Esra 10:1–44

10  Mens Esra lå gråtende foran den sanne Guds hus og ba+ og bekjente folkets synder, samlet det seg en stor flokk av israelittiske menn, kvinner og barn rundt ham, og folket gråt voldsomt.  Så sa Sjekạnja, Jẹhiels sønn,+ av Elams sønner,+ til Esra: «Vi har handlet illojalt mot vår Gud ved å gifte oss med* utenlandske kvinner fra folkene i landet.+ Likevel er det fortsatt håp for Israel.  La oss nå inngå en pakt med vår Gud+ om å sende bort alle konene og dem de har født, i samsvar med retningslinjene fra Jehova og fra dem som har dyp respekt for* vår Guds bud.+ La oss handle i samsvar med Loven.  Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og gå til handling.»  Da reiste Esra seg og fikk de øverste prestene, levittene og hele Israel til å sverge at de ville gjøre det som var blitt sagt.+ Så avla de en ed.  Esra forlot nå stedet foran den sanne Guds hus og gikk til det rommet* som tilhørte Jehohạnan, Ẹljasjibs sønn. Selv om han gikk dit, spiste han ikke mat og drakk ikke vann, for han var i sorg fordi folket som hadde vært i eksil, ikke hadde vært trofaste.+  Deretter kunngjorde de i hele Juda og Jerusalem at alle som hadde vært i eksil, skulle samle seg i Jerusalem.  Og i samsvar med det fyrstene og de eldste hadde bestemt, skulle alle som ikke kom innen tre dager, få eiendelene sine beslaglagt* og bli forvist fra det tidligere bortførte folkets menighet.+  Så samlet alle Judas og Benjamins menn seg i Jerusalem i løpet av tre dager, det vil si på den 20. dagen i den niende måneden. Hele folket satt i en forgård til den sanne Guds hus, og de skalv på grunn av denne saken og fordi det regnet kraftig. 10  Da reiste presten Esra seg og sa til dem: «Dere har handlet illojalt ved å gifte dere med utenlandske kvinner,+ og dermed har dere gjort Israels skyld større. 11  Bekjenn nå deres synd for Jehova, deres forfedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra folkene i landet og fra disse utenlandske konene.»+ 12  Da svarte hele menigheten høyt: «Det er vår plikt å gjøre nøyaktig som du sier. 13  Men det er mange mennesker, og det er regntid. Vi kan ikke bli stående her ute, og saken kommer ikke bare til å ta en dag eller to, for vi har gjort opprør i stort omfang i denne saken. 14  La derfor fyrstene våre representere hele menigheten.+ Og la alle i byene våre som har giftet seg med utenlandske kvinner, komme til en fastsatt tid, sammen med de eldste og dommerne fra hver by, inntil vi har vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss i forbindelse med denne saken.» 15  Jonatan, Ạsaels sønn, og Jahsẹja, Tikvas sønn, satte seg imidlertid imot dette, og levittene Mesjụllam og Sjạbbetai+ støttet dem. 16  Men de som hadde vært i eksil, gjorde det som var avtalt. Og presten Esra og overhodene for fedrehusene, alle sammen utpekt ved navn, kom sammen på den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken. 17  Den første dagen i den første måneden var de ferdige med å behandle saken til alle de mennene som hadde giftet seg med utenlandske kvinner. 18  Og de fant ut at noen av prestenes sønner hadde giftet seg med utenlandske kvinner:+ av Jehọsadaks sønn Jesjụas+ sønner og hans brødre: Maasẹja, Eliẹser, Jarib og Gedạlja. 19  Men disse lovte* å sende konene sine bort, og ettersom de var skyldige, skulle de ofre en vær fra flokken på grunn av sin skyld.+ 20  Av Immers sønner+ var det Hanạni og Sebạdja; 21  av Harims sønner:+ Maasẹja, Elịa, Sjemạja, Jẹhiel og Ussịa; 22  av Pasjhurs sønner:+ Eljoẹnai, Maasẹja, Ịsmael, Nẹtanel, Jọsabad og Eleạsa. 23  Og av levittene var det Jọsabad, Sjịme’i, Kelạja (det vil si Kelịta), Petạhja, Juda og Eliẹser; 24  av sangerne: Ẹljasjib; av portvaktene: Sjallum, Telem og Uri. 25  Og av Israel: Av Parosjs sønner+ var det Ramja, Jissịa, Malkịja, Mịjamin, Eleạsar, Malkịja og Benạja; 26  av Elams sønner:+ Mattạnja, Sakạrja, Jẹhiel,+ Abdi, Jẹremot og Elịa; 27  av Sattus sønner:+ Eljoẹnai, Ẹljasjib, Mattạnja, Jẹremot, Sabad og Asịsa; 28  av Bebais sønner:+ Jehohạnan, Hanạnja, Sabbai og Atlai; 29  av Banis sønner: Mesjụllam, Malluk, Adạja, Jasjub, Sjeal og Jẹremot; 30  av Pahat-Moabs sønner:+ Adna, Kelal, Benạja, Maasẹja, Mattạnja, Bẹsalel, Bịnnui og Manạsse; 31  av Harims sønner:+ Eliẹser, Jissjịja, Malkịja,+ Sjemạja, Sjịmeon, 32  Benjamin, Malluk og Sjemạrja; 33  av Hasjums sønner:+ Mạttenai, Mattạtta, Sabad, Elifẹlet, Jẹremai, Manạsse og Sjịme’i; 34  av Banis sønner: Maạdai, Amram, U’el, 35  Benạja, Bedẹja, Kẹluhi, 36  Vanja, Mẹremot, Ẹljasjib, 37  Mattạnja, Mạttenai og Jaạsu; 38  av Bịnnuis sønner: Sjịme’i, 39  Sjelẹmja, Natan, Adạja, 40  Mạknadbai, Sjasjai, Sjarai, 41  Ạzarel, Sjelẹmja, Sjemạrja, 42  Sjallum, Amạrja og Josef; 43  av Nebos sønner: Jẹ’iel, Mattịtja, Sabad, Sebịna, Jaddai, Joel og Benạja. 44  Alle disse hadde tatt seg utenlandske koner,+ og de sendte bort konene sine og de barna de hadde fått.+

Fotnoter

El.: «ved å ta inn i husene våre».
Bokst.: «som skjelver for».
El.: «den spisesalen».
El.: «bannlyst».
Bokst.: «de ga sin hånd på».

Studienoter

Multimedia