1, 2. (a) Hvilket prinsipp har Jesu etterfølgere latt seg lede av helt fram til vår tid? (b) Hvordan har våre fiender prøvd å beseire oss, og hva kan sies om resultatet?

 DA Jesus stod framfor Pilatus, den jødiske nasjons mest innflytelsesrike verdslige dommer, uttalte han et prinsipp som hans sanne etterfølgere har latt seg lede av helt fram til vår tid. «Mitt rike er ikke en del av denne verden», sa han. «Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.» (Joh 18:36) Pilatus sørget for at Jesus ble henrettet, men seieren var kortvarig. Jesus ble oppreist. Keisere i det mektige Romerriket prøvde å knuse Kristi etterfølgere, men uten å lykkes. De kristne utbredte budskapet om Riket i hele oldtidens verden. – Kol 1:23.

² Etter at Riket ble opprettet i 1914, har noen av de mektigste militærmaktene i historien forsøkt å utslette Guds folk. Men ingen har klart det. Mange styresmakter og politiske grupper har prøvd å tvinge oss til å ta parti i deres konflikter. De har imidlertid ikke klart å splitte oss. I dag bor det undersåtter av Riket i så å si alle land på jorden. Vi er likevel forent i et ekte verdensomfattende brorskap og holder oss strengt nøytrale når det gjelder de politiske forholdene i verden. Vår enhet er et tydelig bevis for at Guds rike hersker, og at Kongen Jesus Kristus fortsetter å lede, foredle og beskytte sine undersåtter. Tenk over hvordan han har gjort det, og legg merke til noen flere av de trosstyrkende juridiske seirene han har gitt sine tjenere, som «ikke er en del av verden». – Joh 17:14.

3, 4. (a) Hva skjedde etter Rikets fødsel? (b) Har Guds folk alltid fullt ut forstått spørsmålet om nøytralitet? Forklar.

³ Etter Rikets fødsel brøt det ut krig i himmelen, og Satan ble så kastet ned til jorden. (Les Åpenbaringen 12:7–10, 12.) Det brøt også ut en krig på jorden, en krig som ble en prøve på Guds folks besluttsomhet. De var fast  bestemt på å følge Jesu eksempel og ikke være en del av verden. Men til å begynne med forstod de ikke fullt ut hvor mye det ville kreve av dem å holde seg nøytrale i alle politiske saker.

⁴ Bind VI i bokserien Millennial Dawn (Millenniets Daggry), a som ble utgitt i 1904, oppmuntret riktignok de kristne til å unngå å delta i krig. Denne boken sa likevel at hvis en kristen ble innkalt til militærtjeneste, burde han prøve å få et ikke-stridende oppdrag. Hvis dette ikke lot seg gjøre og han ble sendt ut i kamp, måtte han passe på at han ikke gjorde seg skyldig i drap. Herbert Senior, som bodde i Storbritannia og ble døpt i 1905, kommenterte situasjonen slik: «Det var stor forvirring blant brødrene og ingen klar veiledning om hvorvidt det å gå inn i hæren som soldat, men bare utføre ikke-stridende tjeneste, ville være riktig.»

5. Hvordan begynte man å justere forståelsen av dette i 1915?

⁵ I The Watch Tower for 1. september 1915 begynte man imidlertid å justere forståelsen av dette spørsmålet. Bladet sa om de anbefalingene som var gitt i Studier i Skriften: «Vi lurer på om ikke en slik framgangsmåte ville være å inngå kompromiss.» Men hva om en kristen ble truet med å bli skutt fordi han nektet å bære uniform og utføre militærtjeneste? Artikkelen resonnerte: «Ville det være noe verre å bli skutt fordi man er lojal mot Fredsfyrsten og nekter å være ulydig mot hans befaling, enn å bli skutt mens man tjener under disse jordiske kongenes faner og tilsynelatende støtter dem og i hvert fall ytre sett går på akkord med vår himmelske Konges lære? Av disse to dødsårsakene ville vi foretrekke den første – å dø som følge av trofasthet mot vår himmelske Konge.» Selv om artikkelen inneholdt denne kraftfulle uttalelsen, konkluderte den slik: «Denne framgangsmåten er ikke noe vi oppfordrer til. Den er bare et forslag.»

