Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Fire ord som forandret verden

Fire ord som forandret verden

Kapittel sju

Fire ord som forandret verden

1. Hvor stor virkning hadde fire ord som ble skrevet på en vegg for lang tid siden?

FIRE enkle ord skrevet på en murvegg. Disse fire ordene skremte nesten vettet av en mektig hersker. De kunngjorde to kongers avsettelse, den ene kongens død og slutten for en mektig verdensmakt. De førte til at en ansett religiøs orden ble ydmyket. Men det som var aller viktigst, var at de opphøyde den rene tilbedelse av Jehova og stadfestet hans overherredømme i en tid da de fleste ikke viste noen særlig aktelse for noen av delene. Ja, disse ordene kastet til og med lys over noe som skjer i verden i vår tid! Hvordan kunne fire ord gjøre alt dette? La oss se.

2. a) Hva skjedde i Babylon etter at Nebukadnesar var død? b) Hvilken hersker var det som nå hadde makten?

2 Det hadde gått flere tiår siden det som er beskrevet i Daniels fjerde kapittel, fant sted. Den stolte kong Nebukadnesars 43 år lange regjeringstid i Babylon endte i og med hans død i 582 f.v.t. En rekke av hans etterfølgere kom fra hans familie, men en for tidlig død eller snikmord satte en stopper for styret til den ene etter den andre. Til slutt var det en mann som het Nabonid, som tok makten ved et opprør. Nabonid var sønn av måneguden Sins øversteprestinne og var etter alt å dømme ikke blodsbeslektet med Babylons kongehus. Noen autoriteter mener at han giftet seg med en datter av Nebukadnesar for å legitimere sitt eget styre, gjorde deres sønn Belsasar til sin medregent og overlot styret i Babylon til ham i flere år om gangen. I så fall har Belsasar vært Nebukadnesars dattersønn. Hadde det som Belsasars bestefar hadde opplevd, lært Belsasar at Jehova er Den Høyeste Gud, som er i stand til å ydmyke enhver konge? Det var ikke noe som tydet på det! — Daniel 4: 37.

EN TØYLESLØS FEST

3. Hvordan artet Belsasars fest seg?

3 Daniels femte kapittel begynner med å fortelle om en fest. «Kong Belsasar holdt en stor fest for tusen av sine stormenn, og framfor de tusen drakk han vin.» (Daniel 5: 1) Du kan sikkert forestille deg at de må ha hatt en stor sal for å få plass til alle disse mennene sammen med kongens medhustruer og hustruer av annen rang. En bibelkommentator skriver: «Festene i Babylon var storslåtte, skjønt de endte som oftest med fyll. Bordet bugnet av importert vin og alle slags luksuriøse retter. Parfymeduft fylte salen; sangere og musikere underholdt de forsamlede gjestene.» På en plass hvor alle kunne se ham, tronet Belsasar mens han drakk sin vin — og drakk og drakk.

4. a) Hvorfor kan det virke merkelig at babylonerne holdt fest om natten den 5./6. oktober 539 f.v.t.? b) Hva var tydeligvis grunnen til at babylonerne følte seg så trygge?

4 Egentlig er det merkelig at babylonerne var i en slik feststemning denne natten den 5./6. oktober 539 f.v.t. Landet var i krig, og det gikk ikke så bra for dem. Nabonid var nettopp blitt slått av de invaderende medopersiske styrkene og hadde søkt tilflukt i Borsippa, sørvest for Babylon. Og nå lå Kyros’ hærstyrker i leir rett utenfor Babylon. Likevel virket det ikke som om Belsasar og hans stormenn var bekymret. Babylon var jo uinntagelig! De kolossale murene raget over de dype vollgravene, som var fylt med vann fra den store elven Eufrat, som rant gjennom byen. Ingen fiende hadde klart å innta byen ved et stormangrep på over hundre år. Så hvorfor skulle de bekymre seg? Belsasar tenkte kanskje at støyen fra festen ville vise fienden utenfor hvor selvsikre babylonerne var, og ta motet fra dem.

