De unge spør

Hvorfor stoler ikke foreldrene mine på meg?

«Jeg skulle ønske at foreldrene mine av og til ville la meg få dra et sted alene. Det er ikke det at jeg vil ut og utforske verden. Jeg vil bare gjerne kunne besøke tanten min, for eksempel, uten at mamma lurer på om jeg har tenkt å flytte hjemmefra.» — Sara, 18. *

«Jeg spør alltid foreldrene mine hvorfor de ikke stoler på meg når jeg gjerne vil gå ut med noen venner. Ofte sier de: ’Vi stoler på deg. Men vi stoler ikke på vennene dine.’ Det plager meg virkelig når de sier det!» — Christine, 18.

TILLIT har visse likhetstrekk med penger. Begge deler er vanskelige å skaffe seg og lette å miste, og uansett hvor mye man har, virker det som om man aldri har nok. Lillian på 16 forteller: «Hver gang jeg har lyst til å gå ut, bombarderer far og mor meg med spørsmål om hvor jeg skal, hva jeg skal, hvem jeg er sammen med, og når jeg er tilbake. Greit nok at de er foreldrene mine, men det irriterer meg når de forhører meg på den måten.»

Synes du av og til at foreldrene dine godt kunne stole mer på deg? Hva kan du i så fall gjøre med det? La oss først se hvorfor tillit er et så ømtålig emne blant mange foreldre og ungdommer.

«Voksesmerter»

Bibelen sier riktignok at «en mann [skal] forlate sin far og sin mor». (1. Mosebok 2: 24) Det samme kan naturligvis sies om en kvinne. Enten du er gutt eller jente, er en viktig hensikt med ungdomstiden at den skal forberede deg på livet som voksen, den tiden da du er rustet til å flytte hjemmefra og kanskje stifte familie.

Men overgangen til voksenlivet er ikke som en dør som du ganske enkelt går igjennom når du kommer i en bestemt alder. Den er snarere som en trapp du går opp, trinn for trinn, i løpet av ungdomstiden. Du og foreldrene dine har sikkert motstridende meninger om akkurat hvor langt du har kommet på den trappen. «Jeg er 20 år, og dette er fortsatt et diskusjonstema,» forteller Maria, som føler at foreldrene hennes ikke stoler på henne når det gjelder hennes valg av venner. «Far og mor tror at jeg ikke ville ha tilstrekkelig karakterstyrke til å trekke meg vekk fra en farlig situasjon. Jeg har prøvd å fortelle dem at jeg allerede har trukket meg vekk fra farlige situasjoner, men det er ikke bra nok for dem.»

Som Marias uttalelser viser, kan spørsmålet om tillit skape en del gnisninger mellom de  unge og foreldrene deres. Er det slik i din familie? Hva kan du i så fall gjøre for at foreldrene dine skal stole mer på deg? Og hvis du har mistet tilliten deres fordi du har gjort noe dumt, hva kan du da gjøre for å vinne den tilbake?

Vis at du er til å stole på

Hvor mye tillit du blir vist av andre, har ofte sammenheng med hvor pålitelig du har vist deg å være. Det betyr ikke at du er nødt til å være perfekt. Alle begår jo noen feil. (Forkynneren 7: 20) Men er det slik at den måten du pleier å oppføre deg på, gir foreldrene dine grunn til å være forsiktige med å stole på deg?

Paulus skrev: «Vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» (Hebreerne 13: 18) Spør deg selv: Har jeg hittil vist at jeg er ærlig overfor far og mor om hvor jeg oppholder meg, og hva jeg foretar meg? Tenk over noen uttalelser fra ungdommer som har vært nødt til å jobbe en del med seg selv når det gjelder dette.

Louise: «I all hemmelighet sendte jeg e-post til en gutt jeg likte. Foreldrene mine oppdaget det og sa at jeg måtte slutte. Jeg lovte å gjøre det, men jeg gjorde det ikke. Slik fortsatte det i et år. Jeg sendte e-post til gutten, foreldrene mine oppdaget det, jeg bad om unnskyldning og lovte å slutte, men så gjorde jeg det igjen. Til slutt mente foreldrene mine at de ikke kunne stole på meg i det hele tatt.»

Hvorfor tror du at foreldrene sluttet å stole på Louise, og hva kunne hun ha gjort etter den første gangen de snakket med henne, for å vise at hun var blitt mer pålitelig? Skriv svaret ditt på linjene under.

․․․․․

Betty: «Foreldrene mine stolte ikke på meg når det gjaldt gutter, og nå skjønner jeg godt hvorfor. Jeg flørtet med et par gutter som var to år eldre enn meg. Jeg pratet også lenge i telefon med dem, og på sammenkomster snakket jeg nesten bare med dem. Foreldrene mine tok fra meg telefonen i en måned, og de lot meg ikke få dra til steder der de guttene var.»

Hvorfor tror du at foreldrene i en periode ikke stolte på Betty, og hva kunne hun ha gjort for å vinne tilbake tilliten deres?

