Markus 14:1–72

14  Nå var det to dager igjen til påsken+ og de usyrede brøds høytid.+ Og overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept.+  For de sa: «Ikke på høytiden – da ville det kanskje bli oppstyr blant folket.»  Mens Jesus var i Betạnia og spiste* hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne med en alabastkrukke som inneholdt svært kostbar velluktende olje, ekte nardus. Hun åpnet* alabastkrukken og begynte å helle oljen over hodet hans.+  Da ble noen opprørt og sa til hverandre: «Tenk å sløse bort velluktende olje på den måten!  Denne oljen kunne jo ha vært solgt for mer enn 300 denạrer+ og pengene gitt til de fattige!» Og de var veldig irritert på* henne.  Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.+  De fattige har dere jo alltid hos dere,+ og dere kan gjøre godt mot dem når dere vil, men meg vil dere ikke alltid ha hos dere.+  Hun gjorde det hun kunne. Hun helte velluktende olje over kroppen min som en forberedelse til min begravelse.+  Jeg sier dere i sannhet: Overalt i hele verden hvor det gode budskap blir forkynt,+ skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.»+ 10  Judas Iskạriot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde Jesus til dem.+ 11  Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham sølvpenger.+ Så begynte han å se etter en anledning til å forråde ham. 12  Den første dagen i de usyrede brøds høytid,+ da de pleide å slakte påskeofferet,+ spurte disiplene ham: «Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»+ 13  Da sendte han to av disiplene av sted og sa til dem: «Gå inn i byen. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham,+ 14  og der han går inn, skal dere si til huseieren: ‘Læreren spør: «Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?»’ 15  Og han skal vise dere et stort rom ovenpå som står klart og har det vi trenger. Der skal dere gjøre i stand måltidet for oss.» 16  Så gikk disiplene av sted og kom inn i byen. Alt var akkurat som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påsken. 17  Da det ble kveld, kom Jesus dit sammen med de tolv.+ 18  Mens de lå til bords og spiste, sa han: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere som spiser sammen med meg, kommer til å forråde meg.»+ 19  De ble lei seg og sa til ham en etter en: «Det er vel ikke meg?» 20  Han sa til dem: «Det er en av de tolv, den som dypper brødet i skålen sammen med meg.+ 21  For Menneskesønnen skal gå bort, slik det står skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder ham!+ Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»+ 22  Mens de fortsatte å spise, tok han et brød og ba en bønn. Så brøt han det i biter og ga det til dem og sa: «Ta imot. Dette er et symbol på min kropp.»+ 23  Han tok også et beger og takket Gud. Så ga han det til dem, og alle drakk av det.+ 24  Og han sa til dem: «Dette er et symbol på mitt blod,+ ‘paktens blod’,+ som skal utøses for mange.+ 25  Jeg sier dere i sannhet: Fra nå av skal jeg ikke mer drikke noe av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker ny vin i Guds rike.»+ 26  Etter at de hadde sunget lovsanger, gikk de ut til Oljeberget.+ 27  Jesus sa til dem: «Dere kommer alle til å snuble og falle, for det står skrevet: ‘Jeg vil slå hyrden,+ og sauene skal bli spredt omkring.’+ 28  Men etter at jeg er blitt oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilẹa.»+ 29  Da sa Peter: «Selv om alle de andre snubler og faller, kommer ikke jeg til å gjøre det.»+ 30  Jesus svarte: «Jeg sier deg i sannhet: I dag, ja allerede i natt, før en hane galer to ganger, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ 31  Men Peter sa bestemt: «Jeg kommer aldri til å nekte for at jeg kjenner deg, selv ikke om jeg måtte dø med deg.» Det samme sa alle de andre.+ 32  Så kom de til et sted som heter Getsẹmane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.»+ 33  Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes,+ og han begynte å føle en indre smerte og ble svært urolig. 34  Han sa til dem: «Jeg er tynget til døden av sorg.+ Bli her og hold dere våkne.»+ 35  Så gikk han et lite stykke fram, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og begynte å be om at han måtte slippe å oppleve denne stunden, hvis det var mulig. 36  Og han sa: «Abba, Far,+ alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg. Likevel, la det ikke bli som jeg vil, men som du vil.»+ 37  Da han kom tilbake og så at de hadde sovnet, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time?+ 38  Hold dere våkne og fortsett å be, så dere ikke gir etter for fristelser.+ Ånden er ivrig,* men kroppen er svak.»+ 39  Så gikk han igjen bort og ba om det samme.+ 40  Da han kom tilbake, hadde de sovnet igjen, for de var så trøtte at de ikke klarte å holde øynene åpne. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41  Han kom tilbake for tredje gang og sa til dem: «Hvordan kan dere sove og hvile på et tidspunkt som dette? Det er nok! Timen er kommet!+ Menneskesønnen blir forrådt og overgitt til syndere. 42  Reis dere, og la oss gå. Han som forråder meg, nærmer seg.»+ 43  I samme øyeblikk, mens han ennå snakket, kom Judas, en av de tolv, og en flokk som hadde med seg sverd og køller. De var sendt av overprestene og de skriftlærde og de eldste.+ 44  Forræderen hadde avtalt et tegn med dem og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Arrester ham, før ham bort og pass på at han ikke slipper unna.»* 45  Han gikk rett bort til ham og sa: «Rabbi!» og ga ham et ømt kyss. 46  Så grep de tak i ham og arresterte ham. 47  Men en av dem som sto der, dro sverdet sitt og slo til øversteprestens slave og kuttet øret av ham.+ 48  Da sa Jesus til dem: «Har dere kommet ut med sverd og køller for å arrestere meg, som om jeg var en forbryter?+ 49  Dag etter dag var jeg hos dere i templet og underviste,+ og likevel arresterte dere meg ikke. Men dette skjer for at Skriftene skal bli oppfylt.»+ 50  Da forlot alle ham og flyktet.+ 51  Men en ung mann som bare hadde et plagg av fint lin på seg,* begynte å følge like etter ham. De prøvde å arrestere ham, 52  men han kom seg ut av linplagget og løp halvnaken bort. 53  De førte Jesus til øverstepresten,+ og alle overprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen.+ 54  Men Peter fulgte etter ham på god avstand, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satte han seg sammen med husets tjenere og varmet seg foran et bål.+ 55  Nå forsøkte overprestene og hele Sanhedrịnet å få noen til å vitne mot Jesus for å kunne drepe ham, men de lyktes ikke.+ 56  Det var riktignok mange som vitnet falskt mot ham,+ men det de sa, stemte ikke overens. 57  Noen reiste seg og vitnet falskt mot ham og sa: 58  «Vi har hørt at han har sagt: ‘Jeg vil rive ned dette templet, som er laget med menneskehender, og på tre dager vil jeg bygge et annet, som ikke er laget med menneskehender.’»+ 59  Men heller ikke her stemte vitneutsagnene overens. 60  Da reiste øverstepresten seg midt iblant dem og spurte Jesus: «Svarer du ikke? Hører du ikke hva disse mennene anklager deg for?»+ 61  Men han forholdt seg taus og svarte ikke i det hele tatt.+ Da begynte øverstepresten å forhøre ham igjen. Han spurte: «Er du Kristus, Den Velsignedes Sønn?» 62  Jesus svarte: «Det er jeg. Og dere skal se Menneskesønnen+ sitte ved kraftens høyre hånd+ og komme med himmelens skyer.»+ 63  Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Har vi behov for flere vitner?+ 64  Dere hørte at han snakket blasfemisk. Hva mener dere?»* Alle dømte ham skyldig til døden.+ 65  Da begynte noen å spytte på ham,+ og de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Vis at du er en profet!» Rettsbetjentene slo ham i ansiktet med åpen hånd og førte ham bort.+ 66  Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av tjenestejentene hos øverstepresten.+ 67  Da hun fikk øye på Peter som satt og varmet seg, så hun rett på ham og sa: «Du var også sammen med nasareeren, denne Jesus.» 68  Men han nektet og sa: «Jeg kjenner ham ikke, og jeg skjønner ikke* hva du snakker om.» Så gikk han ut til portrommet. 69  Da tjenestejenta fikk se ham der, sa hun igjen til dem som sto i nærheten: «Dette er en av dem.»+ 70  Han nektet igjen. Litt senere begynte også de som sto der, å si til Peter: «Du er en av dem! Du er jo galileer.» 71  Men han begynte å forbanne seg selv og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket dere snakker om!» 72  Straks gol en hane for andre gang.+ Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: «Før en hane galer to ganger, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ Og han brøt sammen og begynte å gråte.

