Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor er vi her?

Hvorfor er vi her?

Hvorfor er vi her?

Hva er meningen med livet?

DETTE er spørsmål mange stiller seg. Et annet nærliggende spørsmål er: Kan vi se fram til noe mer enn bare å leve en kort tid på 70—80 år og så dø? — Salme 90: 9, 10.

Det er kanskje først når vi erkjenner hvor kort livet egentlig er, at vi blir sterkt opptatt av slike spørsmål. Vi behøver naturligvis ikke å gjennomgå en livstruende krise for å lure på hvorfor vi er her. Det spørsmålet kan også oppstå hvis en er desillusjonert. Hos noen oppstår det når de tenker over den måten de lever på.

Dave hadde en godt betalt jobb, han hadde en fin leilighet, og han likte å være sammen med sine mange venner. Han sier: «En sen kveld da jeg gikk hjemover etter en fest, tenkte jeg: ’Er dette alt? Kommer jeg bare til å leve en kort tid for så å dø? Eller er det noe mer?’ Det slo meg hvor meningsløst livet mitt var akkurat da.»

I sin bok Man’s Search for Meaning skriver Viktor Frankl at noen av dem som overlevde holocaust sammen med ham, lette etter svar på slike spørsmål etter at de var blitt løslatt fra konsentrasjonsleirene. Da de kom hjem, viste det seg for noen av dem at deres kjære var omkommet. Frankl skriver: «Ve den som endelig opplevde det øyeblikk han hadde drømt om, men som opplevde det så annerledes enn han hadde håpet på!»

De som stiller spørsmålet

Spørsmålet om hvorfor vi er her, er blitt stilt av mennesker i alle generasjoner. Bibelen omtaler mange som har lurt på hva som er meningen med livet. Etter at Job hadde mistet både sin rikdom og alle barna sine og utholdt en smertefull sykdom, spurte han: «Hvorfor døde jeg ikke fra mors skjød av? Hvorfor kom jeg ikke ut av mors liv for så å utånde?» — Job 3: 11.

Profeten Elia gav uttrykk for noe lignende. Da han følte seg alene som en tilbeder av Gud, utbrøt han: «Det er nok! Ta nå min sjel bort, Jehova, for jeg er ikke bedre enn mine forfedre.» (1. Kongebok 19: 4) Dette er følelser vi kjenner oss godt igjen i. Ja, Bibelen omtaler Elia som «et menneske med de samme følelser som vi». — Jakob 5: 17.

En meningsfylt reise gjennom livet

Livet blir ofte sammenlignet med en reise. Akkurat som man kan legge ut på en reise uten å ha et bestemt reisemål i tankene, kan man gå gjennom livet uten å være klar over hva som er den egentlige meningen med det. Hvis det er slik i ditt tilfelle, risikerer du å bli fanget i det som den amerikanske forfatteren Stephen R. Covey kaller «livets travelhet». Han skriver om dem som «oppdager at deres seirer føles tomme, at den suksessen de har oppnådd, har skjedd på bekostning av ting som de plutselig oppdager var langt mer verdifulle for dem».

Er du ikke enig i at det å øke tempoet på en reise er meningsløst hvis man ikke drar i den riktige retningen? Å forsøke å finne en mening med livet ved å øke tempoet på reisen gjennom livet vil bare medføre tomhet; det vil ikke gi virkelig tilfredshet.

Ønsket om å forstå hvorfor vi er her, går på tvers av alder og kulturelle skillelinjer. Det oppstår som følge av et grunnleggende behov vi alle har — et åndelig behov — som ikke nødvendigvis blir dekket selv om vi får alle våre materielle behov dekket. Tenk over hvordan noen har prøvd å dekke dette behovet i sin søken etter meningen med livet.

[Uthevet tekst på side 4]

Å forsøke å finne en mening med livet ved å øke tempoet på reisen gjennom livet vil bare medføre tomhet; det vil ikke gi virkelig tilfredshet

[Bilde på side 3]

Job lurte på hvorfor han var blitt født

[Bilde på side 4]

Elia hadde «de samme følelser som vi»