Lukas 16:1–31

16  Så sa han til disiplene: «En rik mann hadde en forvalter+ som ble anklaget for å sløse med midlene hans.  Han kalte da forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskapet for hvordan du har forvaltet det jeg eier, for du får ikke styre huset lenger.’  Da sa forvalteren til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.  Jo, nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så folk vil ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’  Han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte hans herre noe, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du min herre?’  Mannen svarte: ‘Hundre mål olivenolje.’ Han sa til ham: ‘Her er gjeldsbrevet ditt. Sett deg og skriv 50 – fort.’  Så sa han til en annen: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ Mannen svarte: ‘Hundre store mål hvete.’ Han sa til ham: ‘Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv 80.’  Da fikk forvalteren ros av sin herre fordi han handlet med praktisk visdom, enda han ikke var en rettferdig mann. Ja, menneskene i denne verdensordningen handler klokere mot andre* enn lysets sønner+ gjør.  Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av rikdommen i denne urettferdige verden,+ slik at de kan ta imot dere i de evige boliger når rikdommen tar slutt.+ 10  Den som er trofast i det minste, er også trofast i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye. 11  Så hvis dere ikke har vært trofaste i forbindelse med den urettferdige rikdom, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?* 12  Og hvis dere ikke har vært trofaste i forbindelse med det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere noe som skal være deres eget?*+ 13  Ingen tjener kan være slave for to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og se ned på den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.»+ 14  Fariseerne, som var glad i penger, hørte alt dette og begynte å håne ham.+ 15  Han sa derfor til dem: «Dere prøver å få folk til å tro at dere er rettferdige,+ men Gud kjenner hjertene deres.+ For det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.+ 16  Loven og Profetene ble forkynt fram til Johannes kom. Fra da av er Guds rike blitt forkynt som et godt budskap, og alle slags mennesker gjør seg store anstrengelser for å komme inn i det.+ 17  Og det er mer sannsynlig at himmel og jord forsvinner, enn at en liten del av en bokstav i Loven ikke blir oppfylt.+ 18  Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap, og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår utroskap.+ 19  Det var en rik mann som pleide å kle seg i flotte klær av purpur og lin,+ og som levde et behagelig liv i luksus hver dag. 20  Men ved porten hans pleide man å legge en tigger som het Lạsarus. Han hadde åpne sår over hele kroppen, 21  og han ønsket å spise seg mett på det som falt fra den rike mannens bord. Og hundene kom og slikket sårene hans. 22  Med tiden døde tiggeren, og han ble ført bort av englene til plassen ved siden av Abraham. Også den rike mannen døde og ble gravlagt. 23  Og i graven, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lạsarus ved siden av ham. 24  Da ropte han: ‘Far Abraham, vær barmhjertig mot meg og send Lạsarus for å dyppe fingertuppen i vann og kjøle tungen min, for jeg har det vondt i denne flammende ilden.’ 25  Men Abraham sa: ‘Mitt barn, husk at du fikk rikelig av det som var godt, mens du levde, og at Lạsarus på sin side fikk det som var vondt. Men nå trøstes han her, mens du lider.+ 26  Dessuten er det en stor kløft mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra og over til dere, ikke kan gjøre det. Man kan heller ikke komme derfra og over til oss.’ 27  Da svarte han: ‘I så fall ber jeg deg, far, om å sende ham til min fars hus. 28  Jeg har nemlig fem brødre, og hvis han advarer dem, kan de unngå å komme til dette pinestedet.’ 29  Men Abraham sa: ‘De har Moses og Profetene. De får høre på dem.’+ 30  Da svarte han: ‘Å nei, far Abraham, men hvis noen fra de døde kommer til dem, vil de angre.’ 31  Men han sa til ham: ‘Hvis de ikke hører på Moses+ og Profetene, vil de heller ikke bli overbevist om noen står opp fra døden.’»

Fotnoter

Bokst.: «mot sin egen generasjon».
El.: «det som er sant».
El.: «noe som er til dere selv».