Fotnoter

El.: «lå til bords».
El.: «brøt opp».
El.: «snakket hardt til».
El.: «villig».
El.: «før ham sikkert bort».
El.: «på sin nakne kropp».
El.: «Hvilken avgjørelse vil dere treffe?»; «Hvordan framstår det for dere?»
El.: «Jeg verken vet eller skjønner».

Studienoter

påske: Denne høytiden (det greske ordet pạskha kommer fra det hebraiske ordet pẹsach, avledet av verbet pasạch, som betyr «å gå forbi; å hoppe over») ble innstiftet kvelden før israelittene gikk ut av Egypt. Den ble feiret til minne om at israelittene ble utfridd av Egypt, og om at Jehovas engel «gikk forbi» deres førstefødte da Jehova utslettet egypternes førstefødte. – 2Mo 12:14, 24–47; se Ordforklaringer.

Mens Jesus var i Betania: Hendelsene i Mr 14:3–9 skjedde tydeligvis etter solnedgang da 9. nisan begynte. Vi får en indikasjon på tidspunktet i parallellberetningen i Johannes, der det står at Jesus kom til Betania «seks dager før påsken». (Joh 12:1) Han må ha kommet fram omtrent da sabbaten 8. nisan begynte (ved solnedgang). Måltidet hjemme hos Simon foregår dagen etter. – Joh 12:2–11; se Tillegg A7 og B12.

gikk til: Det som er beskrevet i versene 10 og 11, skjedde 12. nisan, den samme dagen som hendelsene i Mr 14:1, 2 fant sted. – Se Tillegg A7 og B12 og studienoter til Mr 14:​1, 3.