5, 6. Hva gjorde Belsasar under påvirkning av vinen, og hvorfor var det en grov forhånelse av Jehova?

5 Den voldsomme drikkingen virket på Belsasar. Som det står i Ordspråkene 20: 1: «Vinen er en spotter.» Men i dette tilfellet fikk vinen kongen til å begå en alvorlig skjenselsgjerning. Han gav befaling om at de hellige karene fra Jehovas tempel skulle hentes. Disse karene, som var blitt tatt som krigsbytte da Nebukadnesar erobret Jerusalem, skulle bare brukes i forbindelse med den rene tilbedelse. De jødiske prestene som var blitt bemyndiget til å bruke dem i templet i Jerusalem, hadde fått befaling om at de måtte holde seg selv rene. — Daniel 5: 2; jevnfør Jesaja 52: 11.

6 Men Belsasar gikk enda lenger i sin skamløshet. «Kongen og hans stormenn, hans medhustruer og hans hustruer av annen rang drakk av dem. De drakk vin, og de lovpriste gudene av gull og av sølv, kobber, jern, tre og stein.» (Daniel 5: 3, 4) Belsasar ville altså opphøye sine falske guder over Jehova! Det ser ut til at denne holdningen var typisk for babylonerne. De foraktet sine jødiske fanger, spottet deres gudsdyrkelse og gav dem ikke noe som helst håp om å få vende tilbake til sitt elskede hjemland. (Salme 137: 1—3; Jesaja 14: 16, 17) Den berusede kongen følte kanskje at det ville gjøre inntrykk på kvinnene og stormennene å se at han ydmyket de landflyktige jødene og spottet deres Gud — at det ville gjøre ham sterk i deres øyne. * Men om Belsasar følte en viss glede over denne maktdemonstrasjonen, ble den ikke langvarig.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN

7, 8. Hvordan ble Belsasars fest avbrutt, og hvilken virkning hadde det på kongen?

7 «I samme øyeblikk,» sier den inspirerte beretningen, «kom fingrene av en menneskehånd fram og skrev på murpussen på veggen i kongens palass, midt imot lampestaken, og kongen så baksiden av den hånden som skrev.» (Daniel 5: 5) For et skremmende syn! En hånd dukket opp ingensteds fra og svevde i luften like ved en godt opplyst del av veggen. Forestill deg den plutselige stillheten som senket seg over forsamlingen idet gjestene snudde seg og stirret på den. Hånden begynte å skrive et kryptisk budskap på murpussen. * Dette fenomenet var så illevarslende, så uforglemmelig, at folk den dag i dag bruker uttrykket «skriften på veggen» om et varsel om en nær forestående dom.

8 Hvilken virkning hadde dette på denne stolte kongen som hadde prøvd å opphøye seg og sine guder over Jehova? «Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og hans tanker begynte å skremme ham, og hans hofteledd ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.» (Daniel 5: 6) Belsasar hadde tatt sikte på å framstå som en fornem og majestetisk konge i sine undersåtters øyne. I stedet ble han den personifiserte redsel — han ble likblek, hoftene mistet sin kraft, og hele kroppen skalv så voldsomt at knærne begynte å slå mot hverandre. Ja, det var som David sa til Jehova i en sang: «Dine øyne er imot de hovmodige, for at du kan fornedre dem.» — 2. Samuelsbok 22: 1, 28; jevnfør Ordspråkene 18: 12.

9. a) Hvorfor sier vi at Belsasars redsel ikke var det samme som gudsfrykt? b) Hvilket tilbud kom kongen med til Babylons vismenn?

