Vær takknemlig for regnet

REGN! Hva skulle vi ha gjort uten det? For mye regn kan riktignok forårsake katastrofale oversvømmelser. Og folk som bor i områder med kalde og regnfulle årstider, er kanskje ikke alltid så glade for regnet. (Esra 10:9) Men hva med de millioner som lever med varmt og tørt vær store deler av året? Når regnet endelig kommer, er det utrolig forfriskende!

Slik var det i bibelske land, for eksempel i innlandet i Lilleasia, der apostelen Paulus reiste som misjonær. Mens Paulus var i fortidens Lykaonia, sa han til dem som bodde der: «[Gud har] ikke . . . latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede.» (Apostlenes gjerninger 14:17) Legg merke til at Paulus nevnte regn først, for uten det kunne ingenting vokse, og det ville ikke være noen «fruktbare tider».

Bibelen nevner regn mange ganger. Hebraiske og greske ord for regn forekommer over hundre ganger i Bibelen. Har du lyst til å få vite mer om den helt spesielle gaven som regn er? Kunne du samtidig tenke deg å styrke din tro på at Bibelen er vitenskapelig korrekt?

Hva Bibelen sier om regn

Jesus Kristus rettet oppmerksomheten mot noe som er helt nødvendig for at det i det hele tatt skal kunne regne. Jesus sa: «Deres Far . . . lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (Matteus 5:45) La du merke til at Jesus omtalte solen før han nevnte regnet? Det er passende, for solen tilfører ikke bare planter energi slik at de kan vokse, men den er også drivkraften bak vannets kretsløp. Ja, det er varmen fra solen som hvert år får cirka 400 000 kubikkilometer vann fra havene til å fordampe og omdannes til ferskvann. Ettersom det er Jehova Gud som har skapt solen, blir han med rette omtalt som den som drar vannet opp for å danne regn.

Bibelen beskriver vannets kretsløp ved å si: «Gud . . . drar vanndråpene opp; de siles som regn til hans tåke, slik at skyene sildrer, de drypper rikelig på menneskene.» (Job 36:26–28) I de tusener av år som har gått siden disse vitenskapelig korrekte ordene ble nedskrevet, har menneskene hatt rikelig med tid til å prøve å forstå vannets kretsløp. Det sies i boken Water Science and Engineering (utgitt i 2003): «For tiden vet man ikke med sikkerhet hvordan de mekanismene som gjør at regndråpene blir dannet, fungerer.»

Det forskere vet, er at regndråper blir dannet av mikroskopiske partikler som blir til kjernen i bitte små skydråper. Hver av disse ørsmå dråpene må bli minst en million ganger større for å danne én enkelt regndråpe. Dette er en komplisert prosess som kan ta flere timer. Boken Hydrology in Practice sier: «Det finnes flere teorier om hvordan skydråper vokser slik at de blir til regndråper, og forskerne er fortsatt opptatt med å undersøke detaljene i de forskjellige teoriene.»

Skaperen av de prosessene som fører til regn, kunne stille sin tjener Job disse spørsmålene, som maner til ydmykhet: «Har regnet  en far, eller hvem fødte duggdråpene? Hvem la visdom i skylagene . . . ? Hvem kan i sin visdom telle skyene nøyaktig, og himmelens vannkrukker – hvem kan velte dem?» (Job 38:28, 36, 37) Cirka 3500 år senere strever forskere fremdeles med disse vanskelige spørsmålene.

I hvilken retning går vannets kretsløp?

Greske filosofer holdt fram den lære at kilden til vannet i elvene ikke var regn, men var vann fra havet som på en eller annen måte rant under jorden og opp til fjelltopper og ble friskt kildevann. En kommentar til Bibelen hevder at det var dette Salomo trodde. Tenk over disse ordene som Salomo ble inspirert av Gud til å skrive: «Alle vinterbekkene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det sted som vinterbekkene renner ut fra, dit vender de tilbake for atter å renne ut.» (Forkynneren 1:7) Mente Salomo virkelig at havvann på en eller annen måte ble ledet i vannårer inne i fjellene for så å bli elvenes utspring? For å få svar på det spørsmålet skal vi se hva Salomos landsmenn trodde om vannets kretsløp. Var de preget av feilaktige oppfatninger?