Nå: Det som blir omtalt i Mr 14:1, 2, skjedde 12. nisan, for verset sier at det var to dager igjen til påsken (14. nisan; se studienote til Mt 26:2) og de usyrede brøds høytid (15.–21. nisan; se Ordforklaringer). – Se Tillegg A7, B12 og B15 og studienoter til Mr 14:​3, 10.

spedalsk: Spedalskhet var en alvorlig hudsykdom. I Bibelen blir ordet «spedalskhet» brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. – 3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».

en kvinne: Ifølge Joh 12:3 er denne kvinnen Maria, søsteren til Marta og Lasarus.

Hun helte velluktende olje over kroppen min: Det var kjærlighet til Jesus og verdsettelse av ham som fikk kvinnen (se studienote til Mt 26:7) til å vise så stor gavmildhet. Jesus forklarte at hun uten å vite det gjorde dette som en forberedelse til hans begravelse, siden lik ofte ble smurt inn med slik velluktende olje og med salver. – 2Kr 16:14.

Mens Jesus var i Betania: Hendelsene i Mr 14:3–9 skjedde tydeligvis etter solnedgang da 9. nisan begynte. Vi får en indikasjon på tidspunktet i parallellberetningen i Johannes, der det står at Jesus kom til Betania «seks dager før påsken». (Joh 12:1) Han må ha kommet fram omtrent da sabbaten 8. nisan begynte (ved solnedgang). Måltidet hjemme hos Simon foregår dagen etter. – Joh 12:2–11; se Tillegg A7 og B12.

Simon den spedalske: Denne Simon blir nevnt bare her og i parallellberetningen i Mt 26:6. Han er kanskje en av dem Jesus har helbredet for spedalskhet. – Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

en kvinne: Se studienote til Mt 26:7.

alabastkrukke: Se Ordforklaringer.

velluktende olje: Johannes sier at vekten var et pund. Beretningene i Markus og Johannes spesifiserer at oljen var verdt «mer enn 300 denarer». (Mr 14:5; Joh 12:3–5) Det tilsvarte omtrent en årslønn for en vanlig arbeider. Man mener at denne velluktende oljen ble utvunnet av en aromatisk plante (Nardostachys jatamansi) som vokser i Himalaya. Nardusoljen ble ofte fortynnet eller forfalsket, men både Markus og Johannes sier at denne oljen var ekte nardus. – Se Ordforklaringer: «Nardus».

helle oljen over hodet hans: Ifølge Matteus og Markus helte kvinnen oljen over Jesu hode. (Mt 26:7) Johannes, som skrev sin beretning mange år senere, tok med opplysningen om at hun helte oljen over føttene hans også. (Joh 12:3) Jesus forklarer at denne kjærlige handlingen ble gjort som en symbolsk forberedelse til hans begravelse. – Se studienote til Mr 14:8.

velluktende olje: Johannes sier at vekten var et pund. Beretningene i Markus og Johannes spesifiserer at oljen var verdt «mer enn 300 denarer». (Mr 14:5; Joh 12:3–5) Det tilsvarte omtrent en årslønn for en vanlig arbeider. Man mener at denne velluktende oljen ble utvunnet av en aromatisk plante (Nardostachys jatamansi) som vokser i Himalaya. Nardusoljen ble ofte fortynnet eller forfalsket, men både Markus og Johannes sier at denne oljen var ekte nardus. – Se Ordforklaringer: «Nardus».

300 denarer: I Matteus’ beretning står det bare «et stort beløp» (Mt 26:9), men beretningene i Markus og Johannes er mer presise. – Se studienote til Mr 14:3, Ordforklaringer: «Denar» og Tillegg B14.

en kvinne: Ifølge Joh 12:3 er denne kvinnen Maria, søsteren til Marta og Lasarus.

Hun helte velluktende olje over kroppen min: Det var kjærlighet til Jesus og verdsettelse av ham som fikk kvinnen (se studienote til Mt 26:7) til å vise så stor gavmildhet. Jesus forklarte at hun uten å vite det gjorde dette som en forberedelse til hans begravelse, siden lik ofte ble smurt inn med slik velluktende olje og med salver. – 2Kr 16:14.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

alle nasjonene: Dette uttrykket framhever omfanget av forkynnelsesarbeidet. Disiplene får vite at arbeidet skulle omfatte mer enn å forkynne for jøder. Det greske ordet for «nasjon» (ẹthnos) sikter i generell betydning til en gruppe mennesker som er mer eller mindre biologisk beslektet, og som har et felles språk. Ofte bor en slik gruppe mennesker også i et bestemt geografisk område.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

i hele verden hvor det gode budskap blir forkynt: Som i profetien i Mr 13:10 forutsier Jesus her at det gode budskap vil bli forkynt i hele verden, og han forutsier at budskapet vil innbefatte det denne kvinnen gjorde i kjærlighet. Gud inspirerte tre av evangelieskribentene til å nevne det hun gjorde. – Mt 26:12, 13; Joh 12:7; se studienote til Mr 13:10.