6. Hva kan vi lære av Herbert Seniors eksempel?

⁶ Noen brødre skjønte poenget og inntok et fast og modig standpunkt. Herbert Senior, som er sitert ovenfor, sa: «For meg var det i prinsippet ingen forskjell på det å bære ammunisjon ut fra et skip [ikke-stridende tjeneste] og det å lade et våpen som skulle avfyres, med den samme ammunisjonen.» (Luk 16:10) Fordi bror Senior av samvittighetsgrunner nektet å utføre militærtjeneste, ble han fengslet. Han og 4 andre brødre var blant 16 militærnektere – en gruppe som også omfattet menn fra andre trossamfunn – som sonet noe av dommen sin i Richmond-fengselet i Storbritannia. På ett tidspunkt ble Herbert og andre i hans  situasjon i hemmelighet sendt til fronten i Frankrike. Der ble de dømt til døden ved skyting. Han og noen andre ble stilt opp på linje foran en eksekusjonspelotong, men de ble ikke skutt. Dommen ble omgjort til ti års fengsel.

7. Hva hadde Guds folk forstått da den andre verdenskrig brøt ut?

⁷ Da den andre verdenskrig brøt ut, hadde Jehovas folk som et hele fått et klarere syn på hva det ville si å være nøytral, og på hva som krevdes av dem hvis de skulle følge Jesu eksempel. (Matt 26:51–53; Joh 17:14–16; 1. Pet 2:21) I The Watchtower for 1. november 1939 (Vagttaarnet for 1. januar 1940) stod det for eksempel en meget viktig artikkel med tittelen «Nøytralitet». Artikkelen sa: «Den regel Jehovas paktsfolk nå må la seg lede av, er regelen om streng nøytralitet overfor de krigførende nasjoner.» Simon Kraker, som senere tjente ved hovedkontoret i Brooklyn i New York, sa: «Denne artikkelen hjalp meg til å forstå at Guds folk må holde fred med alle, også i en krigssituasjon.» Denne åndelige maten kom i rette tid og hjalp Guds folk til å stålsette seg mot et kraftig angrep på deres lojalitet overfor Riket – et angrep som savner sidestykke i historien.

8, 9. Hvordan har apostelen Johannes’ profeti gått i oppfyllelse?

⁸ Apostelen Johannes forutsa at dragen, Satan Djevelen, etter Rikets fødsel i 1914 ville prøve å utslette dem som støttet Guds rike, ved å spy en symbolsk elv ut av sin munn. b (Les Åpenbaringen 12:9, 15.) Hvordan har Johannes’ profeti gått i oppfyllelse? Fra 1920-tallet av kom det en bølge av motstand mot Guds folk. I likhet med mange andre brødre i Nord-Amerika under den andre verdenskrig ble bror Kraker fengslet på grunn av sin lojalitet mot Guds rike. Under krigen utgjorde faktisk Jehovas vitner mer enn to tredjedeler av dem som satt i føderale fengsler i USA fordi de av religiøse grunner nektet å delta i krigen.

⁹ Djevelen og de som fremmet hans interesser, var bestemt på å få Guds rikes borgere til å bryte sin ulastelighet, uansett hvor de bodde. I store deler av Afrika, Europa og USA ble de stilt for domstoler og prøveløslatelseskommisjoner. På grunn av sin urokkelige beslutning om å holde seg nøytrale ble de fengslet, slått og mishandlet. I Tyskland ble Guds folk utsatt for et enormt press fordi de nektet å si «Heil Hitler» eller å støtte krigen. I løpet av nazitiden ble anslagsvis 6000 Jehovas vitner satt i fangeleirer, og over 1600 vitner fra Tyskland og andre land døde som følge av mishandling og tortur. Men Djevelen klarte ikke å påføre Guds folk varig skade. – Mark 8:34, 35.