Mindre enn hundre år etter Salomos tid viste Guds profet Elia at han var klar over hvilken retning man kunne vente regn fra. På hans tid var det alvorlig tørke i landet i over tre år. (Jakob 5:17) Jehova Gud hadde brakt denne ulykken over sitt folk fordi de hadde forkastet ham til fordel for den kanaaneiske regnguden Ba’al. Men Elia hadde hjulpet israelittene fram til anger og var nå villig til å be om regn. I forbindelse med at han bad, sa han til tjeneren sin at han skulle se «i retning av havet». Da Elia fikk høre om ’en liten sky, som en manns hånd, som steg opp av havet’, forstod han at hans bønn var blitt besvart. Snart skjedde det «at himlene mørknet til med skyer og vind, og det begynte å komme et kraftig regnskyll». (1. Kongebok 18:43–45) Elia viste på denne måten  at han forstod noe om vannets kretsløp. Han visste at skyene ville dannes over havet og så bli ført av vinden mot øst, over det lovte land. Landet får den dag i dag sitt regn på denne måten.

Omkring hundre år etter Elias bønn om regn framhevet en bonde fra enkle kår som het Amos, en viktig detalj om kilden til vannets kretsløp. Amos ble brukt av Gud til å profetere mot israelittene fordi de undertrykte  de fattige og dyrket falske guder. For å unngå å dø for Guds hånd måtte de følge Amos’ oppfordring: «Søk Jehova, og forbli i live.» Amos forklarte så at det bare er Jehova som skal tilbes, for han er Skaperen, «Han som tilkaller havets vannmasser, så han kan øse dem ut over jordens overflate». (Amos 5:6, 8) Senere gjentok Amos denne enestående kjensgjerningen om vannets kretsløp og dets retning. (Amos 9:6) Amos viste på den måten at havet er den viktigste kilden til jordens regn.

Denne kjensgjerningen ble vitenskapelig bevist av Edmond Halley i 1687. Det tok likevel tid før andre godtok Halleys beviser. «Den oppfatningen at det var et kretsløpssystem inne i jorden som ledet havvann til fjelltopper og der tømte det ut, eksisterte fram til begynnelsen av 1700-tallet,» sier Encyclopædia Britannica Online. I dag er sannheten om hvilken retning vannets kretsløp går i, noe alle vet. Den samme kilden forklarer: «Havvann fordamper, deretter kondenserer det i atmosfæren, så faller det til jorden som nedbør, og til slutt renner det tilbake til havet via elvene.» Det er altså tydelig at Salomos ord i Forkynneren 1:7 om vannets kretsløp sikter til denne prosessen, som innbefatter skyer og regn.

Hva bør dette motivere deg til å gjøre?

Det at vannets kretsløp ble beskrevet så nøyaktig av forskjellige bibelskribenter, er ett av mange bemerkelsesverdige beviser for at Bibelen er inspirert av menneskets Skaper, Jehova Gud. (2. Timoteus 3:16) Riktignok har det at menneskene vanskjøtter jorden, etter alt å dømme brakt værmønstrene ut av balanse, noe som resulterer i voldsomme oversvømmelser i noen områder og alvorlig tørke i andre. Men Skaperen av vannets kretsløp, Jehova Gud, har for lenge siden lovt at han til slutt skal gripe inn og «ødelegge dem som ødelegger jorden». – Åpenbaringen 11:18.

Hvordan kan du i mellomtiden vise at du er takknemlig for Guds gaver, for eksempel regnet? Det kan du gjøre ved å studere hans Ord, Bibelen, og leve etter det du lærer. Da vil du ha håp om å få overleve og komme inn i Guds nye verden, der du vil kunne glede deg over alle Guds gaver for evig. Ja, «enhver god gave og enhver fullkommen gave» kommer fra regnets Kilde, Jehova Gud. – Jakob 1:17.

[Illustrasjon/bilde på sidene 16 og 17]

(Se den trykte publikasjonen)

KONDENSERING

NEDBØR

TRANSPIRASJON FRA VEGETASJON

FORDAMPNING

AVRENNING

GRUNNVANN

[Bilder på side 16]

Mens Elia bad, så tjeneren hans «i retning av havet»