Iskariot: Betyr muligens «mann fra Kerijot». Judas’ far, Simon, blir også kalt «Iskariot». (Joh 6:71) De fleste mener at dette betyr at Simon og Judas var fra den judeiske byen Kerijot-Hesron. (Jos 15:25) Det betyr i så fall at Judas var den eneste judeeren blant de tolv apostlene, alle de andre var galileere.

Nå: Det som blir omtalt i Mr 14:1, 2, skjedde 12. nisan, for verset sier at det var to dager igjen til påsken (14. nisan; se studienote til Mt 26:2) og de usyrede brøds høytid (15.–21. nisan; se Ordforklaringer). – Se Tillegg A7, B12 og B15 og studienoter til Mr 14:​3, 10.

Mens Jesus var i Betania: Hendelsene i Mr 14:3–9 skjedde tydeligvis etter solnedgang da 9. nisan begynte. Vi får en indikasjon på tidspunktet i parallellberetningen i Johannes, der det står at Jesus kom til Betania «seks dager før påsken». (Joh 12:1) Han må ha kommet fram omtrent da sabbaten 8. nisan begynte (ved solnedgang). Måltidet hjemme hos Simon foregår dagen etter. – Joh 12:2–11; se Tillegg A7 og B12.

Iskariot: Se studienote til Mt 10:4.

gikk til: Det som er beskrevet i versene 10 og 11, skjedde 12. nisan, den samme dagen som hendelsene i Mr 14:1, 2 fant sted. – Se Tillegg A7 og B12 og studienoter til Mr 14:​1, 3.

sølvpenger: Bokstavelig: «sølv». Det vil si sølv brukt som penger. Ifølge Mt 26:15 var det «30 sølvmynter». Matteus er den eneste evangelieskribenten som nevner det beløpet Jesus ble forrådt for. Dette var muligens 30 sølvsekler som var preget i Tyrus. Det ser ut til at overprestene fastsatte dette beløpet for å vise hvor mye de foraktet Jesus, for under Loven var dette prisen på en slave. (2Mo 21:32) Noe lignende skjedde da profeten Sakarja ba de illojale israelittene om å få lønnen for sitt arbeid som profet blant Guds folk. De veide opp «30 sølvstykker» til ham, noe som viser at de ikke syntes han var mer verdt enn en slave. – Sak 11:12, 13.

Den første dagen i de usyrede brøds høytid: De usyrede brøds høytid begynte 15. nisan, dagen etter påsken (14. nisan), og varte i sju dager. (Se Tillegg B15.) Men på Jesu tid var påsken blitt så tett forbundet med denne høytiden at alle de åtte dagene, 14. nisan innbefattet, noen ganger ble kalt «de usyrede brøds høytid». (Lu 22:1) I denne sammenhengen kan «den første dagen i» også oversettes med «dagen før». (Jevnfør Joh 1:15, 30, der det greske ordet for «første» [prọtos] er gjengitt med «før» i en lignende konstruksjon, nemlig: «han var til før [prọtos] meg».) Den greske grunnteksten og jødisk tradisjon gir derfor rom for at disiplene stilte Jesus dette spørsmålet 13. nisan. På dagtid 13. nisan gjorde disiplene i stand til påsken, som så ble feiret «da det ble kveld», ved begynnelsen av 14. nisan. – Mr 14:16, 17.

Den første dagen i de usyrede brøds høytid: De usyrede brøds høytid begynte 15. nisan, dagen etter påsken (14. nisan), og varte i sju dager. (Se Tillegg B15.) Men på Jesu tid var påsken blitt så tett forbundet med denne høytiden at alle de åtte dagene, 14. nisan innbefattet, noen ganger ble kalt «de usyrede brøds høytid». (Lu 22:1) Den dagen som er nevnt her, er 14. nisan, siden det står at det var den dagen da de pleide å slakte påskeofferet. (2Mo 12:6, 15, 17, 18; 3Mo 23:5; 5Mo 16:1–8) Det som blir beskrevet i versene 12–16, fant sannsynligvis sted om ettermiddagen 13. nisan i forbindelse med forberedelsene til påsken, som ble feiret «da det ble kveld», det vil si ved begynnelsen av 14. nisan. – Mr 14:17, 18; se Tillegg B12 og studienote til Mt 26:17.

Da det ble kveld: Det vil si den kvelden som markerte begynnelsen på 14. nisan. – Se Tillegg A7 og B12.

dypper brødet ... sammen med meg: Bokstavelig: «dypper ... sammen med meg». Folk spiste vanligvis med fingrene, eller de brukte et stykke brød som en slags skje. Dette uttrykket kan også være et idiom som betyr «å spise mat sammen». Det å spise sammen med en annen var et uttrykk for nært fellesskap. Det å vende seg mot en slik nær venn ble betraktet som den styggeste form for forræderi. – Sl 41:9; Joh 13:18.

skålen: Det greske ordet betegner en forholdsvis dyp skål som man spiste av. Enkelte gamle håndskrifter har en ordlyd som kan oversettes med «vår felles skål», men den nåværende ordlyden har solid støtte i håndskriftmaterialet.

