Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Lær av beretningen om Nikodemus

Lær av beretningen om Nikodemus

 Lær av beretningen om Nikodemus

«HVIS noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl dag etter dag og stadig følge meg.» (Lukas 9: 23) Ydmyke fiskere og en foraktet skatteoppkrever tok villig imot denne innbydelsen. De forlot alt og fulgte Jesus. — Matteus 4: 18—22; Lukas 5: 27, 28.

Jesu oppfordring høres fremdeles i dag, og mange har reagert positivt. Men noen av dem som liker å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, nøler med å «fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl». De kvier seg for å påta seg det ansvar og det privilegium det er å være en av Jesu disipler.

Hvorfor er det noen som lar være å ta imot Jesu innbydelse og ikke innvier seg til Jehova Gud? Slike som ikke har vokst opp med et jødisk-kristent  monoteistisk gudsbegrep, trenger kanskje mye tid før de fullt ut forstår at det eksisterer en personlig og allmektig Skaper. Men noen unnlater å følge i Jesu fotspor selv etter at de er blitt overbevist om at Jehova Gud virkelig finnes. De er kanskje redde for hva slektninger og venner vil mene om dem hvis de blir et av Jehovas vitner. Andre, som taper av syne hvor alvorlig vår tid er, jager etter rikdom og berømmelse. (Matteus 24: 36—42; 1. Timoteus 6: 9, 10) Uansett hvordan det forholder seg, kan de som nøler med å bestemme seg for å bli en av Jesu etterfølgere, lære noe av beretningen om Nikodemus, en velstående styresmann på Jesu tid.

Nikodemus får enestående muligheter

Bare omkring seks måneder etter at Jesus har begynt sin jordiske tjeneste, forstår Nikodemus at Jesus «som lærer er kommet fra Gud». Nikodemus — som er imponert over de miraklene Jesus nylig utførte i Jerusalem i påsken i år 30 — kommer i ly av mørket for å bekjenne sin tro på Jesus og for å lære mer om denne læreren. Jesus forteller da Nikodemus den dype sannhet at man må bli «født på ny» for å komme inn i Guds rike. Det er også ved denne anledningen Jesus sier: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» — Johannes 3: 1—16.

For en enestående mulighet som ligger foran Nikodemus! Han kan bli en nær medarbeider av Jesus og bli øyenvitne til forskjellige sider ved Jesu liv på jorden. Som styresmann og lærer i Israel er Nikodemus  godt kjent i Guds Ord. Han har også god innsikt, noe som framgår av at han har forstått at Jesus er en lærer sendt av Gud. Nikodemus er interessert i åndelige spørsmål, og han er usedvanlig ydmyk. Hvor vanskelig må det ikke være for en som er medlem av jødenes høyeste domstol, å erkjenne at en tømmermanns sønn fra enkle kår er en mann sendt fra Gud! Slike egenskaper er uvurderlige for at man skal bli en disippel av Jesus.

Nikodemus’ interesse for denne mannen fra Nasaret avtar tydeligvis ikke. To og et halvt år senere, under løvhyttehøytiden, er Nikodemus til stede ved et møte i Sanhedrinet. På dette tidspunktet er Nikodemus fortsatt «en av dem». Overprestene og fariseerne sender noen betjenter for å arrestere Jesus. Betjentene kommer tilbake og sier: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» Fariseerne svarer dem med forakt: «Dere er vel ikke blitt villedet, dere også? Har vel en eneste av styresmennene eller av fariseerne trodd på ham? Men denne folkemengden som ikke kjenner Loven, de er forbannet.» Nikodemus kan ikke holde seg taus lenger. Han tar til orde: «Vår lov dømmer vel ikke et menneske uten at den først har hørt ham og fått vite hva han gjør?» Dermed er det han som blir gjenstand for de andre fariseernes kritikk: «Du er vel ikke fra Galilea, du også? Undersøk og se at det ikke skal bli oppreist noen profet fra Galilea.» — Johannes 7: 1, 10, 32, 45—52.

