Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Visste du dette?

Visste du dette?

 Visste du dette?

Hvordan betraktet jødiske religiøse ledere på Jesu tid alminnelige mennesker?

Israels sosiale og religiøse hierarki i det første århundre evt. foraktet dem som hadde liten eller ingen skolegang. Fariseerne sa ifølge Johannes 7:49: «Denne folkemengden som ikke kjenner Loven, de er forbannet.»

Ikke-bibelske kilder viser at de privilegerte klasser med forakt kalte de ulærde massene ʽam haʼạrets, eller «landets folk». Dette var opprinnelig en respektfull betegnelse på dem som bodde i et bestemt område. Den omfattet ikke bare de fattige og dem som stod lavt i samfunnet, men også de framstående. – 1. Mosebok 23:7, fotnote; 2. Kongebok 23:35; Esekiel 22:29.

På Jesu tid ble imidlertid betegnelsen brukt nedsettende om dem som man mente ikke hadde kjennskap til Moseloven, eller som ikke fulgte rabbinske tradisjoner til minste detalj. Misjna (en samling kommentarer som ble grunnlaget for Talmud) advarer mot å overnatte hos ʽam haʼạrets. Ifølge en oppslagsbok sa rabbi Meir, som levde på 100-tallet evt.: «Når en mann gifter bort sin datter til en am ha’aretz, er det som om han binder henne og plasserer henne foran en løve som tråkker på sitt bytte før den sluker det.» (The Encyclopedia of Talmudic Sages) Ifølge Talmud sa en annen rabbiner: «Ulærde mennesker vil ikke få en oppstandelse.»

Hvilken betydning har tittelen ’keiser’, slik den er brukt i Bibelen?

Tittelen ’keiser’ skriver seg fra det romerske familienavnet Cæsar. Dette var familienavnet til Gaius Julius Cæsar, som ble utnevnt til Romas diktator i år 46 fvt. Det var flere etterfølgende romerske herskere som gjorde krav på navnet Cæsar, deriblant tre som er nevnt ved navn i Bibelen – Augustus, Tiberius og Claudius. – Lukas 2:1; 3:1; Apostlenes gjerninger 11:28.

Tiberius ble keiser i år 14 evt. og regjerte i hele den tiden Jesus utførte sin tjeneste. Det var altså han som var keiser da Jesus, som svar på et spørsmål angående betaling av skatt, sa: «Betal tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» (Markus 12:17) Med uttrykket «keiseren» siktet Jesus tydeligvis ikke bare til Tiberius, men til de sivile myndigheter, staten.

Omkring år 58 evt., da apostelen Paulus stod i fare for å bli utsatt for justismord, brukte han sin rett som romersk borger til å anke til keiseren. (Apostlenes gjerninger 25:8–11) Ved å gjøre det bad Paulus om å bli dømt av rikets øverste domstol – ikke nødvendigvis av Nero, som var keiser på den tiden.

Familienavnet Cæsar ble så nær forbundet med den øverste herskeren at navnet fortsatt ble brukt som herskertittel selv etter at det keiserdynastiet som bar Cæsar-navnet, endte.

[Bilde på side 29]

Sølvdenar med bilde av Tiberius