Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

I fengsel for sin tro

I fengsel for sin tro

I fengsel for sin tro

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I POLEN

ORDENE Arbeit macht frei (Arbeid gjør fri) står den dag i dag over jernporten til konsentrasjonsleiren Auschwitz i det sørlige Polen, cirka seks mil fra den tsjekkiske grensen. * Men disse ordene gir et helt galt inntrykk av det som skjedde med de fleste av dem som gikk inn gjennom denne porten mellom 1940 og 1945. Nazistene tok livet av over en million mennesker i Auschwitz i løpet av de årene. Men de som tilhørte én bestemt gruppe, kunne ha fått friheten tilbake når som helst.

Hvilken pris ville de være nødt til å betale for friheten? En fange som var et av Jehovas vitner, kunne undertegne et dokument med en erklæring om at han eller hun ikke lenger ville tjene som et aktivt vitne, og så bli satt fri. Hva valgte de fleste å gjøre? Historikeren István Deák sier at Jehovas vitner etterlignet «de første kristne, som foretrakk å bli spist av løver framfor å frambære et lite offer på alteret for den romerske keiseren». En slik holdning fortjener virkelig å bli husket, og det gjør den også.

Fra og med 21. september 2004 og to måneder framover var det en utstilling i hovedsalen i Auschwitz-Birkenau statsmuseum som handlet utelukkende om Jehovas vitner. Temaet for utstillingen var passende, «I fengsel for sin tro — Jehovas vitner og naziregimet». Den bestod av 27 utstillingstavler med historisk stoff som gav et bilde av vitnenes faste beslutning om å bevare sin kristne nøytralitet i nazitiden.

Mange av de besøkende ble rørt av et brev som den nederlandske Deliana Rademakers hadde sendt til sin familie mens hun var fange. Hun skrev til dem: «Jeg har sverget på at jeg skal gjøre Jehovas vilje. . . . Vær modige og fryktløse. Jehova er med oss.» I 1942 ble Deliana overført til Auschwitz, der hun døde mindre enn tre uker senere.

Det var til sammen rundt 400 Jehovas vitner i Auschwitz. Da utstillingen ble åpnet, var tre av de overlevende til stede. Disse tre fortalte om det de hadde opplevd, og svarte på spørsmål fra journalister. De utstrålte den samme styrken som hadde gjort det mulig for dem å overleve forholdene i leiren.

Forskeren Teresa Wontor-Cichy, som arbeider ved museet, har utgitt boken Imprisoned for Their Faith—Jehovah’s Witnesses in Auschwitz Concentration Camp. Hun skriver der: «Den holdningen denne lille gruppen la for dagen, hadde en positiv virkning på de andre fangene, og gruppens daglige, besluttsomme motstand styrket andres overbevisning om at folk under alle forhold kan forbli trofaste mot de prinsippene som de tror på.»

Faktum er at fangenskap og død ikke er noe nytt for Jesu Kristi etterfølgere. Jesus ble selv arrestert og henrettet for sin tro. (Lukas 22: 54; 23: 32, 33) Jesu apostel Jakob ble også henrettet. Apostelen Peter satt i fengsel, og apostelen Paulus ble slått og satt i fangenskap mange ganger. — Apostlenes gjerninger 12: 2, 5; 16: 22—25; 2. Korinter 11: 23.

Jehovas vitner i Europa foregikk på lignende måte med et godt eksempel ved sin tro på Gud i 1930- og 1940-årene. Det er fint at deres tro blir anerkjent av Auschwitz-Birkenau-museet.

[Fotnote]

^ avsn. 3 Auschwitz bestod egentlig av tre hoveddeler — Auschwitz 1 (hovedleiren), Auschwitz 2 (Birkenau) og Auschwitz 3 (Monowitz). De fleste av de beryktede gasskamrene lå i Birkenau.

[Bilde på side 10]

Tre av dem som overlevde Auschwitz, holder tavlen med temaet for utstillingen

[Bilde på side 11]

Deliana Rademakers og et brev hun skrev som fange

[Rettigheter]

Innfelte bilder: Zdjęcie: Archiwum Państwowego Muzeum Auschwitz-Birkenau

[Bilderettigheter på side 10]

Tårn: Dzięki uprzejmości Państwowego Muzeum Auschwitz-Birkenau