Omkring seks måneder senere, i påsken i år 33, ser Nikodemus at Jesu legeme blir tatt ned fra torturpælen. Han slutter seg til Josef fra Arimatea, et annet medlem av Sanhedrinet, for å gjøre i stand Jesu legeme til begravelsen. Til dette formålet kommer Nikodemus med «en rull med myrra og aloe» som veier omkring hundre romerske pund; det tilsvarer 33 kilo. Dette representerer en betraktelig utgift. Det kreves også mot av ham å identifisere seg med «denne bedrageren», som de andre fariseerne kaller Jesus. Etter at de to raskt har gjort Jesu legeme i stand til begravelsen, legger de Jesus i en ny minnegrav  i nærheten. Men selv ikke på dette tidspunktet blir Nikodemus omtalt som en disippel av Jesus. — Johannes 19: 38—42; Matteus 27: 63; Markus 15: 43.

Hvorfor han nølte

Johannes åpenbarer ikke i sin beretning hvorfor Nikodemus kvidde seg for å «ta opp sin torturpæl» og følge Jesus. Men han gir oss noen ledetråder som kan forklare denne fariseerens ubesluttsomhet.

For det første påpekte Johannes at Nikodemus «kom til [Jesus] om natten». (Johannes 3: 2) En bibelkommentator kommenterer dette slik: «Nikodemus kom om natten, ikke fordi han var redd, men for å unngå folkemengden, som ville ha forstyrret hans samtale med Jesus.» Men Johannes omtalte Nikodemus som «han som første gang kom til [Jesus] om natten» i samme forbindelse som han omtalte Josef fra Arimatea som «en disippel av Jesus, men i det skjulte av frykt for jødene». (Johannes 19: 38, 39) Det er derfor sannsynlig at Nikodemus oppsøkte Jesus i ly av mørket «av frykt for jødene», akkurat som andre på hans tid var redde for å ha noe med Jesus å gjøre. — Johannes 7: 13.

Har du ventet med å bestemme deg for å bli en av Jesu disipler fordi du er urolig for hva dine slektninger, venner eller kolleger vil si? «Å skjelve for mennesker, det legger en snare,» sier et ordspråk. Hvordan kan du takle denne frykten? Ordspråket fortsetter: «Men den som setter sin lit til Jehova, blir beskyttet.» (Ordspråkene 29: 25) For at du skal kunne bygge opp en slik tillit til Jehova, må du selv erfare at han vil støtte deg når du er i vanskeligheter. Be til Jehova om at han må gi deg mot til å treffe små avgjørelser i forbindelse med din tilbedelse. Gradvis vil din tro på Jehova og din tillit til ham vokse til det punkt da du greier å treffe større avgjørelser i harmoni med Guds vilje.

Også Nikodemus’ stilling og innflytelse som et medlem av den herskende klasse kan ha hindret ham i å ta det viktige skritt å fornekte seg selv. På dette tidspunktet må han fortsatt ha vært sterkt knyttet til sin stilling som et medlem av Sanhedrinet. Nøler du med å ta de nødvendige skritt for å bli en Kristi etterfølger fordi du kan miste en innflytelsesrik posisjon i samfunnet, eller fordi du kanskje må ofre visse utsikter til forfremmelse? Ikke noe av dette kan sammenlignes med den ære det er å kunne tjene Den Høyeste i universet, som er villig til å gi deg det du ber om som er i samsvar med hans vilje. — Salme 10: 17; 83: 18; 145: 18.

En annen mulig grunn til at Nikodemus nølte, kan ha hatt sammenheng med rikdommen hans. Som fariseer kan han ha blitt påvirket av de andre fariseerne, «som var pengekjære». (Lukas 16: 14) Det at han hadde råd til en kostbar rull av myrra og aloe, vitner om at han var velstående. Noen i dag utsetter stadig det å bestemme seg for å påta seg det ansvaret som en kristen har, fordi de er bekymret for sine materielle eiendeler. Men Jesus formante sine etterfølgere: «Slutt med å være bekymret for deres sjel, med hensyn til hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, eller for kroppen, med hensyn til hva dere skal ha på dere. . . . Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette. Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — Matteus 6: 25—33.