9 Det var ikke gudsfrykt Belsasar ble grepet av. Gudsfrykt er en dyp ærbødighet for Jehova og begynnelsen til all visdom. (Ordspråkene 9: 10) Nei, dette var en sykelig frykt, og den frambrakte ikke noe som lignet visdom, i den skjelvende monarken. * I stedet for å bønnfalle den Gud som han nettopp hadde krenket, om tilgivelse ropte han høyt på «besvergerne, kaldeerne og astrologene». Han erklærte til og med: «Det menneske som leser denne skriften og forteller meg dens tydning — i purpur skal han bli kledd, med et halskjede av gull om sin hals, og som den tredje i riket skal han herske.» (Daniel 5: 7) Den tredje i riket ville få stor makt, for han ville bare ha de to regjerende kongene, Nabonid og Belsasar, over seg. En slik stilling ville normalt ha vært forbeholdt Belsasars eldste sønn. Så desperat var kongens ønske om å få en forklaring på dette overnaturlige budskapet!

10. Hvordan gikk det med vismennene da de skulle tyde skriften på veggen?

10 Vismennene strømmet inn i den store salen. Det var mange av dem, for Babylon var en by hvor falsk religion var solid grunnfestet, og det var en mengde templer der. Det krydde av menn som hevdet at de kunne tyde varsler og tolke kryptisk skrift. Disse vismennene må ha frydet seg over den muligheten de nå fikk. Her hadde de sjansen til å vise sine kunster for en forsamling av høytstående personer, oppnå kongens gunst og få en stilling som ville gi dem stor makt. Men de kom sørgelig til kort! «De var ikke i stand til å lese skriften eller å gjøre kjent tydningen for kongen.» * — Daniel 5: 8.

11. Hva kan være forklaringen på at Babylons vismenn ikke klarte å lese skriften?

11 Vi vet ikke om Babylons vismenn kom til at de ikke klarte å lese selve skriften — selve bokstavene. I så fall hadde disse skruppelløse mennene kunnet dikte opp en tydning, kanskje en som var smigrende for kongen. En annen mulighet er at bokstavene var leselige, men at hvert ord kan ha hatt flere mulige lesemåter, ettersom slike språk som arameisk og hebraisk ble skrevet uten vokaler. Hvis det var tilfellet, ville vismennene sannsynligvis ikke ha klart å bestemme seg for hvilke ord det skulle være. Og selv om de hadde kunnet komme fram til ordene, ville de ikke ha vært i stand til å fatte meningen, slik at de kunne komme med tydningen. Hvordan det enn forholdt seg, var det én ting som var helt sikkert: Babylons vismenn kom fullstendig til kort!

12. Hva ble vist ved at vismennene kom slik til kort?

12 På denne måten ble vismennene avslørt som humbugmakere og deres høyt aktede religiøse orden som et bedrag. For en skuffelse dette var! Da Belsasar så at det hadde vært helt nytteløst å sette sin lit til disse religionsutøverne, ble han enda reddere og enda blekere, og hans stormenn var «rådville». * — Daniel 5: 9.

EN MANN MED INNSIKT BLIR TILKALT

13. a) Hvorfor foreslo dronningen at de skulle tilkalle Daniel? b) Hva slags liv levde Daniel?

13 I dette kritiske øyeblikk kom dronningen — antagelig kongens mor — inn i salen. Hun hadde hørt om oppstyret på festen, og hun visste om en som kunne tyde skriften på veggen. Flere tiår tidligere hadde hennes far, Nebukadnesar, satt Daniel over alle sine vismenn. Dronningen husket ham som en mann som var i besittelse av «en usedvanlig ånd og kunnskap og innsikt». Ettersom det ser ut til at Belsasar ikke kjente Daniel, er det sannsynlig at profeten hadde mistet sin høye stilling ved kongens hoff etter Nebukadnesars død. Men en slik stilling betydde lite for Daniel. Han hadde nå trolig kommet opp i 90-årene og var fortsatt en trofast tjener for Jehova. Trass i at han hadde vært i landflyktighet i Babylon i omkring 80 år, var han likevel kjent under sitt hebraiske navn. Selv dronningen omtalte ham som Daniel og brukte ikke det babylonske navnet han en gang hadde fått. Hun sa inntrengende til kongen: «La nå Daniel bli tilkalt, så han kan fortelle tydningen.» — Daniel 1: 7; 5: 10—12.