Studienoter

forvalter: Eller: «husbestyrer; husholder». – Se studienote til Lu 12:42.

mål: Eller: «bat». Noen bibelkommentatorer mener at det greske ordet bạtos tilsvarer det hebraiske hulmålet bat. Basert på arkeologiske funn av skår fra krukker med påskriften «bat» skrevet med gammelhebraiske bokstaver anslås det at en bat var på cirka 22 liter. – Se Ordforklaringer: «Bat» og Tillegg B14.

store mål: Eller: «kor». Noen bibelkommentatorer mener at det greske ordet kọros tilsvarer det hebraiske hulmålet kor, som besto av ti bat. Det anslåtte volumet av en bat er 22 liter, så en kor tilsvarte 220 liter. – Se studienote til Lu 16:6; Ordforklaringer: «Bat» og «Kor»; Tillegg B14.

handlet med praktisk visdom: Eller: «handlet klokt; var smart». Det greske ordet fronịmos er her oversatt med «med praktisk visdom». Det beslektede adjektivet er oversatt med ‘klok’ senere i dette verset og i Mt 7:24; 24:45; 25:2; Lu 12:42. – Se studienoter til Mt 24:45; Lu 12:42.

denne verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. I denne sammenhengen sikter det til den nåværende, urettferdige verdensordningen og til en verdslig levemåte. – Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

venner: Det vil si venner i himmelen, Jehova Gud og Jesus Kristus, de eneste som kan ta imot andre i «evige boliger».

rikdommen i denne urettferdige verden: Bokstavelig: «urettferdighetens mammon». Det er en generell oppfatning at det greske ordet mamonạs (som har semittisk opprinnelse), tradisjonelt gjengitt med «mammon», sikter til penger eller rikdom. (Se studienote til Mt 6:24.) Jesus betraktet tydeligvis denne typen rikdom som urettferdig fordi den er underlagt syndige menneskers kontroll, fordi den som regel tjener selviske interesser, og fordi den ofte skaffes gjennom urettferdige handlinger. Det å være materielt rik eller å ønske å bli det kan dessuten føre til lovbrudd. Bokstavelig rikdom kan miste sin verdi, så en som er rik, bør ikke sette sin lit til den. (1Ti 6:9, 10, 17–19) Han bør heller bruke rikdommen sin til å bli venn med Jehova og Jesus, som kan ta imot en person i de evige boliger.

evige boliger: Bokstavelig: «evige telt». Sikter tydeligvis til fullkomne boliger i den evige, nye verden, enten i det himmelske rike sammen med Jesus Kristus eller på den paradisiske jord under Rikets styre.

hate: Det vil si å vise mindre engasjement for. – Se studienote til Lu 14:26.

være slaver: Se studienote til Mt 6:24.

Rikdom: Se studienote til Mt 6:24.

Loven og Profetene: «Loven» sikter til de fem første bøkene i Bibelen, Mosebøkene. «Profetene» sikter til de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter. Men når disse ordene er nevnt sammen, kan uttrykket betegne De hebraiske skrifter i sin helhet. – Mt 5:17; 7:12; 22:40; se studienote til Mt 11:13.

gjør seg store anstrengelser: Det greske ordet som er brukt her, overbringer tanken om å gjøre seg kraftige anstrengelser eller å bruke makt. Noen bibeloversettere mener at ordet skal oppfattes negativt (å bruke vold eller å bli utsatt for vold). Men sammenhengen det står i, Guds rike er blitt forkynt som et godt budskap, gjør det rimelig å trekke den slutning at ordene skal forstås positivt, i betydningen «entusiastisk prøve å oppnå; energisk interessere seg for». Ordene beskriver tydeligvis hvordan de som reagerte positivt på forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike, ivrig gjorde seg kraftige anstrengelser, noe som ga dem muligheten til å bli framtidige medlemmer av Riket.

en liten del av en bokstav: I det hebraiske alfabetet som ble brukt på Jesu tid, hadde enkelte bokstaver en liten strek som skilte én bokstav fra en annen. Jesu hyperbol understreket derfor at Guds Ord ville bli oppfylt til minste detalj. – Se studienote til Mt 5:18.

begår utroskap: Eller: «begår ekteskapsbrudd» (gresk: moikheuo). I Bibelen sikter dette uttrykket til det at en gift mann eller kvinne frivillig har seksuell omgang med en annen enn ektefellen. (Se også studienote til Mt 5:32, som drøfter uttrykket «seksuell umoral», en gjengivelse av det greske ordet porneia.) Under Moseloven ble det å ha seksuell omgang med en annen manns kone eller forlovede regnet som utroskap. – Se studienoter til Mt 5:27; Mr 10:11.

en kvinne som er skilt: Det vil si en kvinne som er skilt av en annen grunn enn seksuell umoral. – Se studienote til Mt 5:32.

