Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Martyrers vitnesbyrd gjort kjent i Sverige

Martyrers vitnesbyrd gjort kjent i Sverige

 Rapport fra Rikets forkynnere

Martyrers vitnesbyrd gjort kjent i Sverige

DET greske ordet for «vitne» er martyr, og derfra kommer det norske ordet «martyr», som betyr «person som ofrer livet for sin tro». Et synonym er ordet «blodvitne». Mange av de kristne i det første århundre vitnet om Jehova ved å dø for sin tro.

I nyere tid er det flere som også har gjort dette. I det 20. århundre døde tusener av Jehovas vitner for Hitlers menns hånd fordi de ønsket å bevare sin nøytralitet i politiske og nasjonalistiske spørsmål. Ved sin martyrdød har disse også avlagt et mektig vitnesbyrd. Det var dette som ble gjort kjent i Sverige for ikke så lenge siden.

I forbindelse med 50-årsmarkeringen av den annen verdenskrigs slutt satte den svenske regjeringen i gang en landsomfattende opplysningskampanje om holocaust. Prosjektet ble kalt «Levende historie». Jehovas vitner ble invitert til å delta og fortelle om hva de hadde opplevd og erfart.

Vitnene laget da en utstilling som het «Holocausts glemte ofre». Den åpnet i Jehovas vitners stevnehall i Strängnäs. Jehovas vitner som hadde overlevd holocaust, var til stede for å dele sine erfaringer med de mer enn 8400 som besøkte utstillingen den første dagen. Ved utgangen av 1999 var utstillingen blitt holdt på mer enn 100 museer og offentlige bibliotek i hele Sverige, og omkring 150 000 hadde sett den. De besøkende inkluderte en rekke representanter for myndighetene, og de kom med positive kommentarer til det de fikk se.

Ikke noe annet i forbindelse med Jehovas vitners virksomhet i Sverige har fått en så omfattende og positiv mediedekning. Mange besøkende spurte: «Hvorfor har dere ikke fortalt oss før om det dere opplevde under holocaust?»

En menighet rapporterte hele 30 prosents økning i antall hjemmebibelstudier etter at utstillingen var blitt holdt i deres distrikt. Et Jehovas vitne inviterte en kollega til utstillingen. Kollegaen ville gjerne komme, og han tok med seg en venninne. Etterpå sa kollegaens venninne at hun syntes det var vanskelig å forstå hvordan noen kunne ha en så sterk tro at de heller ville bli henrettet enn å undertegne et dokument hvor de gav avkall på sin tro. Dette førte til flere samtaler, og det ble startet et bibelstudium med henne.

I likhet med de kristne martyrene i det første århundre har disse trofaste martyrene i det 20. århundre modig båret vitnesbyrd om at Jehova er den eneste sanne Gud og er vår urokkelige tillit og lojalitet verdig. — Åpenbaringen 4: 11.

[Bilderettigheter på side 13]

Leirfange: Państwowe Muzeum Oświęcim-Brzezinka, gjengitt med tillatelse av USHMM Photo Archives