tok Jesus et brød ... brøt han det i biter: De brødene som var vanlige i oldtidens Midtøsten, var tynne, og hvis de var usyret, var de sprø. Det at Jesus brøt brødet, hadde ingen symbolsk betydning, men var den vanlige måten å dele opp denne typen brød på. – Se studienote til Mt 14:19.

er et symbol på: Det greske ordet estịn (bokst.: «er») betyr her «betegner; symboliserer; står for; betyr». Denne betydningen var helt opplagt for apostlene, for Jesu fullkomne kropp var jo fysisk til stede rett foran dem, og det samme gjaldt det usyrede brødet som de skulle spise. Brødet kunne derfor ikke ha vært Jesu bokstavelige kropp. Det er verdt å merke seg at det samme greske ordet er brukt i Mt 12:7, og mange bibeloversettelser gjengir det med «betyr».

tok han et brød ... brøt han det i biter: Se studienote til Mt 26:26.

ba en bønn: Eller: «uttalte en velsignelse». Dette uttrykket sikter tydeligvis til en bønn der Jesus takket og lovpriste Gud.

er et symbol på: Se studienote til Mt 26:26.

paktens blod: Den nye pakt, mellom Jehova og de salvede kristne, trådte i kraft på grunnlag av Jesu offer. (He 8:10) Jesus brukte her det samme uttrykket som Moses gjorde da han handlet som mellommann i forbindelse med at lovpakten med Israel ble innstiftet ved Sinai-fjellet. (2Mo 24:8; He 9:19–21) Slik lovpakten mellom Gud og nasjonen Israel ble gjort gyldig ved blodet av okser og geiter, ble den nye pakt som Jehova skulle inngå med det åndelige Israel, gjort gyldig ved Jesu blod. Denne pakten trådte i kraft på pinsedagen i år 33 evt. – He 9:14, 15.

paktens blod: Se studienote til Mt 26:28.

drikker ny vin: Bokstavelig: «drikker den ny», det vil si vintreets nye frukt. I Bibelen blir vin noen ganger brukt som symbol på glede. – Sl 104:15; For 10:19.

drikker ny vin: Se studienote til Mt 26:29.

Etter at de hadde sunget lovsanger: Eller: «Etter at de hadde sunget hymner (salmer)». Ifølge en jødisk overlevering ble de første hallel-salmene (113, 114) sunget eller resitert under påskemåltidet og de fire siste (115–118) ved slutten av måltidet. De sistnevnte inneholder noen av de profetiene som blir anvendt på Messias. Sl 118 begynner og slutter med ordene:«Takk Jehova, for han er god. Hans lojale kjærlighet varer evig.» (Sl 118:1, 29) Det kan godt hende at dette var de siste lovprisningsordene Jesus sang sammen med sine trofaste apostler kvelden før sin død.

lovsanger: Se studienote til Mt 26:30.

før daggry: Bokstavelig: «når hanen galer». Dette var betegnelsen på den tredje nattevakten etter den greske og romerske inndelingen. Det siktes til tiden fra midnatt til cirka kl. 3. (Se de forrige studienotene til dette verset.) Det var sannsynligvis i dette tidsrommet ‘en hane gol’. (Mr 14:72) Det er alminnelig enighet om at hanegal lenge har tjent som og fortsatt tjener som en tidsangivelse i landene øst for Middelhavet. – Se studienoter til Mt 26:34; Mr 14:30, 72.

før en hane galer: Alle de fire evangeliene gjengir denne uttalelsen, men det er bare Markus’ beretning som oppgir detaljen om at hanen ville gale to ganger. (Mt 26:34, 74, 75; Mr 14:72; Lu 22:34, 60, 61; Joh 13:38; 18:27) Det framgår av Misjna at man holdt haner i Jerusalem på Jesu tid, noe som støtter den bibelske beretningen. Dette hanegalet lød sannsynligvis veldig tidlig om morgenen. – Se studienote til Mr 13:35.

Getsemane: Denne hagen lå tydeligvis øst for Jerusalem, på den andre siden av Kedron-dalen, på Oljeberget. Det fantes sannsynligvis en olivenpresse der, siden navnet på hagen kommer fra et hebraisk eller arameisk uttrykk (gath sjemanẹh) som betyr «oljepresse». Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hvor Getsemane hage lå, men ifølge én overlevering er den identisk med en hage som ligger ved foten av Oljebergets skråning mot vest, i nærheten av et sted der veien deler seg. – Se Tillegg B12.

Getsemane: Se studienote til Mt 26:36.

Jeg: Eller: «Min sjel». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til hele personen. «Min sjel» kan derfor oversettes med «alt i meg», «mitt innerste» eller rett og slett «jeg». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

Hold dere derfor våkne: Det greske uttrykket har grunnbetydningen «å ikke sove», men sikter i mange sammenhenger til det «å være på vakt; å være årvåken». Matteus bruker dette uttrykket i Mt 24:43; 25:13; 26:38, 40, 41. I Mt 24:44 knytter han det til det å ‘være klar’. – Se studienote til Mt 26:38.

