Hva vil det si å være lojal?

DE JØDISKE hasideerne fra det andre århundre f.v.t. så på seg selv som oppriktig lojale. Navnet deres kommer fra det hebraiske ordet chasịdh, som blir oversatt med «lojal». Det er avledet av substantivet chẹsedh, som er blitt gjengitt med «kjærlig godhet», «lojal kjærlighet», «godhet», «barmhjertighet» og «miskunn». Ifølge Theological Dictionary of the Old Testament er chẹsedh en «aktiv, sosial og vedvarende egenskap [og] betegner ikke bare en holdning hos et menneske, men også den handling som utgår fra denne holdningen. Det er en handling som bevarer eller virker til fremme av liv. Det er en inngripen til beste for noen som er utsatt for motgang eller nød. Det er en tilkjennegivelse av vennskap».

Det sier seg selv at det på mange språk ikke er mulig å bruke bare ett ord for å uttrykke den fulle meningen med det som er forbundet med dette hebraiske uttrykket som er brukt i Bibelen. I bibelsk forstand betyr lojalitet mer enn at man trofast overholder sine forpliktelser. Det innbefatter tanken om kjærlig hengivenhet og om at en tar positive skritt til gagn for andre. For å forstå hva sann lojalitet innebærer, kan vi tenke over hvordan Jehova viste lojalitet overfor Abraham, Moses, David, Israels nasjon og menneskeheten generelt.

Jehova viste lojalitet

Jehova sa til sin venn Abraham: «Jeg er et skjold for deg.» (1. Mosebok 15: 1; Jesaja 41: 8) Dette var ikke tomme ord. Jehova beskyttet og utfridde Abraham og hans husstand fra farao og fra Abimelek. Han hjalp Abraham til å redde Lot fra fire konger som hadde sluttet forbund med hverandre. Da Abraham var 100 år og Sara var 90, gav Jehova dem forplantningsevnen tilbake, slik at den lovte Ætt kunne komme gjennom dem. Jehova kommuniserte regelmessig med Abraham ved hjelp av syner, drømmer og engler. Jehova viste lojalitet mot Abraham mens han levde, og også lenge etter at han var død. Opp gjennom århundrene holdt Jehova sine løfter til Abrahams etterkommere, Israels nasjon, til tross for deres opprørskhet. Jehova viste i sitt forhold til Abraham hva sann lojalitet er — kjærlighet omsatt i handling. — 1. Mosebok, kapitlene 12 til 25.

Det ble sagt at «Jehova talte til Moses ansikt til ansikt, slik som en mann taler til sin neste». (2. Mosebok 33: 11) Ja, det var ingen annen profet før Jesus Kristus som hadde et så fortrolig forhold til Jehova som Moses. Hvordan viste Jehova lojalitet overfor Moses?

Da Moses var 40 år gammel og hadde både myndighet og gode evner, handlet  han formastelig ved at han egenrådig påtok seg å utfri sitt folk. Men tiden var ikke inne. Han måtte flykte for livet. I 40 år gjette han sauer i Midjan. (Apostlenes gjerninger 7: 23—30) Likevel forlot ikke Jehova ham. Da tiden var inne, ble Moses ført tilbake for å lede Israel ut av Egypt.

På lignende måte var Jehova lojal mot David, den velkjente andre kongen i Israel. Mens David fortsatt bare var en ungdom, sa Jehova til profeten Samuel: «Reis deg, salv ham, for han er det!» Fra da av beskyttet og veiledet Jehova David lojalt mens han vokste i modenhet og kvalifiserte seg for oppgaven som konge i Israel. Jehova utfridde ham av «løvens labb og av bjørnens labb» og av filisterkjempen Goliats hånd. Jehova gav David seier på seier over Israels fiender, og han utfridde ham da den skinnsyke og hatefulle Saul ville støte spydet gjennom ham. — 1. Samuelsbok 16: 12; 17: 37; 18: 11; 19: 10.

David var som kjent ingen fullkommen mann. Han syndet faktisk grovt. Men i stedet for å forlate ham viste Jehova lojal kjærlighet mot David, som angret dypt. I løpet av Davids liv gikk Jehova gjentatte ganger til handling for å bevare og virke til fremme av liv. Han grep inn til beste for den som led nød. Dette var virkelig kjærlig godhet! — 2. Samuelsbok 11: 1 til 12: 25; 24: 1—17.