․․․․․

Annette: «Da jeg gikk på ungdomsskolen, tok både en av venninnene mine og jeg en ølboks med hjem fra en sammenkomst — selv om vi visste at foreldrene våre ikke ville synes det var i orden — og vi bestemte oss for å drikke den senere bare for moro skyld. Den ølboksen venninnen min hadde, ble funnet av moren hennes. Da ble de voksne klar over at jeg også hadde en. Det verste var å se hvor skuffet mor ble.»

Hvis Annette var lillesøsteren din, hvilket råd ville du da gi henne? Hva burde hun gjøre for at moren igjen skulle kunne stole på henne?

․․․․․

Hvordan vinne tilbake tilliten

Hva om du i likhet med de ungdommene som er sitert ovenfor, har gjort noe som har bidratt til at foreldrene dine ikke stoler på deg? I så fall skal du vite at det er mulig å vinne tilbake tilliten deres. Men hvordan gjør du det?

 Foreldrene dine vil sannsynligvis ha større tillit til deg hvis du over tid har vist at du er ansvarsbevisst. Vi kan illustrere det med en mann som skylder banken penger. Hvis han regelmessig betaler avdrag, skaffer han seg tillit hos banken, og det kan til og med være at banken vil yte ham større kreditt i framtiden. Det er på lignende måte i hjemmet. Hvis du viser at du er pålitelig — selv i små ting — vil foreldrene dine sannsynligvis ha større tillit til deg i framtiden.

Dette gikk etter hvert opp for Annette. Hun sier: «Når man er yngre, skjønner man ikke helt hvor viktig det er å leve opp til den tilliten man blir vist. Nå er jeg mer ansvarsbevisst, og jeg føler at jeg er nødt til å oppføre meg slik at foreldrene mine fortsatt kan stole på meg.» Hva kan du lære av dette? I stedet for å klage over at foreldrene dine ikke stoler på deg, bør du gjøre ditt beste for å vise over tid at du virkelig er til å stole på.

Er du for eksempel pålitelig på de områdene som er nevnt nedenfor? Sett et merke ved de punktene du trenger å jobbe med.

□ Komme hjem til avtalt tid

□ Være presis

□ Fullføre ting jeg har fått i oppdrag å gjøre

□ Holde rommet mitt rent og ryddig

□ Bare bruke telefonen slik det er avtalt

□ Holde det jeg har lovt

□ Være fornuftig i pengesaker

□ Stå opp om morgenen uten at det blir mast på meg

□ Snakke sant

□ Innrømme feil og be om unnskyldning

□ Annet ․․․․․

Hvorfor ikke bestemme deg for å bevise at du er pålitelig på de områdene du har satt et merke ved? Følg Bibelens oppfordringer: «[Legg] av den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere livsførsel.» (Efeserne 4: 22) «La deres ja bety ja.» (Jakob 5: 12) «Tal sannhet, enhver av dere med sin neste.» (Efeserne 4: 25) «Vær lydige mot deres foreldre i alt.» (Kolosserne 3: 20) Med tiden vil foreldrene dine og andre helt sikkert kunne se at du har gjort framskritt. — 1. Timoteus 4: 15.

Men hva om du føler at selv om du gjør ditt beste, så viser ikke foreldrene dine deg den tillit du fortjener? Hvorfor ikke snakke med dem om det? I stedet for å beklage deg og si at de må stole mer på deg, så spør dem respektfullt hva de mener du må gjøre for at de skal stole på deg. Forklar tydelig hvilke mål du har i denne forbindelse.

Vent ikke at foreldrene dine uten videre skal lempe på de bestemmelsene de har truffet. De vil sikkert forvisse seg om at du har tenkt å holde det du lover. Benytt de mulighetene du får, til å vise at du er pålitelig. Da vil foreldrene dine sannsynligvis vise deg større tillit etter hvert. Betty, som er sitert tidligere, har gått inn for å være pålitelig, og foreldrene hennes har gradvis vist henne større tillit. Betty sier: «Tillit er noe det er mye vanskeligere å oppnå enn å miste.» Og hun legger til: «For tiden stoler de på meg, og det føles godt.»

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør . . .» finnes på engelsk på nettsiden www.watchtower.org/ype

[Fotnote]

NOE Å TENKE OVER

▪ Hvorfor kan det være at foreldrene dine nøler med å vise deg større tillit selv når du anstrenger deg for å vise at de kan stole på deg?

▪ Hvorfor er det viktig at du kommuniserer med foreldrene dine hvis du ønsker at de skal stole mer på deg?

[Uthevet tekst på side 29]

Gjør ditt beste for å vise over tid at du virkelig er til å stole på

[Illustrasjon/bilde på side 28]

Overgangen til å bli en ansvarsbevisst voksen er som en trapp du går opp, trinn for trinn, i løpet av ungdomstiden

(Illustrasjon)

(Se den trykte publikasjonen)

VOKSEN ALDER

UNGDOMSTIDEN

BARNDOMMEN