Hold dere derfor våkne: Denne formaningen om å holde seg åndelig våken er hovedbudskapet i lignelsen om de ti jomfruene. – Se studienoter til Mt 24:42; 26:38.

Hold dere derfor våkne: Det greske uttrykket har grunnbetydningen «å ikke sove», men sikter i mange sammenhenger til det «å være på vakt; å være årvåken». Markus bruker uttrykket i dette verset og i Mr 13:34, 37; 14:34, 37, 38. – Se studienoter til Mt 24:42; 26:38; Mr 14:34.

Jeg: Se studienote til Mt 26:38.

hold dere våkne: Jesus hadde understreket at disiplene måtte holde seg åndelig våkne, for de visste ikke hvilken dag eller time han ville komme. (Se studienoter til Mt 24:42; 25:13; Mr 13:35.) Han gjentar formaningen her og i Mr 14:38, der han knytter det å holde seg åndelig våken til det å fortsette å be. Lignende oppfordringer gjentas gjennom hele De kristne greske skrifter, noe som viser hvor viktig det er for de sanne kristne å holde seg åndelig våkne. – 1Kt 16:13; Kol 4:2; 1Te 5:6; 1Pe 5:8; Åp 16:15.

bøyde seg ned med ansiktet mot jorden: Eller: «falt ned på jorden». Bibelen nevner flere kroppsstillinger i forbindelse med bønn, også å stå og å knele. Men den mest ydmyke kroppsstillingen var kanskje når en som ba svært inderlig, la seg helt utstrakt med ansiktet mot jorden.

drikke det begeret: I Bibelen brukes ordet «beger» ofte i overført betydning om Guds vilje med en person, det Gud har tildelt ham eller henne. (Sl 11:6; 16:5; 23:5) Å ‘drikke begeret’ betyr her å underordne seg Guds vilje. «Begeret» sto ikke bare for det at Jesus måtte lide og dø på grunn av falske anklager om blasfemi, men også for det at han skulle bli oppreist til udødelig liv i himmelen.

Abba: Et hebraisk eller arameisk ord (transkribert til gresk) som forekommer tre ganger i De kristne greske skrifter. (Ro 8:15; Ga 4:6) Ordet betyr bokstavelig «faren» eller «(du) far!» Det uttrykker noe av den samme fortroligheten som ordet «pappa», men beholder samtidig det verdige preget som ordet «far» har. Ordet er både uformelt og respektfullt og var et av de første ordene små barn lærte å si. Men gamle hebraiske og arameiske skrifter viser at det også ble brukt av en voksen sønn når han tiltalte faren sin. Det var ikke en tittel, men en tiltaleform som uttrykte ømhet og kjærlighet. Det at Jesus brukte dette ordet, forteller noe om det nære og tillitsfulle forholdet han har til sin Far.

Far: Alle de tre stedene der det står Abba, står det rett etterpå ho patẹr på gresk, som bokstavelig betyr «faren» eller, brukt som tiltale, «(du) far!»

Ta dette begeret fra meg: I Bibelen brukes ordet «beger» ofte i overført betydning om Guds vilje med en person, det Gud har tildelt ham eller henne. (Se studienote til Mt 20:22.) Når Jesus ba om at dette «begeret» måtte tas fra ham, var det uten tvil fordi han tenkte på den vanære hans død som en som var anklaget for blasfemi og for opprør, ville føre over Gud.

Ånden: Sikter her til den drivkraften som kommer fra et menneskes symbolske hjerte, og som får det til å si og gjøre ting på en bestemt måte. – Se Ordforklaringer.

kroppen er svak: Eller: «kjødet er svakt». I Bibelen brukes ordet «kropp» noen ganger som en betegnelse på menneskets syndige, ufullkomne tilstand.

Ånden: Se studienote til Mt 26:41.

kroppen er svak: Se studienote til Mt 26:41.

de var så trøtte at de ikke klarte å holde øynene åpne: Bokstavelig: «deres øyne var tunge». Det idiomatiske uttrykket som er brukt på gresk, betyr «å være ekstremt trøtt».

Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

Menneskesønnen: Eller: «Se, Menneskesønnen». – Se studienote til Mr 1:2.

ga ham et ømt kyss: Det greske ordet som er gjengitt med «å gi et ømt kyss», er en intensiv form av verbet for «å kysse», som er brukt i Mr 14:44. Ved å hilse på Jesus på en slik varm og vennskapelig måte viste Judas hvor dypt han hadde sunket i sitt svik og hykleri.

slo til øversteprestens slave: Alle de fire evangelieskribentene omtaler denne hendelsen, og beretningene deres utfyller hverandre. (Mt 26:51; Mr 14:47; Lu 22:50) Det er bare «vår kjære Lukas, legen» (Kol 4:14), som nevner at Jesus «rørte ved øret til slaven og helbredet ham». (Lu 22:51) Johannes er den eneste evangelieskribenten som forteller at Simon Peter brukte sverdet, og at den slaven som fikk øret kuttet av, het Malkus. Johannes var tydeligvis den disippelen som «var kjent av øverstepresten» og øversteprestens husstand (Joh 18:15, 16), så det er naturlig at han i sitt evangelium oppgir navnet på den skadede mannen. Det at Johannes kjente øversteprestens husstand, framgår også av Joh 18:26, der Johannes forteller at den slaven som anklaget Peter for å være en disippel av Jesus, var «en slektning av ham som Peter hadde kuttet øret av».

en av dem som sto der: Parallellberetningen i Joh 18:10 viser at det var Simon Peter som dro sverdet sitt, og at øversteprestens slave het Malkus. Beretningene i Lukas (22:50) og Johannes (18:10) tar også med opplysningen om at det var «det høyre øret» som ble kuttet av ham.

slo til øversteprestens slave: Se studienote til Joh 18:10.