Israels nasjon som et hele kom i et spesielt, innviet forhold til Jehova da israelittene godtok betingelsene i den mosaiske lovpakten ved Sinai-fjellet. (2. Mosebok 19: 3—8) Derfor blir Israel framstilt som om det stod i et ekteskapsforhold til Jehova. Til Israel ble det sagt: «Jehova kalte på deg som om du var en hustru.» Og Jehova sa videre: «Med kjærlig godhet til uavgrenset tid vil jeg vise deg barmhjertighet.» (Jesaja 54: 6, 8) På hvilken måte viste Jehova lojalitet i dette spesielle forholdet?

Jehova tok initiativet til å dekke israelittenes behov og til å styrke båndene dem imellom. Han utfridde dem av Egypt, organiserte dem slik at de ble en nasjon, og førte dem inn i ’et land som fløt med melk og honning’. (2. Mosebok 3: 8) Han sørget for at de regelmessig fikk åndelig undervisning gjennom prestene, levittene og en lang rekke profeter og sendebud. (2. Krønikebok 17: 7—9; Nehemja 8: 7—9; Jeremia 7: 25) Når nasjonen begynte å tjene andre guder, irettesatte Jehova dem. Når de angret, tilgav han dem. Israels nasjon var en vanskelig «hustru» å ha med å gjøre. Likevel var ikke Jehova snar til å forkaste folket. På grunn av sine løfter til Abraham holdt Jehova seg lojalt til israelittene inntil hans hensikter i forbindelse med dem var fullført. (5. Mosebok 7: 7—9) For et godt eksempel for ektefolk i dag!

Jehova er også lojal mot menneskeheten generelt ved at han sørger for at alle mennesker, både rettferdige og urettferdige, kan få dekket sine grunnleggende behov. (Matteus 5: 45; Apostlenes gjerninger 17: 25) Og  ikke bare det — han gav også sin egen Sønn som et gjenløsningsoffer, slik at alle mennesker kan få mulighet til å bli utfridd av trelldommen under synd og død og glede seg over de strålende utsiktene til fullkomment, evig liv i paradiset. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Det at gjenløsningen ble skaffet til veie, er det aller viktigste som er blitt gjort for å bevare og virke til fremme av liv. Det var virkelig «inngripen til beste for noen som er utsatt for motgang eller nød».

Vis din lojalitet ved å ta positive skritt

Ettersom lojalitet er synonymt med kjærlig godhet, innebærer det også i høy grad tanken om gjensidighet. Hvis du blir vist kjærlig godhet, kan det ventes at du viser det samme tilbake. Lojalitet blir gjengjeldt med lojalitet. Det er tydelig at David forstod hva som ligger i uttrykket chẹsedh. Han sa: «Jeg skal bøye meg mot ditt hellige tempel, og jeg skal prise ditt navn.» Hvorfor? «For din kjærlige godhets og for din sannferdighets skyld.» (Salme 138: 2) Som en som erfarte Jehovas kjærlige godhet, ble David åpenbart tilskyndt til å tilbe og lovprise Jehova. Når vi tenker over den kjærlige godhet Jehova viser oss, får vi da et ønske om å gjøre noe til gjengjeld? Hvis noen for eksempel vanærer Jehovas navn, vil da det at du er opptatt av hans ry, motivere deg til å ta til orde og forsvare ham?

Det var det som skjedde med en mann som forholdsvis nylig var blitt en kristen, da han og hans kone var i begravelsen til en slektning som var blitt drept i en motorsykkelulykke. Det var en borgerlig begravelse, og de som var til stede, fikk anledning til å si noen ord om den avdøde. En taler begynte å anklage Gud for at denne unge mannen hadde dødd så altfor tidlig. Han sa at ’Gud ville ha ham i himmelen, så han tok ham’. Vår kristne bror følte at han ikke kunne forholde seg taus. Han gikk opp på podiet, selv om han verken hadde bibel eller notater. «Tror dere at en barmhjertig, medfølende og allmektig Gud synes at situasjoner som dette er helt i orden?» spurte han. Han holdt så en ti minutter lang improvisert tale hvor han siterte skriftsteder fra Bibelen, forklarte hvorfor vi dør, redegjorde for hva Gud har gjort for å redde menneskeheten fra døden, og fortalte om det storslagne håpet om en oppstandelse til evig liv på en paradisisk jord. De mer enn hundre som var til stede, gav ham spontan og lang applaus. Senere sa broren: «Jeg følte en indre glede som jeg aldri hadde opplevd tidligere. Jeg takket Jehova for at han hadde undervist meg i sin visdom, og for at han gav meg muligheten til å forsvare hans hellige navn.»

Lojalitet mot Jehova innbefatter lojalitet mot hans Ord, Bibelen. Hvorfor? Fordi Jehova gjennom Bibelen lærer oss hvordan vi bør leve. De lovene og prinsippene som er nedskrevet der, er virkelig de beste og mest gagnlige forskriftene vi kan leve etter. (Jesaja 48: 17) Ikke la press fra andre eller dine egne svakheter få deg til å vike av fra troskapen mot Jehovas lover. Hold deg lojalt til Guds Ord.

