Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvor viktig er renslighet?

Hvor viktig er renslighet?

 Hvor viktig er renslighet?

FORSKJELLIGE mennesker har forskjellig oppfatning av hva renslighet er. Når for eksempel en liten gutt får beskjed av moren sin om å vaske hendene og ansiktet, tror han kanskje at det er nok å holde fingrene under rennende vann og fukte leppene. Men moren vet bedre. Hun tar ham med inn på badet igjen og skrubber hendene og vasker ansiktet hans med rikelig med såpe og vann — trass i hans høylytte protester!

Normen for renslighet er selvfølgelig ikke den samme overalt i verden, og folk vokser opp med forskjellige begreper om renslighet. Før i tiden bidrog et rent, velordnet miljø på skolen til at elever i mange land tilla seg gode vaner når det gjaldt renslighet. I dag er noen skolegårder så fulle av søppel og skrot at de ligner mer på en søppelfylling enn på et sted hvor man leker eller driver med fysisk aktivitet. Og hva med klasserommet? Darren, som er vaktmester på en videregående skole i Australia, sa: «Nå har vi fått skitt og søppel inn i klasserommet også.» Noen elever oppfatter instruksen «plukk opp etter deg», eller «gjør rent etter deg», som en straff. Problemet er at noen lærere faktisk bruker det å gjøre rent som en straffemetode.

På den annen side er de voksne ikke alltid gode eksempler når det gjelder renslighet, verken i dagliglivet eller i forretningsverdenen. Mange offentlige steder er for eksempel tilgriset og stygge når folk forlater dem. Noen industrier forurenser miljøet. Forurensningen forårsakes imidlertid ikke av industrier og bedrifter uten ansikt, men av mennesker. Griskhet er sannsynligvis den viktigste årsaken til det verdensomfattende forurensningsproblemet og dets mange skadevirkninger, men en del av problemet skyldes urene personlige vaner. En tidligere generaldirektør i Australia støttet denne konklusjonen. Han sa: «Alle spørsmål som gjelder folkehelsen, dreier seg til sjuende og sist om det enkelte menneskes renslighet.»

Noen føler likevel at renslighet er en personlig sak, noe som andre ikke behøver å bry seg med. Er det virkelig tilfellet?

Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er å være renslig når vi har med mat å gjøre — enten vi kjøper den på et marked, spiser på en restaurant eller  spiser hjemme hos en venn. Vi forventer at de som tar i eller serverer den maten vi spiser, følger høye normer for renslighet. Skitne hender — deres eller våre — kan føre til mange sykdommer. Hva med sykehuset — det stedet hvor vi mer enn noe annet sted venter å se renslighet? The New England Journal of Medicine meldte at det at leger og sykepleiere unnlater å vaske hendene sine, muligens kan være en forklaring på hvorfor pasientene får infeksjoner som det årlig koster opptil ti milliarder dollar å behandle. Vi kan med rette vente at ingen setter vår helse i fare fordi de er urenslige.

Det er også alvorlig når noen — med overlegg eller i tankeløshet — forurenser vannforsyningen. Og hvor trygt er det å rusle barføtt langs en strand hvor det ligger brukte sprøyter som narkomane og andre har etterlatt seg? Et spørsmål som kanskje har enda større personlig betydning, er dette: Er vi nøye med rensligheten i vårt eget hjem?

Suellen Hoy spør i sin bok Chasing Dirt: «Er vi så renslige som vi pleide å være?» Hun svarer: «Sannsynligvis ikke.» Hun oppgav de endrede sosiale verdinormene som den viktigste årsaken. Ettersom folk tilbringer stadig mindre tid hjemme, betaler de ganske enkelt andre for å gjøre rent for dem. Det å bevare et rent miljø er derfor ikke lenger noe som har førsteprioritet. «Jeg vasker ikke dusjen — jeg vasker meg selv,» sa en mann. «Om huset mitt ikke er rent, er jeg i det minste ren selv.»

Renslighet omfatter imidlertid mye mer enn det ytre. Det er en altomfattende etikk når det gjelder en sunn livsførsel. Renslighet har også å gjøre med vår hjerte- og sinnstilstand og med vår moral og vår tilbedelse. La oss se hvordan dette er tilfellet.