedde med bjørkemåleren? Først var den lyse formen av denne måleren mer vanlig enn den mørke. Denne lyse typen gikk nesten i ett med de lyse trestammene, og derved var den bedre beskyttet  mot fuglene. Men etter mange års forurensning fra industriområder ble trestammene mørkere. Derfor ble bjørkemålernes lyse farge en ulempe for dem, ettersom fuglene oppdaget dem raskere og spiste dem. Den mørke bjørkemåleren, som hevdes å være en mutant, ville følgelig lettere overleve, fordi det var vanskelig for fuglene å se den på de mørkere trærne. Den mørke typen ble raskt den dominerende.

20. Hvordan viste et britisk legetidsskrift at bjørkemåleren ikke utviklet seg?

²⁰ Men utviklet bjørkemåleren seg til et annet slags insekt? Nei, den var fortsatt nøyaktig den samme bjørkemåleren. Den hadde bare fått en annen farge. Dette er grunnen til at det britiske legetidsskriftet On Call omtalte det å bruke dette eksemplet for å forsøke å bevise utviklingslæren som «beryktet». Tidsskriftet uttalte: «Dette er en utmerket demonstrasjon av kamuflasjens  funksjon. Men siden det begynner og slutter med bjørkemålere uten at noen ny art dannes, er det absolutt ikke noe bevis for en utvikling.»²²

21. Hva kan sies om enkelte bakteriers evne til å bli resistente mot antibiotika?

²¹ Den feilaktige påstanden om at bjørkemåleren er i ferd med å utvikle seg, er ikke enestående. Det finnes flere andre eksempler på noe lignende. Enkelte bakterier har for eksempel vist seg å være resistente mot antibiotika. Det blir derfor pekt på dette som et eksempel på at det finner sted en utvikling. Men de mer hardføre bakteriene er fortsatt den samme typen. De utvikler seg ikke til noe annet. Og det innrømmes til og med at forandringen kanskje ikke har vært forårsaket av mutasjoner, men av at noen bakterier var immune helt fra begynnelsen av. Da de andre ble drept av medikamenter, formerte de immune seg og ble dominerende. Som boken Evolution From Space sier: «Vi tviler imidlertid på at det i disse tilfellene dreier seg om noe annet enn utvelgelse av allerede eksisterende gener.»²³

22. Er det faktum at enkelte insekter er immune mot giftstoffer, ensbetydende med at de er i ferd med å utvikle seg?

²² Den samme prosessen kan ha gjort seg gjeldende i tilfelle med noen insekter som er blitt immune mot giftstoffer som er blitt brukt mot dem. Enten tok giftstoffene livet av de insektene som de ble brukt mot, eller så virket de ikke. De som var drept, kunne ikke utvikle en motstandskraft, siden de var døde. Det at de andre overlevde, kunne bety at de hadde vært immune helt fra starten. En slik immunitet er en genetisk faktor som forekommer hos noen insekter, men ikke hos andre. I alle fall fortsatte insektene å være av samme slag. De utviklet seg ikke til noe annet.

«Etter sitt slag»

23. Hvilken regel som 1. Mosebok formulerer, er også blitt bekreftet av mutasjonene?

²³ Også mutasjonene bekrefter det kjente budskapet i 1. Mosebok, kapittel 1: Livsformene formerer seg bare  «etter sitt slag». Grunnen er at den genetiske koden hindrer en plante eller et dyr i å avvike for mye fra gjennomsnittet. Det kan være stor variasjon (slik vi for eksempel kan se blant mennesker, katter eller hunder), men ikke i den grad at én livsform kan forandre seg og bli til et annet slag. Alle mutasjonsforsøk som har vært foretatt, beviser dette. Loven om biogenesis er dessuten bevist. Den sier at liv bare kommer fra tidligere liv, og at foreldreorganismen og dens avkom tilhører det samme «slag».