14. Hvilken vanskelig situasjon befant Daniel seg nå i?

14 Daniel ble tilkalt og trådte fram for Belsasar. Det var pinlig å be denne jøden om hjelp. Kongen hadde jo nettopp krenket hans Gud! Likevel forsøkte Belsasar å smigre Daniel og tilbød ham den samme belønningen — stillingen som den tredje i riket — hvis han kunne lese og forklare de mystiske ordene. (Daniel 5: 13—16) Daniel løftet blikket mot skriften på veggen, og den hellige ånd satte ham i stand til å forstå hva den betydde. Det var et domsbudskap fra Jehova Gud! Hvordan kunne Daniel kunngjøre denne strenge dommen rett opp i ansiktet på denne forfengelige kongen — og det mens hans hustruer og stormenn hørte på? Tenk deg hvilken vanskelig situasjon dette var for Daniel. Lot han seg påvirke av kongens smigrende ord og hans tilbud om rikdom og en fremtredende stilling? Ville profeten utvanne Jehovas ord?

15, 16. Hva hadde Belsasar ikke lært av historien, og hvilken lignende feil begår mange i dag?

15 Daniel tok modig til orde og sa: «La dine gaver bli hos deg selv, og gi dine foræringer til andre. Men skriften skal jeg lese for kongen, og tydningen skal jeg gjøre kjent for ham.» (Daniel 5: 17) Deretter anerkjente Daniel Nebukadnesars storhet og sa at han var en konge som var så mektig at han kunne drepe, slå, opphøye og ydmyke hvem han ville. Men han minnet Belsasar om at det var Jehova, «Den Høyeste Gud», som hadde gjort Nebukadnesar stor. Det var Jehova som hadde ydmyket denne mektige kongen da han ble hovmodig. Ja, Nebukadnesar var blitt tvunget til å erkjenne at «Den Høyeste Gud er Hersker i menneskenes rike, og at han setter den han vil, over det». — Daniel 5: 18—21.

16 Belsasar «visste alt dette». Men han hadde ikke lært av historien. Han hadde i virkeligheten gått mye lenger enn Nebukadnesar hadde gjort i sin urettmessige stolthet, og opptrådt direkte skamløst overfor Jehova. Daniel avslørte kongens synd. Og i denne hedenske forsamlingens påhør sa han rett ut til Belsasar at falske guder «ikke ser noe eller hører noe eller vet noe». Som Guds modige profet tilføyde han at Jehova Gud, i motsetning til disse unyttige gudene, var den Gud ’som hadde kongens pust i sin hånd’. Folk dyrker den dag i dag livløse ting og gjør penger, en karriere, prestisje og fornøyelser til sin gud. Men ikke noe av dette kan gi oss liv. Jehova er den vi kan takke for at vi er til, og vi er avhengig av ham for hvert eneste åndedrag vi trekker. — Daniel 5: 22, 23; Apostlenes gjerninger 17: 24, 25.

GÅTEN BLIR LØST!

17, 18. Hvilke fire ord stod skrevet på veggen, og hva er deres bokstavelige betydning?

17 Den gamle profeten gikk i gang med å gjøre det som ingen av Babylons vismenn hadde klart å gjøre. Han leste og tydet skriften på veggen. Ordene var: «MENE, MENE, TEKEL og PARSIN.» (Daniel 5: 24, 25) Hva betyr de?