en tigger: Eller: «en fattig mann». Det greske ordet kan sikte til en som er veldig fattig, eller uten eksistensmidler, og blir brukt som en skarp kontrast til den rike mannen i Jesu illustrasjon. Det brukes i billedlig betydning i Mt 5:3 i det uttrykket som er gjengitt med «de som er klar over sitt åndelige behov», bokstavelig: «de som er fattige (nødstilte; uten eksistensmidler; tiggere) med hensyn til ånden», et uttrykk som overbringer tanken om mennesker som er smertelig klar over sin åndelige fattigdom og sitt behov for Gud. – Se studienote til Mt 5:3.

Lasarus: Sannsynligvis den greske formen av det hebraiske navnet Eleasar, som betyr «Gud har hjulpet».

hundene: Ifølge Moseloven var hunder urene. (3Mo 11:27) De hundene som slikket sårene til tiggeren, var tydeligvis åtseletere som streifet omkring i gatene. I De hebraiske skrifter blir ordet «hund» ofte brukt i nedsettende betydning. (5Mo 23:18, fotn.; 1Sa 17:43; 24:14; 2Sa 9:8; 2Kg 8:13; Ord 26:11) I Mt 7:6 brukes ordet «hunder» billedlig om folk som ikke setter pris på åndelige skatter. Hunder var altså urene dyr for jødene og blir derfor brukt i negativ symbolsk betydning i Bibelen. Så når hunder blir nevnt i denne illustrasjonen, forteller det mye om den dypt fornedrede tilstanden tiggeren Lasarus var i. – Se studienoter til Mt 7:6; 15:26.

til plassen ved siden av Abraham: Eller: «til plassen ved Abrahams bryst». Dette var en spesielt begunstiget plass, og den som lå der, hadde nært fellesskap med den han lå ved siden av. (Se studienote til Joh 1:18.) Denne billedlige uttrykksmåten er hentet fra den skikken at man ved måltider lå til bords på divaner på en slik måte at man kunne lene seg tilbake mot brystet til en god venn. – Joh 13:23–25.

graven: Eller: «Hades», det vil si menneskehetens felles grav. – Se Ordforklaringer: «Grav».

ved siden av ham: Eller: «på plassen ved hans bryst». – Se studienote til Lu 16:22.

De har Moses og Profetene: Det vil si det som Moses og profetene hadde skrevet. Dette ble lest opp i synagogene hver sabbat (Apg 15:21) og burde ha fått dem til å godta Jesus som Guds Messias og Konge.

Multimedia

Gjeldsbrev
Gjeldsbrev

I illustrasjonen om den urettferdige forvalteren hentydet Jesus til skikken med å lage skriftlige kontrakter av forretningsavtaler. (Lu 16:6, 7) Det papyrusdokumentet som er vist her, er skrevet på arameisk og daterer seg fra år 55 evt. Det ble funnet i en hule i nærheten av Wadi Murabbaat, et tørt elveleie i Judea-ørkenen. Dokumentet oppgir den gjelden og de vilkårene for tilbakebetaling som Absalom, sønn av Hanin, og Sakarja, sønn av Jehohanan, var blitt enige om. Det kan ha vært et slikt dokument folk tenkte på når de hørte Jesu illustrasjon.

Purpur
Purpur

Fargestoffet purpur ble utvunnet av bløtdyr, for eksempel av havsnegler som Murex trunculus (til venstre) og Murex brandaris (til høyre), som er vist her. I halsen på disse små dyrene, som er 5–8 cm lange, sitter det en liten kjertel som inneholder en eneste dråpe væske. I utgangspunktet er væsken kremfarget og har fløteaktig konsistens, men når den blir utsatt for luft og lys, forandrer den gradvis farge og blir enten mørkfiolett eller purpurrød (rødfiolett). Disse sneglene finnes langs middelhavskysten, og nyansen i det fargestoffet som utvinnes av dem, varierer fra sted til sted. De største eksemplarene ble åpnet enkeltvis, og så ble det dyrebare fargestoffet forsiktig tatt ut, mens de små ble knust i mortere. Ettersom man fikk så lite væske fra hver snegl, var det kostbart å samle inn større mengder. Fargestoffet var derfor dyrt, og purpurfargede (fiolette) klær ble et kjennetegn på velstand og høy rang. – Est 8:15.