24. Hvordan har avlsforsøk vist at livsformene bare formerer seg «etter sitt slag»?

²⁴ Også avlsforsøk bekrefter dette. Vitenskapsmenn har forsøkt å forandre ulike dyr og planter i det uendelige ved krysninger. De har villet undersøke om de med tiden kunne utvikle nye livsformer. Hva er blitt resultatet? Tidsskriftet On Call sier: «De som driver med avl, finner som oftest at de etter noen få generasjoner når det punkt da videre forbedring er umulig, og det er ikke blitt dannet noen ny art . . . Det ser derfor ut til at avlsforsøkene motbeviser utviklingslæren i stedet for å støtte den.»²⁴

25, 26. Hva sier vitenskapelige publikasjoner om grensen for livsformenes evne til å formere seg?

 ²⁵ Tidsskriftet Science kommer med en lignende bemerkning: «Artene har i seg evnen til å gjennomgå mindre modifiseringer av fysiske og andre egenskaper, men dette er begrenset, og sett i perspektiv svinger det omkring et gjennomsnitt.»²⁵ Det livsformene arver, er derfor ikke evnen til å gjennomgå vedvarende forandringer, men i stedet 1) stabilitet og 2) et begrenset variasjonsomfang.

²⁶ Boken Molecules to Living Cells sier følgelig: «Cellene i en gulrot eller i leveren hos en mus bevarer konsekvent sine respektive vevstyper og organismers identitet etter utallige generasjoners formering.»²⁶ Og boken Symbiosis in Cell Evolution sier: «Alt liv . . . reproduseres med en utrolig nøyaktighet.»²⁷ Tidsskriftet Scientific American uttaler: «Det finnes en uendelighet av ulike livsformer, men formene er bemerkelsesverdig like innenfor en bestemt avstamningslinje: griser fortsetter å være griser og eiketrær fortsetter å være eiketrær i generasjon etter generasjon.»²⁸ En som skriver om naturvitenskapelige emner, kom med denne kommentaren: «Når rosebusker blomstrer, er blomstene  alltid roser, aldri kameliablomster. Og geiter føder alltid kje, aldri lam.» Han konkluderte: Mutasjoner «kan ikke forklare utviklingen i sin alminnelighet — hvorfor det finnes fisker, krypdyr, fugler og pattedyr».²⁹

27. Hva var det ved finkene på Galápagosøyene som Darwin tolket feil?

²⁷ At det er rom for variasjon innen et slag, forklarer noe som påvirket Darwins opprinnelige oppfatninger om evolusjonen. Da han var på Galápagosøyene, så han en type fugler som kalles finker. Disse fuglene var av samme type som sine stamfedre på det søramerikanske kontinent, som de tydeligvis var kommet fra. Men det var noen merkverdige forskjeller, for eksempel i formen på nebbet. Darwin tolket dette som evolusjon. Men egentlig var det ikke annet enn nok et eksempel på variasjon innen ett slag, som en skapnings genetiske anlegg gir rom for. Finkene var fortsatt finker. De var ikke i ferd med å bli til noe annet, og det ville de heller aldri bli.

28. Hvordan kan vi si at de vitenskapelige kjensgjerninger er i full overensstemmelse med 1. Moseboks uttalelse om at livsformene bare formerer seg «etter sitt slag»?

²⁸ Det 1. Mosebok sier, er derfor i full overensstemmelse med vitenskapelige kjensgjerninger. Når du sår frø, vil du bare få planter av det «slag» frøet tilhører. Du kan derfor så i tillit til at denne loven har sin gyldighet. Når katter får unger, er det alltid katter de får. Når mennesker blir foreldre, er barna alltid mennesker. Det er variasjon i farge, størrelse og form, men alltid innenfor grensene for det enkelte slag. Har du noen gang sett eksempler hvor dette ikke har vært tilfellet? Det har heller ingen andre sett.