18 Ordene betyr bokstavelig «en mine, en mine, en sekel og halve sekler». Hvert ord var en pengevektenhet, og de ble nevnt etter hvor stor verdi de hadde, den mest verdifulle først. Dette var merkelig! Selv om de babylonske vismennene hadde kunnet lese bokstavene, er det ikke så rart at de ikke klarte å si hva de skulle bety.

19. Hva var tydningen av ordet «MENE»?

19 Under ledelse av Guds hellige ånd forklarte Daniel: «Dette er tydningen av ordet: MENE: Gud har telt ditt rikes dager og gjort ende på det.» (Daniel 5: 26) Konsonantene i det første ordet gav rom for både ordet «mine» og en form av det arameiske ordet for verbet «telt», alt etter hvilke vokaler leseren tilføyde. Daniel var fullt på det rene med at jødenes landflyktighet nærmet seg slutten. Det var forutsagt at den skulle vare i 70 år, og det hadde allerede gått 68 år. (Jeremia 29: 10) Jehova, som alltid passer tiden, hadde telt de dagene da Babylon skulle regjere som verdensmakt, og enden var nærmere enn noen av dem som var til stede på Belsasars fest, trodde. Ja, tiden var utløpt, ikke bare for Belsasar, men også for hans far, Nabonid. Det kan være forklaringen på at ordet «MENE» stod to ganger — for å kunngjøre enden for begge disse kongenes styre.

20. Hva var forklaringen på ordet «TEKEL», og hva betydde det for Belsasar?

20 «TEKEL» ble på den annen side skrevet bare én gang og i entall. Det kan tyde på at ordet var rettet først og fremst til Belsasar. Og det ville være på sin plass, for han hadde personlig vist grov mangel på respekt for Jehova. Selve ordet betyr «sekel», men konsonantene gir også rom for ordet «veid». Daniel sa derfor til Belsasar: «TEKEL: Du er blitt veid på vekten og funnet for lett.» (Daniel 5: 27) I Jehovas øyne er hele nasjoner like ubetydelige som et tynt støvlag på et par vektskåler. (Jesaja 40: 15) De makter ikke å forpurre hans hensikter. Så hva hadde én hovmodig konge å stille opp med? Belsasar hadde prøvd å opphøye seg selv over universets Overherre. Et lite menneske hadde dristet seg til å håne Jehova og spotte den sanne tilbedelse, men var blitt «funnet for lett». Ja, Belsasar fortjente fullt ut den dommen som raskt nærmet seg!

21. På hvilken måte var «PARSIN» et trefoldig ordspill, og hva betydde dette ordet for Babylons framtid som verdensmakt?

21 Det siste ordet på veggen var «PARSIN». Daniel leste det i entall, «PERES», trolig fordi han henvendte seg til den ene kongen mens den andre var fraværende. Dette ordet avsluttet Jehovas store gåte med et trefoldig ordspill. «Parsin» betyr bokstavelig «halve sekler». Men bokstavene gav også rom for to andre betydninger — «delinger» og «persere». Daniel forutsa følgelig: «PERES: Ditt rike er blitt delt og gitt til mederne og perserne.» — Daniel 5: 28.

22. Hvordan reagerte Belsasar da han fikk høre løsningen på gåten, og hva kan han ha håpet på?

22 Dermed var gåten løst. Det mektige Babylon skulle om kort tid falle for de medopersiske styrker. Selv om Belsasar må ha vært temmelig nedslått etter å ha hørt denne dommen, holdt han sitt løfte. Han lot sine tjenere kle Daniel i purpur, med et gullkjede om halsen, og utrope ham til den tredje hersker i riket. (Daniel 5: 29) Daniel avslo ikke disse hedersbevisningene, for han var innforstått med at de gjenspeilte den ære som tilkom Jehova. Det kan være at Belsasar ved å hedre Jehovas profet håpet at Jehova ville gjøre dommen mildere. Om så var, var det for sent, og det hadde i alle tilfeller vært mer som skulle til.

