Visste du dette?

Hvorfor brukte Jesus uttrykket «Abba, Far» i en bønn til Jehova?

Det arameiske ordet ’abbạ’ kan bety enten «faren» eller «(du) far!» I hvert av de tre tilfellene hvor dette uttrykket forekommer i Bibelen, er det en del av en bønn og brukes om vår himmelske Far, Jehova. Hva betydde dette ordet da Jesus var på jorden?

Oppslagsverket The International Standard Bible Encyclopedia sier: «I dagligtale på Jesu tid var ’abbạ’ i første rekke en betegnelse som vitnet om det fortrolige og respektfulle forholdet som barn har til sine fedre.» Det var en tiltaleform som uttrykte ømhet og hengivenhet, og det var et av de første ordene små barn lærte å si. Jesus brukte uttrykket i en inderlig bønn til sin Far bare noen timer før sin død. Han befant seg i Getsemane hage, og i sin bønn tiltalte han Jehova med ordene «Abba, Far». – Markus 14:36.

«I jødisk litteratur var det i den gresk-romerske perioden høyst uvanlig å tiltale Gud med ’abbạ’, utvilsomt fordi det ville ha vært respektløst å bruke denne fortrolige tiltaleformen overfor Gud,» sies det videre i det ovennevnte oppslagsverket. Men «Jesu . . . bruk av dette uttrykket i bønn er en indirekte bekreftelse på det spesielt nære forholdet han hadde til Gud». «Abba» forekommer to andre steder – begge i apostelen Paulus’ skrifter – noe som viser at de kristne i det første århundre også benyttet uttrykket i sine bønner. – Romerne 8:15; Galaterne 4:6.

Hvorfor ble en del av Bibelen skrevet på gresk?

Jødene «ble betrodd Guds hellige utsagn,» sa apostelen Paulus. (Romerne 3:1, 2) Den første delen av Bibelen ble derfor stort sett skrevet på hebraisk, jødenes språk. De kristne skrifter ble imidlertid skrevet på gresk. * Hvorfor?

I det fjerde århundre fvt. talte de soldatene som gjorde tjeneste i Aleksander den stores hær, forskjellige dialekter av klassisk gresk som var i ferd med å bli sammenblandet. På den måten oppstod koiné, eller fellesgresk. Aleksanders erobringer bidrog til at koiné ble datidens internasjonale språk. Da disse erobringene fant sted, var jødene spredt vidt omkring. Fangenskapet i Babylon hadde opphørt flere hundre år tidligere, og det var mange jøder som aldri hadde vendt tilbake til Palestina etter dette. Som følge av det mestret mange av dem til slutt ikke hebraisk lenger, og de brukte gresk i stedet. (Apostlenes gjerninger 6:1) Med tanke på dem ble det derfor laget en oversettelse av De hebraiske skrifter på koiné som kalles Septuaginta.

Ifølge det franske bibelleksikonet Dictionnaire de la Bible var det ikke noe annet språk som hadde den «variasjon, fleksibilitet og universelle og internasjonale karakter som gresk». Fordi det greske språk hadde et rikt og presist vokabular, en detaljert grammatikk og verbalformer som fikk fram eksakte betydningsnyanser, var det et kommunikasjonsmiddel som egnet seg til formidling av opplysninger til mange mennesker på en nøyaktig måte – «nettopp det språket som trengtes til kristendommen». Det passet helt utmerket at gresk var det språket det kristne budskap ble skrevet ned på!

[Fotnote]

[Bilde på side 13]

Håndskriftfragment fra den greske oversettelsen Septuaginta

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Israel Antiquities Authority