Ikke grunnlag for utvikling

29. Hva sa en biolog om mutasjoner?

²⁹ Konklusjonen er klar. Ingen mengde tilfeldige forandringer i genene kan få ett slag til å forandre seg og bli et annet slag. Som den franske biologen Jean Rostand sa: «Jeg kan umulig få meg til å tro at disse ’arvelighetsfeil’ har kunnet bygge opp hele verden med  dens overflod av kompliserte former og deres forbausende ’tilpasning’, ikke engang ved hjelp av det naturlige utvalg, nei, ikke engang med fordelen av å ha hatt til rådighet de veldige tidsperioder da utviklingen har bearbeidet livsformene.»³⁰

30. Hvordan uttalte en genetiker seg om mutasjoner?

³⁰ Genetikeren C. H. Waddington sa på lignende måte angående troen på mutasjoner: «Dette er i virkeligheten det samme som å si at hvis en begynner med 14 linjer sammenhengende engelsk og forandrer dette med én bokstav om gangen og bare beholder det som det fortsatt er mening i, vil en til slutt komme fram til en av Shakespeares sonetter. . . . for meg synes dette å være en forrykt form for logikk, og jeg mener vi bør være i stand til å gjøre det bedre.»³¹

31. Hvordan omtalte en vitenskapsmann den oppfatning at mutasjonene er utviklingens råmaterialer?

³¹ Sannheten er slik som professor John Moore gav uttrykk for: «En grundig undersøkelse og analyse viser at enhver dogmatisk påstand . . . om at genmutasjonene er råmaterialet i enhver utviklingsprosess som er forbundet med naturlig utvalg, er en myte.»³²

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 99]

«Mutasjoner . . . er grunnlaget for evolusjon»

[Uthevet tekst på side 100]

Mutasjoner sammenlignes med «ulykker» i den genetiske mekanisme. Men ulykker forårsaker skade og er ikke til gagn

[Uthevet tekst på side 101]

«Det ser ut til at mutasjonsprosessen ikke er konstruktiv, men nedbrytende»

[Uthevet tekst på side 105]

«Selv om 1000 mutasjoner ble samlet hos ett eksemplar, ville det likevel ikke oppstå en ny art»

[Uthevet tekst på side 107]

«Det [er] absolutt ikke noe bevis for en utvikling»

[Uthevet tekst på side 107]

Også mutasjonene bekrefter at livsformene formerer seg «etter sitt slag»

[Uthevet tekst på side 108]

«Det ser . . . ut til at avlsforsøkene motbeviser utviklingslæren i stedet for å støtte den»

[Uthevet tekst på side 109]

«Griser fortsetter å være griser og eiketrær fortsetter å være eiketrær i generasjon etter generasjon»

[Uthevet tekst på side 110]

Mutasjoner «kan ikke forklare utviklingen i sin alminnelighet»

[Uthevet tekst på side 110]

«For meg synes dette å være en forrykt form for logikk, og jeg mener vi bør være i stand til å gjøre det bedre»

 [Ramme/bilde på sidene 112 og 113]

Hvilken av dem stemmer med fakta?

Etter å ha lest de foregående kapitlene er det på sin plass å spørre: Hvilken av dem stemmer med fakta — utviklingslæren eller skapelsesberetningen? Nedenfor står en oversikt over hva utviklingslæren forutsetter, hva skapelsesberetningen forutsetter, og hva kjensgjerningene viser.

Det utviklingslæren Det skapelsesberetningen Hva kjensgjerningene

forutsetter forutsetter viser

Liv utviklet seg fra Liv kommer bare fra 1) Liv kommer bare fra

livløst stoff ved tidligere liv; tidligere liv; 2) den

tilfeldigheter i en opprinnelig skapt av kompliserte genetiske

kjemisk evolusjon en intelligent Skaper koden kan ikke på noen

(generatio måte oppstå ved

aequivoca) tilfeldigheter

Fossilene skulle Fossilene skulle vise: Fossilene viser:

vise: 1) at enkle 1) at mange forskjellig- 1) høyst forskjellig-

livsformer gradvis artede, kompliserte livs- artede, kompliserte

ble til; 2) at former kom plutselig til livsformer framstår

overgangsformer syne; 2) at det er store plutselig; 2) hvert

knyttet eldre former kløfter mellom nytt slag er atskilt

til yngre hovedgruppene (slagene); fra tidligere slag;