BABYLONS FALL

23. Hvilken gammel profeti ble oppfylt mens Belsasars fest pågikk?

23 Mens Belsasar og hans hoffolk drakk til sine guders pris og spottet Jehova, var et stort drama i ferd med å utspille seg i mørket utenfor palasset. En profeti som var blitt uttalt gjennom Jesaja nesten 200 år tidligere, var i ferd med å gå i oppfyllelse. Jehova hadde forutsagt om Babylon: «All sukking for hennes skyld har jeg fått til å opphøre.» Ja, nå skulle det bli slutt på all den undertrykkelse som Guds utvalgte folk var blitt utsatt for i denne onde byen. Hvordan skulle det skje? I den samme profetien het det: «Dra opp, Elam! Innled beleiring, Media!» Elam ble en del av Persia etter profeten Jesajas tid. Da Belsasar holdt sin fest, som også var blitt profetisk omtalt av Jesaja, hadde Persia og Media i sannhet ’dratt opp’ mot Babylon og ’innledet beleiring’. — Jesaja 21: 1, 2, 5, 6.

24. Hvilke detaljer angående Babylons fall var forutsagt i Jesajas profeti?

24 Til og med navnet på ham som ledet disse styrkene, var forutsagt, og også de viktigste trekkene ved hans strategi. Omkring 200 år i forveien hadde Jesaja profetert at Jehova skulle salve en som het Kyros, til å gå imot Babylon. Når han gikk til stormangrep, skulle alle hindringer ryddes av veien for ham. Babylons vann skulle «tørke ut», og byens veldige dører skulle bli stående åpne. (Jesaja 44: 27 til 45: 3) Og slik gikk det. Kyros’ hærstyrker ledet vannet i elven Eufrat bort, så vannstanden sank og de kunne vasse langs elveleiet. Skjødesløse vakter hadde latt dørene i bymuren bli stående åpne. Historieskrivere har bekreftet at byen ble inntatt mens dens innbyggere festet. Babylon ble inntatt så godt som uten motstand. (Jeremia 51: 30) Men det var i hvert fall én fremtredende person som mistet livet. Daniel fortalte: «Den samme natten ble kaldeerkongen Belsasar drept, og mederen Dareios mottok riket; han var da omkring sekstito år gammel.» — Daniel 5: 30, 31.

HVA VI KAN LÆRE AV SKRIFTEN PÅ VEGGEN

25. a) Hvorfor er det gamle Babylon et passende symbol på den falske religions verdensomfattende system i vår tid? b) I hvilken forstand ble Guds tjenere i nyere tid holdt som fanger i Babylon?

25 Den inspirerte beretningen i Daniel, kapittel 5, har stor betydning for oss. Det gamle Babylon var et senter for utøvelse av falsk religion og er følgelig et passende symbol på den falske religions verdensrike. I Åpenbaringen blir dette verdensomfattende konglomerat av løgn og bedrag framstilt som en blodtørstig skjøge, «Babylon den store». (Åpenbaringen 17: 5) Uten å ense alle advarslene mot hennes gudsbespottelige falske læresetninger og skikker har hun forfulgt dem som forkynner Guds Ords sannhet. Den trofaste rest av salvede kristne, som kan sammenlignes med innbyggerne i det gamle Jerusalem og Juda, kom på en måte i landflyktighet i «Babylon den store» i 1918, da forkynnelsesarbeidet praktisk talt ble stanset på grunn av forfølgelse anstiftet av presteskapet.

26. a) På hvilken måte falt «Babylon den store» i 1919? b) Hvilken advarsel bør vi selv gi akt på og også gjøre andre kjent med?