10. Hva symboliserer «jorden», og hvordan har den grepet inn til beste for Guds folk?

¹⁰ Johannes’ profeti viste at «jorden» – elementer i denne verden som er mer moderate – skulle sluke «elven» av forfølgelse og på den måten komme Guds folk til hjelp. Hvordan har denne delen av profetien gått i oppfyllelse? I tiårene etter den andre verdenskrig har «jorden» ofte grepet inn til beste for dem som trofast har støttet det messianske rike. (Les Åpenbaringen 12:16.) Forskjellige innflytelsesrike domstoler har for eksempel beskyttet Jehovas vitners rett til å nekte militærtjeneste og til å nekte å delta i nasjonalistiske seremonier. La oss først se på noen av de store seirene Jehova har gitt sitt folk i forbindelse med spørsmålet om å utføre militærtjeneste. – Sal 68:20.

11, 12. Hvilke utfordringer møtte bror Sicurella og bror Thlimmenos, og hvordan gikk det?

¹¹ USA. Anthony Sicurella og hans fem søsken ble oppdratt av foreldre som var Jehovas vitner. Anthony ble døpt da han var 15 år. Da han fylte 21 og var på sesjon, ble han registrert som en kristen forkynner. To år senere, i 1950, søkte han om ny klassifisering – som militærnekter av samvittighetsgrunner. Selv om det forelå en rapport fra FBI  som ikke hadde noe negativt å bemerke, avviste justisdepartementet søknaden hans. Etter flere runder i retten ble saken brakt inn for USAs høyesterett, som omgjorde den lavere domstolens avgjørelse og avsa dom i bror Sicurellas favør. Denne rettsavgjørelsen var med på å skape presedens for andre amerikanske borgere som nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner.

¹² Hellas. I 1983 fikk Iakovos Thlimmenos en fengselsdom for lydighetsnektelse fordi han ikke ville bære militæruniform. Etter at han ble løslatt, søkte han om å bli autorisert som revisor, men søknaden ble avslått fordi han hadde et kriminelt rulleblad. Han gikk rettens vei, men tapte ved de greske domstolene. Derfor anket han saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). I år 2000 avgjorde EMDs storkammer, et panel bestående av 17 dommere, saken i bror Thlimmenos’ favør. Denne rettsavgjørelsen skapte en presedens mot diskriminering. Før denne avgjørelsen hadde over 3500 brødre i Hellas et kriminelt rulleblad fordi de hadde vært fengslet på grunn av sitt nøytrale standpunkt. Etter denne gunstige dommen ble det vedtatt en lov i Hellas som renvasket disse brødrene for enhver anklage om kriminelle handlinger. En lov som var blitt vedtatt noen år tidligere, og som gav alle greske borgere rett til å utføre alternativ siviltjeneste, ble dessuten stadfestet da den greske grunnloven ble revidert.

13, 14. Hva mener du vi kan lære av de sakene som gjaldt Ivailo Stefanov og Vahan Bayatyan?

¹³ Bulgaria. I 1994 ble Ivailo Stefanov, som var 19 år, innkalt til militærtjeneste. Fordi han nektet å gå inn i hæren eller å utføre ikke-stridende tjeneste under militær administrasjon, ble han dømt til 18 måneders fengsel. Han anket dommen, basert på sine rettigheter som samvittighetsnekter. Saken hans ble til slutt brakt inn for EMD. Men i 2001, før saken var blitt behandlet der, ble det inngått et forlik med bror Stefanov. Myndighetene i Bulgaria besluttet at bror Stefanov og alle andre samvittighetsnektere i landet ikke skulle straffeforfølges dersom de ville utføre alternativ siviltjeneste. c

