Dette er et brev til «menighetene i Galatia». (Ga 1:2) Det dreide seg etter alt å dømme om menighetene i Antiokia i Pisidia, Ikonium, Lystra og Derbe – byer i den sørlige delen av Galatia. Disse menighetene besto av både jøder og ikke-jøder og innbefattet utvilsomt keltere (eller gallere).

Det ser ut til at brevet ble skrevet omkring år 50–52. Det betyr at Galaterbrevet er en av de første bøkene i De kristne greske skrifter som ble fullført etter Matteus’ evangelium (sannsynligvis skrevet cirka år 41). Brevet ble skrevet omtrent samtidig som 1. og 2. Tessaloniker (cirka år 50 og år 51). Menighetene i Galatia ble opprettet omkring år 47–48, da Paulus og Barnabas var på en misjonsreise. (Apg 13:1 til 14:28) Omkring år 49, etter møtet i Jerusalem om omskjærelse, dro Paulus tilbake til Galatia sammen med Silas. (Apg 15:36 til 16:6) Det var tydeligvis etter dette, da Paulus var på et annet sted under sin andre misjonsreise, at han fikk høre at noen av de kristne i Galatia hadde ‘vendt seg bort’ fra Gud. Disse urovekkende meldingene fikk ham til å skrive dette brevet, som inneholder direkte veiledning og strenge formaninger. (Ga 1:6; 3:1; 5:7, 8) Han kan ha skrevet brevet i løpet av de 18 månedene han bodde i Korint (år 50–52), for han var der lenge nok til at han kan ha mottatt opplysninger fra Galatia. En annen mulighet er at han skrev brevet mens han var i Antiokia i Syria, der han var «en tid», tydeligvis om sommeren i år 52. – Apg 18:18–23.

Paulus skrev dette brevet blant annet for å forsvare sin myndighet som apostel. (Ga 1:1; 2:7–9) Han argumenterte også mot judaistenes falske lære. Disse mennene prøvde å begrense de kristnes frihet ved å påstå at det var nødvendig å følge Moseloven, deriblant kravet om omskjærelse og andre trekk ved jødedommen. (Ga 4:17; 6:12, 13) Et annet viktig tema som Paulus skrev om, var at en person blir erklært rettferdig ved tro på Jesus Kristus, ikke ved lovgjerninger, og at det derfor ikke er nødvendig for de kristne å bli omskåret. (Ga 2:16, 21; 5:5, 6; 6:15) Brevet legger vekt på den dyrebare friheten som de sanne kristne har fått på grunn av Jesus Kristus. (Ga 5:1, 13) Paulus viser at denne friheten motiverer dem til å la seg lede av den hellige ånd og til å hjelpe hverandre. – Ga 5:16, 22–24; 6:1–5.

Galaterbrevet inneholder mange opplysninger om Paulus’ liv og oppdrag som apostel som det ikke står om andre steder. – Ga 1:1, 13–24; 2:1–14.

Paulus sier at dette brevet er skrevet med hans «egen hånd», noe som kanskje betyr at han skrev det selv, til forskjell fra de andre brevene, som ble skrevet ned av en sekretær. – Ga 6:11.

Det er ingen tvil om at Galaterbrevet er ekte. Slike skribenter som Ireneus, Clemens fra Alexandria, Tertullian og Origenes omtalte brevet ved navn. Muratoris fragment, som daterer seg fra slutten av 100-tallet evt. og er den eldste kjente listen over bøker som hører med til De kristne greske skrifter, omtaler Paulus som skribenten av brevet. Brevet er også med i disse viktige bibelhåndskriftene: den papyruskodeksen som er kjent som P⁴⁶, Codex Sinaiticus, Codex Vaticanus, Codex Alexandrinus, Codex Ephraemi Syri rescriptus og Codex Claromontanus.