26 Men plutselig falt «Babylon den store»! Det var et nesten lydløst fall — på samme måte som det gamle Babylon falt nesten lydløst i 539 f.v.t. Dette symbolske fallet var ikke desto mindre ødeleggende. Det inntraff i 1919 e.v.t., da Jehovas folk ble utfridd av det babylonske fangenskap og ble velsignet med Jehovas godkjennelse. Dermed mistet «Babylon den store» sin makt over Guds folk. Fra da av er hun blitt offentlig avslørt som fullstendig upålitelig og bedragersk. Hennes fall har vist seg å være endelig, og hennes tilintetgjørelse er nær forestående. Jehovas tjenere har derfor latt denne advarselen lyde: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder.» (Åpenbaringen 18: 4) Har du gitt akt på denne advarselen? Gjør du andre kjent med den? *

27, 28. a) Hvilken viktig sannhet mistet Daniel aldri av syne? b) Hva er det som viser at Jehova snart skal gå til handling mot vår tids onde verden?

27 Skriften på veggen står følgelig der i dag — men den gjelder ikke bare «Babylon den store». Husk en viktig sannhet som står helt sentralt i Daniels bok: Jehova er universets Overherre. Han, og bare han, har rett til å innsette en hersker over menneskeheten. (Daniel 4: 17, 25; 5: 21) Alt som står i opposisjon til Jehovas hensikter, vil bli fjernet. Det er bare et tidsspørsmål før Jehova går til handling. (Habakkuk 2: 3) Daniel var som nevnt i 90-årene da Jehova grep inn. Han fikk da oppleve at Jehova fjernet en verdensmakt — en verdensmakt som hadde undertrykt Guds folk helt siden han var gutt.

28 Det finnes ubestridelige beviser for at Jehova Gud har innsatt en Hersker over menneskeheten på en trone i himmelen. Det faktum at verden har ignorert denne kongen og motarbeidet hans herredømme, viser at Jehova om kort tid skal utslette alle motstandere av hans rikes styre. (Salme 2: 1—11; 2. Peter 3: 3—7) Handler du på en måte som viser at du er klar over hvilken alvorlig tid vi lever i, og setter du din lit til Guds rike? Hvis du gjør det, har du virkelig lært noe av skriften på veggen!

[Fotnoter]

^ avsn. 6 I en gammel innskrift sa kong Kyros om Belsasar: «En svekling er blitt innsatt som [hersker] i sitt land.»

^ avsn. 7 Også denne detaljen ved Daniels profeti har vist seg å være nøyaktig. Arkeologer har påvist at palassvegger i det gamle Babylon var bygd av teglstein som det var strøket mørtel på.

^ avsn. 9 Babylonsk overtro gjorde antagelig dette miraklet enda mer skremmende. En bok om livet i Babylon sier: «I tillegg til at babylonerne tilbad en rekke guder, hadde de også en sterk tro på ånder, og det i en slik grad at de bønner og besvergelser de framsa for å beskytte seg mot dem, utgjør en meget stor del av deres religiøse litteratur.» — Babylonian Life and History.

^ avsn. 10 Et arkeologisk tidsskrift sier: «Babylonske eksperter hadde fortegnelser over tusener av illevarslende tegn. . . . Da Belsasar forlangte å få vite hva skriften på veggen betydde, vendte Babylons vismenn seg uten tvil til disse oppslagsverkene om varsler. Men de viste seg å være verdiløse.» — Biblical Archaeology Review.

^ avsn. 12 Ordboksforfattere sier at det ordet som her er gjengitt med «rådville», har bibetydningen «stort oppstyr», som om det var full forvirring i forsamlingen.

^ avsn. 26 Se sidene 205—271 i boken Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!, utgitt av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.

HVA HAR DU LÆRT?

• Hvordan ble Belsasars fest avbrutt natten den 5./6. oktober 539 f.v.t.?

• Hva var tydningen av skriften på veggen?

• Hvilken profeti om Babylons fall ble oppfylt mens Belsasars fest pågikk?

• Hva betyr beretningen om skriften på veggen for oss som lever nå?

[Studiespørsmål]

[Helsides bilde på side 98]

[Helsides bilde på side 103]