¹⁴ Armenia. Vahan Bayatyan ble vernepliktig i 2001. d Han nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner, og da saken ble behandlet i det armenske rettssystemet, tapte han – også i to ankesaker. I september 2002 begynte han å sone en dom på to og et halvt år. Han ble imidlertid løslatt etter å ha sonet ti og en halv måned. I løpet av den tiden anket han saken inn for EMD, som tok den opp til behandling. Den 27. oktober 2009 traff også denne domstolen en avgjørelse i Vahan Bayatyans disfavør. Dommen så ut til å være  et hardt slag for de brødrene i Armenia som stod overfor tilsvarende saker. EMDs storkammer vurderte imidlertid avgjørelsen på nytt. Og den 7. juli 2011 traff domstolen en avgjørelse i favør av Vahan Bayatyan. Dette var første gang EMD slo fast at militærnekting av samvittighetsgrunner basert på religiøs overbevisning skal beskyttes på grunnlag av retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rettsavgjørelsen beskytter ikke bare rettighetene til Jehovas vitner, men også rettighetene til millioner av andre mennesker i land som er medlem av Europarådet. e

15. Hvorfor unnlater Jehovas folk å delta i nasjonalistiske seremonier?

¹⁵ Jehovas folk fortsetter å være lojale mot det messianske rike – ikke bare ved å nekte militærtjeneste, men også ved respektfullt å avstå fra å delta i nasjonalistiske seremonier. Særlig siden utbruddet av den andre verdenskrig har  en bølge av nasjonalisme skylt over hele jorden. I mange land er det blitt krevd at borgerne skulle love fedrelandet troskap ved å avlegge troskapsløfte, synge nasjonalsangen eller hilse flagget. Men vi viser Jehova udelt hengivenhet. (2. Mos 20:4, 5) Det har ført til en flom av forfølgelse. Jehova har imidlertid enda en gang brukt «jorden» til å sluke noe av motstanden. Legg merke til noen av de bemerkelsesverdige seirene Jehova gjennom Kristus har gitt oss på dette området. – Sal 3:8.

16, 17. Hvilken utfordring møtte Lillian og William Gobitas, og hva kan vi lære av saken deres?

¹⁶ USA. I 1940 traff USAs høyesterett en avgjørelse i Jehovas vitners disfavør med 8 stemmer mot 1 i saken Minersville School District mot Gobitis. Lillian Gobitas, f som var 12 år, og broren hennes, William, som var 10, ville være lojale mot Jehova, så de nektet å hilse flagget og avlegge troskapsløfte. Som følge av det ble de utvist fra skolen. Saken ble brakt inn for høyesterett, og retten slo fast at skolens måte å håndtere situasjonen på var i samsvar med grunnloven fordi den fremmet «nasjonens enhet». Denne rettsavgjørelsen utløste en intens forfølgelse. Flere barn av Jehovas vitner ble utvist fra skolen, voksne vitner mistet jobben, og en rekke vitner ble utsatt for voldelige pøbelangrep. En bok om religionsfrihet sier at «forfølgelsen av Jehovas vitner fra 1941 til 1943 var det største utbrudd av religiøs intoleranse i Amerika i det 20. århundre». – The Lustre of Our Country.

¹⁷ Guds fienders seier var kortvarig. I 1943 behandlet høyesterett en annen sak, som lignet Gobitis-saken. Den er kjent som West Virginia State Board of Education mot Barnette. Denne gangen vant Jehovas vitner. Dette var første gang i historien at USAs høyesterett hadde endret rettsoppfatning på så kort tid. Denne rettsavgjørelsen førte til at den åpenlyse forfølgelsen av Jehovas folk i USA avtok kraftig. Og rettighetene til alle USAs borgere ble styrket.

18, 19. Hva var det Pablo Barros sa hjalp ham til å stå imot presset? Hvordan kan andre tjenere for Jehova følge hans eksempel?

