Hva vi kan lære av beretningen om Jesu fødsel

MANGE millioner synes at hendelsene omkring Jesu fødsel er fascinerende. Det framgår av alle julekrybbene og julespillene rundt om i verden ved juletider. Ja, beretningen om Jesu fødsel er gripende, men den ble ikke nedskrevet i Bibelen bare for å underholde folk. Den er en del av hele Skriften som er inspirert av Gud til undervisning og til å bringe ting i rette skikk. — 2. Timoteus 3: 16.

Hvis Gud hadde villet at de kristne skulle feire Jesu fødsel, ville Bibelen ha oppgitt den nøyaktige datoen. Gjør den det? Bibelkommentatoren Albert Barnes, som levde på 1800-tallet, kommenterte at Jesus ble født på en tid da gjeterne var utendørs om natten og voktet sauene sine. Han konkluderte: «Det er tydelig ut fra dette at vår Frelser ble født før den 25. desember. . . . På den tiden er det kaldt, særlig i de høye fjellområdene ved Betlehem. Gud har skjult tidspunktet for [Jesu] fødsel. . . . Det var heller ikke viktig å vite tidspunktet. Hvis det hadde vært det, ville Gud ha sørget for at en beretning om det ble bevart.»

De fire evangelieskribentene gir oss derimot klare opplysninger om hvilken dato Jesus døde på. Det skjedde på påskedagen, som ble feiret den 14. i den jødiske vårmåneden nisan. Jesus gav dessuten disiplene uttrykkelig befaling om å feire den dagen til minne om ham. (Lukas 22: 19) Bibelen inneholder ingen slik befaling om at vi skal feire Jesu fødselsdag, og  ingen andres fødselsdag heller, for den saks skyld. Striden om datoen for Jesu fødsel kan dessverre overskygge de viktigere hendelsene som fant sted omtrent på denne tiden.

Gud valgte ut foreldrene

Det var mange tusen familier i Israel, så hva slags foreldre valgte Jehova Gud til å oppdra sin Sønn? Var det viktig for ham at de hadde posisjon og var rike? Nei. Det Jehova la vekt på, var foreldrenes åndelige egenskaper. Les Marias lovsang i Lukas 1: 46—55, som hun sang etter at hun hadde fått vite at hun skulle få det privilegium å bli Messias’ mor. Hun sa blant annet: «Min sjel opphøyer Jehova, . . . for han har sett til sin slavepikes ringe stilling.» Hun var ydmyk og så på seg selv som en kvinne i en «ringe stilling», Jehovas slavepike. Framfor alt viser Marias vakre lovprisninger at hun var et åndelig menneske som hadde god kjennskap til Skriftene. Selv om hun var en syndig etterkommer av Adam, var hun det ideelle valget når det gjaldt den kvinnen som skulle bli Guds Sønns jordiske mor.

Hva med Marias mann, som ble Jesu adoptivfar? Josef var en mann som hadde praktisk erfaring i tømrerfaget. Fordi han var villig til å arbeide hardt med hendene, var han i stand til å forsørge familien, som etter hvert bestod av fem sønner og minst to døtre. (Matteus 13: 55, 56) Josef var ikke rik. Da Maria skulle bære fram sin førstefødte i Guds tempel, må Josef ha vært skuffet over at de ikke hadde råd til en sau som offer. De måtte isteden benytte et spesielt unntak for de fattige. Guds lov sa om moren til en nyfødt sønn: «Hvis hun ikke har råd til så mye som en sau, da skal hun ta to turtelduer eller to dueunger, én til et brennoffer og én til et syndoffer, og presten skal gjøre soning for henne, og hun skal være ren.» — 3. Mosebok 12: 8; Lukas 2: 22—24.

Bibelen sier at Josef «var rettferdig». (Matteus 1: 19) Han hadde for eksempel ikke omgang med sin kone, som var jomfru, før etter at Jesus var blitt født. Det hindret at det oppstod misforståelser med hensyn til hvem som var Jesu virkelige Far. Josef og Maria var nygifte og bodde under samme tak, så det kan ikke ha vært lett å avstå fra intimt samliv. Men det at de likevel gjorde det, viser at de begge verdsatte høyt det privilegium å bli valgt til å oppdra Guds Sønn. — Matteus 1: 24, 25.

Josef var et åndelig menneske, akkurat som Maria. Hvert år tok han fri fra arbeidet og brakte med seg familien på den tre dager lange reisen fra Nasaret til Jerusalem for å være til stede ved påskehøytiden. (Lukas 2: 41) Josef må også ha lært Jesus den skikken å delta i tilbedelsen i den lokale synagogen hver uke, der Guds Ord ble opplest og forklart. (Lukas 2: 51; 4: 16) Så det kan ikke være noen tvil om at Gud valgte de rette til å være jordisk mor og adoptivfar for sin Sønn.

Alminnelige gjetere ble rikt velsignet

Maria var nå gravid i niende måned, og det var sikkert vanskelig for henne å reise. Men på grunn av en forordning fra keiseren drog Josef og Maria til sine forfedres by for å bli registrert der. Da de kom til Betlehem,  kunne de ikke finne noe overnattingssted i den overfylte byen. De ble nødt til å bruke en stall, og der ble Jesus født og lagt i en krybbe. Jehova sørget for at disse ydmyke foreldrene fikk en bekreftelse på at denne fødselen virkelig var Guds vilje, noe som tjente til å styrke troen deres. Sendte han en delegasjon framstående eldre menn fra Betlehem for å forsikre dem om det? Nei, Jehova Gud gjorde isteden saken kjent for noen arbeidsomme gjetere som holdt til utendørs om natten for å vokte hjordene sine.

Guds engel viste seg for dem og sa at de skulle gå til Betlehem, hvor de ville finne den nyfødte Messias som ’lå i en krybbe’. Ble disse alminnelige mennene sjokkert eller pinlig berørt over å høre at den nyfødte Messias befant seg i en stall? Slett ikke. De forlot straks hjordene sine og satte kursen mot Betlehem. Da de fant Jesus, fortalte de Josef og Maria hva Guds engel hadde sagt. Dette må ha styrket Josef og Marias tro på at alt ordnet seg i samsvar med Guds hensikt. Og «hyrdene [drog] tilbake, mens de æret og lovpriste Gud for alt det de hadde hørt og sett». (Lukas 2: 8—20) Ja, Jehova valgte riktig da han åpenbarte saken for disse gudfryktige gjeterne.

Av det vi har sett på nå, lærer vi hva slags mennesker vi må være for å få Jehovas gunst. Vi trenger ikke å trakte etter posisjon eller velstand. Vi må isteden etterligne Josef, Maria og gjeterne og være lydige mot Gud og bevise vår kjærlighet til ham ved å sette åndelige interesser foran materielle ting. Ja, vi kan lære mye av å meditere over beretningen om de hendelsene som fant sted i tiden omkring Jesu fødsel.

[Bilde på side 7]

Maria ofret to duer. Hva kan det tyde på?

[Bilde på side 7]

Gud valgte å la noen alminnelige gjetere få vite om Jesu fødsel