Hvilket syn er mest fornuftig?
Hvilket syn er mest fornuftig?
INGEN mennesker var vitne til livets begynnelse på jorden. Det er heller ingen som har sett én type liv utvikle seg til en annen type – for eksempel et krypdyr til et pattedyr. * Vi må derfor se på hva de tilgjengelige fakta viser, for å trekke konklusjoner om livets opprinnelse. Og vi må la faktaene tale for seg i stedet for å tvinge dem til å si det vi vil at de skal si.
Mange ateister ser imidlertid naturvitenskap gjennom materialismens briller. Materialisme er en filosofisk retning som antar at livets opprinnelse har rent materielle (stofflige) årsaker. «Vi har på forhånd bestemt oss for å holde fast ved . . . materialismen», skrev evolusjonisten Richard C. Lewontin. «Denne materialismen er absolutt, for vi kan ikke la en Guddom få foten innenfor.» Materialister omfavner derfor det eneste alternativet de har – evolusjon.
Også religiøse mennesker tar kanskje utgangspunkt i noen forutsetninger som gir dem et fordreid bilde av vitenskap. Som nevnt er det for eksempel noen kreasjonister som holder fast ved den feilaktige oppfatningen at Gud skapte verden på seks bokstavelige dager for noen få tusen år siden. Fordi de på forhånd har bestemt seg for å holde fast ved denne oppfatningen, prøver de å tvinge bevismaterialet til å stemme med sin ekstremt bokstavelige tolkning av Bibelen. (Se rammen «Hvor lang er en ’dag’?» på side 9.) De som har slike ytterliggående synspunkter, både når det gjelder Bibelen og vitenskap, kommer ikke fram til tilfredsstillende svar når de forsøker å finne et solid grunnlag for det de tror på.
Hvilket syn stemmer med alle faktaene?
Når det gjelder opprinnelsen til de komplekse molekylene som levende organismer består av, tror noen evolusjonister dette:
1. Nøkkelelementer ble på en eller annen måte satt sammen til grunnleggende molekyler.
2. Disse molekylene ble så knyttet sammen i nøyaktig de sekvensene som var nødvendige for å danne DNA, RNA eller proteiner med evnen til å lagre den informasjonen som trengtes for å utføre oppgaver som er nødvendige for liv.
3. Molekylene dannet på en eller annen måte de spesifikke sekvensene som var nødvendige for at de skulle kunne kopiere seg selv. Uten kopiering kan det verken være noen evolusjonær utvikling eller noe liv overhodet.
Hvordan var det de livsnødvendige molekylene ble dannet og fikk sine enestående evner, hvis det ikke var en intelligent designer som stod bak? Evolusjonsforskningen kan ikke gi gode nok forklaringer på eller tilfredsstillende svar på spørsmål om selve opprinnelsen til livet. De som nekter for at det er snakk om en bevisst inngripen fra en Skaper, tillegger i virkeligheten uintelligente molekyler og naturkrefter gudlignende evner.
Men i hvilken retning peker faktaene? De tilgjengelige fakta viser at i stedet for at molekyler utvikler seg til komplekse former for liv, er det motsatte tilfellet: Fysiske lover gjør at komplekse ting – maskiner, hus og til og med levende celler – med tiden går i stykker eller forfaller. * Men evolusjonister sier at det motsatte kan skje. Boken Evolution for Dummies sier for eksempel at evolusjon skjedde fordi jorden «får massevis av energi fra solen, og det er den energien som driver fram den økte kompleksiteten».
Det trengs naturligvis energi for at uorden skal bli til orden – for eksempel for at murstein, trematerialer og spikrer skal bli satt sammen til et hus. Men den energien må styres nøye og presist, for ukontrollert energi vil mest sannsynlig påskynde forfall, akkurat som energien fra solen og vær og vind kan få en bygning til å forfalle fortere. * De som tror på evolusjon, kan ikke komme med en tilfredsstillende forklaring på hvordan energi blir styrt på en måte som gjør ting mer komplekse.