Han gikk glipp av mye

Interessant nok forteller ikke beretningen om Nikodemus, som bare står i Johannes’ evangelium, om han noen gang ble en disippel eller ikke. Ifølge én tradisjon tok Nikodemus standpunkt for Jesus og ble døpt og ble så utsatt for forfølgelse fra jødene og fjernet fra sin stilling og til slutt forvist fra Jerusalem. Uansett hvordan det forholdt seg,  er det én ting som er sikkert: Det var mye han gikk glipp av ved å nøle mens Jesus var her på jorden.

Hvis Nikodemus hadde begynt å følge Jesus da han første gang møtte ham, kunne han ha blitt en nær disippel av Jesus. Den kunnskap, innsikt og ydmykhet som Nikodemus hadde, og det at han var klar over sitt åndelige behov, kunne ha gjort ham til en meget dyktig disippel. Han kunne ha fått høre enestående taler av den store Lærer, og han kunne ha lært viktige ting av Jesu illustrasjoner og vært vitne til de utrolige mirakler som Jesus utførte, og hentet styrke fra Jesu avsluttende formaning til sine apostler. Men slik gikk det altså ikke.

Nikodemus’ ubesluttsomhet var årsak til at han gikk glipp av mye. Han tok for eksempel ikke imot Jesu varme innbydelse: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 28—30) Nikodemus gikk glipp av muligheten til å erfare å få en slik ny styrke direkte fra Jesus.

Hva med deg?

Siden 1914 har Jesus Kristus vært nærværende i himmelen som Konge i Guds himmelske rike. Da Jesus forutsa hva som skulle skje under hans nærvær, sa han blant annet: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Før enden kommer, må dette verdensomfattende forkynnelsesarbeidet bli fullført. Jesus Kristus gleder seg over at ufullkomne mennesker deltar i dette. Du kan også ha en andel i dette arbeidet.

Nikodemus forstod at Jesus kom fra Gud. (Johannes 3: 2) Gjennom ditt studium av Bibelen har du kanskje kommet fram til en lignende konklusjon. Du har kanskje gjort forandringer for å innrette ditt liv etter Bibelens normer. Det kan være at du også går på Jehovas vitners møter for å få mer kunnskap om Bibelen. Det er virkelig rosverdig at du gjør deg slike anstrengelser. Men husk at Nikodemus måtte gjøre mer enn bare å vise at han forstod at Jesus var den som var sendt fra Gud. Han måtte «fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl dag etter dag og stadig følge [Jesus]». — Lukas 9: 23.

Legg deg på hjertet det apostelen Paulus sier til oss: «Idet vi samarbeider med ham, ber vi dere også inntrengende om ikke å ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den. For han sier: ’I en antagelig tid hørte jeg deg, og på en frelsens dag hjalp jeg deg.’ Se, nå er den spesielt antagelige tid. Se, nå er frelsens dag.» — 2. Korinter 6: 1, 2.

Nå er tiden inne til å utvikle en tro som driver deg til handling. For å oppnå det må du meditere over det du lærer når du studerer Bibelen. Be til Jehova om hjelp til å legge for dagen en slik tro. Etter hvert som du erfarer hans hjelpende hånd, vil din takknemlighet og kjærlighet til ham anspore deg til å ’fornekte deg selv og ta opp din torturpæl dag etter dag og stadig følge Jesus Kristus’. Vil du gjøre noe med situasjonen nå?

[Bilde på side 9]

Nikodemus tok til orde og støttet modig Jesus

[Bilde på side 9]

Trass i motstand hjalp Nikodemus til med å gjøre i stand Jesu legeme til begravelsen

[Bilde på side 10]

Personlig studium og bønn kan styrke deg slik at du kan gå til handling

[Bilde på side 10]

Vil du ta imot det privilegium det er å tjene under Jesu Kristi ledelse?