Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor virker livet meningsløst?

Hvorfor virker livet meningsløst?

 Hvorfor virker livet meningsløst?

HVA er det som gir menneskene grunn til å tro at livet kan bli noe mer enn bare «de tomme dagene de lever som en skygge», slik kong Salomo uttrykte det? (Forkynneren 6:12, NO 1978/85) Guds inspirerte Ord, Bibelen, som inneholder nøyaktige og pålitelige opplysninger, lover at livet i framtiden skal bli virkelig meningsfylt. – 2. Timoteus 3:16, 17.

Bibelen forteller hva som var Guds opprinnelige hensikt med jorden. Den forklarer også hvorfor det er så mye urettferdighet, undertrykkelse og lidelse i verden. Hvorfor er det viktig at vi forstår dette? Fordi den viktigste grunnen til at folk føler at livet er helt meningsløst, er at de ikke kjenner til – eller at de velger å ignorere – Guds hensikt med jorden og menneskene.

Hva er Guds hensikt med jorden?

Jehova Gud * skapte jorden for at den skulle være et fullkomment, paradisisk hjem for menneskeheten – et sted der menn og kvinner kunne glede seg over et rikt og meningsfylt liv som fullkomne mennesker i all evighet.  Dette er en grunnleggende sannhet som ikke harmonerer med en utbredt, men ubibelsk oppfatning, nemlig at Gud skapte jorden som et sted der han prøver menneskene for å se om de fortjener et mer meningsfylt liv i åndeverdenen. – Se rammen på side 6:  «Må vi forlate jorden for å få et meningsfylt liv?»

Gud skapte mannen og kvinnen i sitt bilde, noe som innebar at de kunne legge for dagen de samme fine egenskapene som Han har. (1. Mosebok 1:26, 27) Han skapte dem fullkomne. De hadde alt de trengte for å leve et meningsfylt liv i all evighet. Noe av det som ville gjøre livet meningsfylt, var at de skulle fylle jorden og legge den under seg og gjøre resten av jorden til et slikt paradis som Edens hage var. – 1. Mosebok 1:28–31; 2:8, 9.

Hva var det som gikk galt?

Noe må åpenbart ha gått veldig galt. Generelt sett går ikke menneskene inn for å etterligne Guds egenskaper. Jorden er så avgjort ikke noe paradis. Hva skjedde? Våre første foreldre, Adam og Eva, misbrukte sin frie vilje. De ville «bli som Gud» og selv bestemme hva som moralsk sett var «godt og ondt». Ved det de gjorde, fulgte de den opprørske kurs som Satan Djevelen allerede hadde slått inn på. – 1. Mosebok 3:1–6.

Det onde var altså ikke en del av noen mystisk, forutbestemt plan som Gud skal ha hatt. Det onde oppstod da Satan – og senere Adam og Eva – gjorde opprør mot Guds herredømme. Som følge av dette opprøret mistet våre første foreldre paradiset og sin fullkommenhet. De førte synd og død både over seg selv og over alle sine etterkommere – hele menneskeheten. (1. Mosebok 3:17–19; Romerne 5:12) Det er dette som er årsaken til de forholdene og omstendighetene som gjør at livet kan virke så meningsløst.

Hvorfor ikke fjerne det onde med én gang?

Noen spør: Hvorfor fjernet ikke Gud det onde med én gang ved rett og slett å utrydde Satan og de andre opprørerne? Hvorfor begynte han ikke bare på nytt? Men ville det egentlig ha vært klokt? Tenk deg at du hørte om en regjering som straks henrettet enhver som reiste tvil om dens myndighet. Hvordan ville du ha reagert på det? Ville ikke en slik handlemåte virke frastøtende på rettenkende mennesker og undergrave regjeringens moralske autoritet?

Gud valgte å ikke gå til handling mot opprørerne med én gang. I sin visdom har han latt det gå tid, slik at de stridsspørsmålene som oppstod i Edens hage om hans måte å herske på, kunne bli avgjort – én gang for alle.

Alt det onde fjernes

Det som er viktig å huske, er dette: Gud tillater det onde bare i en begrenset periode. Han vet at han kan oppheve de sørgelige følgene av det onde så snart de viktige stridsspørsmålene som ble reist som følge av opprøret mot hans måte å styre på, er blitt avgjort.