Markus: Det latinske, eller romerske, tilnavnet til den «Johannes» som er nevnt i Apg 12:12. Moren hans, Maria, bodde i Jerusalem og ble tidlig en disippel. Johannes Markus var «Barnabas’ fetter» (Kol 4:10) og reisefelle. Markus reiste også sammen med Paulus og andre misjonærer blant de første kristne. (Apg 12:25; 13:5, 13; 2Ti 4:11) Det står ikke i evangeliet hvem som skrev det, men skribenter fra 100- og 200-tallet evt. sier at Markus var skribenten.

en ung mann: Markus er den eneste som forteller om den hendelsen som er beskrevet i versene 51 og 52. Den unge mannen kan ha vært skribenten selv. I så fall hadde Markus kanskje hatt en viss personlig kontakt med Jesus. – Se studienote til Mr Tittelen.

manglet klær: Bokstavelig: «var naken». Det greske ordet gymnọs kan bety «utilstrekkelig kledd; i bare undertøyet; uten ytterkledning». – Jak 2:15, fotn.

halvnaken: Bokstavelig: «naken». – Se studienote til Mt 25:36.

øverstepresten: Så lenge Israel var en selvstendig nasjon, var stillingen som øversteprest en stilling for livet. (4Mo 35:25) Men under romernes okkupasjon av Israel hadde de herskerne som var utnevnt av Roma, myndighet til å innsette øverstepresten og til å avsette ham. Den øverstepresten som var rettsformann i saken mot Jesus, var Kaifas (Mt 26:3, 57), en dyktig diplomat som beholdt stillingen sin lenger enn noen av sine nærmeste forgjengere. Han ble utnevnt til øversteprest cirka år 18 evt. og beholdt stillingen til cirka år 36 evt. – Se Ordforklaringer: «Øversteprest» og Tillegg B12, som viser hvor Kaifas’ hus kan ha ligget.

Sanhedrinet: Det vil si jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. Det greske ordet som blir oversatt med «sanhedrin» (synẹdrion), betyr bokstavelig «sitte sammen». Ordet var en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, men i Israel kunne det også brukes om en religiøs domstol eller rettsinstans. – Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer; se også Tillegg B12, som viser hvor sanhedrinsalen kan ha ligget.

Sanhedrinet: Se studienote til Mt 26:59.

heller ikke her stemte vitneutsagnene overens: Markus er den eneste evangelieskribenten som forteller at utsagnene til dem som vitnet falskt mot Jesus, ikke stemte overens.

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), som betyr «den salvede». Dette framhever at Jesus var den lovte Messias, den som var blitt salvet i en helt spesiell forstand. – Se studienoter til Mt 1:1; 2:4.

kraftens høyre hånd: Å være ved en herskers høyre hånd innebar å ha den nest viktigste stillingen etter herskeren selv. (Sl 110:1; Apg 7:55, 56) Det greske ordet for «kraft» kan i denne sammenhengen sikte til Gud selv, og det kan også oversettes med «Den Mektige». Det greske uttrykket for «kraftens høyre hånd» forekommer også i parallellberetningen i Lu 22:69, men der står det sammen med ordet «Gud». Det er gjengitt med «Guds mektige høyre hånd». Uttrykket «kraftens høyre hånd» kan også antyde at Jesus ville bli fylt med kraft, eller myndighet, fordi han var ved Den Mektiges, Guds, høyre hånd.

kraftens høyre hånd: Se studienote til Mt 26:64.

flerret øverstepresten klærne sine: Her et uttrykk for sinne. På en dramatisk måte rev Kaifas sannsynligvis i stykker den delen av plagget som dekket brystet hans, for å uttrykke sitt skinnhellige raseri over Jesu ord.

Vis at du er en profet ... Hvem var det som slo deg?: De ber ham ikke om å komme med en forutsigelse, men vil at han ved hjelp av en åpenbaring fra Gud skal peke ut hvem som hadde slått ham. Parallellberetningene i Mr 14:65 og Lu 22:64 viser at Jesu motstandere hadde dekket til ansiktet hans, noe som forklarer hvorfor de hånte ham med å si at han skulle fortelle hvem som hadde slått ham.

Vis at du er en profet!: De ber ham ikke om å komme med en forutsigelse, men vil at han ved hjelp av en åpenbaring fra Gud skal peke ut en person. Sammenhengen viser at Jesu motstandere hadde dekket til ansiktet hans. De utfordret altså Jesus, som ikke kunne se dem, til å fortelle hvem som hadde slått ham. – Se studienote til Mt 26:68.