Hvis vi på den annen side ser på livet og universet som verket til en vis Skaper som er i besittelse av ’veldig dynamisk energi’, kan vi forklare ikke bare kompleksiteten i livets informasjonssystemer, men også de fint avstemte kreftene som styrer materie i seg selv, fra enorme galakser til ørsmå atomer. * – Jesaja 40:26.
Troen på en Skaper harmonerer også med det nå alminnelig aksepterte synet at det fysiske univers hadde en begynnelse. «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden», står det i 1. Mosebok 1:1.
Nye oppdagelser gjør det stadig vanskeligere å forsvare materialismen, et faktum som har fått noen ateister til å revidere sine oppfatninger. * Ja, noen tidligere ateister har kommet til den konklusjon at universets undere er synlige beviser for vår Skapers, Jehova Guds, «usynlige egenskaper» og «evige kraft». (Romerne 1:20) Kunne du tenke deg å undersøke dette emnet nærmere? Ikke noe annet emne kunne være viktigere eller få større betydning for ditt liv. *
[Fotnoter]
^ avsn. 2 Selv om biologen Ernst Mayr var fullt overbevist om at det har vært en evolusjon, innrømmet han at «fossilmaterialet er preget av diskontinuiteter», i og med at nye typer organismer opptrer plutselig i fossilmaterialet.
^ avsn. 11 Slikt forfall er en følge av det som kalles termodynamikkens andre lov. Kort sagt går denne loven ut på at den naturlige tendensen er at orden går over i uorden.
^ avsn. 12 DNA kan forandres ved mutasjoner, som kan forårsakes av slike ting som stråling og visse kjemiske stoffer. Men mutasjoner fører ikke til at det oppstår nye arter. – Se artikkelen «Bygger evolusjonslæren på fakta?» i Våkn opp! for september 2006.
^ avsn. 13 Se boken Finnes det en Skaper som bryr seg om oss?, utgitt av Jehovas vitner.
^ avsn. 15 Se artikkelen «Jeg ble oppdratt som ateist» i Våkn opp! for november 2010.
^ avsn. 15 Hvis du vil lese mer om skapelse kontra evolusjon, anbefales brosjyrene Ble livet skapt? og Livets opprinnelse – fem spørsmål verdt å stille, utgitt av Jehovas vitner.
[Ramme på side 8]
ER MENNESKET I UTVIKLING ELLER I FORFALL?
Noen vitenskapsfolk gir uttrykk for alvorlig bekymring for at det menneskelige genom i virkeligheten er i ferd med å degenerere som følge av opphopning av mutasjoner, eller defekter. Hvis dette er tilfellet, vil det undergrave det syn at mennesket er i en utviklingsprosess til det bedre. Men hvis Gud har skapt det menneskelige genom, hvorfor har det da defekter? Bibelen forteller noe som vitenskapen ikke kan fortelle – at menneskets ufullkommenhet skyldes synd, det vil si ulydighet mot Gud. I Romerne 5:12 står det at «synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden». Et genom som degenererer, taler derfor imot evolusjon, men støtter Bibelens forklaring. Betyr dette at genomet vil fortsette å degenerere i det uendelige? Nei! Gud har lovt å gripe inn og rette opp all den skade som de to første menneskene forårsaket. Ja, vår Skaper, ikke uintelligent evolusjon, vil gjøre vårt genom perfekt. – Åpenbaringen 21:3, 4.
[Ramme på side 9]
HVOR LANG ER EN «DAG»?
I Bibelen blir ordet «dag» brukt om ulike tidsperioder. I 1. Mosebok 2:4 blir for eksempel hele skapelsesperioden på seks «dager», sett under ett, omtalt som «den dag da Jehova Gud dannet jord og himmel». Hver skapelsesdag var etter alt å dømme en temmelig lang tidsperiode. Det er interessant å merke seg at mens Bibelen spesifikt nevner slutten av hver av de seks første «dagene», nevner den ikke slutten av den sjuende dagen. Hvorfor ikke? Fordi den dagen ikke er omme ennå. – 1. Mosebok 2:3; Hebreerne 4:4–6, 11.
[Bilde på side 8]
Ting som ikke blir vedlikeholdt, har en tendens til å forfalle
[Bilde på sidene 8 og 9]
Guds makt og andre av hans egenskaper kan tydelig ses i universet