¹⁸ Argentina. Pablo og Hugo Barros, som var 8 og 7 år, ble utvist fra skolen i 1976 fordi de ikke deltok i en flaggseremoni. Ved én anledning ble Pablo dyttet og slått i hodet av rektoren. Hun holdt begge guttene igjen en time etter skoletid og prøvde å tvinge dem til å delta i patriotiske seremonier. Pablo tenker tilbake på det som skjedde, og sier: «Uten Jehovas hjelp ville jeg ikke ha klart å stå imot presset og å bestå denne prøven på min ulastelighet.»

¹⁹ Da saken kom opp i retten, opprettholdt dommeren skolens avgjørelse om å utvise Pablo og Hugo. Men saken ble anket til høyesterett i Argentina. I 1979 annullerte høyesterett den lavere domstolens avgjørelse med denne begrunnelsen:  «Ovennevnte straff [utvisning] er i strid med den grunnlovfestede retten til å lære (artikkel 14) og statens plikt til å sørge for grunnleggende skolegang (artikkel 5).» Denne seieren kom omkring 1000 barn av Jehovas vitner til gode. Noen slapp å bli utvist, og andre, som Pablo og Hugo, kunne begynne på offentlige skoler igjen.

20, 21. Hvordan blir din tro styrket av den saken som gjaldt Roel og Emily Embralinag?

²⁰ Filippinene. I 1990 ble Roel Embralinag, g som var 9 år, og søsteren hans, Emily, som var 10, sammen med over 65 andre elever som var Jehovas vitner, utvist fra skolen fordi de ikke ville hilse flagget. Faren til Roel og Emily, Leonardo, prøvde å snakke med skolemyndighetene, men til ingen nytte. Saken gikk videre i rettssystemet, og etter hvert anket Leonardo til høyesterett. Han hadde ingen penger og ingen advokat som kunne representere ham. Familien bad inderlige bønner til Jehova. Barna ble i mellomtiden mobbet og latterliggjort. Leonardo følte at han ikke  hadde noen sjanse til å vinne rettssaken, for han hadde ingen erfaring på dette området.

²¹ Det ordnet seg imidlertid slik at familien ble representert av Felino Ganal, en advokat som tidligere hadde vært ansatt i et av de mest anerkjente advokatfirmaene i landet. På det tidspunktet da denne saken skulle behandles, hadde han sluttet i dette firmaet og var blitt et av Jehovas vitner. Da saken kom opp i høyesterett, traff domstolen en enstemmig avgjørelse i vitnenes favør og annullerte utvisningene. De som prøvde å få Guds folk til å bryte sin ulastelighet, hadde nok en gang mislyktes.

22, 23. (a) Hvorfor har vi vunnet så mange epokegjørende juridiske seirer? (b) Hva er vårt verdensomfattende, fredelige brorskap et bevis for?

²² Hvorfor har Jehovas folk vunnet så mange epokegjørende juridiske seirer? Vi har jo ingen politisk innflytelse. Likevel har rettferdige dommere – i land etter land og domstol etter domstol – beskyttet oss mot voldsomme angrep fra innbitte motstandere, noe som har skapt presedenser når det gjelder grunnlovsmessige rettigheter. Kristus har uten tvil støttet våre anstrengelser for å vinne disse seirene. (Les Åpenbaringen 6:2.) Hvorfor utkjemper vi slike juridiske kamper? Det er ikke fordi vi ønsker å innføre juridiske reformer. Vårt mål er simpelthen å oppnå at vi uhindret kan fortsette å tjene vår Konge, Jesus Kristus. – Apg 4:29.

²³ Midt i en verden som er splittet av politiske konflikter og gjennomsyret av dypt rotfestet hat, har vår regjerende Konge, Jesus Kristus, velsignet det hans etterfølgere verden over har gjort for å holde seg nøytrale. Satan har mislyktes i sine forsøk på å splitte og beseire oss. Riket har samlet inn millioner av mennesker som nå nekter å «lære å føre krig». Det at vårt verdensomfattende, fredelige brorskap i det hele tatt eksisterer, er et mirakel – det er et ubestridelig bevis for at Guds rike hersker! – Jes 2:4.