Lojalitet mot Gud innebærer også lojalitet mot hans organisasjon. I årenes løp har det nødvendigvis vært korrigeringer og justeringer av vår forståelse av visse skriftsteder. Det er faktisk ingen som er så velnært åndelig sett som vi. (Matteus 24: 45—47) Det er ikke tvil om at Jehova har holdt seg til sin organisasjon i vår tid. Kan ikke vi gjøre det samme? A.H. Macmillan gjorde det. Kort tid før han døde, sa han: «Fra jeg i september 1900, som 23-åring, innviet meg til Gud, har jeg sett Jehovas organisasjon vokse fra en liten begynnelse til et verdensomfattende samfunn av lykkelige mennesker som nidkjært forkynner hans sannheter. . . . Jeg er mer overbevist enn noensinne, nå som jeg ser at slutten på min tjeneste for Gud på jorden nærmer seg, at Jehova har ledet sitt folk og gitt dem nøyaktig hva de  har trengt, i rette tid.» Bror Macmillan tjente trofast og lojalt i nesten 66 år, til han døde 26. august 1966. Han var et fint eksempel når det gjelder lojalitet mot Guds synlige organisasjon.

Vil vi, i tillegg til å være lojale mot organisasjonen, være lojale mot hverandre? Hvis vi blir utsatt for brutal forfølgelse, vil vi da være lojale mot våre brødre og søstre? Under den annen verdenskrig var brødrene i Nederland gode eksempler med hensyn til det å være lojale. Klaas de Vries, en eldste i menigheten i Groningen, ble utsatt for grusomme og nådeløse avhør av nazistenes Gestapo. Deretter ble han plassert i enecelle i tolv dager med bare vann og brød å leve av og så avhørt igjen. Nazistene rettet en revolver mot ham, truet med å drepe ham og gav ham to minutter til å røpe hvor ansvarlige brødre oppholdt seg, og til å gi annen viktig informasjon. Det eneste Klaas sa, var: «Dere får ikke vite noe av meg. . . . Jeg vil ikke bli en forræder.» Tre ganger ble han truet med revolveren. Til slutt gav Gestapo opp, og Klaas ble sendt til et annet fengsel. Han forrådte aldri sine brødre.

Omfatter vår lojalitet vår aller nærmeste — vår ektefelle? Er vi lojale mot vårt ekteskapsløfte, på samme måte som Jehova viste troskap i sitt paktsforhold til Israels nasjon? En må ikke bare vise en urokkelig troskap, men aktivt strebe etter å ha et nært forhold til sin ektefelle. Ta initiativet for å trygge ditt ekteskap. Bruk tid sammen, snakk fritt og åpent med hverandre, støtt og oppmuntre hverandre, lytt til hverandre, le sammen, gråt sammen, hygg dere sammen, samarbeid for å nå felles mål, gå inn for å glede hverandre, vær venner. Vær spesielt forsiktig så du ikke utvikler romantiske følelser overfor en annen. Selv om det er riktig og passende å stifte bekjentskap med og til og med å bli nære venner med andre enn ens ektefelle, skal romantiske følelser være forbeholdt ektefellen. La ingen få komme mellom deg og din ektefelle. — Ordspråkene 5: 15—20.

Forbli lojal mot dine trosfeller og din familie. Ikke glem dem etter hvert som årene går. Hold kontakten, skriv, ring og besøk dem. Uansett hvor livets vei måtte føre deg, så anstreng deg for ikke å skuffe dem. Sørg for at de med glede kan si at de kjenner deg eller er i slekt med deg. Det at du er lojal mot dem, vil styrke deg med hensyn til å gjøre det som er rett, og vil være en kilde til oppmuntring for deg. — Ester 4: 6—16.

Ja, sann lojalitet omfatter det å ta positive skritt for å bevare forhold som er dyrebare for oss. Gjør hva du kan for å gjengjelde Jehovas kjærlige godhet. Etterlign Jehovas lojalitet i din omgang med den kristne menighet, din ektefelle, familien din og vennene dine. Forkynn lojalt om Jehovas egenskaper for dine medmennesker. Salmisten sa det fint: «Om Jehovas uttrykk for kjærlig godhet vil jeg synge endog til uavgrenset tid. Fra generasjon til generasjon skal jeg gjøre din trofasthet kjent med min munn.» (Salme 89: 1) Blir vi ikke tiltrukket av en slik Gud? Jo, og «hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid». — Salme 100: 5.

[Bilde på side 23]

A.H. Macmillan