Vis at du er en profet!: De ber ham ikke om å komme med en forutsigelse, men vil at han ved hjelp av en åpenbaring fra Gud skal peke ut en person. Sammenhengen viser at Jesu motstandere hadde dekket til ansiktet hans, og parallellberetningen i Mt 26:68 gjengir hele den hånlige uttalelsen: «Vis at du er en profet, du Kristus. Hvem var det som slo deg?» De utfordret altså Jesus, som ikke kunne se dem, til å fortelle hvem som hadde slått ham. – Se studienoter til Mt 26:68; Lu 22:64.

portbygningen: Bokstavelig: «porten». Markus’ beretning bruker et ord som kan bety «portrom» eller «forhall», noe som viser at dette var mer enn en enkel port. (Mr 14:68) Det var tydeligvis en slags bygning, kanskje en overbygd passasje eller en hall, som førte fra gårdsplassen til ytterdørene ut mot gaten.

portrommet: Se studienote til Mt 26:71.

forbanne seg selv: Peter sier tydeligvis at han ønsker å bli rammet av noe ondt hvis han lyver og faktisk kjenner det mennesket.

sverge: Eller: «sverge med en ed». Frykt får Peter til å prøve å overbevise dem rundt seg om at han snakker sant da han nekter for at han kjenner Jesus. Ved å sverge på at han ikke kjenner Jesus, avlegger han ed på at det han sier, er sant, og erklærer at en ulykke ellers må ramme ham.

forbanne seg selv: Se studienote til Mt 26:74.

sverge: Se studienote til Mt 26:74.

før daggry: Bokstavelig: «når hanen galer». Dette var betegnelsen på den tredje nattevakten etter den greske og romerske inndelingen. Det siktes til tiden fra midnatt til cirka kl. 3. (Se de forrige studienotene til dette verset.) Det var sannsynligvis i dette tidsrommet ‘en hane gol’. (Mr 14:72) Det er alminnelig enighet om at hanegal lenge har tjent som og fortsatt tjener som en tidsangivelse i landene øst for Middelhavet. – Se studienoter til Mt 26:34; Mr 14:30, 72.

gol en hane: Alle de fire evangeliene nevner denne hendelsen, men det er bare Markus’ beretning som oppgir detaljen om at hanen gol for andre gang. (Mt 26:34, 74, 75; Mr 14:30; Lu 22:34, 60, 61; Joh 13:38; 18:27) Det framgår av Misjna at man holdt haner i Jerusalem på Jesu tid, noe som støtter den bibelske beretningen. Dette hanegalet lød sannsynligvis en gang før daggry. – Se studienote til Mr 13:35.

Multimedia

Alabastkrukke
Alabastkrukke

Disse små vaselignende parfymekrukkene ble opprinnelig laget av bergarten orientalsk alabast, et kalsiumkarbonat som fantes i nærheten av byen Alabastron i Egypt. Denne bergarten ble oppkalt etter byen der man hentet den ut. Den krukken det er bilde av her, ble funnet i Egypt og daterer seg fra mellom 150 fvt. og 100 evt. Etter hvert begynte man å lage slike krukker av billigere materialer, for eksempel gips. Disse ble også kalt alabastkrukker, rett og slett fordi de ble brukt til samme formål. Men det var krukker av ekte alabast som ble brukt til de mest kostbare salvene og parfymene, for eksempel slike som Jesus ble salvet med ved to anledninger – en gang hjemme hos en fariseer i Galilea og en gang hos Simon den spedalske i Betania.

Påskemåltidet
Påskemåltidet

Påskemåltidet besto av stekt lam (ikke noe ben på dyret skulle brekkes) (1), usyret brød (2) og bitre urter (3). (2Mo 12:5, 8; 4Mo 9:11) De bitre urtene, som ifølge Misjna kan ha vært salat, sikori, karse, endiv eller løvetann, minnet tydeligvis israelittene om det bitre livet de hadde hatt som slaver i Egypt. Jesus brukte det usyrede brødet som symbol på sin fullkomne menneskekropp. (Mt 26:26) Og Paulus kalte Jesus «vårt påskelam». (1Kt 5:7) I det første århundre ble det også servert vin (4) under påskemåltidet. Jesus brukte vinen som symbol på sitt blod, som skulle bli utøst som et offer. – Mt 26:27, 28.

Rom ovenpå
Rom ovenpå

Noen hus i Israel hadde to etasjer. Man kom til et rom i andre etasje enten ved hjelp av en innvendig stige eller tretrapp eller ved hjelp av en utvendig steintrapp eller stige. Det var i «et stort rom ovenpå», muligens et slikt som er vist på tegningen, at Jesus feiret den siste påsken sammen med disiplene sine og deretter innstiftet Herrens kveldsmåltid. (Lu 22:12, 19, 20) På pinsedagen i år 33 evt. var 120 disipler tydeligvis samlet i et rom ovenpå i et hus i Jerusalem da Guds ånd ble utøst over dem. – Apg 1:15; 2:1–4.