ingen overgangsformer ingen overgangsformer

Nye slag framstod Ingen nye slag kommer Ingen nye slag kommer

gradvis; gradvis til syne; ingen gradvis til syne, selv

ufullstendige ufullstendige knokler om det er stor

knokler og organer eller organer, men alle variasjon;

i forskjellige deler er ferdigdannet ingen ufullstendige

overgangsstadier knokler eller organer

Mutasjoner: samlet Mutasjoner skadelige for Små mutasjoner er

resultat gunstig; kompliserte livsformer; skadelige, store er

frembringer nye frembringer ikke noe nytt dødelige; frembringer

egenskaper aldri noe nytt

Sivilisasjonen ble Sivilisasjonen like gammel Sivilisasjonen kom til

gradvis til og hadde som mennesket; syne samtidig med

en primitiv, dyrisk komplisert helt fra mennesket; huleboere

begynnelse begynnelsen av levde samtidig med at

det fantes siviliserte

samfunn

Språket utviklet seg Språket like gammelt Språket er like gammelt

fra enkle dyrelyder som mennesket; gamle som mennesket; gamle

til kompliserte språk komplisert språk var ofte mer

moderne språk og fullstendige komplisert enn moderne

språk

Mennesket framstod Mennesket framstod for De eldste skriftlige

for flere millioner omkring 6000 år siden opptegnelser er bare om

år siden lag 5000 år gamle

 . . . den logiske konklusjonen

Når vi sammenligner det som kjensgjerningene viser, med det utviklingslæren forutsetter, og det skapelsesberetningen forutsetter, er det ikke da tydelig hvilken av dem som stemmer med fakta, og hvilken av dem som er i strid med fakta? Vitnesbyrdet fra den levende verden omkring oss og fra fossiler av livsformer som levde for lang tid siden, peker i samme retning: Livet på jorden er blitt skapt; det har ikke utviklet seg.

Nei, livet begynte ikke i en eller annen ukjent «ursuppe». Menneskene er ikke etterkommere etter apelignende stamfedre. I stedet ble et stort antall livsformer skapt som atskilte familier. Hver av dem kunne formere seg og frembringe stor variasjon innenfor sitt eget «slag». Men de kunne ikke krysse den grensen som skiller de forskjellige slagene fra hverandre. Denne grensen, som vi tydelig kan se mellom alle «slag», viser seg i praksis i form av sterilitet. Og skillet mellom slagene beskyttes av hvert enkelt slags særegne genetiske mekanisme.

Det er imidlertid mye mer enn dette som vitner om en Skapers eksistens. Tenk over den forbløffende lovmessighet og orden vi finner på jorden, ja, i hele universet. Dette vitner også om at det finnes en stor Intelligens. I de følgende kapitlene skal vi se litt nærmere på noe av dette — fra det storslåtte universet til de fine former og mekanismer som finnes i den mikroskopiske verden.

[Bilder på side 102]

Hvis en håndverker gjorde 1000 dårlige jobber for hver god jobb, ville du da la ham arbeide for deg?

Ville du sitte på med en sjåfør som traff 1000 dårlige avgjørelser for hver god avgjørelse?

Hvis en kirurg gjorde 1000 feil for hvert riktig håndgrep, ville du da la ham operere deg?

[Bilde på side 103]

Dobzhansky: «Hvis du stikker en pinne inn i . . . radioen din, vil du neppe få den til å virke bedre»

[Bilder på side 104]

Forsøk som er foretatt med bananfluer, har frembrakt mange misdannede mutanter, men de har alltid fortsatt å være bananfluer

Normal bananflue

Mutanter

[Bilder på side 106]

Forandring i bjørkemålerens farge er ikke evolusjon, men bare variasjon innen ett og samme slag

[Bilder på side 108]

Det er variasjon innen hundefamilien, men hunder fortsetter alltid å være hunder

[Bilder på side 109]

Det er stor variasjon blant menneskene, men mennesker formerer seg bare «etter sitt slag»

[Bilde på side 111]

De finkene Darwin iakttok på Galápagosøyene, fortsetter alltid å være finker. Det han iakttok, var derfor variasjon, ikke evolusjon