Gud har ikke forandret sin hensikt med jorden og menneskene. Gjennom profeten Jesaja forsikrer Jehova oss om at Han er jordens Skaper, den «som ikke skapte den forgjeves, men formet den til å være bebodd». (Jesaja 45:18) Snart skal han sørge for at det blir fullkomne forhold på jorden igjen, slik han fra  begynnelsen av hadde til hensikt at det skulle være. Når det er blitt fastslått at hans måte å styre på er rettferdig, vil han med rette kunne bruke sin uovervinnelige makt til å gjennomføre sin vilje og utrydde alt det onde fullstendig. (Jesaja 55:10, 11) I Fadervår tok Jesus Kristus med en anmodning til Gud om dette. Jesus lærte oss å be: «La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6:9, 10) Hva innebærer det?

Guds vilje med jorden

Guds vilje innebærer blant annet at «de saktmodige skal ta jorden i eie». (Salme 37:9–11, 29; Ordspråkene 2:21, 22) Jesus Kristus skal «utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte». Han skal redde dem «fra undertrykkelse og fra vold». (Salme 72:12–14) Krig vil være borte, og død, tårer, smerte og lidelser vil heller ikke være mer. (Salme 46:9; Åpenbaringen 21:1–4) Utallige mennesker  som har dødd i den tiden Gud har tillatt det onde, kommer til å bli oppreist til liv igjen her på jorden og få mulighet til å oppleve disse og andre velsignelser. – Johannes 5:28, 29.

Jehova skal rette opp all den skade Satans opprør har forårsaket. Det vil han gjøre så fullstendig at «de tidligere trengsler [alt som i dag er årsak til sorg og smerte] virkelig skal være glemt». (Jesaja 65:16–19) Vi har all grunn til å stole på at framtiden blir slik. Gud lyver ikke. Han oppfyller alle sine løfter. Livet kommer ikke lenger til å være «tomhet og jag etter vind». (Forkynneren 2:17) Livet vil tvert imot være svært meningsfylt.

Men hva med livet i dag? Kan det at du vet hva Bibelen lærer, og forstår hva som er Guds hensikt med jorden, gi livet ditt mening nå? Den siste artikkelen i denne serien tar opp dette spørsmålet.

[Fotnote]

^ avsn. 5 Jehova er Guds personlige navn ifølge Bibelen.

[Ramme på side 6]

 Må vi forlate jorden for å få et meningsfylt liv?

I mange hundre år har mennesker som ikke har kjent til Guds hensikt med jorden, hevdet at vi må forlate jorden før vi kan få en virkelig meningsfylt tilværelse.

Noen har sagt at sjeler «eksisterte på et høyere plan før de tok bolig i de enkelte menneskelige legemer». (New Dictionary of Theology) Andre har sagt at sjelen «er innesperret i kroppen som en straff for de syndene den har begått i sin himmelske tilværelse». – Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature.

Greske filosofer, for eksempel Sokrates og Platon, holdt fram dette synet: Det er først når sjelen slipper fri fra de begrensningene som er knyttet til en fysisk menneskekropp, at den blir «befridd for villfarelse, ufornuft, frykt, rått begjær og alle andre menneskelige plager» og «kan leve for all fremtid sammen med gudene». – Platons Faidon, 81, A.

Senere innlemmet såkalte kristne ledere i sin lære de greske filosofenes «antagelser om sjelens iboende udødelighet». – Christianity–A Global History.

Sammenlign disse oppfatningene med tre av Bibelens grunnleggende sannheter:

1. Guds hensikt med jorden er at den skal være et permanent hjem for menneskene, ikke et midlertidig prøvested for å se hvem som fortjener å leve sammen med Gud i himmelen. Hvis Adam og Eva hadde fulgt Guds lover, ville de fremdeles ha levd i et paradis her på jorden. – 1. Mosebok 1:27, 28; Salme 115:16.

2. De fleste religioner lærer at mennesket har en sjel – noe immaterielt inni oss – men det Bibelen lærer, er lettere å forstå. Mennesket er «en levende sjel», skapt av «støv fra jorden». (1. Mosebok 2:7) Bibelen omtaler aldri denne sjelen som udødelig. Den sier at sjelen kan dø – opphøre helt å eksistere. (Salme 146:4; Forkynneren 9:5, 10; Esekiel 18:4, 20) Den første menneskesjelen, Adam, døde virkelig og vendte tilbake til det støvet han var skapt av. Han vendte tilbake til ikke-eksistens. – 1. Mosebok 2:17; 3:19.

3. Menneskets utsikter til framtidig liv avhenger ikke av en udødelig sjel som forlater kroppen og går til en eller annen åndeverden, men av Guds løfte om en oppstandelse fra de døde til liv på en paradisisk jord. – Daniel 12:13; Johannes 11:24–26; Apostlenes gjerninger 24:15.